Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven Dokumenter i saken: 1 I Høring forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven - Vurdering 2 S Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven Utdanningsdirektoratet Saksopplysninger Bakgrunn for saken Utdanningsdirektoratet sendte den 19.12.08 til høring forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapitel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapitel 3 og 4 Vurdering. Høringsfristen er 19. mars 2009. Opplærings- og kulturutvalget har gitt uttrykk for at det er ønskelig at Midtre Gauldal kommune uttaler seg om forslaget til endringer. Det legges derfor nå fram en sak med forslag til uttalelse. Faktiske opplysninger Om høringen Høringen består av forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapitel 3 Vurdering i grunnskolen og kapitel 4 Vurdering i vidaregåande opplæring og forskrift til privatskoleloven de samme kapitler, samt andre bestemmelser som endres som følge av disse endringene. Bakgrunnen for forslaget til endringer er behovet for å gjøre reglene om individvurdering klarere for skoleeiere, skoleledere, lærere og elever. Målsettingen er å få et
regelverk som styrker elevens, lærlingens, lærekandidatens og voksne deltakeres rettssikkerhet, og som gjør det enda tydeligere at vurdering også er et redskap for motivasjon og læring. Det foreslås et nytt kapitel 3 og 4 i forskriften, noe som innebærer både strukturelle og innholdsmessige endringer. De strukturelle endringene som foreslås er ny kapitelinndeling; Kapitel 3 - et felles kapitel om individvurdering i hele grunnopplæringen. Kapitel 4 et kapitel om individvurdering i grunnopplæring særskilt organisert for voksne. Kapitel 5 om klagebehandling - enkelte endringer. De innholdsmessige endringene som foreslås har som hensikt å presisere og tydeliggjøre elevens, lærlingens og lærekandidatens rett til vurdering og økt fokus på de læringsfremmende elementene i underveisvurderingen. Det foreslås tilsvarende endringer i forskrift til privatskoleloven hva gjelder elever; privatskoleloven omhandler kun elever. Bakgrunn for forslaget til endringer i forskriften En overordnet målsetting med Kunnskapsløftet er å øke læringsutbyttet for alle. I denne forbindelse er vurdering en viktig del av læreprosessen. I St.meld. nr 16 (2006-2007) peker Kunnskapsdepartementet på at I norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter. Videre påpeker Kunnskapsdepartementet i St. meld. nr 31(2007-2008) Kvalitet i skolen : Tilbakemeldinger som fremmer læring og mestring, ser generelt ut til å ha vært mangelvare i grunnopplæringen. Evalueringen av Reform 97 avdekker en kombinasjon av bruk av allmenn ros og fravær av eksplisitte og klare faglige standarder som et klart trekk i arbeidet på barnetrinnet. Kvalitativ forskning på ungdomstrinnet viser at det er stor variasjon i lærernes tilbakemeldinger til elevene. På denne bakgrunn er Utdanningsdirektoratet bedt om å iverksette en tiltakspakke som samlet sett skal bidra til et klarere regelverk, økt vurderingskompetanse på alle nivåer, en mer relevant og rettferdig vurderingspraksis og bedre system for dokumentasjon av underveis- og sluttvurderingen av elevene. Det legges vekt på at individvurderingen skal bidra til motivasjon og læring. Endringer i inndelingen i kapitler og struktur Utdanningsdirektoratet mener det er nødvendig med endringer knyttet til kapitelinndelingen og strukturen i enkeltkapitlene for å få en forskrift som er tilgjengelig for brukerne, ivaretar brukernes rettsikkerhet og som understreker viktigheten av et helhetlig vurderingssystem i grunnopplæringen. Kapitel 3 i forskriften behandler i dag grunnskoleopplæringen inkludert for voksne, mens kapitel 4 behandler videregående opplæring inkludert for voksne og særlige bestemmelser for fagopplæringen. Denne strukturen fører til at det er mange og til dels likelydende bestemmelser om individvurdering. Strukturen i kapitel 3 og 4 er også langt på vei parallell, og begrepsbruken er lik. Det synes som det er flere likheter enn ulikheter kapitlene imellom. Kapitel 5 inneholder regler om klage på vurdering. På denne bakgrunn foreslås følgende konkrete endringer: 1. Ett felles kapittel om individvurdering for hele grunnopplæringen. Dette sikrer at helheten i et gjennomgående opplæringsløp kommer bedre fram.
