SYKDOM OG HYGIENE HOS BIER

SYKDOM OG HYGIENE HOS BIER Kompetansekurs i birøkt Hygieniske tiltak og forebyggende sykdomsarbeid hos bier

UTGIVER Utgitt av Norges Birøkterlag, Dyrskuevegen 20, 2040 Kløfta. Tlf: 63 94 20 80. E-post: post@norbi.no Hjemmeside: http://www.norbi.no Heftet er godkjent av Mattilsynet som grunnlag for kompetansekurs i birøkt for å bli sertifisert birøkter. 2

Innholdsfortegnelse SIDE Innledning 4 En birøkters plikter 5 Inspeksjon for sertifisering 6-7 Det friske bifolket 8-9 Sykdommer og parasitter i bifolket 10 Mistanke om meldepliktig sykdom 11 Spredning av sykdommer og parasitter 12-13 Forebyggende sykdomsarbeid 14 Hygiene i birøkten 15 Bienes evne til å holde rent 16 Plassering av bigård 17 Tiltak i bigården 18-19 Rengjøring og desinfisering av materiell 20-22 Rengjøring av honningbehandlingsutstyr 23 Renhold av personlig utstyr 24 Svermhindring 25-29 Lukket yngelråte 30-33 Åpen yngleråte 34-35 Steinyngel 36-37 Liten kubebille 38-39 Tropilaelapsmidd 40 Nosema 42-45 Varroa 46-53 Virus 54-57 Trakémidd 58-59 Kalkyngel 60-61 Voksmøll 62-63 Andre sykdommer og skader i bifolket 64-65 Sprøyteskader 66 3

Innledning God hygiene og friske bier gir birøkterne god økonomi og en hyggeligere hverdag. God hygiene er også grunnlaget for å produsere rene produkter. Forebyggende helsearbeid på biene bør inngå som en naturlig del av driftsopplegget i birøkten. Dette heftet tar, med bakgrunn i Forskrift om birøkt, for seg de ulike bisykdommene og beskriver årsak, sykdomsbilde, spredning, bekjempelse og forebyggende arbeid. Det er i tillegg lagt stor vekt på hygieniske tiltak for å unngå bisykdommer. I Forskrift om birøkt legges det opp til at birøkterne, etter å ha gjennomgått og bestått et kompetansekurs, kan bli godkjent til å sertifisere bigårdene sine selv. Birøkterne må således legge opp til egenkontroll i tråd med forskriften. Dette medfører at birøkterne må ha faglig kunnskap og i tillegg kjenne lovverket og ikke minst følge med på evt. endringer i lovverket i den 10-årsperioden man er godkjent for. FOREBYGGENDE SYKDOMSARBEID Bør inngå som en naturlig del av den daglige birøkten. Er like viktig for alle birøktere uansett kubeantall. Er viktig for andre birøktere i nærområdet, ikke bare for deg selv. Fordrer samarbeid og lagånd. Er enklere, billigere og gir bedre resultat enn behandling av allerede syke bifolk. Er den viktigste faktoren for å hindre spredning av smittsomme sykdommer. Gjør at en slipper å bekjempe sykdommer med medikamenter som kan gi rester i honningen og andre biprodukter. En godt plassert bigård er grunnlaget for friske og produktive bier. Foto: Roar Ree Kirkevold. 4

En birøkters plikter En hver kan begynne med bier, men som birøkter må en sette seg inn i de lover og forskrifter som gjelder. Det er regelverk som angår slyngerom, helse, miljø og sikkerhet og biene er med i dyrevelferdsloven. Forskrift om birøkt skal sikre god hygiene i all birøkt og skal forebygge, begrense og utrydde sykdom hos bier. I henhold til denne forskriften skal: Birøkteren skal: Registrere bigårdsplassene sine hos Mattilsynet og avregistrere dem når de legges ned. Merke alle bigårdene med navn, adresse og telefonnummer. Merke alle bikubene med et nummer som identitetsmerke. Varsle Mattilsynet ved påvisning eller mistanke om meldepliktige sykdommer. Driften skal legges opp slik at en: Prøver å unngå å få inn sykdommer i bigården. Har god hygiene. Bare bruker biprodukter i birøkten som kommer fra egen bigård, bortsett i fra voks som er varmebehandlet til minst 120 ºC i 30 minutter. Forebygger sverming. Ved omsetning eller flytting av bier og utbygde vokstavler må en: Ha sertifisert bigård (helsesjekk etter krav i følge forskrift). Føre fortegnelse over all omsetning av bier, brukt kubemateriell og utbygde vokstavler. Føre liste over all flytting av bifolk mellom registrerte bigårder. Sertifisering Birøkteren kan få sertifisert bigården sin ved å henvende seg til Mattilsynet. De vil så foreta den nødvendige kontroll. Birøktere kan gjennomgå og bestå et kompetansekurs og på den måten få en godkjenning for 10 år så de kan sertifisere bigården sin selv. Sertifiseringen av bigården gjelder for 2 år av gangen. Svermer De som har sertifisert bigård kan sette ut svermefangerkuber i egen bigård. De som har sertifisert bigård kan opprette svermebigård som også skal meldes til Mattilsynet. Ved omsetning eller flytting av brukt bimateriell uten bier må dette være Rengjort. Ikke ha huset levende bier de siste 10 dager før flytting eller omsetning. Importforbud Det er forbudt å importere brukt kubemateriell, unntatt utstyr til honningbehandling som er rengjort og desinfisert. På Mattilsynets hjemmesider finner man nødvendig informasjon og veiledning om birøkternes plikter. 5

