og en 3 UK stirhår som

VizslaUlet Nr. 2/2010 5. ÅRGANG, Desember 2010

[2] LEDEREN HAR ORDET Dette har vært en svært begivenhetsrik høst. Det er flere som har stilt opp på prøver for første gangg - vi har hatt vizslaer på apportprøver, jaktprøver og lydighetsprøver. Det er moro! I og med at så mange har stilt på prøver, er det også blitt mange gode resultater. Både Madaraz Nador, Vadoca Kvanne og B-Terra av Miessevarri har fått 1 AK på apportprøve, strihåret vizsla Diva Du Domaine Saint Hubert har fått både 1 UK på apportprøve og en 3 UK på jaktprøve og er med det den første norske stirhår som er jaktprøvepremiert. Mange har også oppnådd svært gode utstillingsresultater. På Nordisk vinnner-utstilling i november tok tre norske hunder hver sin tittel; strihåret vizsla Diva Du Domaine Saint Hubert og korthåret Madaraz Nador og Fabelaktive Vilmas Lakka ble alle Nordisk vinner 2010. Jeg får ikke nevnt alle her, men resultater finner dere annet sted i bladet og på hjemmesiden vår. Gratulerer til alle sammen! Årets jakthelg ble arrangert første helgen i oktober og i år var turen lagt til Haglebu på Norefjell for å få tilgang til både skogs- og fjellterreng. Dessverre var værgudene ikke helt på vår side denne gangen, det ble rett og slett for lite sikt med sluddd og tåke. Men hytta og terrenget vil vi gjerne prøve igjen, så stor takk til Gunnar Bjørn Reppesgård som stilte det til disposisjon! Og tusen takk til Tore Blaschek som drar i gang det hele! Svært moro var det at 10 vizslaer fant veien til jakttrening i Tjølling i oktober - stor takk til Eli Haugen i jaktkomiteen som arrangertee det! Vi stilte på stand på rasetorgett under Dogs4All i år også, men om vi er der neste år er opp til dere der ute. Vi trenger mer hjelp! Mer om dette annet sted i bladet. Det har vært litt diskusjon rundt prisen Årets vizsla og kriterienee for denne. Det er ett av temaenee som kommer til å bli tatt opp på årsmøtet i forbindelse med vizslatreffet nestee år. Vizslatreffet 2011 vil foregå i Bergensområdet helgen 20.-22. mai. Stedet er ikke helt bestemt ennå, men Christen Lang skal dømme på søndagens utstilling. Hvis du har innspill til aktiviteter under treffet eller har lyst til å være med å arrangere, så er du hjertelig velkommen til det.vi ses på treff i mai! I Oslo startet skisesongen uvanlig tidlig - kan ikke huske at jeg har hatt ski på beina i november her før. Jeg bor et par skritt unna Østmarka og dermed nekter jeg å sette meg i bilen for å komme meg ut på tur (hvis jeg ikke skal på fjellet da...). Men nå har jeg allerede vært flere turer på ski - og jeg spenner på meg skiene rett utenfor døra. Den deilige snørekjøringssesongen er i gang. Det ser ut til at også Neo setter pris på. Det er en morsom måte å holde både seg selv og bikkja i form på! Jeg ønsker dere en riktig god jul og et godt nytt år! Og håper det blir mange mil med ski på beina også denne vinteren! Vizslahilsen fra Sissel

EDITORIAL [3] Hei alle sammen, da går et spennendee år mot slutten. I år har rasen Ungarsk Vizsla virkelig fått vist seg fram i den arenaenn den er avlet for, med noen fine premieringer på både jakt- og apportfronten. Gratulerer alle sammen med strålende resultater og den gode treningen som ligger bak dette. :-) Dette gir oss andre hundeeier definitiv noe å strekke seg etter! Veldig flott initiativ til diskusjon om prisen "Årets Vizsla". Dette viser nok en gang at det finnes mange i klubben som virkelig bryrr seg om den fine rasen vår og gjør seg en del tanker om hvordan framtiden i Norge bør ser ut for de kloke følgesvenner våre. Hvordan utestående (valpekjøper, jeger etc.) opplever vår rase blir i stor grad påvirket av hvordan vi i klubben presenterer rasen på prøver og gjennom klubben sine aktiviteter. Legger vi i klubben mye vekt på ikke-jaktlige aktiviteter som Vizsla egner seg veldig bra til, kommer rasen også i framtiden til å slite med aksept i jaktmiljøet, hvor vår rase egentlig bør ha en veletablert plass. Det finnes ikke mange raser som er like allsidige og trofaste jaktvenner som vår rase, så det er bare å vise fram hvor dyktige vi er. Det er viktig å støtte opp de Vizsla-eier som gjør en enorm innsats for rasen vår og vise at vi setter pris på deres innsats med for eksempel den gjeve prisen " Årets Vizsla" for den hunden som har presentert rasen utad som den rasen det er, en jakthund. En liten personlig melding til slutten. Dessverre har jeg ikke lengre muligheten til å være redaktørr for klubbmagasinet VizslaUlet og kommer til å trekke meg etter denne utgaven. Det har vært to fantastiske år som redaktør med masse spennende bekjentskap, inspirerende artikler og fantastisk fine bilder. Jeg vil gjerne takke alle som har bidratt til å gjøre VizslaUlet til et flott medlemsblad! Ønsker DU å ta over som redaktør, ta gjerne kontaktt med Sissel eller meg! Det er et spennende og veldig givende arbeid. :-) Så, da er det bare å ønske alle en god jul og et godt nyttår. Masse Vizslahilsen, Iris Alexandra