2. Et eget kapitel som regulerer vurdering i opplæring spesielt organisert for voksne. Dette vil føre til at de som arbeider med denne typen opplæring lettere vil kunne finne ut hva som er gjeldende rett. 3. De særskilte bestemmelsene for fagopplæringen foreslås beholdt i felleskapitlet om vurdering i grunnopplæringen for å tydeliggjøre at fag- og yrkesopplæring er en del av den ordinære grunnopplæringen. Som eget underkapitel. 4. Struktur/inndeling av kapitlene: - Generelle bestemmelser om vurdering - Underveisvurdering - Sluttvurdering - Fritak fra vurdering - Eksamen - Dokumentasjon i grunnskolen i videregående opplæring - Særskilte regler om fag- og yrkesopplæringen. En slik struktur vil i større grad avspeile måten vurderingsarbeidet gjennomføres på i skolene i praksis. Dette taler også for at underveisvurdering og sluttvurdering i større grad brukes som ordnende begreper. Disse begrepene gir et bedre bilde av vurderingsarbeidet og tydeliggjør vurderingens formål. Innholdsmessige endringer Forskning viser at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingskulturen og vurderingspraksisen i grunnopplæringen. En vurderingspraksis som er læringsorientert, gir bedre muligheter for faglig utvikling, særlig for svakt presterende elever. Vurdering har store konsekvenser for den som blir vurdert. Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer har bl.a betydning for inntak til videregående skole og høyere utdanning. Fag- og svennebrevet brukes som dokumentasjon på at lærlingen faktisk er rustet til å utøve et yrke på forsvarlig måte. Eleven, lærlingen, lærekandidaten og den voksne må være sikre på at de blir vurdert ut fra et faglig grunnlag, og det skal være stor grad av forutsigbarhet i vurderingen. De må derfor kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av deres kompetanse. Vurderingspraksis skal være i samsvar med de kravene som stilles i forskrift til opplæringsloven. Elevundersøkelsen (2007 og 2008) viser at elever i liten grad involveres i vurderingsarbeidet, dette gjelder særlig på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Det er viktig å tydeliggjøre elevens, lærlingens, lærekandidatens og den voksnes rett til egenvurdering. I den forbindelse har skolen et ansvar for at eleven gjøres kjent med grunnlaget for vurderingen, men også hva det legges vekt på i vurderingen av hans/hennes kompetanse. På denne bakgrunn foreslås følgende innholdsmessige endringer: 1. Tydeliggjøring av formålet med og grunnlaget for vurdering. 2. Styrking av underveisvurdering og en vurdering som har læring som mål. 3. Innføring av begrepet halvårsvurdering (istedenfor begrepet terminkarakter). Vil bestå av en beskrivelse av elevens kompetanse, melding om videre faglig utvikling, og fra 8. årstrinn skal det også fastsettes karakter. Karakteren skal suppleres med begrunnelse og veiledning. Det foreslås at slik halvårsvurdering skal gjennomføres fra 1. årstrinn til og med VG3. I dag er det bare krav om halvårsvurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Det stilles ikke noe krav om at halvårsvurderingen skal være skriftlig, og det foreslås at det er skoleeier som avgjør hvilke krav som gjelder for dokumentasjon.
4. Obligatorisk elevsamtale en gang pr. halvår, også i grunnskolen. Skal gjennomføres som en del av underveisvurderingen. Det foreslås at det er skoleeier som velger hvordan samtalen skal organiseres. 5. Det innføres en rett og en plikt til egenvurdering også for underveisvurdering med karakter. 6. Karakterer på lavere nivå i videregående opplæring som ikke skal føres på vitnemålet endres til å bli halvårsvurdering med karakter. 7. For elever i grunnskolen hvor det ikke er grunnlag for vurdering, skal det ikke føres karakter. Isteden føres en vitnemålsmerknad om at det ikke er grunnlag for vurdering. I dag er regelen at det er siste terminkarakter som skal føres på vitnemålet. 8. Skoleeier pålegges en plikt til å dokumentere at underveisvurdering er gitt. Kravet til innhold, omfang og form på dokumentasjon avgjøres lokalt. Kravet til dokumentering innebærer ingen stor endring i forhold til gjeldende bestemmelser, bare en presisering. Utdanningsdirektoratet ber særlig om høringsinstansens syn på følgende spørsmål: Hensiktmessigheten av å samle bestemmelsene om vurdering i grunnskolen og videregående opplæring i ett kapitel. Kravet til dokumentasjon det at skoleeier avgjør omfang, innhold og form på dokumentering av underveisvurdering. Føring av fravær på vitnemålet i grunnskolen. Grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving. Her er det i dag ulike bestemmelser for grunnskolen og videregående opplæring. Skal det fortsatt være ulike regler, eller bør de harmonisere? Forskjellen i dag er at i grunnskolen skal også elevenes egne forutsetninger for faget legges til grunn for vurderingen. I videregående opplæring er det i dag kun elevenes måloppnåelse i forhold til kompetansemålene som skal vurderes. Gjennomgående dokumentasjon i fagopplæringen; en beskrivelse av hva eleven/lærlingen har deltatt i av læringsarbeid. Vil kunne være et vedlegg til vitnemålet eller fag-/svennebrevet. Adgang til å bruke skriftlige vurderingsuttrykk som alternativ til tallkarakter i hålvårsvurderingen fra 8. årstrinn. Studier fra klasserommet viser at elever som får faglig relevante tilbakemeldinger uten at denne suppleres med karakter, oppnår et bedre læringsutbytte enn når disse tilbakemeldingene gis samtidig med karakteren. Årsaken er at karakteren kan overskygge den faglige informasjonen. For lavt presterende elever kan en dårlig karakter i seg selv virke demotiverende og hindre videre læring. Det er ønskelig med høringsinstansenes syn på en eventuell forskriftsfesting av en snever adgang til å bruke alternativer til vurdering med karakter i halvårsvurderingen fra 8. årstrinn. Rådmannens forslag til høringsuttalelse Midtre Gauldal kommune ser behovet for å gjøre reglene om individvurdering klarere både for kommunen som skoleeier, for våre skoleledere, lærerne, elevene og de foresatte. I høringsbrevet er det grundig redegjort for bakgrunnen for forslaget til endringer, og det synes som at Utdanningsdirektoratet på en god måte har klart å veie juridiske og pedagogiske hensyn opp mot hverandre. Midtre Gauldal kommune støtter på generelt grunnlag endringer i forskrift til opplæringsloven som styrker elevens, lærlingens, lærekandidatens og voksnes rettsikkerhet, og som tydeliggjør at vurdering også er et svært viktig redskap for motivasjon og læring.
