Seminar Fiskerirett - Tveteråsutvalgets rapport

Like dokumenter
Grunnlovsforslag ( )

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Grunnlovsforslag ( ) Raja, Helge Thorheim, Snorre Valen, Heikki Holmås og Karin Andersen.

Bakgrunn. Grunnlovsforslag ( ) Grunnlovsforslag fra Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken og Kirsti Bergstø. Dokument 12: ( )

Hvordan kan et nytt kvotesystem innfri både næringens og samfunnets krav og forventninger?

1. Ingen sammenheng mellom mandatet og de tiltak utvalget foreslår

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern

Hvem kan delta i fiskeriene? Oppstartsseminar fiskeri og havbruk

2.1 Tildeling av ervervstillatelse deltakerloven 5 og 6

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Aktivt eierskap i fiskeflåten. Særregler for arv, generasjonsskifte og uskifte

090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

SORTLAND KOMMUNE Stab

Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv

Fiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår

Bakgrunn. Grunnlovsforslag ( ) Dokument 12: ( ) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven fjerde ledd)

Deltakerloven 6 Benjamin Høyning Petersen

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) /15

Innst. 342 L. ( ) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen. 1. Samandrag. Prop. 88 L ( )

Gjenreis Kystnorge Nygård E Narvik. Nærings og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep, 0032 Oslo. Narvik

Sametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016

Forord Innholdsfortegnelse Innledning Metode Det allmenne verdigrunnlag... 73

Etnisk og demokratisk Likeverd

I lov av 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) er det vedtatt:

Sjøma&ndustrien en foreløpig diagnose

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Uttalelse i forbindelse med høring - NOU 2016:26 «Et fremtidsrettet kvotesystem»

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Forbud mot tilbakevirkende lover

Ny råfisklov arbeidsgruppens forslag, inntrykk fra høringen og veien videre. Avdelingsdirektør Geir Evensen Ålesund 28.

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL

Juridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging. v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust

HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL ENDRINGER I ERVERVSTILLATELSESFORSKRIFTEN M.V. - DELTAKELSE I HØSTING AV TANG OG TARE.

Beslutningslabyrinten politikken versus byråkratiet

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda Side 1 av 5

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

8.2.3 Aktiva kan også bestå av annet enn krav Andre aktiva privatrettslige goder Andre aktiva offentligrettslige

WWF Verdens naturfond er spesielt bekymret for situasjonen for vanlig uer (Sebastes norvegicus) i norske farvann.

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler:

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING

Et nytt kvotesystem. Roger Hansen, Fiskarlaget Nord

Mads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder

NORGES HØYESTERETT. HR P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Til : Sør-Odal kommune v/rådmann Rune Hallingstad. Sak : Redegjørelse vedr. skolebrann og tilhørende saker om forelegg og Forsikringsoppgjør mm.

Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter

Endringar i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven (kystfiskeutvalet) til Stortinget.

Retningslinjer for innlandsfiske

Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV:

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

NOU 2014:16 Sjømatindustrien - Mandat, rammevilkår og tiltak. - av Øystein Hermansen & John R. Isaksen

Høringsinnspill fra Vest-Finnmark regionråd NOU 2014:16. Sjømatindustrien -Utredning av sjømatindustriens rammevilkår

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer

I lov 21. januar 2000 nr. 8 om endringer i lov 24. juni 1994 om sjøfarten (sjølova) og i enkelte andre lover er det vedtatt som følger:

NOTAT TIL: FOR: FRA: AKSJON STANS!NO HÅKON WIUM LIE ADVOKAT STEIN NESS/ ADVOKATFULLMEKTIG KARI HANGELAND BUVIK

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J Bergen, HØ/EW

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/2147), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Lov av 18. april 2008 nr. 10 om endring av lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven)

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

Høring Vurdering av leverings-, bearbeidings og aktivitetsplikten

Rapporten om pliktsystemet

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk Del II Vilkårene for alders tids bruk...

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Fisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland Advokat Gry Brandshaug Dale

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Utvalget legger til grunn en forståelse av mandatet som innebærer en utfordring for måten fiskeripolitiske beslutninger har blitt tatt til nå.

