Smittevernseminar 3. mars 2010



Like dokumenter
Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Grunnkurs i dekontaminering 18. mars Desinfeksjon

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte

Hvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Helsefremmende arbeid

Introduksjon til dekontaminering

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Introduksjon til dekontaminering

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Introduksjontildekontaminering

VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler

Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Smittemåter og smittespredning

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Juni Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Sensorveiledning/informasjon Studium:

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Maskinell rengjøring og desinfeksjon - bruk og kontroll

Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering

Naturfag for ungdomstrinnet

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Renhold, desinfeksjon, sterilisering

Prossedyre: renhold på opplæringskjøkken

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Dekontamineringsdagene 10. juni Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Bruk av biologiske indikatorer

VASKERIHYGIENE Jan Tore H. Gunnarsen Seniorkonsulent Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO)

Valg av desinfeksjonsmidler

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Clinell Sporicidal servietter

10 BIOLOGISKE FAKTORER

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

GETINGE FD1800 SPYLEDEKONTAMINATOR

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

Biocidregelverket og desinfeksjon av drikkevann. Eli Vike, Klima og forurensningsdirektoratet

SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013

Biocider. Biocidforskriften og desinfeksjonsmidler i helsevesenet

Testing og godkjenning av kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptika i Europa og Norge

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen.

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Etablering av rom til ekspektoratprøvetaking i forbindelse med tuberkulose

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Hvordan redusere smittefare For personell som arbeider med hjelpemidler i bruk eller ved mottak

NILFISK HYGIENESERIE LØSNINGER FOR DINE HYGIENEBEHOV

Anestesiapparater til Sørlandet sykehus HF, ref.nr.: 2009/000469

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Elementær mikrobiologi

Transkript:

Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen

Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan hindres ved enkle tiltak

Smittestoff Smittemåte Smittekilde Utgangsport Smittemottaker Inngangsport

Flere forhold må være til stede for at spredning av sykdom skal finne sted Overføring av smittestoff til mottakelig individ må skje forholdsvis raskt Smittestoffet må være så hardført eller finne slike vilkår at det overlever og evt. formerer seg i den tiden det befinner seg på vei fra smittekilde til smittemottaker Infeksjonsdosen må ha en viss størrelse

Smittekilde Pasienter, rekonvalesenter, friske smittebærere og smitteførende dyr er de viktigste smittekildene Menneskenes sekreter, ekskreter og gjenstander som blir forurenset av disse er viktige smittekilder

Smittemåte Kontaktsmitte. Direkte/indirekte Dråpesmitte. > 1 meter fra kilde. Halsinfeksjoner, forkjølelse, kikhoste, røde hunder, meslinger, kusma m.fl. Luftsmitte. Dråpekjerner eller små dråper holder seg svevende i luften.

Smittemåte Fekal-oral smitte. Smittestoffet utskilles i tarmen gir sykdom når det kommer inn via munnen til et annet menneske. Salmonella, shigella, campylobacter, rotavirus, hepatitt A og polio Næringsmiddelbåren smitte. Via mat og drikke til mottakeren Inokulasjonssmitte. Smittestoffet bringes direkte inn i organismen gjennom skadet hud eller via slimhinnene. Stikk og skjæreskader i helsesektoren, SOS, forurensing av sår (tetanus)

Smittemottaker Generell resistens kan være nedsatt pga alvorlig underliggende sykdom eller behandling (immunsuppressiva, kortison, cellegifter) Lokal resistens (skadet hud, slimhinner) Mottakelighet hos individet er avhengig av uspesifikk (biologisk resistens) og spesifikk motstandskraft (immunitet)

Tiltak Gjennomføre håndhygiene Skille rent og urent arbeid Holde rent og urent utstyr adskilt Beskytte arbeidstøyet ved arbeid på desinfeksjonsrommet Innredning og arbeidsmetoder har stor betydning

Desinfeksjonsrom Kan gjerne være delt i to rom Et urent og et rent med gjennomstikkskap (oppvarmet) til rent rom Vanligvis deles desinfeksjonsrommet inn i ren og uren del

Uren del Her desinfiseres og rengjøres flergangsutstyr som har vært i kontakt med pasienter Urin og fæces (og/eller andre kroppsvæsker/sekreter)håndteres Mellomlagring av avfall og brukte tekstiler