Inspeksjon for sertifisering Foto: Roar Ree Kirkevold INSPEKSJON Ved ankomst bigården sjekk: Aktivitet. Røving. Evt. kravlende og eller døde bier foran kubene. Sjekk både sterke og svake kuber. Ved åpning: Se etter biller (liten kubebille). Lukt. (ikke hornlim, mugglukt) Yngeltavlene. Se på forsegling. Hullet yngelleie. Sjekk mistenkelig yngel. Ganger i voksen og kravlende larver. Kuben - hjørner på tavlene og sprekker i materiellet for klynger med egg. I henhold til forskriften skal biene undersøkes hvert annet får for å bli sertifisert. Sertifisering av bigård må omfatte alle bigårder en birøkter har ansvar for i en region eller sone. Hvilke sykdommer en skal undersøke for står i forskriften og hver enkelt sykdom er beskrevet bakerst i dette heftet. Nedenfor er en oppskrift for hvordan man skal gå fram når man skal undersøke en bigård for sertifisering. Generelt Førsteinntrykket når man åpner en kube er viktig. Åpner man en kube tidlig på våren eller sent på høsten vil biene sitte samlet i mer eller mindre vinterklase. I sesongen vil biene sitte spredt, men allikevel mange samlet om yngelleiet. Man skal også lukte om det er noen fremmed lukt som f.eks. syrlig eller råtten lukt, noe som kan være tegn på sykdom. Er lukten annerledes en varm, søtlig og vokslukt, bør man være på vakt. Da kan det være sykdom i bifolket. Lyden av bifolket vil variere avhengig av været, hvor aggressive de er osv., men den skal normalt være en behagelig monoton summende lyd. Bruser biene opp, kan det tyde på at noe er galt, f.eks. at bifolket er dronningløst. Tips til hvordan en inspeksjon kan gjennomføres Ved ankomst bigården bør en kontrollere aktiviteten før en håndterer kubene. Det skal være passende (væravhengig) aktivitet i alle kubene. Dersom noen kuber ikke viser tilstrekkelig aktivitet kan det være pga. sykdom. Dersom det er markant røving i en kube, kan dette skyldes svekkelse pga. sykdom. Aktuelle kuber undersøkes i løpet av inspeksjonen. 6 Kontroller at det ikke er kravlende bier utenfor kubene, både nede på bakken og på høyere gressvegetasjon. Lammede, kravlende bier kan være et sykdomstegn. Finnes slike bier, sjekk vingestillingen. Sitrende, strittende vinger i K-formasjon kan være et tegn på trakémidd. Dersom noen kuber har utmerket seg negativt, undersøk disse. Velg ut over dette tilfeldige kuber, slik at man får sett i et tilstrekkelig antall. Velg både sterke og svake kuber, men sørg for å få undersøkt alle kuber som er svake uten skjellig grunn. Ha øynene oppe for biller og lignende i det kuben åpnes og eksponeres for lys. Eksemplarer av liten kubebille vil være vanskelig å se, ettersom de er svært lyssky og svært raske. Sjekk kuben for mistenkelig lukt. Kubene skal lukte friskt eller ikke ha noen lukt. Lukt av hornlim kan skyldes yngelråte, lukt av mugg kan skyldes steinyngel eller andre soppsykdommer. Sjekk alltid yngelrommet! Det er her vi finner yngelsykdommene! Dronningen skal være i fin egg - legging. Yngelen skal se frisk og fin ut. Sjekk for symptomer på lukket yngelråte, fjern for seglingen fra mistenkelige celler. Ta evt fyrstikktesten (se side 33). Det skal ikke finnes død yngel i cellene, verken i for seglede eller åpne celler. Særlig mistenkelig er yngelen som står igjen med ukrøpet yngel etter at de rundt har krøpet. Kontroller hjørnene på tavlene og sprek ker i materiellet for klynger med egg. Slike klynger kan skyldes liten kube bille. Kontroller også tavlene for ganger i voksen og kravlende larver. Biene vil i stor grad rense ut larver av voksmøll, mens larver av kubebille

kan forekomme i enorme antall og noen vil derfor kunne finnes i kubene. Ved mistanke om liten kubebille, sjekk slyngerommet og lageret. Angrep av liten kubebille vil antagelig være mulig å se her. Dersom det er behov for å stille diagnose for om man har varroa eller trakémidd, se henholdsvis side 46 og 58. Tips til hvordan prøver tas ut Dersom en skal ta ut prøver for selv å analysere eller for å sende inn til et laboratorium, stilles det litt forskjellige krav avhengig av hva som skal undersøkes. Nedenfor er det listet opp hvordan prøvene helst skal være tatt ut. Prøver av bier kan tas ved å føre et beger med åpning opp, raskt nedover tavlene slik at biene detter nedi. Foto: Trond Gjessing. Yngelsykdommer: Dersom en har misstanke om yngelsykdommer som er meldepliktige skal en varsle Mattilsynet og så vil de bestemme hvordan evt. prøver skal tas ut. Dersom en har mistanke om annen yngelsykdom som ikke er meldepliktig, og ønsker å få dette analysert ved et laboratorium kan en sende dette inn f.eks. til Norges veterinærhøgskole. Man tar ut en eller flere tavlerbiter med syk yngel i, helst i form av håndflatestore områder av de misstenkelige partiene av tavlene. Prøvene legges i tett (dobbel) emballasje før det hele sendes til laboratoriet. Husk å merke hver prøve godt med bigårdens nummer og navn. Dersom det sendes inn flere prøver fra samme bigård, merkes disse også med kubenummer. Trakémidd: Enkelte birøktere må sende inn trakemiddprøver for å få sertifert bigården sin. Tidsrommet for uttak av prøvene og hvor mange bier som skal sendes inn står i forskriften. Prøven skal bestå av minst 60 fullt utviklede bier som er tatt jevnt fordelt fra bifolkene i bigården. Prøven kan du for eksempel ta ved å riste noen bier fra dekkbrettet fra hvert bifolk i et tak (pass på at ikke dronninga er med) og så helle disse over i egnet emballasje. Egnet emballasje er en pappeske (f.eks. en stor fyrstikkeske), ikke bruk plast da vil biene lett mugne. Tape esken godt igjen slik at den ikke blir klemt flat i posten. Dersom man har flere bigårder skal det tas ut en prøve fra hver bigård. Biene avlives ved å legge dem i fryseren over natten. Etter at biene er avlivet sendes så biene med en gang til Norges veterinærhøgskole (eller evt. annet godkjent laboratorium). Send helst inn biene tidlig i uken (mandag-tirsdag) slik at ikke prøvene blir liggende i posten over helgen. Fyll ut et skjema som Mattilsynet/ veteringærhøgskolen har utarbeidet til dette formålet. Varroa: I Forskrift om birøkt står det beskrevet hvordan en varroaprøve skal tas ut dersom den skal brukes i forbindelse med sertifisering. Nærmere beskrivelse av hvordan en kan foreta en provosert nedfallsprøve og analysere prøvene selv, står på side 48-49. Nosemaprøve: Det er best å ta ut prøver for rutinekontroll for nosema om våren, men dette kan også gjøres andre deler av året. Fra bifolkene som skal undersøkes tas det ut ca. 50 7 gamle, levende bier. Ingen nykrøpne bier må følge med. Dersom prøvene tas ut om våren bør det ha vært litt aktivitet i kuben en tid. Optimalt tidspunkt er siste uken i april/første uken i mai. Avliv biene ved å legge dem i fryseren. Merk alle eskene godt med f.eks. nosema, ditt eget navn, nummeret på dronninga eller kuben, bigårdsnavn eller -nummer og dato for prøveuttak. Analyse av prøvene kan en gjøre selv dersom en har et mikroskop (se side 44-45). Hvis ikke må det sendes et laboratorium som foretar slike undersøkelser. Vingeindeks: Dersom en skal ta ut prøver for å foreta rasekontroll bør en fra hver kube ta ut ca. 30 50 nykrøpne bier. Gamle bier skal IKKE benyttes da disse kan være kommet til kuben ved feilflukt fra et annet bifolk. Avliv biene ved frysing. Merk alle esker godt med f.eks. vingeindeks, ditt eget navn og nummeret på dronninga. Ta kontakt med Norges Birøkterlag dersom du ønsker oppskrift på hvordan en vingeindeksprøve kan gjennomføres for å vurdere hvilken birase du har. Alternative måter å ta ut levende bier Husk å være bevist på om en skal ta ut nykrøpne eller gamle bier når en velger metode. Dersom man fører et plastbeger e.l. med åpningen opp, raskt nedover tavlen der biene sitter vil disse falle ned i begeret (se foto). Her vil en både kunne få med seg både unge og gamle bier. Dersom en skal plukke bier med en bestemt alder kan en ta en glassbeholder (gammelt syltetøyglass e.l.). I stedet for lokk, stenger man åpningen med Glad-Pack (tynn og gjennomsiktlig plastfolie). Lag et hull i midten av plastfolien. Plukk så bier en etter en med en lang stekepinsett og slipp dem inn i hullet i plastfolien. De kommer ikke ut fordi åpningen er nærmest helt usynelig inne i den gjennomsiktelige boksen. Legg så hele boksen i fryseren over natten.