[4] INNHOLD 2 LEDEREN HAR ORDET 3 EDITORIAL 5 AVLSRÅDET 7 DEN STORE VIZSLAREISEN 10 DOGS4ALL 2010 12 HOLLEIA-PRØVEN 14 RASENPRØVEN 17 DALSBYGDAPRØVEN 20 HELEN PHILLIPS KURS 22 TRENINGSSAMLING PÅ HAGLEBU 23 LAVLANDSTRENING I TJØLLING 25 APPORT- OG JAKTPRØVER 2010 28 RESULTATER 30 VIZSLATREFF 2011 31 LYDIGHET 32 JULEANNONSE 33 KLUBBEFFEKTER 34 MEDLEMSKAP 35 IMPRESSUM

AVLSRÅDET, HD-INFORMASJON [5] Informasjon fra Avlsrådet Tekst: Helga Bergholtz Årets store sak for avlsrådet har vært HD-saken. Vizsla er jo generelt en frisk rase, med få arvelige lidelser, men HD (hofteleddsdysplasi) er et unntak. Fra 1989 og fram til nå har 82 korthårete vizslaer blitt røntget i Norge (gjelder både norskfødte og importerte dyr). Av disse hadde 3 E-hofter (sterk HD), 7 D-hofter (middels HD) og 12 C-hofter (svak HD), resten er fri. Det betyr at 27% av alle røntgede hunder i denne perioden fikk en HD-diagnose, og 12% fikk diagnosen middels eller sterk. Våre naboland Sverige og Danmark har begge lenge hatt krav om HD-røntgen av foreldredyrene før et kull kan registreres. De har også krav til resultatene. I Danmark må resultatet være C eller bedre, mens i Sverige er de enda strengere og krever fri-status (A eller B) for i det hele tatt å kunne registreres i den svenske kenneklubben. For å nærme oss våre naboland og også ta tak i HD-problematikken før den overrumpler oss, fremmet styret på årsmøtet i juni et forslag om å innføre krav om HD-røntging av avsldyr, og også innføre en avlssperre på hunder med D-hofter. Dette ble vedtatt av årsmøtet. Vi søkte NKK, og svaret forelå nå i desember. Vi fikk innvilget kun deler av søknaden. Vi har fått innvilget å få innføre krav om kjent HD-status hos foreldredyr. Det vil si at for at et kull skal bli registrert i Norsk Kennel Klub, må foreldredyrene være HD-røntget før valpene registreres. Dette vil gjelde for valper født etter 1/7-2011. Den delen av søknaden vi ikke fikk innvilget, var å innføre et registreringsforbud for valper født etter foreldre med D-hofter. I NKK er det en generell sperre for E-hofter, men vårt ønske om en sperre for D-hofter gikk ikke igjennom. Begrunnelsen var at det ikke finnes presedens for dette i NKK, ingen andre klubber har fått innvilget slike avlsrestriksjoner for HD. Det vil være en lang vei å gå å få gjennom et slik krav, men vi vil jobbe videre med saken. Det er viktig å påpeke at klubbens anbefalinger ved parring opprettholdes. For at et kull skal kunne formidles gjennom klubben, må det oppfylle våre avlskriterier, der bl.a. HD-frihet (A eller B) er et av kravene.

[6] AVLSRÅDET, HD-INFORMASJON Her er en oversikt over resultatene for HD-røntgen fra 2009 og (hittil) i 2010. Tallene er hentet fra Dogweb og inkluderer både norskfødte og importerte hunder. Tallene i parentes gjelder strihår. HD-grad A B C D E Totalt 2009 8 (1) 4 6 1 0 19 2010 3 4 (1) 0 2 1 10 Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å røntge sine vizslaer uavhengig av om de skal brukes i avl eller ikke, da vi vil får en bedre oversikt over hvordan rasen generelt ligger an. Avlsrådet ønsker alle en god jul og et godt nytt år! Mvh Helga Bergholtz, Avlsrådsleder Ungarsk Vizsla i Norge.

DEN STORE VIZSLAREISEN [7] Reisebrev Tekst: Monica Hauan Foto: Monica Hauan og Jan Egil Smuk Vi som lever i Finnmark er vant til lange avstander og vet at vi bor i ett langstrakt land. Ett land så langt at når du setter en stift i Oslo og rotererr kartet så Nordkapp havner nederst mot sør så havner det i Roma! Vi ville besøkee så mange vizslaer som mulig på vår 2 uker lange ferie tidligere i år. Jeg var optimist for alle sa jo at det var så korte avstander der nede i Europa. 1 time fra Tyskland til Italia, 2 timer fra Østerrike til Ungarn eller noe slikt. Vi plukket oss ut noenn land som vi ville reisee til å hilse på vizslaoppdrettere. Det var Frankrike, Tyskland, Ungarn, Danmark og Tsjekkia. Skulle bli en passelig rundtur med leiebil og fly og tog, tenkte vi. Første dag i ferien booket vi retur Nice-Oslo. Hvordan og når vi kom oss dit var ikke avklart ennå. Men noen soldager ville vi ha på stranda også. Ettersom vi googlet diverse oppdrettere, så på flybilletter og avstander i virkeligheten kokte DEN STORE VIZSLAREISEN ned til Tyskland og Frankrike. Det viste seg at avstandene ble lengre enn på det kartet jeg først så på - hele Europa på ett A4 ark. Prikkene var jo så nære hverandre da. Leiebilpriser var omtrent like ille som flypriser og togene var nesten dyrere enn fly. Dvs med tog fikk man jo mye mer reisetid for pengene! Først til Frankfurt. Leiebil derfra til Münster. Konklusjon aldri mer leiebil. Noe mer trafikk der enn fra Kirkenes til Børselv kan man si. Men både vi og bilen kom da frem like hel til Guido Horstmann og hans familie. Fra våre venner i Sverige hadde vi fått tips om å hilse på han og hans 2 år gamle hannhund, Csaba. Godt jaktpremiert etter tysk standard og enda flere jaktpremier nå i høst. Målet med reisen var å finne potensielle parringspartnere til våre tisper og bli kjent med, med egne øyne, vizslaen i andre land. Guido hadde tilgang til en enorm database av tyske vizslaer. Som vår dogbase hos NKK, men bare med vizsla. Hans far er i styret i vizslaklubben i Westfahlen, Tyskland. www.vizsla.de. Han hadde stor kunnskap om de tyske linjene så det er bare å ta kontakt med han om noen lurer på noe. Det var kjempevarmt, men vi luftet Csaba, på ett jordet ved huset hans. Han forklarte at de trente på fasaner der. Vi gikk som på lavlandsprøve i Norge over veier og mellom hus. Vi la merke til at han ofte plystret på hunden. Forståelig med motorvei på alle kanter.

