Painful Heritage Cultural Landscapes of WWII in Norway. Phenomenology, Lessons, and Management Systems Prof. Marek E. Jasinski (Prosjektleder) NTNU, VITENSKAPSMUSEET; FALSTADSENTRET 1 MEJ
BAKGRUNN Av forskjellige grunner ble Hitler allerede i krigens tidlige fase overbevist om at nettopp Norge skulle bli krigens skjebneområde. Som konsekvens ble et meget stort antall tyske soldater og mengder med våpen samt annet krigsmateriell stasjonert i landet. Utbygging av Festung Norwegen Over 150 000 krigsfanger og slavearbeidere, i hovedsak fra Øst-Europa, men også fra Vest-Europa ble tvangssendt til Norge i løpet av andre verdenskrig. Disse ble brukt som tvungen arbeidskraft blant annet til festningsanlegg (Atlantervollen) utbygging av Nordlandsbanen og Riksvei 50 (dagens E6), og i metallindustri. Over 20.000 av dem døde på norsk jord. Fangene ble plassert i et nettverk av ca. 500 leire spredt over hele landet. I dag eksisterer det veldig få fysiske spor etter disse leirene i norske kulturlandskaper. NS, SS Norge, Hirden, norske bedrifter store og små 2
MEMORIES OF WAR AND WAR ON MEMORIES!! Painful Heritage: Et tverrfaglig samarbeid mellom NTNU, Vitenskapsmuseum og Falstadsenteret. Består av tre delprosjekter: 1. Arkeologi Ondskapens Landskap Nazi anlegg og krigsfangerleirene i norske kulturlandskap (Prof. Marek E. Jasinski) 2. Historie Sovjetiske krigsgraver i Norge (Dr. Marianne Neerland Soleim) 3. Folkloristikk - Slagmarker: landskap, minne og identitet (Dr. Leiv Sem) Flere norske og utenlandske partnere 3
MEMORY AND MATERIALITY SOME MECHANISMS WHAT WE REMEMBER AND WHAT WE HAVE AGREED TO FORGET (Nietzsche). MANUFACTERING OF CONSENT (Chomsky). CREATING PUBLIC OPINION (Lippmann). SOCIETY AND THE COOL OBESERVERS (Niebuhr). 4
MAJOR POW CAMPS IN NORWAY according to historical sources Based on Marianne Neerland Soleim 2004 5
Painful Heritage - Arkeologi Fire problemstillinger og arbeidsområder: Kunnskapsstatus hva vet vi per i dag om tyske militære og industrielle anlegg og leirene forbundet med dem som fysiske strukturer i det norske kulturlandskapet hva som fortsatt er bevart og hva som har forsvunnet, hvilket potensial disse strukturer har som datakilder, og hvordan de oppfattes og erkjennes av Kulturminnevernet, og det generelle publikum? Innsamling av nye relevante forskningsdata gjennom en serie med arkeologiske registreringer i utvalgte områder og gjennom kontakt med lokale vitner Videreutvikling og testing av nye arkeologiske/geofysiske metoder for detektering av spor etter leirene og krigsgraver. Utarbeide forslag/modeller for fremtidig forvaltning av disse kulturminner. 6
MØRE & ROMSDAL COUNTY Gossen Island, Riksfjord Camp 7
MØRE & ROMSDAL COUNTY Gossen Island, Tangen Camp Barbed wire 8
MØRE & ROMSDAL COUNTY Ergan Fort, Bud 9
FALSTAD 1945 1950-2010 10
Earth resistance survey main features recognised Possible trench Entrance area? Building foundation 11
ARCHAEOLOGICAL PRE-SURVEY 2009 12
Krigsgraver søker navn Mål - Fremskaffe kunnskap om identiteten til hittil ukjente sovjetiske falne som er gravlagt i Norge ved elektroniske og manuelle søk i norske og utenlandske databaser og arkiv. Utarbeide et register over krigsgravene etter sovjetere som døde i Norge under andre verdenskrig. Utvikle og etablere en elektronisk database som inneholder informasjon om enkeltpersoner, avklare rettighetsspørsmål og gjøre databasen tilgjengelig for allmennheten. Databasen skal utvikles til også å omfatte falne fra andre nasjoner som er gravlagt i Norge. 13
Unknown Soviet war grave at Tjøtta - Norway 14
15
16
Battlefields: Med utgangspunkt i stader som er knytta til krigshandlingar diskuterer delprosjektet korleis ein kan forstå og forhalde seg til landskap som er knytt til minne som er uynskte og problematiske for grupper. Her kan ein studere meiningsskaping under utvikling på ein annan måte enn kva dei feira og hyppig nytta slagmarkene tilbyd, og få ei djupare forståing av kva for rolle landskap spelar i danning og vedlikehald av minne og identitet. Det mest sentrale caset er Austfronten. Dette er i fysisk og geografisk forstand eit fjernt landskap. Likevel er det interessant korleis dette landskapet gjennom mediering blir brakt inn i vår samtidige norske verkelegheit, gjennom avisreportasjar, bloggar, fjernsynsdokumentarar osv. På denne måten kan landskapet likevel få ei rolle å spele i forhandlingane om vår kollektive hukommelse og vår identitet Austfronten er på mange vis eit slags negativt bilete av vår identitet, slik denne blir uttrykt gjennom krigsminnekulturen. Det som føregjekk der, er i sin ekstreme brutalitet og med sine store tap ein motsats til dei norske krigsrøynslene, trass i at desse var dramatiske nok. Austfronten symboliserer samtidig nordmenns deltaking på den andre sida eit tema som er belagt med både skam og skyld. Interessa for og kunnskapen om kva som føregjekk på denne kanten har vori i randsona lenge, men byrjar nå innta ein hovuddel av interessa. Interessa for dette kapitlet i krigshistoria kan nyttast som ein inngang ikkje berre til å studere forskyvingane i krigshistoria, men også omdanninga av den norske kollektive identiteten og sjølvforståinga, og jamvel sjølve tilhøvet mellom landskap, identitet og minne. Forståinga av Austfronten har alltid vori i under stadig forhandling mellom fleire partar, og forhandlingane har fått næring frå mange ulike kjelder. Propaganda, erindringslitteratur, populærhistorie/journalistikk av det sensasjonalistiske slaget, skjønnlitteratur og faghistorie drar alle i ulike retningar, men bidrar alle til å halde interessa oppe. Reisa til Austfronten er eit stadig tilbakevendande motiv i denne litteraturen. I seinare år, etter som landskapet sjølv har blitt meir tilgjengeleg, er det ein tendens til å kopiere tidlegare tiders reiser. Slike kopireiser byrjar nå danne ein slags undersjanger i austfront-litteraturen. 17
18
19
WAR ON MEMORIES: NORWEGIAN NATIONAL CONSENT ON THE WWII (GLORIOUS RESISTANCE AND SOME COLLABORATION) COLD WAR: THE ALLIES BECOMES ENEMIES ALLREADY IN 1946 SOVIET COGNITION OF THEIR POWs AS TRAITORS NORWEGIAN SOVIET/RUSSIAN AFFAIRS 1946 2010 20
VÅR UTSTILLING I OSLO OG RUSSLANDS PRESIDENT, 2010 21