Det friske bifolket Bier Farge avhenger av rase og alder, fra gulbrun til grå. Nykrøpne bier har mer behåring enn eldre bier. Ekskrementene er brune til sortbrune, og slippes normalt utenfor kuben. Droneslaget, der dronene hives ut og drepes, er ikke et tegn på sykdom. Yngel Store flater av forseglede celler, enkelte tomme innimellom. Lyse eller mørke cellelokk/celleforseglinger som buer oppover. Ingen døde eller inn tørkede larver. Ingen eller frisk lukt Perlemorsaktige, butte larver. Bifolk Et visst forhold mellom mengde egg, åpen yngel, forseglet yngel og bier avhengig av årstid. Tilstrekkelig med pollen og honning. God aktivitet avhengig av årstid. En erfaren birøkter vil intuitivt oppdage når et bifolk ikke er friskt. I et sykt bifolk vil man se unaturlig aktivitet hos biene, eller biene og/eller yngelen vil se annerledes ut. En fremmed lukt vil også kunne være tilstede. Forrige kapittel beskriver hvordan man skal gjennomføre en inspeksjon i bigården og i hvilken rekkefølge man bør gjøre de nødvendige observasjoner. Her er en beskrivelse av hvordan et friskt bifolk skal se ut. Biene En sunn voksen bie i et friskt bifolk har hår, og nykrøpne bier er mer behåret enn eldre bier. Fargen er avhengig av rase og alder og er fra gul, gulbrun, brun til grå. Selve bien er matt i fargen, men vingene skal være blanke. Ekskrementene er brune til sortbrune og skal normalt slippes utenfor kuben. Om høsten jages dronene ut av kuben og vil etter hvert dø. Dette kalles droneslaget, og er helt normalt da det som regel ikke skal være droner i kuben om vinteren. På den tiden vil det kunne ligge mange døde droner foran kuben. Antall bier i et bifolk skal øke i løpet av sesongen og minske naturlig ved innvintring og gjennom vinteren. Det er normalt med noen døde bier på bunnbrettet og/eller foran kuben om våren. Yngel Yngelflatene skal være sammenhengende, og normalt starter eggleggingen i midten av tavlen og fortsetter deretter i sirkel ut mot tavlenes ytterkanter. Det kan være enkelte tomme celler innimellom etter utrensking av døde larver. Mange tomme celler kan, i tillegg til sykdom, bety at bifolket er innavlet. 8 Cellelokkene skal bue oppover og være lysebrune eller mørkebrune. Fargen er avhengig av hvor mange ganger det har vært yngel i cellene. Det skal ikke være noen døde eller inntørkede larver. Eggene skal ligge i midten av cellene. Larvene i de åpne cellene skal være butte og perlemorsaktig i fargen. Bifolk I et bifolk i god utvikling skal det være et vist forhold mellom mengde egg, åpen yngel, forseglede celler og bier. Dette forholdet vil variere gjennom sesongen, men det er f.eks. viktig at det ikke blir for lite bier til å holde yngelen varm. I et sunt bifolk skal det alltid være tilstrekkelig med mat, både pollen og honning. Det skal ikke være noen lukt eller evt. være en frisk lukt fra et bifolk. I et bifolk i god utvikling skal det være et vist forhold mellom mengde egg, åpen yngel, forseglede celler og bier avhengig av årstid, og det skal alltid være tilstrekkelig med mat, både pollen og honning. Foto: Trond Gjessing.

Yngel flatene skal være sammen - hengende, og celle lokkene skal bue oppover. Eggene skal ligge i midten av cellene, og larvene i de åpne cellene skal være butte og perlemorsaktig i fargen. Foto: Trond Gjessing. Friske bier har hår. Fargen er avhengig av rase og alder og er fra gul, gulbrun, brun til grå. Selve bien er matt i fargen men vingene er blanke. Foto: Roar Ree Kirkevold.

Sykdommer og parasitter i bifolket Foto: Trond Gjessing. SYKDOMMMER OG PARASITTER SOM OMFATTES AV LOVVERKET B-sykdommer: Lukket yngelråte American foulbrood (Paenibacillus larvae). Åpen yngelråte European foulbrood (Melissococcus plutonius). Steinyngel Stonebrood (Aspergillus fumigatus, A. flavus og A. niger). Liten kubebille Small Hive Beetle (Aethina tumida). Tropilaelapsmidd Tropilaelaps mite (Tropilaelaps ssp.). C-sykdommer: Nosemasyke Nosemosis (Nosema apis og N. ceranae). Varroainfeksjon Varroosis (Varroa destructor). Trakémiddinfeksjon Acarapiosis (Acarapis woodi). Andre aktuelle sykdommer (D-sykdommer) og problemer Virus Virus. Kalkyngel Chalkbrood (Ascosphaera apis). Voksmøll Wax moth. (Galleria mellonella og Achroia grisella). Sprøyteskader Spray injury. Forkjølet yngel Chilled brood. Bukløp Dysentery. Pukkelyngel Brood of laying worker or of drone-laying queen. Pollenmugg Pollen mould. Gjærsopp Yeast. Skader av dyr. I et bifolk burde det være en ideell grobunn for mange sykdommer og skadegjørere, fordi det der er konstant høy temperatur og luftfuktighet, konstant mørke, rikelig med næringsstoffer og mange individer på et lite område, store åpne yngelflater og individer som stadig tar med seg potensielle sykdomsframbringende organismer inn i samfunnet. Men bifolket er en enestående organisme, og det er derfor den har overlevd gjennom tidene. Det er mye smittestoff i et bifolk uten at det derved utbryter sykdom i bifolket. Det er først når smittepresset blir stort, eller når bifolket av en eller annen grunn kommer ut av balanse og blir svekket, at en sykdom kan bryte ut. I et bifolk er det mange virus, bakterier, sopp, protozoer, midd og insekter. Noen av disse kan framkalle sykdom, mens mange av disse organismene skal være der som en naturlig del av omgivelsene i bifolket. I regelverket vårt er sykdommene delt inn i ulike klasser; A-sykdommer, B-sykdommer osv. der A-sykdommer er de mest alvorlige. Det er ingen A- sykdommer på bier. De sykdommene som omfattes av lovverket ser man i venstre spalte. I tillegg er det listet opp en del andre sykdommer og problemer som kan forekomme i bifolk. 10