Forord Forkortelser... 13

Konstitusjonell tingsrett. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang

Sogn og Fjordane fylkeskommune v / fylkesrådmann Tore Eriksen. Advokatfirmaet BA-HR DA Advokat Sam E. Harris Saksansvarlig advokat: Sam E.

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015

Høringsnotat. Forslag til forskrift om fiske med landnot eller sitjenot for fiske med ikke-merkeregistrerte fartøy eller fra land

Hva kan et flertall i et sameie bestemme?

Transkript:

Seminar Fiskerirett - Tveteråsutvalgets rapport KG Jebsen senter for havrett 28 april 2015 Irene Dahl

Grunnprinsipper i dagens fiskeriregime DISPOSISJON: Grunnprinsipp Grunnprinsipper i gjeldende fiskeriregime Spørsmål til diskusjon JCLOS / K.G. Jebsen Centre for the Law of the Sea

Grunnprinsipp (rettsprinsipp) Varierende tradisjon innen ulike fagdisipliner Eksisterende, selvstendig, allmenn og i prinsippet ulovfestet rettsnorm (Nygaard). Akseptert som argumentkilde over lang tid. Ikke krav om at det kan utledes direkte fra en annen kilde. En generell rettstanke med struktur som en rettsregel eller en retningslinje. Selvstendig grunnlag i et system eller en kombinasjon av legislative hensyn. En rettstanke i utvikling. Egen rettskildefaktor (med betydelig vekt) avhenger av hvilket utviklingsstadium den har nådd. Den kan ha blitt sedvanerett. Et rettsprinsipp innebærer en hovedretningslinje, (tungtveiende). Avvik må grunngis særskilt.

Prinsipper i gjeldende fiskeriregime Hrl 2 Retten til ressursane «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.» Forarb: - Ikkje statleg eigedomsrett til ressursane i juridisk forstand - Uttrykk for fellesskapets rett til ressursane i motsetnad til ein privateigd ressurs - Føresegna er knytt til statens rolle som forvaltar/ansvar for økosystem er i balanse

Prinsipper Hrl 2 Retten til ressursane Komiteen vil påpeke at fiskeressursene tilhører det norske folk, i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktet ingen enkeltpersoner eller enkeltselskaper som kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av (og tjene på) disse ressursene, mens andre stenges ute fra å delta i fisket. Fellesskapet sin rett til ressursane er ikkje noko nytt og har lege til grunn som ein grunnleggjande premiss for fiskeripolitikken over lengre tid. Rt-2013-1345 (177) Volstad

Prinsipper HRL 1 Formål 1) Sikre ei berekraftig forvaltning av vmr 2) Sikre ei samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av vmr 3) Sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna I tillegg: 3b) Sikre samisk kultur

Sikre ei berekraftig forvaltning av marine ressurser Berekraftig hausting av dei ressursane som vert hausta Langsiktig bevaring Vern av andre delar av økosystemet enn dei som vert hausta (sårbare område) Inkluderer føre-var-prinsippet og økosystembasert tilnærming (dette er uttrykt som egne prinsipp i HRL 7)

Sikre ei samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av marine ressurser Bestandane skal forvaltast slik at det gjev eit overskot for samfunnet Omsyn både til ressursar som er prissette i marknadane og andre ressursar samfunnet verdset Neppe et prinsipp i seg selv å generere et størst mulig økonomisk overskudd/mest mulig inntekter til staten

Hensyn til sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna I forvaltninga av fiskeressursane vert det teke omsyn til andre faktorar enn kva som er samfunnsøkonomisk lønsamt. Det gjeld både ved fastsetjing av totalkvotar og ved fordeling av kvotene på ulike fartøygrupper. Fiskeressursane er eit viktig grunnlag for store delar av næringslivet i kystsamfunna. Det er naturleg at omsynet til sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna får verknad for forvaltninga av fiskeressursane.

Sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna Kan avvike fra mest øk. lønnsomhet Viktig legislativt hensyn Fordelings- og distriktsomsyn ved forvaltninga av dei viltlevande marine ressursane Grense! (for kor langt rammevilkåra kan strekkjast i retning av å endre marknadsløysinga) Rettslig prinsipp? Kommer klart til uttrykk i lov og forarbeider Klart begrunnet: «viktig grunnlag for store deler av næringslivet i kystsamfunna»

Sikre samisk kultur Et «grunnleggende hensyn» Carsten Smith: Staten har «en rettsplikt til å gi den samiske befolkning muligheter til å sikre og utvikle sin kultur, herunder det materielle kulturgrunnlag, som f.eks. fiske. Dersom dette nødvendiggjør særtiltak, har samene krav på det» Lovfestingen av Kystfiskeutvalgets innstilling: Sikre næringsaktivitet, kultur og bosetting i det sjøsamiske området

Spørsmål til den videre diskusjonen Bakteppe Er grunnprinsippene etter gjeldende regime satt i spill? Finnes det evt. tilstrekkelige rettspolitiske grunner til å avvike fra disse grunnprinsippene?

What s Law Got to Do with It? Om endring av fiskeriregimet i kjølvannet av Tveterås-utvalget Svein Kristian Arntzen K.G. Jebsen-senter for havrett UiT Norges Arktiske Universitet 28. april 2015

NOU 2014: 16 Kjernen i utvalgets mandat er å «...foreslå tiltak for sjømatindustrien som kan bidra til at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden». (s.71)

What s Law got to Do with It? Utvalgets forslag innebærer endring av fiskeriregimet. D.v.s. endring av rettsreglene om deltakelse og kvoter Retten setter visse grenser for lovgivers kompetanse.

Aktuelle tiltak (ikke enstemmighet): Innrettet mot næringsaktørene andre holdes utenfor Horisontal integrasjon: Større frihet til strukturering Større frihet til å sette sammen en kvoteportefølje Større frihet til valg av samarbeidsform Større frihet til valg av redskap og fartøy Vertikal integrasjon: Sjømatindustribedrifter kan være majoritetseier i fiskebåtrederi Sjømatindustribedrifter gis tillatelse til å eie fartøy med kvoter uten vilkår om leverings-, aktivitets- og bearbeidingsplikt

Forutsetninger for iverksetting av tiltakene Opprettholdelse av restriksjoner på utenlandske statsborgeres rett til å eie fiskefartøy Begrensninger i hvor mye enkelte aktører kan eie av kvoter Krav om reell økonomisk forbindelse til norske kystsamfunn for sjømatindustrier som vil eie norske fiskefartøy En regional fordelingspolitikk må ikke være til hinder for etablering av næringsklynger og at aktører/selskap kan utnytte skalafordeler i fangst og foredling Kommisjon som tar stilling til spørsmålet om kompensasjon ved bortfall av pliktsystemet

Gjennomføring Nasjonalitetskravet i deltakerloven 5 opprettholdes Aktivitetskravet i deltakerloven 6 endres Forskriftsverket endres vedrørende: Færre fartøygrupper? Større mulighet for omsetning av kvoter mellom regioner? Større mulighet for omsetning av strukturkvoter mellom grupper? Overgang til tidsubegrensede strukturkvoter? Større mulighet for utleie/bytte av kvoter? Større mulighet for valg av redskap? Løsrive kvoter fra fartøy? (NOU 2005: 10 pkt. 7.2.4)

Aktivitetskravet Fisker må ha drevet ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket I selskap eller sammenslutning må fisker inneha mer enn 50 pst. av eierinteressene og faktisk har tilsvarende kontroll over virksomheten. Unntak i enkeltvedtak når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det Unntak for fartøy under 15 meter (ervervstillatelsesforskriften 2)

Rettslige retningslinjer og begrensninger Står i veien for endring av regimet Endring ok, men mot erstatning til (u)privilegerte Bør iakttas da disse kan få betydning ved eventuelt ønske om senere endring av regimet Rettsgrunnlag Grunnloven og implementerte menneskerettighetskonvensjoner Lovgivningen Særrettigheter til fiske EØS-avtalen

