Urettferdighetskartet Gjennomgang av gruppeoppgave på elevark 1, hvordan er det i ditt land? Bilde 1 Tittelbilde Bilde 2 Urettferdighetskartet. Hvert av landene elevgruppene har jobbet med markeres med kryss i rekkefølgen: Norge, Brasil, Peru, Laos, Zambia, Bangladesh Bilde 3 Illustrasjon Fattigdom En svensk forskningsrapport fra begynnelsen av 2000-tallet viser at i et gjennomsnittlig barneværelse finnes 617 leker. (Mrk Legoklosser har blit talt som 1 leke). De siste 5 år har hvert norske barn i gjennomsnitt fått 87,5 kilo leker viser tall fra FIVH (Framtiden i våre hender) 2008. Dette er i grell kontrast til de landene der Hei Verden opererer. Når vi besøker landsbybarn i Zambia, Peru eller Laos, ser vi at barna oftest har leker de har laget selv. Det er aldri mange. Og ingen har eget barneværelse. De fleste bor i hus med ett eller to rom, der hele familien sover sammen. Bilde 4. Resultat fattigdomsgrense. Sjekk om tallene stemmer med det elevene kom fram til. Mrk Resultatene er ikke direkte sammenlignbare, da de er basert på fattigdomsgrensen i det enkelte* land som kan være svært ulike. Søylene viser likevel hovedtendensen i forskjeller mellom rike og fattige land. * Fattigdomsgrensa bistandsarbeidere og FN oftest referer til, er den Verdensbanken har satt på 1,9 dollar dagen. I tillegg opererer hvert land med sin egen fattigdomsgrense, som er satt i forhold til levestandarden og de økonomiske forholdene i hvert enkelt land. Mer om fattigdom under bilde 5. Bilde 5 Tekst: 7 kroner Hva vil det egentlig si å være fattig? Er det noen av elevene som kjenner til Verdensbankens fattigdomsgrense? 1,9 dollar = ca 17 kroner dagen (2020) La gjerne elevene fabulere om hva de kan få for 17 kroner.
Noen fakta om fattigdom: Absolutt fattigdom: innebærer at en ikke har tilfredsstilt grunnleggende behov som mat, klær, hus, utdanning, helse. Verdensbanken definerer absolutt fattigdom som det å leve for mindre enn 1,9 dollar dagen Relativ fattigdom defineres sammenlignet med en referanse gruppe (EU: hvis du bare har råd til halvparten av befolkningens gjennomsnittlige forbruk) FN måler fattigdom gjennom Human Development Index (HDI) som er basert på en rekke indikatorer for menneskelig utvikling. (Bakgrunn og oppaver om HDI kommer i del 2) 767 millioner mennesker lever i absolutt fattigdom (2017) Les mer om fattigdom på FN sine nettsider: https://www.fn.no/tema/fattigdom/fattigdom I følge resultatene elevene kom fram til her er ingen i Norge fattige. Likevel snakkes det om fattigdom i vårt land. Forslag til oppfølgingsoppgaver: Finnes det fattigdom i Norge? Hvor lite har du å leve for da? Hvordan vil det oppleves å være fattig i Norge? Bilde 6 Mur I den fattige del av verden er ikke alle fattige. Det finnes for eksempel mange svært rike både i Brasil og Nigeria. (Se gjerne listen over verdens rikeste land (worlds billionaires) på www.forbes.com. Her ser vi at mange av verdens rikeste holder til i mange av de oransje landene på Urettferdighetskartet). Det betyr at fordelingen innad i landet er svært urettferdig. Når medarbeiderne i Hei Verden besøker prosjektlandene er slike murer et vanlig syn. Enten vi reiser i Peru, Brasil eller Zambia kan vi se murer med piggtråd eller spisse glasskanter omkranse bolighusene der det bor folk som ikke er fattige. Hvorfor bygger huseierne slike murer? Hva gjør det med de som bor der og de som holder til på utsiden? Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen peker på i sin bok Storulvsyndromet at slike store forskjeller innad i et samfunn gjør folk mer ulykkelige. De fattige fordi de blir minnet om alt de ikke har og savner, den skrikende urettferdigheten de rike fordi de må leve i konstant frykt for de fattiges raseri, for å bli overfalt eller ranet. De