[8] DEN STORE VIZSLAREISEN Guido forklarte om jaktprøverr i Tyskland. Det er flere deler de må gjennom. Og hver del må bestås før man får fortsette. Det var flere rene dressurøvelser, som dekk, fører går i fra inn i skogen, smeller av ett skudd og kommer tilbake. I mellomtiden skal hundenn ha ligget helt stille. Det var fri ved fot i skogen mellomm og rundt trær. Og selvfølgelig apport og standinstinkt osv. Vizslaen er enkel å trene så vi forsto godt at de ønsket å bruke vizsla til denne formen for jaktprøver. Vi spurte hvorfor han hadde vizsla. Han svarte; jeg har små barn. En vorsteh for eksempel spiser disse. Han mente altså at vizslaen var en familiehund og foretrekke framfor andre jakthunder. Guido er en jeger. Han var ikke så opptatt av prøver, men for å få bruke hundene i avl må de oppnå viss premiering. Csaba var visstnok ett vidunderbarn i tysk jaktprøvesammenheng. Og han var en kjempetrivelig hund! Etter en natt på vertshus utenfor Münster, med Norwegische laks(!) på menyen tok vi toget videre. Gjennom Belgia til Nord- Frankrike og Nathalie Parent vislaoverhode i Frankrike. Hun har styrt klubben der i 10 år. Og den dama kan vizsla! Og da mener jeg på verdensbasis! Dersom du noen ganger skal ut å reise, dra på besøk til Nathalie. Hun har alltid tid til vizslaelskere, som hun sa. Det var litt av en overgangg fra Guidos ene hund til Nathalies ca 9 tisper. Fra 2 til 15 år gamle. I tillegg kom ett valpekull med strihår vizsla i bakgården. Nathalie bruker mye tid til å studere vizsla og linjer. Hun har laget en egen database med over 60 000 vizslaer i hele verden! Hun hadde bl.a vår Terra og skrev ut Terras linjer langt tilbake. Disse har hun også samlet informasjon om som HD, AD, øye, Jaktpremier, Utstillingspremier, gemytt, eier, oppdretter osv osv. Hun er aktiv på utstillinger og jaktprøver og har vizslakontakter i hele verden. Hovedsakelig oppdretter hun strihår vizsla, bl.a Helga Bergholtzs sin Diva, men begyntee med korthår. Hun har skrevet bok og arrangert Europa cup for vizsla. En jaktprøve for vizsla lag. Lurer du på noe om vizsla så henvend deg til Nathalie! Her fikk vi lære mye, men jeg skal ha med en stenograf neste gang for å kunne huske halvparten av all informasjonen! Nathalie viste oss videre til Michelle Marquet sør i Frankrike. Vi så på kartet og ble glad da det var på veien til Nice. Vi var i alle fall på rett vei ifht returen. Etter en dag i brennende hete på tog tvers gjennom Frankrike via Paris ble vi tatt godt i mot av 2 vislaer på togstasjonen i Saint Almand Tallende. Michele bodde også sammen med flere vizslaer. Ett korthår valpekull og ca 6 voksne tisper og hannhunder. Dvs noen var adoptert av naboen og gikk imellom husene som de ville. Michelle er eier av en fransk jaktchampion. Visstnok var Tonga også ett vidunderbarn i sitt hjemland. Han har nærmere 200 valper etter seg i Frankrike. Og han er bestefar til korthårskullet som Michele hadde leveringsklar i sommer. Vi var meget fristet til å ta med alle hjem!

DEN STORE VIZSLAREISEN [9] Jaktprøvene i Sør-Frankrike er noe lik våre skogs og høyfjellsprøver. De går en hel dag i fjellterreng etter en spesiell vanskelig type skogsfugl. I Nord ligner prøvenee mer på lavland. Dette er naturlig pga landskapet. For å få godkjent hund for avl kan hundene avprøves på vårprøve eller høstprøve. Vårprøvene er vanskeligst da fuglen de bruker ikke trykker så godt. I Frankrike driver de ikke så mye dressur på hundene. De fremelsker at de skal gi full pinne når de slippes. Da er det jakt og trøkk som gjelder! Viszslatypen er kanskje noe mer høyreist og lettere enn vi er vant til. Prøvene her er ett nødvendig onde for de fleste. Det er vanlig å sette hunden bort til en profesjonell trenerr en stund før prøvene. Og når de er jaktpremiert og klar for avl begynner de å jakte med dem. Etter det går de flestee ikke på prøve mer. Hundene blir for heite. Dette var ett kort resyme fra vår reise i sommer. Det ga absoluttt mersmak å feriere på denne måten. Folk var meget imøtekommende og selv om vi brukte ordbok og kroppspråk ivrig så har vi fått nye venner for livet. Dersom noen vil snakke med osss om våre erfaringer fra i sommer så er det bare å ringe eller maile..og om du lurer så fikk vi en dag på den franske riviera og vi rakk flyet til Norge!