Hva skal drøftes? Hvilket vern har etablerte posisjoner i kjølvannet av Volstaddommen? (Stig Solheim) Kan nasjonal utnyttelse av fiskeressursene sikres? (Martin Hennig) Særrettigheter til fiske? (Peter Ørebech og Gunnar Eriksen) Hvilke krav stiller Grunnloven til fiskerimyndighetene ved forskjellsbehandling av fiskerne basert på eierskap til fiskefartøy? (Svein Kristian Arntzen)

Skal regimet i støpeskjeen? «Ja, tænke det; ønske det, ville det, - men gjøre det!» Vil regjeringen fremme et lovforslag? Stortingets spørretime 28. januar Ministerens tale på årsmøtet til Fiskebåt 12. februar Samarbeidsavtalen med V og KrF

Volstadsaken - Rt-2013-1345 Førsteamanuensis Ph.D. Stig H. Solheim

Kort om sakens bakgrunn Strukturkvoter Bondevik II 2005-forskriften Stoltenberg II 2007-forskriften Er tidsbegrensningen i strid med Grl. 97 eller EMK P1-1? Ikke spørsmål om evigvarende kvoter, eller eiendomsretten til fisken (se særlig mindretallet avsnitt 178) Dissens 9-8

Grunnlovens 97 felles forutsetninger Forelå en «etablert rettsposisjon», avsnitt 78 og 182 Forelå «tilbakevirkning», avsnitt 79 flg. og 183. Tilbakevirkningen hadde skjedd til «skade» for Volstad, avsnitt 110 flg. og 185 flg.

Grl. 97 flertallets vurdering La til grunn at det var tale om såkalt «uegentlig tilbakevirkning». Bygget tilbakevirkningsvurderingen på Borthen-normen. Krever at inngrepet er «særlig» eller «klart» «urimelig eller urettferdig». Legger til grunn at Volstad hadde en sterk forventning, avsnitt 104. La likevel mer vekt på at tapet var begrenset, generell mulighet for skatteavskrivning, at rederiet fikk 5 år ekstra, mv. Viktigste synes likevel å være ivaretakelse av statens styringsbehov, se avsnitt 131 og 137.

Grl. 97 mindretallets vurdering Uenig i at skillet mellom egentlig og uegentlig tilbakevirkning er egnet til å vurdere valg av grunnlovsnorm Bygger på samme norm som Arves Trafikkskole og Rederiskattedommen Krever at det foreligger «sterke samfunnsmessige hensyn» for at tilbakevirkningen ikke skal være grunnlovsstridig, avsnitt 217 Vurderer ikke statens styringsbehov som særlig stort, avsnitt 219 flg. Legger ellers vekt på at arrangementet har en avtalelignende karakter, at Volstad har oppfylt sin del på ugjenkallelig vis, at struktureringen var ønsket adferd, at tapet er mer betydelig enn mindretallet legger til grunn mv. Avgjørende: forutberegneligheten veide tyngre enn statens konkrete styringsbehov

EMK P1-1 Både flertallet og mindretall 2 bygget på at Volstads rettsposisjonen utgjorde «eiendom» og at statens handling var et «inngrep» etter EMK Flertallet mente at inngrepet var proporsjonalt, og henviste i stor grad til drøftelsen etter Grl. 97. Mindretall 1 fant at det ikke var nødvendig å drøfte forholdet til konvensjonen ettersom de kom til at Grl. 97 var krenket Mindretall 2 var enig med mindretall 1, men fant det likevel ønskelig å ta stilling til EMK P1-1. Kom til at inngrepet ikke var proporsjonalt, og viste i stor grad til drøftelsen av 97, men utdyper noe mer enn flertallet.

Konsekvenser og egne vurderinger Litt tilfeldig resultat? Viser hvor vanskelig det er å balansere prinsippet om folkesuverenitet mot maktfordelingsprinsippet på en akseptabel og forutberegnelig måte

Lov og Rett 2015 nr. 3 «Just Let Sleeping Dogs Lie?» Om forskjellsbehandlingen i kystfartøygruppen og Grunnloven 98 av Svein Kristian Arntzen K.G. Jebsen-senter for havrett UiT Norges Arktiske Universitet 28. april 2015

Artikkelens hovedpoeng Alternativer til dagens kvotesystem uten bruk av omsettelige kvotefaktorer er ikke forsvarlig vurdert av lovgiver i samsvar med forsvarlighetsprinsippet