rike må ha beskyttelse og vakter, og kan kanskje ikke ferdes fritt, og lever dermed svært ufrie liv. Bilde 7 Illustrasjon levealder. Hvor i verden lever folk lengst? Hvor i verden lever folk kortest? (Se gjerne Wikipedias oversikt over gjennomsnittlig levealder for nyere tall. Søk på list of countries by life expectancy ) Bilde 8 Resultat gjennomsnittlig levealder. Sjekk om tallene er de samme som gruppene har kommet fram til. Hvor mange av elevene ville ha besteforeldre i live dersom de bodde i Laos? Hvor mange av elevene ville ha foreldre i live dersom de bodde i Zambia? Ville du som lærer vært i live dersom du var en gjennomsnittlig borger i Zambia? Hvorfor er levealderen kortere i fattige land? Mrk! Levealderen er spesielt lav i Zambia pga spredningen av hiv/aids. Det tragiske for et samfunn som blir rammet av en slik epidemi er at det er den arbeidsføre delen av befolkningen, de mellom 18 og 45 som blir hardest rammet. Det betyr at landet mister lærere, leger, jurister, bygningsarbeidere, industriarbeidere, ingeniører kort sagt de som skal holde samfunnshjulene i gang. Slik forsterkes de mekanismene som gjør at Zambia er et lavt utviklet og fattig land. Bilde 9 Illustrasjon ernæring, bolig og tilgang til rent vann. Her ser vi eksempler på noen av de forholdene som sier noe om hvordan folk har det om de lever i et fattig eller rikt land. Naturkatastrofer og hungersnød oppstår med ujevne mellomrom i noen land. Et annet problem kan være at kunnskap om riktig ernæring/kosthold er minimal. Mens i den rike delen av verden har fedme og sukkerinntak blitt et av vår tids største helseproblem. Noen fakta om ernæring: Gjennomsnittsvekten norske barn gått opp 3 kg fra 1975 til 2000. Økning i vekt er imidlertid et problem i alle rike land, så stort at Verdens helseorganisasjon har satt saken på dagsorden.
Rundt 13% av norske 15 åringer lider av overvekt/fedme i følge en rapport hos folkehelseinstituttet 2008. Tallet er høyere for yngre barn; i alderen 8-12 år viser undersøkelser at mellom 15 og 20% lider av overvekt/fedme. Verdens helseinstitutt har beregnet at 22 millioner barn under 5 år er for fete. Verdens helseorganisasjon advarer mot overforbruk av sukker fordi det fører til fedme, og øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes, sykdommer som er årsak til 60% av alle dødsfall i verden. I Norge har omsetning av godterier pr år steget fra 4 kg pr pers i 1960 til 13 kg pr pers i 1996. Det ligger nå på rundt 13 kg i året. Undersøkelser viser at inntak av sukker blant norske 13-årige gutter er dobbelt så høyt som dagsbehovet. Hvert sjuende menneske i verden går sulten til sengs hver kveld. 1,8 millioner barn dør hvert år pga diarè som i hovedsak skyldes mangel på rent vann. Minimumsbehovet for vann er i følge UNDP 20 liter pr døgn. Gjennomsnittsforbruk i Norge er 200 liter. I USA er det 600 liter. Millioner av kvinner tilbringer mange timer hver dag for å hente vann. Boforhold kan ha avgjørende innvirkning på helse og livskvalitet. Mangler du varme og vann, går hverdagen din ut på å skaffe nettopp de tingene. Elendige sanitære forhold i slumområder gir grobunn for spredning av sykdom. Mens mange mangler både komfyr og do, så viser tall at vi i Norge har mange ganger det vi trenger. Vi bruker pengene på å skifte ut det vi har! I følge fagbladet Elektronikkbransjen planla 25% av den norske befolkning å pusse opp kjøkkenet i løpet av 2008/2009. Tall fra Prognosesenteret viser at nordmenn pusset opp for 45 milliarder kroner i 2008. Tilgang til rent vann er noe av det mest nødvendige for å opprettholde livet. Vi trenger bare å strekke ut armen og vri på kranen. En afrikansk kvinne går i snitt 3 timer pr dag for å skaffe vann. Bilde 10 Resultater andel underernærte, andel folk som bor i slum i byer, andel med tilgang til rent vann. Her er det mye tall på en gang. For å lette inntrykket, pek på hver søyle mens gruppa kommer fram med sitt resultat. Tallene føyer seg inn i bildet av levestandarden i rike og fattige land. Årsaken til noen av variasjonene kan være hvordan folk bor i de ulike landene. I Laos er det ikke mange store byer, de har dermed dårlig infrastruktur. Folk flest bor på landet, er selvbergede bønder og det påvirker ernæring. Bangladesh er et av verdens tettest befolkede land, og det får stor innvirkning på vanntilgang og boforhold.