[10] DOGS4ALL, NORDISK VINNERUTSTILLING Dogs4All 2010 Tekst: Sissel Jerve Bilder: Sissel Jervee og Astri Norøy Siste helgen i november var det igjen duket for hunde-norges største arrangement. I alle hallene på Norges varemesse på Lillestrøm yret det av hunder og mennesker. Det foregikk noe hunderelatert hele tiden; foredrag, salg av hundeartikler, oppvisninger, og ikke minst; i år arrangerte NKK Nordisk vinner-utstilling. Det vil si at alle hundene som ble BIR (Best i rasen) eller BIM (best i motsatt kjønn) fikk tittelen Nordisk vinner 2010. I år som i fjor hadde vi leid en stand på 8 kvm på rasetorget og der var vi hyggelig plassert mellom m Weimaranerklubben og Bassetklubben. Standen vår ble kjapt gjort i stand tidlig lørdag morgen av undertegnede. Det var mange hyggelig mennesker innom hos oss og i år hadde de fleste som tok kontakt hørt om rasen før. Noen hadde til og med lagd en lang liste med spørsmål de ville ha svar på. De hadde lest masse på Internett på forhånd, men ville vite mye mer. Og det vitner jo om grundighet i valg av hund! Slike hundekjøpere skulle det jammen vært fleree av! For min egen del må jeg si at utstillingen av vizsla ble helgens høydepunkt. Det var påmeldt én strihår vizsla og syv korthår vizsla. Helgas Bergholtz og Raymond Aas strihår Diva var først i ringen og fikk med seg både CERT, CACIB, BIR og Nordisk vinner 2010-tittel! Ikke verst! Og det er ikke sånn at en hund automatisk blir BIR kun fordi den er den eneste i rasen som stilles. Det er mange kriterier som skal oppfylles og dommeren var tydelig fornøyd med Diva. [Bilde: Diva du Domaine Saint Hubert og eier Helga Bergholtz]

DOGS4ALL, NORDISK VINNERUTSTILLING [11] Neo og undertegnede sto også en periode på standen til Nodat for å vise oss fram der. En hel del mennesker ville vite hva en terapihund gjør og hva som skal til for å bli det. Også der dukket de mest vitebegjærlige kanskje blir-det-vizsla -hundekjøperne opp for å vise fram Neo for flere i familien sin. Neo fant også seg selv der morsomt at bildet av ham og den eldree damen brukes på et banner for Nodat. Selv jeg som sto på sidelinjen fikk inntrykk av at dommeren, finske Rune Fagerström, var hyggeligg og svært grundig. Han brukte god tid og gikk nøye over hver hund og sjekket tenner, pels, høyde, proporsjoner, temperament og alt de ellers ser etter. Det var to norske og fem svenske korthår vizslaer som stilte. Nador, eiere Astri Norøy og Eilert Hesthagen, som stakk av med den gjeveste BIR- svenskoppdrettet, men dette tittelen, er riktignokk ble en stor norsk dag! En fjær i hatten til Lilian Tennung da hennes egenoppdrettede tispe Lakka fikk BIM-tittelen! Både Nador og Lakka kan altså smykke seg med tittelen Nordisk vinner 2010. Diva, Lakka og Neo gjorde sitt for å verve nye vizsla- vi eieree på standenn og det var noen svært trøtte hunder hadde med hjem utpå kvelden. Standenn vår ble besøkt jevnt og trutt, men vi tviler likevel på om vi kommer til å satse på å ha stand her neste år. Det må i så fall være langt flere som stiller opp og står på stand. Det er moroo å stå på stand og ekstra morsomt når man er flere. Men det var liten respons fra dere der ute om hjelp til standen vår. I år var det kun Helga, Lilian og undertegnede som stilte opp. Da klarte vi ikke å dekke opp begge dagene, så dermed ble standenn vår dessverre plukket ned allerede sent lørdag ettermiddag.

