JUR106 1 Pengekravsrett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR106, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR106, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR106, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 JUR106, oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum 5 JUR106, oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum 6 JUR106, oppgave 5 Skriveoppgave Manuell poengsum 7 JUR106, oppgave 6 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR106 1 Pengekravsrett Starttidspunkt: 04.06.2015 10:00 Sluttidspunkt: 04.06.2015 14:00 PDF opprettet 21.10.2015 10:25 Opprettet av Sara Isabelle Moen Antall sider 6 1
Seksjon 1 1 JUR106, generell info E K S A M E N Emnekode: JUR106 Emnenavn: Pengekravsrett Dato: 4. juni 2015 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Inntil 2 utgaver/eksemplarer av Norges Lover (utgitt av Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo) Rettskrivingsordliste: nynorsk eller bokmål (ikke synonymordbok) Ukommenterte særtrykk av lover og forskrifter (utskrift fra lovdata er ikke lovlig hjelpemiddel til eksamen) 2 OPPGAVE JUR106, oppgave 1 Computer ANS (heretter også kalt CANS) ble etablert 2005 av Anne Larsen, Jan Johansen og Nina Alm som alle hadde studert informasjonsteknologi. Selskapet spesialiserte seg på å utvikle, drifte og vedlikeholde tekniske systemer for produksjonsbedrifter. Ved utgangen av 2014 var det ti ansatte i selskapet i tillegg til deltakerne (eierne) Anne, Jan og Nina. For en av de ansatte - Lars Holm - var det utarbeidet en særskilt lønnsavtale på grunn av at han deltok i en beredskapsvakt. Denne innebar at Lars hver annen uke hadde 24-timers døgnberedskap i tilfelle en av kundebedriftene fikk problemer med det tekniske systemet som CANS hadde ansvaret for. I forbindelse med etableringen av beredskapsvakten i 2008, ble det inngått en egen lønnsavtale mellom CANS og Lars. Avtalen innebar at Lars - i tillegg til ordinær lønn - skulle motta en månedlig beredskapsgodtgjørelse. I 2008 ble denne godtgjørelsen fastsatt til JUR106 1 Pengekravsrett Page 2 av 6
kr. 2.500. Etter forhandlinger mellom CANS og Lars i 2010 ble beredskapsgodtgjørelsen fastsatt til kr. 3.500. Dette skulle gjelde fra 1. januar 2011. De ansatte i CANS fikk utbetalt lønn hver måned, og lønnsslipp ble sendt de ansatte elektronisk gjennom e-post. Rutinemessig ble det opplyst på alle lønnsslippene at «Den ansatte er ansvarlig for å kontrollere at lønnsutbetalingen er riktig». Da den nye beredskapsgodtgjørelsen skulle utbetales første gang, ble det gjort en punchefeil på lønningskontoret til CANS. I stedet for kr. 3.500 ble det punchet kr. 5.500. Det innebar at Lars hver måned fra januar 2011 fikk betalt brutto kr. 2.000 mer enn han rettelig skulle ha utbetalt. Lars var en flink og betrodd medarbeider i CANS, og hans fastlønn var god. En normal netto månedslønn (etter fradrag av 30 % skatt) var kr. 30.000, som riktignok kunne variere litt (opp til kr. 1.500) fra måned til måned på grunn av vanlig overtid. Han pleide aldri å sjekke lønnsslippen, men registrerte at utbetalingene den ene måneden var om lag like stor som den annen måned. I forbindelse med en lønnsjustering i januar 2014 ble det oppdaget at Lars i de siste tre årene hadde fått utbetalt kr. 2.000 for mye i lønn hver måned, dvs i alt kr. 72.000. Dette beløpet krevde CANS tilbake fra Lars. Lars bestred at han var pliktig til å tilbakebetale beløpet. Spørsmål 1. Har Computer ANS rett til å få tilbakebetalt fra Lars kr. 72.000 i for mye utbetalt lønn? (Ved drøftelse av spørsmål 1 skal dere se bort fra mulig fradrag for skatt som er trukket av beløpet) 3 OPPGAVE JUR106, oppgave 2 CANS fullførte 1. juli 2010 et konsulentoppdrag for Produksjon AS (heretter også kalt PAS). Oppdraget var å anbefale valg av automatiseringssystemer for bedriften. For oppdraget betalte PAS til CANS kr. 100.000. Produksjon AS fulgte anbefalingene til Computer AS. Anbefalingene innebar at PAS måtte investere kr. 500.000 i nytt utstyr (som ikke ble levert eller montert av JUR106 1 Pengekravsrett Page 3 av 6