Mistanke om meldepliktig sykdom Meldepliktig Mattilsynets distriktskontor skal straks varsles ved forekomst eller mistanke om følgende bisykdommer: Varroa- eller trakèmiddinfeksjon, lukket yngelråte, åpen yngelråte, steinyngel, liten kubebille eller tropilaelapsmidd. Varsel om varroamidd gjelder ikke for bigårder som ligger i region C og varsel om trakèmidd gjelder ikke for bigårder som ligger i sone B1. Det er så Mattilsynet som har ansvaret for den videre håndteringen av et eventuelt sykdomsutbrudd. Rask innmelding av mistanke er viktig for å hindre spredning og unødvendige tap som følge av sykdommer. Mattilsynet vil rekvirere prøve - taking, og fyller ut et skjema som skal følge prøvene. Veterinærhøgskolen foretrekker at prøvemateriale fra tavler med honning legges i tett emballasje før den puttes i konvolutt eller lignende. Tas det ut prøver av bier kan disse avlives ved å legges i fryseren over natten. Disse prøvene må emballeres slik at biene ikke mugner eller blir sammenklemt under forsendelsen. Prøven skal merkes med bigårdens nummer og navn. Dersom det sendes inn flere prøver fra samme bigård, merkes disse 1A, 1B, 1C osv. Bigården pålegges restriksjoner. Det vil bli forbud mot å føre bier til og fra bigården og forbud mot å føre brukt bimateriell og utbygde vokstavler til og fra bigården/ lager/ slyngerom. Har mistanken oppstått i en sertifisert bigård, trekkes sertifikatet tilbake inntil videre. Offentlige påbud Håndteringen av de ulike sykdommene vil variere, men ved påvisning av lukket yngelråte gis normalt påbud om avliving og destruksjon av bifolk med kliniske symptomer, samt at bifolk uten symptomer avlives alternativt skal bygges om. I tillegg gis påbud om smittesaneringstiltak som: Tilintetgjøring (brenning) av materiell i bigård/på lager/ i slyngerom etc. som vanskelig lar seg rengjøre og desinfisere (for eksempel pga dårlig stand). Grundig rengjøring og desinfeksjon av materiell i bigård/ på lager/ slyngerom etc. som ikke tilintetgjøres. Foto: Roar Ree Kirkevold. Tilintetgjøring (brenning) evt. omsmelting av utbygde vokstavler som finnes i bigården/ på lager. Jorda foran kubene i bigården strøs med brent kalk og spavendes. I tillegg til ovenfor nevnte tiltak vil Mattilsynet forsøke å kartlegge smittekilde og avklare hvorvidt det har vært smittefarlig kontakt med andre bigårder. Som kontaktbigårder er det aktuelt å regne: Andre bigårder tilhørende samme birøkter. Alle bigårder som befinner seg innenfor et område med radius 3 km rundt den bigården hvor sjukdommen er påvist. 11 Alle bigårder som i løpet av det siste året har hatt smittefarlig kontakt med bigården hvor sjukdommen er påvist, for eksempel ved: Levering/mottak av bier, materiell, vokstavler etc. Bruk av samme parestasjon på samme tid. Vandring til samme område på samme tid. Evt. kontaktbigårder vil også bli pålagt restriksjoner, og det vil bli foretatt undersøkelser i disse på samme måte som beskrevet over. EU-regler Når det gjelder oppheving av restriksjoner i forbindelse med lukket yngelråte er Norge forpliktet av EØS-avtalen til å følge EU sine regler. I forbindelse med utførsel av dronninger til andre EØS land, følger det av rådsdirektiv 92/65/EØF at restriksjoner etter påvisning av lukket yngelråte tidligst skal oppheves 30 dager etter at alle bikuber som finnes i et område med radius 3 km rundt utbruddet har blitt kontrollert, og alle infiserte kuber har blitt brent eller behandlet med tilfredsstillende resultat. Tidspunkt for oppheving av restriksjoner vil kunne variere noe avhengig av bla når på året sjukdom påvises. Før restriksjonene oppheves skal det være foretatt en ny inspeksjon i bigården som viser at yngel som er produsert etter tidspunktet man regner med at smitten skal være utryddet, er frisk. Erstatning Det kan gis erstatning ved offentlig pålegg om bekjempelse. Det er Fylkesmannens landbruksavdeling som administrerer denne ordningen, som altså er uavhengig av Mattilsynet.

Spredning av syk - dommer og parasitter SPREDNING AV SYKDOMMER MELLOM BIFOLK Røving. Feilflyvning. Sverming. SPREDNING AV SYKDOMMER VIA FÔR Importert honning Honning og pollen fra andres bigård. Vaskevann som settes ut i bigården. Tavler som skal slikkes rene. Ved et sykdomsutbrudd i et bifolk blir det et stort smittepress til andre bifolk. Avhengig av årsaken til sykdommen finnes smitten på materiellet, på utbygde vokstavler, i honningen, i pollenet, på biene og i syk yngel. Et bifolk kan imidlertid inneholde betydelige mengder smittestoff uten av bifolket viser sykdomstegn. Når birøkteren ser symptomene, er imidlertid sykdommen kommet så langt at bifolket må behandles. Forebyggende arbeid er alltid viktig for å holde evt. smittepress nede både for å hindre spredning, men også for å slippe en kostbar og tidkrevende behandling. Birøkternes gjøremål Den kanskje viktigste spredningsveien fra bifolk til bifolk er birøkternes gjøremål. Flytting av bier og yngeltavler fra ett bifolk til et annet, samt bruken av samme materiell i flere bifolk, er med på å flytte smitte fra smittede til friske bifolk i tillegg til vandring, kjøp og salg. En birøkter med mange bigårder kan vurdere å dele bigårdene inn i soner, der det samme materiellet brukes innen samme sone, men aldri utenfor sonen. Dette vil også begrense omfanget av arbeidet ved påvisning og pålagte tiltak ved et eventuelt sykdomsutbrudd. Svermer Svermer kan fly flere kilometer og på den måten spre sykdom. Svermer kan også sette seg på skip, containere og lastebiler og på den måten bli transportert over landegrenser og over store avstander innenlands. Røving og feilflyvning Eksponering av honningtavler eller søl av fôr og lignende kan være med på å igangsette røving i en bigård. Røving og feilflyvning kan være veier for smittespredning, da biene selv kan føre smitte fra ett bifolk til et annet. Bifolk som svekkes av en sykdom, mister ofte sitt forsvar av kuben, noe SPREDNING AV SYKDOMMER VIA MATERIELL Gammelt materiell som tas i bruk (eget). Oppkjøp av gamle bigårder. Dårlig hygiene i egen bigård. Materiell som oppbevares tilgjengelig for bier. Gamle bigårder som blir stående. Brukt materiell er en viktig spredningskilde for bakterien. Vær skeptisk ved kjøp av brukt materiell, sjekk forhistorien og at materiellet selges fra en sertifisert bigård. 12