[12] HOLLEIAPRØVEN 2010 Norges hyggeligste apportprøve, Holleia 2010- en nybegynners erfaringer Tekst: Helga Bergholtz Bilder: Helga Bergholz, Raymond Aas Vi var endelig klare (håpet vi) ). Strihåret vizsla Diva du Domaine Saint Hubert skulle stille på sin (og vår) første apportprøve. Når vi nå endelig hadde fått en hund som ikke lager kjøttdeig av rypa, måtte vi jo også prøve oss på en ordentlig konkurranse. Den utvalgte prøven var Holleia, en av de største apportprøvene, arrangert av NVK Buskerud. Våre «mentorer» Pål og Eli med Vadoca Kvanne skulle også stille, så helt alene var vi heldigvis ikke. Nå var det i og for seg ikke noe problem å få kontakt og hjelp, for du verden så mye hyggelige folk og hunder! Vi fikk råd og hjelp av alle, både andre deltakere og dommere. Folk lurte fælt på hva slags rarr hund dettee var, mange hadde vært borti eller hørt om vizsla før, men strihåret? Det var underlige greier. Det ble arrangert prøve både lørdag og søndag. Vi kom fredag kveld, fikk sosialisert både oss og Diva, og fikk trent litt i UK-dammen slik at ikke det skulle være helt nytt før vannapporten. Lørdagen var det tidlig oppp for å lufte hund og nerver, spise frokost og drikke kaffe før opprop klokka 8. Det var med 13 UK-hunder. Vi skulle ut som nummer to på vannapporten. Diva gjorde som vi hadde trent på fullstendig rolig i kast, god fart ut i vannet og tok måka fint. Hun måtte skifte tak i vannkanten pga vingegrep, og der røyk ett poeng, ikke fordi hun skiftet tak, men fordi jeg snakket til henne. Så da lærte jeg det... Avleveringen gikk greit, og Diva dro i land en overraskende 9er på vannapporten. Vårt mål med helgen var å klare å dra i land en premiering, så dettee var jo en god start! Søksapporten gikk også bra, hun vet hva hun gjør, men iom at vi hadde valgt den feiteste rypa fra fryseren, nølte Diva litt med å plukke den opp. Hun tok den opp etterhvert og kom inn i fin fart og avleverte bra. Vi fikk ikke vite poengsummen der og da, det måtte vente til premieutdelingen til kvelden. Det ble en lang venting. UK var ferdig allerede klokka halv ti, resten av dagen gikk med til AK som er en god del mer omfattende. Vi brukte dagen til å slappe av ved teltett og se på de flinke AK-hundene på vann, særlig som heiagjeng for Eli og Kvanne som briljerte! Da AK var ferdig, skulle de fem beste AK-hundene konkurrere i en Elite/Show-konkurranse. Til vår store glede, var Eli og Kvanne en av dem! Det var to kleiner münsterländere, en strihårett vorsteher, en langhåret vorsteherr og en vizsla. Og alle fem førere var damer! Resten av gjengen var publikum og det ble en morsom og utfordrende konkurranse som involverte en langdistanse vannapport, fire søksapporter hvorav to med skuddd og kast og en sporapport. Bedømmelsen gikkk både på kvalitet og tid og det ble mange morsomme situasjoner. Kvanne gjorde en god figur, særlig utgangen til vann var så rask at det gikk et gisp gjennom

HOLLEIAPRØVEN 2010 [13] publikum. Dessverre ble det litt måkemassakre på vei tilbake. Kvanne klarte til slutt å finne alle fugler og endtee som nummer 4. Strihåret vorsteher Mattis av Røssmyra med eier og fører Bente Holm vant suverent. Tiden mot premieutdelingen gikk sakte. Vi skjønte jo at Diva hadde gjort det bra, men hvor bra? Folk ble ropt opp etter tur, 3. UK, 2. UK, 1. UK... Så var det bare oss igjen! Vi hadde klart å få 9 på søksapporten også, og iom at ingen UK-hunder hadde klart bedre var vi dagens beste unghund! Det hyggeligste var vel det at folk var genuint glad for at vi vant! All eventuell skepsis for strihåret vizsla ble feid til side og vi ble behørig premiert og gratulert. Mange hunder hadde gjort det bra på AK også og masse premierr ble delt ut. Vi visste jo at Eli og Kvanne hadde gjort det bra, og det viste seg at de hadde dratt i land 3x10 poeng (full pott!) og ble medlem av den eksklusive 130-poeng-klubben. De endte som nummer 3 i og med at 2 av de andre topphundene var yngre enn Kvanne. Veldig bra jobba, vi var ganske så stolte over rasen da ja. Resten av kvelden ble det grilling, skravling og loddtrekning (Norges beste premiebord tør jeg påstå) før det (for oss) ble en tidlig kveld. Søndagen var det klart for en ny konkurranse. Diva gikk søksappport først og gjorde alt perfekt, og dro i land sin første 10er! Vannapporten gikk litt rufsete etter min mening, men Diva gjorde som hun skulle og fikk hentet fuglen uten min innblanding. Igjen fikk vi ikke vite resultatet, men var ganske sikre på at vi hadde sikret en 1.UK til. Etterhvertt begynte ryktene å gå om at vi hadde vunnet igjen. Det ble lang venting til premieutdeling, men jammen viste det seg ikke at Diva hadde fått 10 på vannapporten også og blitt dagens beste unghund. Vi vant jo da også prisen for prøvens beste unghund. Masse premier, både fôr, fat, kopper og ølkrus fikk vi med oss hjem. AK gikk bra for Kvanne søndagen også, en 1.AK, men med litt lavere karakterer enn lørdagen. Søndagens og prøvens bestee hund ble kleiner münsterländer Prästgården B-Lyng-Hauk eid av Oddrun Runde. Han fikk imponerende 3x10 poeng begge dager! Vi er mektig imponert, og vet hva vi har å jobbe mot framover. Neste år er det jo AK for vår del, og da kreves det litt mer av hunden, så vi får legge oss i hardtrening. Så for å oppsummere en nybegynners opplevelser: Det er bare moro å være på apportprøve! Selv om Holleiaprøven er en stor prøve, er det bare hyggelig stemning og utrolig mange morsomme mennesker, og det samme gjelder helt sikkert andre apportprøver. Vizslaen hevder seg godt blant de andre hundene, og det er ikke mye som skal til for å komme i mål for å være klar for en prøve. Det hadde vært veldig moro om flere ville ta steget og være med, man trenger ikke å være verdensmester eller superrutinert for å gjøre det bra, du trenger bare en vizsla som syns at apport er gøy, så er det bare noen detaljer til du er i mål. Vi regner med å dra til Holleia neste år, og klarer vi å samle 3 eller flere vizslaer, kan vi også stille et eget vizsla-lag. Lykke til med apporttreningenn alle sammen! Vi sees på Holleia neste år!