Utstyr i desinfeksjonsrom spyledekontaminator vaskedekontaminator hyller til oppbevaring av ekstrautstyr til vaskedekontaminator Avlastningsbenk for plassering av urent utstyr vask / skyllekar i stål låsbart benkeskap til desinfeksjonsmidler

Utstyr i desinfeksjonsrom plass til skittentøy-/ avfallstraller min. 2 overskap (oppbevaring av bl. utstyr til mikrobiologisk prøvetaking etc.) håndvask nær utgangsdør, med plass til dispensere for hansker, såpe, hånddesinfeksjonsmiddel

Utstyr i desinfeksjonsrom gjerne automatisk dørlukker (pumpe) oppbevaring av rent utstyr i skap, ikke åpne hyller overflater, gulv og vegger skal være lette å rengjøre

Krav til dekontaminatorer Skal tilfredsstille kravene i NS EN 15883; - del 1 spyledekontaminator - del 2 vaskedekontaminator - del 3 endoskop vaske-desinfektor - del 4 ultralydsrengjøringsmaskiner

Desinfeksjon Eliminasjn eller reduksjon av uønskede mikrober Uskadeliggjør de fleste patogene bakterier, virus og sopp Mindre enn 1 av 100.000 vegetative mikrober overlever

Desinfeksjon Inaktiverer vanligvis ikke sporer Må ikke forveksles med sterilisering

A-verdien Ny metode for å sammenligne desinfeksjon ved ulike temperaturer Tilsvarer det antall sekunder som gir en bestemt desinfeksjonseffekt ved 80 C A 600 betyr desinfeksjon ved 80 C i 600 sekunder (10 minutter).

Krav til varmedesinfeksjon i vaskedekontaminator (NS-EN ISO 15883-2) Aº = 600 Temperatur Tid Aº 70 C 6000 sek 600 80 C 600 sek 600 85 C 190 sek 600 90 C 60 sek 600 93 C 30 sek 600

Daglig kontroll av dekontaminatorene Sjekk at dysene i spyledekontaminatoren er åpne. Sjekk spylearmene i vaskedekontaminatoren Korrekt temperatur i desinfeksjonsfasen Sjekk at det er nok vaskemiddel/skyllemiddel Kvitter for utført kontroll

Kjemisk desinfeksjon Brukes til utstyr som ikke tåler varmedesinfeksjon og/eller til desinfeksjon av flater FOR 1977-05-10 nr. 2. Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. FOR 2003-12-18 nr. 1. Forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter

Kjemiske desinfeksjonsmidler Statens legemiddelverk har godkjent kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Produkter med biocider benyttes til bekjempelse av uønskede organismer. Med biociddirektivet (98/8/EC) innføres harmoniserte regler for godkjenning av

aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EU-/EØS-markedet. Biociddirektivet er innført i Norge gjennom forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften).

Biociddirektivet 23 produkttyper fordelt på 4 hovedgrupper Desinfeksjonsmidler og alminnelige biocidprodukter Konserveringsmidler Skadedyrbekjempingsmidler Andre biocidprodukter

Desinfeksjonsmidler og alminnelige biocidprodukter Desinfeksjonsmidler til hygiene for mennesker Desinfeksjonsmidler til privat bruk og bruk i det offentlige helsevesen og andre biocidprodukter Biocidprodukter til veterinærhygiene Desinfeksjonsmidler til områder som kommer i kontakt med næringsmidler og fór Desinfeksjonsmidler til drikkevann

Spørsmål som må besvares ved valg av kjemisk desinfeksjonsmiddel Hva slags utstyr/flate skal desinfiseres? Tåler gjenstandene varme? Hvilke mikroorgansimer skal inaktiveres? Hvor mye organisk materiale er til stede? Hvilket materiale er gjenstanden/flaten laget av?

Virkon Et av de vanligst brukte desinfeksjonsmidler i Norge Kaliumpersulfat (oksydativt middel) Virker på: bakterier, virus, sopp og protozoer Ingen effekt på mykobakterier og sporer

PeraSafe Er bredspektret og brukes ved desinfeksjon av mykobakterier og sporer Virker oksydativt Inneholder natriumperborat, sitronsyre, natrium dodecylbenzensulfonat

Kjemiske desinfeksjonsmidler Husk beskyttelsesutstyr! Nøyaktig blandingsforhold Virketid Holdbarhet på bruksløsning Brukt desinfeksjonsmiddel tømmes ut Desinfisert utstyr skylles godt i rennende vann.