Bjørn Hersoug: «All along, from the early 1970s onwards there were alternative voices, presenting alternative regimes to the chosen ones»

Mitt utgangspunkt for artikkelen Jeg kom frem til At Bjørn Hersoug hadde rett: Ikke tilstrekkelige anstrengelser fra lovgiver for å vurdere alternativer til omsettelige kvoter kunne påvises i offentlige dokumenter At forskjellsbehandlingen i kystfartøygruppen er basert på eiendom, dvs. eierskap til fartøy i lukkede grupper At det bør gjelde et forsvarlighetsprinsipp for etablering av kvotesystemer av denne type som får virke over lang tid (1990 -?)

Steg: Drøfte om Grl. 98 i utgangspunktet gir vern mot forskjellsbehandling basert på eiendom Drøfte om det kan innfortolkes et forsvarlighetsprinsipp i Grl. 98 Drøfte om forsvarlighetsprinsippet er brutt

Mitt syn på om Grl. 98 får anvendelse Grunnloven 98 inneholder ingen oppramsing av diskrimineringsgrunnlag. Bestemmelsen får dermed anvendelse i vårt typetilfelle: forskjellsbehandling i kystfartøygruppen ut fra eiendom. Vi kan i denne forbindelse merke oss at grunnlovsvernet gjelder fysiske personer. Dette er ikke problematisk ved vår drøfting, idet mange kystfartøy eies av enkeltmannsforetak. Eierskap til fiskefartøy er for øvrig knyttet til aktive fiskere (fysiske personer) uavhengig av selskapsform, jfr. deltakerloven 6. (s.146)

Mitt syn på hva en forsvarlig domstolskontroll krever En forsvarlig domstolskontroll etter Grl. 98 forutsetter at myndighetene kan dokumentere sine vurderinger. Det vil si at formålet med forskjellsbehandlingen, nødvendigheten og hensiktsmessigheten av forskjellsbehandlingen, og det samfunnsmessige behovet for å tilgodese en gruppe fiskebåteiere med omsettelige kvotefaktorer påvises. Poenget her er at første ledd i domstolskontrollen bør være å ta stilling til om disse avveininger kan anses foretatt av myndighetene. Dersom avveiningene ikke er foretatte eller finnes mangelfulle, konstateres som regel grunnlovsstrid. (s. 146)

Menneskerettskomiteens flertall i Haraldsson og Sveinsson mot Island Det indikeres i uttalelsen at lovgiver skulle tatt utgangspunkt i at fiskeressursene på den ene siden er en felles ressurs («common property») for det islandske folk, og på den annen side at kvotesystemet medførte en varig omdanning av en felles ressurs til eiendom («individual property»). Uten å gå inn på en forholdsmessighetsvurdering av forskjellsbehandlingen det islandske systemet innebar, ble det altså stilt krav til vurderingen av de faktiske forhold: Kunne formålet vært oppnådd uten å gi de privilegerte disse rettigheter? Det komiteens flertall satte fingeren på, og som ble avgjørende for disse medlemmer ved stillingtagen til forskjellsbehandlingen i det islandske fiskerisystemet, var altså et krav om forsvarlig lovbehandling. (s. 150)

Kan det innfortolkes et forsvarlighetsprinsipp i Grl. 98? Svar: Ja -Vektlegging av menneskerettskomiteens uttalelse -Vektlegging av norsk intern rett

Foreligger brudd og hva så? Svar: Brudd foreligger fordi reelle drøftinger mangler (s.152) Konsekvensen er at det kan avsies dom for at kvotesystemet er i strid med Grl. 98. Rådet om å la sovende hunder i fred er et som oftest et godt råd, men nå må fiskerimyndighetene ta tak i problemet

Hva når bitene er lagt rett? Forskjellsbehandling basert på eierskap til fiskefartøy må ha et saklig formål, den må være nødvendig eller hensiktsmessig, og den må være forholdsmessig Kravet til forholdsmessighet forutsetter en «totalvurdering av motstridende interesser, hensyn og behov» bak forskjellsbehandlingen