som igjen kan føre til røving. Honning fra bifolk inneholder ofte store mengder smitte, som ved røving spres til andre kuber i samme bigård, eller til andre bigårder i nærheten og parasitter kan lett gå over på røverbier. Urent fôr Lukket yngelråte og andre bakterier og sopp kan lett spres med både honning og pollen. I Norge er det ulovlig å fôre med bieprodukter (honning, pollen, bivoks, propolis og dronninggelé) fra andres bigård, med unntak av bivoks dersom denne har vært varmebehandlet til minst 120 ºC i 30 minutter. Dette innbefatter i særdeleshet at man ikke må gi importert honning, pollen og andre biprodukter til biene. Mange birøktere har for vane å sette ut tavler i bigården for at biene skal slikke disse rene for honning. Slik eksponering av honning kan føre til effektiv spredning av smitte, da bier fra flere bigårder gjerne deltar i gildet. Dette er derfor ikke tillatt. Gammelt materiell Kubemateriell fra bifolk som f.eks. har hatt lukket yngelråte kan være en viktig spredningskilde. Sporene kan overleve på materiellet i flere tiår uten at dette er i kontakt med bier. Det frembys mye brukt bimateriell på markedet. Det er umulig å se på materiellet om det er forurenset med sporer fra lukket yngelråte eller andre sykdommer. Vær skeptisk ved kjøp av brukt materiell, sjekk forhistorien og at materiellet selges fra en sertifisert bigård. Det er ikke alltid det er et godt kjøp selv om det er billig! Forlatte bigårder Rundt om i landet står det bikuber som birøktere har forlatt enten fordi birøkteren ikke lenger vil eller kan drive, eller fordi biene har død av sykdom. Slike kuber kan inneholde sporer av lukket yngelråte, og kan være en skjult smittekilde i det området der den står. Fjerning av slikt materiell er en viktig del av det sykdomsforebyggende arbeidet i et område. Birøktere i nabolaget kan ha nytte av å forsøke å kontakte eieren av slike bigårder, evt grunneier, for å få dem fjernet. Eventuelt kan birøkterne selv tilby seg å ta arbeidet med fjerning av utstyret. Slikt utstyr må brennes, ikke tas i bruk i andre bigårder. Felles slyngerom/ slyngeutstyr Bruk av felles slyngerom og/eller slyngeutstyr kan være en spredningskilde for sykdommer bl.a. lukket yngelråte. Ved slikt samarbeid er det svært viktig at kasser og annet utstyr holdes atskilt, at felles utstyr bare brukes av en birøkter om gangen, og at det rengjøres grundig før en ny birøkter overtar. Ved transport av utstyr er det viktig at det er nøye rengjort, og at det ikke oppbevares slik at det kan komme i kontakt med levende bier. Kjøp og salg Ved kjøp og salg av bier og bimateriell er det gode muligheter for også å spre bisykdommer. Det er viktig at en i det minste følger det offentlige regelverket og at en kun flytter sertifiserte bier. Det er også viktig at en ikke flytter bimateriell i strid med regelverket. Import/eksport Det er et offentlig regelverk som gjelder ved både import og eksport av bier. I og med at sykdommer lett spres ved å føre bier over landegrensene er det viktig å minst følge dette regelverket. En skal være klar over at det i nåværende lovverk ikke stilles krav i forbindelse med virus, og virus vil trolig bli et økende problem i birøkten i årene framover. Husk at det ikke er tillatt å importere brukt bimateriell, bortsett i fra honningbehandlingsutstyr som er rengjort og desinfisert. Det er viktig å være klar over at en heller ikke må bruke importert pollen, honning eller andre biprodukter. Gjør en det, vil en med stor sannsynlighet få lukket yngelråte. Svermer kan se friske ut, men kan overføre smitte. Det er ikke tillatt å ta svermer inn i en sertifisert bigård. Foto: Helge Nybakken. 13

Forebyggende sykdomsarbeid FOREBYGGENDE SYKDOMSTILTAK Hyppig voksskifte (forskriftskrav). God hygiene (forskriftskrav). Rengjøring og desinfeksjon av alt(!) materiell. Husk bidress, hansker, skraper, bil m.m. Bifri lagring av tavler og materiell. God hygiene forebygger sykdommer Unngår nosema. Mindre sjanse for utbrudd av lukket og åpen yngelråte. Mindre sjanse for å få problemer med kalkyngel. Minsker sjansen for å få den lille kubebillen i kuben. Minsker sjansen for sekundærinfeksjoner etter angrep av varroa og trakemidd. God hygiene fører til at vi produserer mat med god kvalitet. Ingen fremmedstoffer i honningen som kan gi lukt eller smak. Minsker sjansen for å få botulismebakerier i honningen. Arbeid for et rent og godt miljø slik at biene kan ha en god helse og produsere et produkt med god kvalitet. Sykdomsforebyggende arbeid bør være en naturlig del av enhver birøkters driftsplan. Å forebygge utbrudd av sykdom, er en billig forsikring for birøkterne. I kapitlet om hygieniske tiltak vil en gå nærmere inn på direkte tiltak og gjøremål. Sterke bifolk Sterke bifolk i god kondisjon har i seg selv en formidabel evne til å motstå sykdommer. De kan blant annet lettere rense ut syk yngel og på den måten fjerne smittestoff fra kuben. Sterke bifolk er et viktig ledd i det sykdomsforebyggende arbeidet. Imidlertid vil bifolk som svermer kunne spre sykdom. Svermhindrende tiltak blir tatt opp i eget kapittel. Rengjøring av materiell og utstyr God hygiene i bigården og på tavlelageret er viktig. Ved regelmessig rengjøring av kubemateriell og annet utstyr fjernes smittestoff som ellers vil føres tilbake til bifolkene. En kombinasjon av mekanisk rengjøring (skraping) og kjemisk rengjøring Hyppig voksskifte er et viktig forebyggende tiltak mot lukket yngelråte. Alle birøktere bør sortere sine vokstavler årlig. 14 (f.eks. kaustisk soda) er mer effektivt mot lukket yngelråtesporer enn bare en av metodene. Kubene i en bigård bør plasseres slik at feilflyving unngås. Det er større sannsynlighet for feilflyving dersom kubene står tett i tett på en krakk, enn dersom de står med større avstand og gjerne med flyhullet i ulike retninger. Vegetasjon eller andre elementer som forenkler bienes orientering er også med på å redusere feilflyvingen. Ved høsting av honning eller fôring i bigården kan det ofte oppstå røving. En bør forsøke å hindre dette ved å fôre alle bifolkene på en gang og ikke søle med honning og fôr i bigården. Honningtavlene bør under høstingen settes i tett kasse med en gang, slik at biene ikke får tilgang til dem og materiell må lagres slik at det ikke kan komme bier til. Hyppig voksskifte Hver høst bør birøktere gå igjennom tavlelageret og sortere ut tavler til omsmelting. Voksskifte er en effektiv metode for å fjerne smittestoff fra kuben. Særlig bør voksen i yngelrommet skiftes hyppig. Voksen som sorteres ut bør ikke brennes, da norsk voks er en ressurs. Voksen kan smeltes om og brukes til produksjon av nye byggevokstavler. Honning - centra len tar i mot både blokkvoks (hele året) og vokstavler/skrellevoks ( fra 1. november til 1. mars). I følge norsk lovverk er det et krav om at all voks som skal presses til bruk i bikuber skal varmebehandles ved minimum 120 C i 30 minutter. Videre skal utbygde vokstavler, skrellevoks og blokkvoks på lager eller under transport til vokspresseri oppbevares slik at tavlene/vokset ikke kan komme i kontakt med levende bier.