CANS). Av økonomiske grunne ble innkjøp og monteringen av utstyret først foretatt høsten 2011, og testing av dette ble påbegynt våren 2012. Testingen gikk for så vidt bra, men da utstyret som CANS hadde foreslått for PAS, ble belastet med full produksjon, fungerte ikke utstyret godt. PAS egne ansatte prøvde å justere utstyret, men fikk det ikke til å virke optimalt. Under en fullskala produksjon mai 2013 brøt utstyret sammen, og all drift i Produksjon AS måtte stanse. 15. august 2013 krevde PAS kr. 500.000 i erstatning av Computer AS for dårlig rådgivning. CANS bestred at det var grunnlag for kravet. Under enhver omstendighet mente Computer AS at erstatningskravet var foreldet. Spørsmål 2. Er kravet Produksjon AS har rettet mot Computer ANS, foreldet? (Kun foreldelsesspørsmålet skal drøftes) 4 OPPGAVE JUR106, oppgave 3 Forutsett at kravet ikke er foreldet, og at Computer AS er pliktig til å betale kr. 500.000 til Produksjon AS for dårlig rådgivning. Produksjon AS krevde forsinkelsesrente av beløpet fra 1. juli 2010. Computer ANS bestred at de var pliktig til å betale forsinkelsesrente fra 1. juli 2010. Spørsmål 3. Er Computer ANS pliktig til å betale forsinkelsesrente av erstatningsbeløpet til Produksjon AS, og i tilfelle fra hvilke tidspunkt? JUR106 1 Pengekravsrett Page 4 av 6
5 OPPGAVE JUR106, oppgave 4 Da Anne, Jan og Nina etablerte Computer ANS ble det inngått blant annet følgende avtale mellom dem: «I tilfelle en av selskapets kreditorer gjør ansvar gjeldende mot deltakerne, skal ansvaret fordeles mellom deltakerne på følgende måte: Anne Larsen 50 %, Jan Johansen 30 % og Nina Alm 20 %.» Computer ANS kunne av økonomiske grunner ikke betale erstatningsbeløpet til Produksjon AS. PAS krevde da at Jan betalte hele beløpet. Han mente at han kun var pliktig til å betale kr. 150.000 (30 %) på grunn av avtalen mellom deltakerne. Spørsmål 4. Er Jan pliktig til å betale hele erstatningsbeløpet på kr. 500.000 til Produksjon AS? 6 OPPGAVE JUR106, oppgave 5 Forutsett at Jan betalte hele beløpet til PAS. Jan krevde beløpet tilbake av Computer ANS, men selskapet kunne ikke betale. Han krevde da regress av Anne og Nina. Spørsmål 5. Redegjør for regressoppgjøret mellom Anne, Jan og Nina. JUR106 1 Pengekravsrett Page 5 av 6
7 OPPGAVE JUR106, oppgave 6 I tillegg til å være deltaker i Computer ANS var Jan også interessert i veteranbiler. En av Jans bekjente - Nils Nilsen - hadde samme interesse. Nils kjøpte inn gamle biler, restaurerte dem, og solgte de restaurerte bilene til andre samlere. For å finansiere kjøp og restaurering av en 1935-modell Bentley, lånte Nils kr. 150.000 av Jan. I den forbindelse underskrev Nils 15. februar 2015 følgende skylderklæring: «Jeg bekrefter herved å skylde Jan Johansen kr. 150.000. Beløpet forfaller til betaling med 14 dagers varsel.» To uker etter at lånet ble opptatt, kjøpte Jan en restaurert Rolls-Royce 1951 modell for kr. 250.000 av Nils. Bilen ble overlevert Jan, og det ble avtalt at kjøpesummen skulle betales 25. mars. På grunn av økonomiske problemer i Computer ANS, måtte deltakerne på kort varsel innbetale mer kapital i selskapet. Jan hadde ikke penger å skyte inn. Han solgte derfor skylderklæringen (kravet) mot Nils Nilsen til Ole Vold for kr. 125.000. Dette skjedde den 23. mars. Nils ble varslet om overdragelsen 24. mars. Jan betalte ikke kr. 250.000 til Nils den 25. mars, og dagen etter erklærte Nils motregning mellom kravet på kjøpesummen av bilen (kr. 250.000) og tilbakebetalingen av lånet (kr. 150.000). Motregningen ville innebære at lånet Nils tok opp hos Jan, ble oppgjort (betalt), samtidig som kjøpesummen på Rolls-Royce en ble nedbetalt til kr. 100.000. Imidlertid bestred både Jan og Ole at motregning kunne finne sted. Jan hevdet at de alminnelige ulovfestede vilkår for motregning ikke var oppfylt i dette tilfellet. Ole mente at motregning ikke kunne finne sted under noen omstendigheter, siden han på motregningstidspunktet var kreditor for lånet, slik at gjensidighetsvilkåret for motregning ikke var oppfylt. Spørsmål 6. Har Nils rett til å motregne kjøpesummen for Rolls-Royce en og låneforpliktelsen? JUR106 1 Pengekravsrett Page 6 av 6