[14] RASENPRØVEN Rasenprøven 31/7-1/8 2010 Tekst: Eli Haugen Bilder: Pål Sande Rasenprøven blir arrangert i nærheten av Malungen gjestegård og NVK avd. Hedemark er arrangører. Opprop, grillplass og sekretariat er plassert rett sør for Malungen gjestegård. Man kan velge mellom å overnatte på gjestegården eller på campingplassen der. I år hadde arrangøren ønsket å ha vizsla med på startlista, og vi tok oppfordringa og stilte ikke bare med en, men med tre. For første gang stilte vi lag med vizsla. Laguttaket var noe gjort på e-post på forhånd: skal du være med??? Så bra da får vi lag!! Laget bestod av Mekkora (UK), Nador (AK) og Kvanne (AK). Vi møttes på parkeringen til Malungen gjestegård og tok en kort pepptalk for vi gikk ned til oppropet lørdag morgen. Astri hadde med medhjelper til å føre Mekkora. Søksapporten gikk i gangavstand fra oppropet, da vi kom opp dit måtte medbrakt fugl sjekkes. Astri hadde vært litt sein med å ta opp sine - så de var frosne og ble ikke godkjent. Men som gode vizslaeiere vi er, fikk hun låne mine ryper. Da var vi i gang med søket. Begge hundene gjorde en nesten perfekt jobb. Så var det ned på Standplass. Vannapporten lå og i gangavstand eller skal vi si svømmeavstand. Vannstanden var kjempehøy og støvler og vanntette bukser fikk prøve seg, bare for å komme over bekken. Vannapporten gikk flott for begge hundene, Astri hadde nok noe igjen for å låne naboens båt og kjøpe startpistol. I UK apporten hadde Mekkora gjennomført en bra vannapport, men funnet ut at rypa på søksapporten skulle lekes med på vei inn, og dessverre ikke gått inn til premiering. Slik at lagmessig, var vizslalaget ikke lenger med i konkurransen. Vi gikk opp til standplass og ble sendt ut på spor. Astrid fikk spor i gangavstand, mens jeg måtte lenger opp i skogen og måtte kjøre. Det var derfor svært spennende å høre hvordan det hadde gått. Det gikk flott med begge hundene. Det viste seg at begge hundene hadde gått inn til 27 poeng. Nador søk:9-vann 8-spor 10, Kvanne søk:9, vann10 og spor 8. Og 2 x 1 AK var sikra.

RASENPRØVEN [15] Eliteapporten som gikk seinere på ettermiddag. I utgangspunktet var Kvanne kvalifisert til å delta pga. yngst hund, men han var ikke i form. Og jeg var overbevist at Nador ville gjøre en flottere prestasjon. Astri og Nador stilte opp og etter min mening var det de som gjennomførte eliteapporten med best stil. Fellesdekket ble utført på rygg! [Bilde til venstre: Eliteapporten: Fellesdekk- Astri og Nador velger litt utradisjonelt dekk :-) bilde til høyre: Eliteapporten: Apportering m/innlagt ro i oppflukt] Apportering av due på noen hundre meter, og inn igjen med ro i oppflukt på due som ble sluppet foran nesen hans- og levere den apporterte dua til mor- IMPONERENDE! Og det gikk en summing fra flere om at vizslaen var best, men poengene fra tidligere dag telte også med. En super figur gjorde de!! Lørdagskvelden var sosial med premieutdeling og fellesgrilling- og noen holdt på uti de små nattetimer. Mye bikkjepreik i den forsamlinga ja! Søndag ny dag nye muligheter. En liten alvorsprat med Mekkora lørdag kveld førte til at på søndagen gikk Mekkora inn til sin første apportpermiering 3 UK!! I AK gikk det ikke så bra. Kvanne gikk ut på søk. Så da var det Nador som måtte redde vizslaens ære. Nador startet fantastisk med perfekt utført søksapport -10. På vannet syntes dommeren at han tygde på fuglen og det ble en 4 er. Men de lå fremdeles ann til å hente hjem en premie. Men på sporet var det noe som skjedde Nador så en Skummel mann i skogen sa Astri, og løp hjem til mamma istedenfor å hente fuglen Hjem å trene på troll og busemenn i skogen.

[16] RASENPRØVEN [Bilde: Premieutdeling på lørdag.] Gratulerer til debutantene på norsk apportprøve (Nador og Mekkora) som kom hjem med 1.AK og 3.UK!!! Rasenprøven er en flott prøve med hyggelig stemning, med eget slippområde (fritatt fra båndtvangen) så hunden kan få rast litt fra seg. Det frister å komme tilbake til Rasen. Jeg håper vi kan lage tradisjon og stille vizslalag her!