Hygiene i birøkten Det er viktig å ha god hygiene i birøkten for å forebygge sykdommer hos biene, og for å produsere produkter av ren og god kvalitet. God hygiene er helt avgjørende for å hindre eller minske risikoen for å få syke bifolk eller fremmedstoffer i produktene biene produserer. Vi må under hele vårt driftsopplegg og i det daglige ha i bakhodet at hygienen i hele birøkten skal være god, for at biene skal opprettholde en god helse. Det er også viktig å fokusere på at det er mat som produseres. Urenheter og smitte overføres med biene selv, med skadedyr som kommer inn i bifolket eller med det utstyr og redskap vi bruker. Foto: Roar Ree Kirkevold. 15

Bienes evne til å holde rent Et bifolk som utvikler seg normalt har en beundringsverdig egenskap til å holde seg friske. Foto: Roar Ree Kirkevold. GODE FORHOLD FOR BIFOLKENE: Tørr, lun og solvarm plass for kubene. Trekkmuligheter helst. hele sommeren av både pollen og nektar. Fôring i trekkpauser med både karbohydrat og proteinfôr. Helst overvintring bare av sterke bifolk og med unge, produktive dronninger. Renhold og hyppig skifte av vokstavlene særlig i yngelrommet. Varmt, fuktig og mørkt Et bifolk er i utgangspunktet et ideelt sted for oppformering og spredning av mange sykdommer og andre skadegjørere. Dette skyldes at bifolkene holder en konstant høy temperatur og luftfuktighet, det er mørkt og det er rikelig med næringsstoffer (honning og pollen) til stede. I tillegg er det mange individer på liten plass, det er store flater med åpen yngel og det er stor sjanse for at biene får med seg hjem smittestoffer. Allikevel holder bifolkene seg som regel friske ved egen hjelp, men vi kan gjøre tiltak for å hjelpe dem. Biene Smittestoff spres med bier via føttene deres, via hårene på kroppen og via fôr. Biene har imidlertid i større eller mindre grad en hygienisk atferd. Bifolkene har hele tiden noen bier som gjør rent i kuben, de såkalte pussebiene. Biene vil også rense hverandre. Disse egenskapene gjør at potensielle smittestoffer bæres ut av kuben. Det er imidlertid viktig å være klar over at når biene gjør dette, vil de kunne bli smittet. Resistens og toleranse Biene og bifolkene vil gjennom sin 16 hygieniske adferd hindre oppblomstring og smittespredning av sykdommer. Det er imidlertid genetiske forskjeller mellom både denne egenskapen og den enkelte bies resistens eller toleranse overfor smitte. Disse genetiske forskjellene gjør at enkelte bifolk blir syke, mens andre holder seg friske under ellers like forhold. Disse genetiske forskjellene utnytter man i avlsarbeidet hvor sykdomsresistens er et avlsmål på lik linje med gemytt, svermetrang og honningutbytte. Biskitt Normalt tømmer biene seg utenfor kuben, og dette er en måte å hindre smittespredning på. Dersom biene tømmer seg inne i kuben, må dette renses ut av andre bier med påfølgende smittespredning. Det at bilarvene spinner ekskrementene inn i kokonger kan også sees på som en hygienisk adferd. Sverming I moderne birøkt vil vi unngå at biene svermer. Sverming er imidlertid en naturlig måte for biene å rense seg på. En sverm vil bygge en ny bolig på et nytt og rent sted uten annet smitte press enn det de evt. har tatt med seg på eller i kroppen. Sterke bifolk Sterke bifolk har en beundringsverdig egenskap med å holde god hygiene i bikuben, og de gjør dette adskillig bedre enn svake bifolk. Dette fører til lite smittepress og god motstandsevne mot smitte. Smittespredning Smittespredning skjer fra bikube til bikube og fra bigård til bigård gjennom feilflyging, røving, desertering og sverming.

Plassering av bigård Grunnlaget for sunne og friske bier legges med en god plasseringen av bigården. Det er viktig at det velges en bigård som gir biene optimale forhold både om sommeren og om vinteren. En skal ta hensyn til vindforhold, sol og fuktighet. Det optimale er å ha sterke bifolk. Dette får man når man har en god og ung dronning og nok mat (pollen og sukker/honning) og vann hele sesongen. Videre er det viktig at bigården etableres slik at kubene står et sted med gode forhold for bier. Det skal ikke være trekkfullt, men med muligheter for god ventilasjon i bifolkene. Kubene skal plasseres opp fra bakken, og det skal ikke være fuktig. Det skal være gode solforhold, men sterk sol rett på kubene midt på dagen kan føre til økt svermtrang. På den tiden av døgnet kan det være fint om det er noen trær som skygger for den verste solinnstrålingen. Bigården bør plasseres slik at den ikke generer naboer eller folk som går forbi bigården. Man bør ha tilstrekkelig avstand til nabo og ferdselsveier. Dersom det er kort avstand, kan man plante en hekk eller sette opp et gjerde for å presse biene opp i luften og høyere enn menneskehøyde. Tilgang til vann er også viktig slik at ikke biene må hente dette i naboens sandkasse. Feilflukt Når man plasserer kubene i bigården, skal man først og fremst tenke på å plassere dem slik at arbeidet går rasjonelt og slik at man unngår unødige tunge løft. Imidlertid bør man også plassere dem slik at det blir minst mulig feilflukt, for å hindre spredning av evt. sykdommer. Bifolkene kan plasseres med flyhullet i ulike retninger, eller med litt avstand og evt. noe vegetasjon i mellom slik at biene lett orienterer seg til egen kube. Vi må imidlertid ikke plassere dem slik at biene blir hindret av oss når vi steller, og vi må plassere dem slik at det er rasjonelt for oss og slik at en unngår mye bæring. Drikkevannskilde Drikkevann kan være en smittekilde. Hvis drikkevannet er i nærheten av bigården, og der biene tømmer seg i det de flyr over, er det stor fare for smittespredning. Stillestående vann er mer risikofylt enn rennende vann fordi dette vil skylle smittestoffene bort. Smitte på bakken Foran en kube vil det samle seg avfall både fra det biene kaster ut samt døde bier og larver, i tillegg til biskitt. Som følge av dette vil det foran en kube være mye smittestoffer som biene kan få med seg inn i kuben igjen dersom de mellomlander her eller dersom smittestoffet blir virvlet opp med vinden. Rengjør foran kuben Det anbefales å spavende jorden foran kuben en gang i blant, gjerne hvert år og evt. kalke i tillegg. Evt. kan man fylle på litt ny jord. Dersom man bruker flybrett bør dette rengjøres og/eller skiftes med jevne mellomrom. Bytt bigårdsplass Dersom man har sykdomsproblemer i en bigård, og tiltak med spavending av jorden foran kuben ikke hjelper, bør man skifte bigårdsplass. Det er viktig med en bigårdsplassering der forholdene for biene er optimal. Foto: Roar Ree Kirkevold. Det er viktig med en ren drikkevannskilde for biene. Foto: Trond Gjessing 17