Vurdering tilhører kjerneområdet i all opplæring, og kan være både faglig og tidsmessig krevende del av arbeidet. Midtre Gauldal kommune støtter Utdanningsdirektoratets syn om at vurdering er en nødvendig betingelse for elevers, lærlingers, lærekandidaters og voksnes læring, og derfor må prioriteres. For grunnskoleopplæringen kan vi ikke se at de foreslåtte endringer i praksis vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Det kan imidlertid for noen av skolene være nødvendig å se om det vurderingsarbeidet som gjøres i dag kan organiseres og utføres annerledes og bedre, om selve innholdet og innretningen på vurderingsarbeidet kan justeres. Midtre Gauldal kommunes syn på følgende spørsmål: 1. Samling av bestemmelsene om vurdering i grunnskolen og videregående opplæring i ett kapitel synes hensiktsmessig. Foreslåtte endring vil gjøre forskriften mer oversiktlig og ryddig bl.a fordi likelydende tekst vil bli tatt ut. Ett felles kapitel om vurdering i grunnopplæringen vil som det pekes på i høringsbrevet forenkle arbeidet med å videreutvikle et helhetlig vurderingssystem, samt sikre forutsigbarhet for elever og foresatte. Det er imidlertid viktig at forskjellene mellom grunnskolen og videregående opplæring kommer klart fram gjennom en hensiktsmessig redigering. 2. For å unngå ytterligere merbelastning på skolene i form av administrativt arbeid støttes forslaget om at skoleeier selv må få avgjøre omfang, form og innhold på dokumenteringen av at det gjennomføres underveisvurdering ved skolene. Det vil være naturlig at Fylkesmannen også i forhold til denne bestemmelsen får som oppgave å sikre at skoleeier ivaretar dokumenteringsplikten på en tilfredsstillende måte i forhold til elevenes rettssikkerhet. I forslaget til tekst i ny 3-16 bør den generelle dokumenteringsplikten for all underveisvurdering forsterkes, og komme først. De spesielle reglene fra 8. årstrinn og oppover bør komme som 2. ledd i teksten. 3. Kommunen er kjent med at man i Norge har omfattende utfordringer når det gjelder å få de unge til å fullføre sin videregående opplæring. I og med at erfaringer viser at det er sammenheng mellom elevenes fravær i grunnskolen og evnen og viljen til å fullføre videregående opplæring, støttes forslaget om at fravær skal føres på elevenes grunnskolevitnemål. Det er samtidig viktig å understreke at skolenes arbeid med kontinuerlig å følge opp elever med høyt fravær vil være det aller viktigste virkemiddel i denne sammenhengen. Kommunen vil nytte muligheten til å understreke behovet for utvikling av og aksept for alternative læringsarenaer med mer praktisk tilrettelegging av opplæringen. 4. Midtre Gauldal kommune ser det som uheldig at det skal nyttes forskjellige vurderingsprinsipp innenfor grunnopplæringen. Dette blir ekstra uheldig sett i lys av at man nå vil tilstrebe å utvikle en mer helhetlig vurderingspraksis. Det anbefales derfor at bestemmelsene om vurdering i faget kroppsøving harmoniseres. Kommunen vil i denne omgang ikke ta stilling til om det er dagens bestemmelser for grunnskolen som skal gjøres gjeldende også for videregående opplæring eller motsatt. Dette er et spørsmål som bør utredes nærmere. 5. Som det pekes på i høringsbrevet kan en dårlig karakter i seg selv virke demotiverende og hindre videre læring. Kommunen stiller seg derfor i utgangspunktet positiv til at det åpnes for at det kan brukes skriftlige vurderingsuttrykk som alternativ til tallkarakter i halvårsvurderingen fra 8. årstrinn. Dette vil etter det vi forstår måtte gjelde en liten gruppe elever, og det blir viktig at det i forskriften går klart fram hvilke utvalgskriterier som skal benyttes.