DALSBYGDAPRØVEN [17] Divas første jaktprøve, Dalsbygdaprøven 2010 Tekst og bilder: Raymond Aas Da vi hentet strihårsvizsla Diva fra oppdretter i Frankrike høsten 2008, var et av våre mål å kunne få til en hund som kunne hevde seg på jaktprøve. Siden vi ikke før har vært på jaktprøve, ville vi stille første gang i UK der det ikke kreves like mye av hund og fører. UK er klassen for hunder som er under 2 år på prøvedagen. Diva er født 15. september og siden skogsfuglprøvene ikke har UK-klasse og lavlandsprøvene ikke starter før senere på høsten var vår eneste mulighet høyfjellsprøve. Etter å ha sjekket ut kalenderen, var det 5-6.september som var den aktuelt, så da vet det bare å gå inn på NKK sine nettsider for å sjekke ut hvilke prøver som gikk denne helgen. Valget falt på Dalsbygdaprøven mellom Tynset og Røros. Nå var det bare å forberedee seg og vente. Første jakta i 2009 ble ikke som vi hadde håpet på. Diva fikk kun et par dager i fjellet før hun strakk noen muskler i beinet og var mer eller mindre ute resten av sesongen. Det var derfor med stor spenning vi på første søndag etter båndtvangen i år, etter frokost og kaffe på primus, krøp ut av soveposene og ut av teltet for å prøve å finne rypene i Gausdal Vestfjell. Etter flere timer i fjellet uten å ha sett en fjær setter vi kursen mot et lite tjern for å innta dagens lunch. På veien ned mot vannet blir Diva plutselig mer ivrig og setter opp farten. Plutselig flyr tre ryper i været uten at hun har festet stand. Diva sitter på kommando, slik vi har terpet så mye på og far blir stolt. En av rypene setter seg ned i noen vier et par hundre meter borte, og vi roer oss ned noen minutter før vi går mot stedet. Prøver å styre bikkja inn i området der vi har sett rypa lande, men Diva drar ut mot høyre. Rypa letter på neste bevegelse jeg fortar meg og jeg sier sitt og snur meg mot bikkja som har fått en annen rype på vingene, og kun er cm fra å snappe den. SITT og hun sitter, ikke verst! Vi roer ned noen minutter.. Når Diva får løpe på ny, drar hun i høy fart ut av syne, og vi finner henne igjen i stand i en glissen bjørkeskog. Jeg kommer opp på siden av henne og trekker pusten i et forsøk på å roe pulsen. Hun får kommandoen JA! Og reiser to nye ryper presist og er kun mm fra å få rypemiddag da de trykker kun 1 meter foran henne. Dette var de eneste rypene vi fant denne dagen i fjellheimen. Så har dagen kommet, det er 4. september og med ett fuglearbeid på samvittigheten setter vi kursen mot Dalsbygda, uten noenn

[18] DALSBYGDAPRØVEN som helst forhåpninger, men for å lære og se hva jaktprøve egentlig er. Som fuglehundfolk er vi vant med å kjøre noen mil for å delta på aktiviteter, så etter mange timer i bil kunne vi endelig trekke inn Dalsbygdas friske fjelluft. Vi ble innkvartert sammen med en annen ekvipasje på en seter i nærheten, og etter en skive, noen pils en flere jaktskrønerr var det tid for bingen. Lørdag våknet vi til strålende soloppgang, og etter å ha inntatt nok kaffe til å kalle seg våken og fått sukaten ut av øyekroken satte vi kursen mot morgenens opprop. 6 blandingspartierr ble spredt ut i terrengene og det hele var igang. Vi tuslet i samlet gruppe noen hundre meter fra der vi parkertee bilene. Deretter var det samling der dommerne presenterte seg og fortalte litt om hva som måtte til for de ulike premieringene og om hva som skulle foregå resten av dagen. Vi ble sattt opp i tredje slipp. Det var fugl på vingene i begge de første slippene, men ingen stand eller godkjente fuglearbeid, og så var det vår tur. Diva ble sluppet mot en Engelsk Setter. ES støkker etter hvert en enkelt rype, og vi søker i nærområdet for å se om det kan finnes flere, men de finner vi i så fall ikke. Halvveis i slippet blir Diva meree kontaktsøkende og kommer hyppig innom for å sjekke meg og alle de rare menneskene som kommer bak (resten av partiet). Det blir ikke flere fugl i slippet. Dommerne vil se begge et slipp til så vi tusler med videre. Etter å ha vært gjennom UK-hundene var det klart for AK (Åpen Klasse eller «alvorsklassen»), for de hundene som har fylt 2 år. Her er det en del strengere ennn i UK, så flere hunder ble sendt hjem etter å ha gåttt etter fugl. Det er etter en stund klart for nyttt slipp for oss, også denne gangen mot en ES. Hundene slippes, og etter et par minutter går det oppp kull etter kull lenger opp i lia. Det er engelsksetteren som blir litt ivrig og selvstendig og drar som et prosjektil etter innover fjellheimen. Når den verste skrikinga på makker har gitt seg, setter vi i mars og Diva tar et fint slag i motsatt retning. I det hun skal passere foran oss går hun i stand. Jeg kommer meg fort opp bak henne og det letter 2 ryper, jeg glemmer helt fløyta vi har trent sitt på, og skriker av full hals sammen med dommerne, men det er først da jeg får lyd i fløyta hun setter seg og jeg får skutt. Jeg blir så bedt om å koble kun etter 5 minutter, og det slippes på en ny hund. Etter slippet fikk jeg vite at vi måtte koble fordi vi hadde fått 3. premie UK og dommerne mentee det var det beste vi kunne oppnå dennee dagen. Dommeren mente han aldri hadde sett noen som var gladere for en 3. UK, men med våre forutsetninger var vi superfornøyd.