FORSKRIFTSKRAV Birøkteren skal vise aktsomhet i forhold til innslep av sykdommer som kan ramme bigården, og samtidig sørge Tiltak i bigården Det er nyttig å ha en solvokssmelter i bigården. for god Foto: hygiene Trond Gjessing. og nødvendig rengjøring av kuber og kubemateriell og utskifting av vokstavler. Det er kun tillatt å bruke bieprodukter i bigården som kommer fra egne bigårder med unntak av bivoks dersom denne har vært varmebehandlet til minst 120 grader i 30 minutter. Unntak for utbygde vokstavler i henhold til 11 første ledd. Med unntak av svermefangerkuber, skal kuber uten levende bier og lagrede, utbygde voks tavler, ikke være tilgjengelige for tilfeldige bier. Plass til tavler Under stell av en bikube er det viktig at vi ikke setter rammene vi tar ut rett på bakken. Hovedårsaken til at vi skal unngå det, er at vi skal holde rammene og derved honningen unna jordbakterier. Rammer på bakken kan også føre til smitte av bisykdommer dersom disse settes der det er renset ut døde bier og/eller larver. Vårrengjøring Mange bier i et bifolk dør i løpet av vinteren. Derfor vil det alltid ligge mange døde bier på bunnbrettet sammen med voksrester og annet avfall. Dette kan blokkere for lufttilførselen, men ikke minst kan det være en smittekilde. Hvis det er fuktig, vil det råtne og bli til en stinkende masse som er vanskelig for biene å fjerne. For å hindre smittespredning når biene skal fjerne avfallet av døde bier m.v. på våren, skal vi foreta denne rengjøringen for dem. Det gamle bunnbrettet skrapes rent. Dersom bunnbrettet blir rent av denne mekaniske rengjøringen, kan Det er normalt at en del bier dør i løpet av vinteren. Alle disse bunnbrettene viser normalt tap. Foto: Trond Gjessing. 18 det brukes igjen, men hvis ikke må det vaskes og tørkes. Se nærmere informasjon om vaskemetoder i det kapittelet som omhandler dette. Avfallet fra bunnbrettet samles i en pappeske eller lignende og brennes eller kastes. Bukløp Bifolk kan ha fått bukløp (se side 64) i løpet av vinteren, men bukløp kan også forekomme til andre tider av året. Bukløp kan skyldes at biene har spist mye ufordøyelig fôr og at de ikke har fått kommet ut og tømt seg, eller det kan være pga. av en sterk nosemainfeksjon. Uansett årsak til bukløp må biene få rent materiell og evt. nye rammer. Rengjør materiellet som beskrevet under rengjøring. Døde bifolk Så snart man oppdager en bikube med et dødt bifolk i, lukker man flyhullsåpningen. Man bør prøve å analysere årsaken til at et bifolk døde, om det var sult, en bisykdom, dårlig kondisjon på vinterbiene eller et skadedyr som mus, spissmus eller kjøttmeis. Har man mistanke om at bifolket har dødd av en av de sykdommene som Mattilsynet har ansvaret for, skal man kontakte dem. Prøver av evt. døde bier og/eller død yngel kan sendes til Norges veterinærhøgskole. Slike prøver koster noen kroner dersom de sendes inn av en privatperson. Bifolk kan også dø av sult. Om vinteren kan de dø av sult selv om det er mat i kuben. Er det svært kaldt, kan det nemlig hende at biene sitter slik til at de ikke klarer å forsere tavlene for å få tak i maten. Sjekk evt. også om fôret eller honningen i tavlene har krystallisert. Dersom det har det, kan ikke biene nyttiggjøre seg dette.

Årsaken til at fôret krystalliserer i tavlene er at det er et høyt innhold av druesukker i fôret eller honningen og/eller at det om høsten ble gitt i for sterk konsentrasjon (for lite vann i sukkerblandingen). Et bifolk kan dø ut eller svekkes sterkt av andre årsaker. Det kan være grener som slår mot kuben hele vinteren og forstyrrer den, eller det kan være fuktighet eller dårlig ventilasjon slik at bifolket kveles. Dersom biene som innvintres er for gamle eller har for dårlig proteinreserve, vil det også kunne svekkes sterkt eller dø. Dette skjer når vinterbiene har hatt dårlig næringstilgang om høsten. For god overvintring er det helt nødvendig at vinterbiene har god proteinbalanse ved innvintring. Forening av bifolk Det er vanlig å forene svake bifolk for å få sterke bifolk til trekket. Vær imidlertid opptatt av å ikke forene svake bifolk for en hver pris. Dersom bifolket er svakt pga. sykdom skal man heller ta livet av bifolket enn å beholde smitten i bigården. Avliving av bifolk Et bifolk avlives lettest ved å stenge flyhullet og evt. spaltene ned til nettingbunnen. Dette gjøres om kvelden når biene er inne. Dynk så en fille eller et stykke papir med litt bensin og legg dette oppå rammene. Legg raskt på dekkbrettet slik at det blir helt tett. Bifolket dør i løpet av noen få minutter. Del driften En yrkesbirøkter kan vurdere om han skal holde deler av bigården helt atskilt fra andre deler. F.eks. kan man dele bigårdene i to og ikke bruke materiellet fra den ene halvdelen i den andre. På den måten vil en berge halvparten av bigården/materiellet dersom en skulle være så uheldig å få en alvorlig sykdom i en bigård. Ikke knus bier Etter at vi har knust bier under stellet, vil biene prøve å fjerne restene av de døde biene. Dersom de knuste biene har smittestoff i seg, vil dette spre seg videre til resten av bifolket av de som prøver å rense opp. For å unngå smittespredning i et bifolk er det viktig at vi i minst mulig grad knuser bier under stellet. Bygging av nye tavler Sommer: Når det er varmt vær og litt trekk i mai, er biene villige til å bygge Unngå å knus bier under stell. Knuste bier er en smittekilde. Foto: Roar Ree Kirkevold. nye tavler. Dette kan gjøres ved at en gir byggevoks i yngelrommet når en utvider eller som erstatning for oppflyttede yngeltavler når en setter på skattekasse. Dersom en bruker to kasser som yngelrom, kan en når en setter på den andre kassen bruke bare byggevoks eller delvis byggevoks og delvis utbygde tavler, og la dronninga gå opp. Når denne kassen er bygd ut, kan denne kassen med dronningen flyttes under dronninggitter og en har helt nytt og fint voks i yngelrommet. Biene kan lett bygge dronebygg, særlig når vi nærmer oss juni, men dette vil en kunne regulere ved å 19 bruke dronetavle ved varroabekjempelse. En kan også gi en del byggevokstavler i skattekassen. Biene bygger best i nærheten av yngel og på de varmeste stedene så disse byggevokstavlene bør settes samlet i midten oppe eller inntil oppløftet yngel. Når en kommer ut i juni eller det blir trekkpauser, må det ikke brukes byggevoks i yngelrommet. Biene tar slike tavler nødig i bruk, og det kan føre til svermtrang og bier i svermtrang bygger ikke. Høst: Fornying av vokstavlene kan også skje ved å bruke bare byggevoks eller de fleste tavlene med byggevoks ved innvintring. Fordelene ved å gjøre dette er at biene da får helt rent voks og materiell uten smitte samt at en hindrer at det er rester av honning som kan være uheldig for biene å ha som fôr om vinteren. Ulempen er at det er en ekstra belastning for biene før vinteren og at en må vente til all yngel har krøpet. En kan evt. samle tavler med yngel i ett eller noen få bifolk. Godt vinterfôr Det er viktig å gi biene et godt vinterfôr med lite avfallstoffer. Dersom vi lar biene ha et vinterfôr med mye ufordøyelige stoffer i, vil dette kanskje føre til bukløp. I bukløpsflekker er det ofte smittestoffer (bl.a. nosema) og smittespredning vil forkomme når biene prøver å fjerne disse flekkene. Personlig hygiene Vask bidrakten innimellom og rengjør redskapene som brukes i birøkten. Dersom man besøker andres bigård, kan en godt benytte engangshansker eller vaske hendene etter besøket. Solvokssmelter i bigården Under stell av biene, skjærer en ofte bort litt voks fra tavler, dekkbrett osv. Dette vokset må en ikke kaste i naturen for på den måten å spre evt. sykdommer. Vokset kan en ta med hjem til omsmelting eller legge det i en solvokssmelter som er veldig kjekt å ha i bigården.