Vi får bekreftet nok en gang at Norge er på topp på de positive statistikkene, og synes ikke igjen i det hele tatt på statistikker som tar for seg negative samfunnsforhold. Bilde 11 Illustrasjon skole Vår tidligere bistandsminister Hilde Frafjord Johnson sa at utdanning er jobb nr 1. Det samme sier FN om tusenårsmålene. Tusenårsmålene er 8 mål som verdens land har satt seg for å halvere fattigdommen i verden. De dreier seg om ulike områder som utdanning, helse og godt styresett. FN vurderer at mål nr 2, grunnutdanning til alle barn, er det viktigste, ja en forutsetning for å nå de øvrige målene. Se mer om tusenårsmålene her: Hvorfor er utdanning så viktig? Bruk flipover og noter alle forslag som elevene kommer med. Bilde 12 Resultater utdanning. Gå gjennom tallene med hver gruppe. Zambia scorer overraskende høyt. Grunnen er trolig at da Zambia var en engelsk koloni fram til 1964, brukte engelskmennene mye ressurser på å bygge opp et utdanningssystem som har vært grunnstammen i skolesystemet i Zambia fram til i dag. 74 millioner barn i verden får ikke skolegang. Nesten I milliard voksne er analfabeter. Hva er det som kan hindre at barn får utdanning? Bruk flipover og noter alle forslag elevene kommer med. Supplér gjerne listen med: Mangel på skoler Lærermangel Lang skolevei Ikke råd til skoleuniform/skolesaker Skoler mangler utstyr (tavler, bøker, pulter, vinduer..) Undervisning på et språk barna ikke forstår Foreldre syke/døde, barna må ta over familieansvaret Jenter gifter seg tidlig (12-13 år) får barn Fattigdom. Barna må arbeide for å skaffe inntekt til familien. Dårlig utdannede lærere pga lave lønninger eller dårlige lærerudanninger. Barna går på skole men lærer minimalt.
Alle disse hindringene er organisasjonene som jobber med utdanning klar over. I FNsystement er det UNESCO som leder arbeidet med å nå målene om utdanning for alle. I 1990 ble FN-landene enige om 6 mål for å gi grunnutdanning til alle barn, ungdommer og voksne. Målene ble til bevegelsen Education for all, EFA. Unesco har egne nettsider der du kan lese om EFA-målene, og hvordan de enkelte landene ligger an for å nå dem. Hvert år kommer rapporten EFA global monitoring report. Se nettsiden til unesco (unesco.org). Skoleaksjonen Hei Verden har også noen spesielle fokus i sine skoleprosjekt. Vi bruker en stor andel av pengene på lærerne på videreutdanning og workshops som går på å utvikle pedagogiske metoder. Videre er tospråklig undervisning helt nødvendig å få til i områder der lokalbefolkningen snakker et annet språk enn det som er undervisningsspråket i landet. Dette er et problem i blant annet Peru (quechuaindianere har ikke spansk som morsmål) og Laos (der akhafolket har ikke lao som morsmål). Vi jobber også spesielt med et fokus på å få jenter på skolen, fordi det viser seg at jenter som får skolegang gifter seg senere (og unngår sykdom/dødsfall knyttet til tidlige barnefødsler), og jenter som får utdanning bruker kunnskapen aktivt i sine familier og har større tendens til å sene egne barn på skole. Bilde 13 Illustrasjon mobil De siste tallene vi ser på er andel mobilbrukere og andel internettbrukere i de enkelte landene. Mrk: Tallene gruppene kommet fram til her er antagelig høyere enn det som søylene vil vise, fordi utviklingen på disse feltene går så rivende fort. Tall i bilde-serien er fra 2008. Bilde 14 Resultater andel mobilbrukere og andel internettbrukere Gå gjennom tallene for hver gruppe. Her vil kanskje enkelte reagere på at tall på mobilbrukere er høyere enn forventet i de fattige landene, mens det er større forskjeller i tall på internettbrukere. Hva kan det komme av? En mobiltelefon koster mindre enn en datamaskin. En mobiltelefon er ikke avhengig av strømnett. I svært mange fattige deler av verden er det ikke utbygd strømnett til landsbyene. Hvorfor kan internett og mobiler være demokratisk? Mange kaller disse nye mediene for demokratiske fordi de er mye lettere tilgjengelig for folk flest. Pris er nevnt. I noen Zambiske landsbyer deler flere av innbyggerne på en mobil, og får slik råd til å bruke den. Internettkafeer er en løsning som gjør internett tilgjengelig for de som ikke har råd til egen maskin.
For et fattig land innebærer det enorme kostnader å bygge ut og vedlikeholde faste telefonlinjer. Trådløse nettverk er derfor en mulighet som fattige land i større grad kan ta i bruk. Bilde 15 Illustrasjon to køer Gjennom de tallene gruppene har funnet og som vi nå har sett nærmere på, har vi fått bekreftet at verdens folk kan deles inn i to køer som dette. Vi har sett at det er store forskjeller. Vi har sett at noen har mye, og noen har lite. Men vi har ikke sett hvor folk har best livskvalitet. Hvor de er lykkeligst. Det er tema i neste bolk.