Rengjøring og desin - fisering av materiell Vasking med varm kaustisk soda er sammen med skraping av materiellet en velkjent metode for rengjøring av materiell. Foto: Roar Ree Kirkevold. Ved bruk av flambering er det nødvendig å brunsvi materiellet, da sporene til lukket yngelråte er svært varmebestandige. Foto: Preben Kristiansen. Sortering av materiellet Når bifolkene er innvintret og honningen høstet og slynget, er det tid for rengjøring og opprydding i slyngerom og lagerlokaler. Materiell skal gjøres rent og eventuelt repareres. Gammelt utstyr av god kvalitet kan være like godt som nytt og moderne utstyr. Blir materiellet imidlertid sprukkent og vanskelig å rengjøre, bør det skiftes ut. Smittestoff som blir sittende i sprekker og på ru overflater er vanskelig å fjerne, og kan spre smitte videre selv fra nyvasket utstyr. Alle birøktere bør derfor med jevne mellomrom ta et kritisk overblikk over materiellet sitt, og sortere vekk materiell av dårlig kvalitet. Materiell som sorteres vekk bør brennes, slik at det ikke blir liggende som en potensiell smittekilde i fremtiden. Kastes det på søppeldynga, kan bier få tilgang til det og eventuell smitte kan spres videre. En annen viktig faktor man må vurdere når man skal rengjøre, er hva materiellet er laget av. Kasser, bunnbrett og annet materiell av treverk tåler annen behandling enn styropor (Jackon-kasser og lignende). Styropor er et plastmateriale, som ved for lang eller kraftig varmebehandling vil smelte. Sortering av tavler og skraping av rammer Det enkleste er å sortere rammene i forbindelse med slyngingen. Mørke, møkkete og dårlig utbygde tavler bør en ikke ta vare på. Det samme gjelder tavler med hull, som har mye dronebygg, har synlige tegn på mugg eller som det har vært gjæring i. De skal smeltes om og rammene skal vaskes. Det finnes en del birøktere som gjør dette arbeidet selv, men en kan også sende rammene til Honningcentralen som har et bra anlegg for omsmelting 20 og rammevask. De rammer man vil ta vare på til neste sesong skrapes rene for villbygge og propolis, og settes siden i vel rengjorte skattekasser. Et viktig punkt i den forbindelse er å beskytte tavlene mot angrep av voksmøll. Se hvordan dette gjøres under kapittelet der voksmøll behandles og senere i dette kapittelet om eddiksyrebehandling av tavlene. Kombinasjon av metoder Rengjøring og desinfeksjon av materiell som kasser, dronninggitre, dekkbrett osv. bør inngå som en naturlig del av alle birøkteres gjøremål, da dette er et viktig forebyggende tiltak mot bisykdommer generelt og lukket yngelråte spesielt. Ettersom sporene til lukket yngelråtebakterien er svært motstandsdyktige mot det meste, må metode for rengøring velges nøye. Som forebyggende tiltak står birøkteren fritt til å velge blant flere metoder, men anbefales å kombinere mekanisk rengjøring (for eksempel skraping eller vasking med kost) med kjemiske metoder (for eksempel kaustisk soda). En slik kombinasjon gir et langt bedre resultat enn bare en av metodene alene. Skraping Før den kjemiske rengjøringen starter, er det viktig at alt materiellet skrapes godt. Denne mekaniske rengjøringen fjerner utvendig skitt, rester av propolis og voks, og gjør at den kjemiske rengjøringen kommer helt inn til overflaten på materiellet som rengjøres. Slurver man med skrapingen, kan effektiviteten på den kjemiske rengjøringen bli betraktelig dårligere. Flambering Lukket yngelråtesporers motstands-

Vasking med kaustisk soda Et godt alternativ til å brunsvi kubedyktighet gjør at enkel flambering med gassbrenner ikke er tilstrekkelig. Skal flambering brukes, er det nødvendig å brunsvi treverket. Flambert materiale må vaskes før det igjen kan brukes i kubene. Kasser og lignende av styropor tåler ikke å brunsvis. materiellet, er å vaske det i varm kaustisk soda (5%). Annet materiell kan med fordel kokes 10-15 minutter i tilsvarende løsning. Etter bruk av kaustisk soda kan materiellet vaskes med vanlig høytrykkspyler. Noe materiell tåler ikke varme, og da må man bruke kald blanding. Virkon S Virkon S er et desinfeksjonsmiddel som ofte brukes i husdyrproduksjonen. Dette kan også brukes i birøkt. Følg bruksanvisningen nøye. Vask av Jackon Jackon kassene vaskes best ved å bruke vann med romtemperatur tilsatt kaustisk soda og grønnsåpe. Disse kassene tåler ikke varmt vann, da vil de bli misfarget. Rengjøring av redskap Vask skrape, bibørste, kniv og lignende godt. Sett dem inn med litt olje så de ikke ruster eller irrer. Rengjøring av røykpuster Beket i røykpusteren rengjøres lettest etter at man har latt den ligge et døgn i kaldt vann (bare metallet ikke belgen). Sett den inn med litt olje slik at den ikke irrer eller ruster. Etter at materiellet er vasket i varm kaustisk soda bør det spyles med høytrykksspyler. Foto: Roar Ree Kirkevold. Rammevask Rammevask kan gjøres ved å ha 2-3 g 21