DALSBYGDAPRØVEN [19] Dagens prøve var over for oss, og etter å ha sett et par slipp til, gikk vi sammen med flere premierte hunder tilbake til bilene. Tilbake på sætra kunne vi slappe av og gjøre oss klare for kveldens festmiddag som skulle finne sted i et sommerfjøs, vasket og pyntet for anledningen. Festmiddagen er visst en tradisjon for Dalsbygdaprøven, og dette var noe så godt som alle var med på, de fleste kom tidlig og satt rundt bålet og tok litt godt drikke, og etter som humøret ble bedre ble historiene det også. Når stemninga var blitt god og maten servert trakk vi inn i fjøset for en bedre 3-retters middag og premieutdeling. Flere timer senere, mens timene var unge trakk folk seg tilbake for litt søvn før det var på'n igjen. Søndag var det nytt parti og nytt terreng. Første slipp mot en Irsk setter ble bare tull og lek, men sånn er det visst av og til i UK. Begge hundene fikk i alle fall bli med videre for nye slipp. I de to slippene før vi skulle ha 2. slipp ble det mye støkk ettergang med påfølgende skriking og skyting, og jeg kunne se at det gikk inn på Diva som gjemte seg bak meg. Når det så var vår tur støkket Diva en rype på sitt første slag bare 50m fra oss og setter seg som en prest på fløyta. Hun vil ikke utrede noe særlig og resten av slippet blir uten kontinuitet. Vi dømmes deretter ut for dagen. Etter lunch drar vi tilbake til bilen, vasket ut av hytta, takker for oss og setter kursen hjemover, mange erfaringer rikere. Diva har oppnådd å bli Norges første strihårsvizsla som er jaktpremiert i Norge, og etter å ha fått informert en overentusiastisk oppdretter i Frankrike får vi vite at hun mest sannsynlig er den første strihår som er premiert på høyfjellsprøve i Europa! Til slutt noen betraktninger om Dalsbygda-prøven. Dalsbygdaprøven har blitt en tradisjonsrik prøve og har vært arrangert i en årrekke. Arrangøren er Østerdal fuglehundklubb. Prøven er velorganisert og alt fra innkvartering til mat blir tatt hånd om for en billig penge. Det fokuseres mye på det sosiale, tonen er hyggelig og det er veldig lett å komme i kontakt både med arrangørene og de andre prøvedeltagerne. Mye av grunnen til den gode tonen og stemningen på prøven tipper jeg skyldes at veldig mange kommer tilbake år etter år, det gjaldt både deltagere og dommere. Diva og jeg tenker å delta igjen om noen år hvis ting kommer mer på plass, og vi håper å se flere vizslaer der også. Hvis du lurer på å delta på høyfjellsprøve med din vizsla kan jeg anbefale Dalsbygda på det sterkeste. Det er flotte terrenger og veldig bra med fugl i så å si hele området.

[20] JAKTKURS MED HELEN PHILIPS Jaktkurs med Helen Philips, "grand dame" av klikkertrening for fuglehunder Tekst: Iris A. Knaupe-Johannessen Bilder: Iris A. Knaupe-Johannessen og Karsten Johannessen Denne sommeren hadde vi den store gleden av å kunne gå kurs for den velkjente engelske hundetreneren og vizsla-oppdretteren Helen Philips. Hun er forfatteren av boken "Clicker Gundog", som tar for seg fuglehundtrening på en positiv måte og er meget omfattende. Boken tar for seg både hverdagslydighet med avstandskontroll, søket, ro i oppflukt og apportering. Helen er en utrolig koselig dame som er kjempemotivert til å bli kjent med hver hund og hundefører så godt som mulig. Hun har en helt utrolig evne til å observere og etter det tilpasse treningen så individuelt som det er mulig på et fire-dagerskurs. Så trente Hunter og meg stortsett på andre ting enn Karsten og Andor, til tross for at vi trentee innenfor samme jaktmoment. Vi fikk til og med et langt brev som hun hadde skrevet for hver av oss med tilbakemeldinger og anbefalinger videre. Men det som imponerte mest av alt var hennes utrolig smittende engasjement. Helen brennerr for det hun gjør, er alltid interessert i å lære og oppleve mer, og dele sine mange erfaringer fra en lang jakt- og hundekarriere. Man må bare være glad i henne! Første dagen på kurset var avsatt til å trene på grunnleggende lydighet og gi Helen muligheten til å bli kjent med hundene og deres fører. Helen legger veldig stor vekt på at en suksessfull samarbeid mellom en stående fuglehund og dens fører baserer seg på at føreren har en forståelse for instinktene til hunden og hvordan disse kan forbedres og brukes på best måte i samarbeid på jakt. Dessutten legger hun mye vekt på at hunden må lære selvkontroll i enhver situasjon og holde hodet kaldt. Dermed gikk en del trening hver dag til å lære hunden å slappe av, stole på føreren og ha selvkontroll uansett hvor fristende situasjonen blir. Og, så dumt det også høres ut, men bare det å ta en liten ro-øvelse før vi trente på fuglesituasjoner, førte til at hundenee jobbet tydelig mer konsentrert, hadde god kontroll over hele situasjonen og var veldig oppmerksamm på føreren. For oss var det en liten aha-opplevelse, for vi har aldri tenkt på dettee før. Vår første hund, Hunter, som har vært " prøvekaninen" vår for enhver jakttrening, er roen selv og har alltid hatt så god selvkontroll at vi lett fikk kontakt til han uansett. Men selv han viste betydlige framskritt etter vi kjørte litt ro-øvelser i starten av hver dag og bare på fjerde dagen hold det med å begynne øvelsen for at han var full konsentrertt og enormt oppmersom på hver skritt jeg gjorde.

JAKTKURS MED HELEN PHILIPS [21] Hunter gjorde så enormt fremskritt på kurset at det nesten var skummelt og nå gjelder det bare å ta alt det vi lærte ut i skogen og på fjellet for at han for mer erfaring. Vi har lagt mye tid ned i grunnarbeidet, nå er det tid til å høste. :-) Og ja, vi er klare over at det ikke er mulig å kjøre ro-øvelser ute på fjellet, men det trenges ikke heller. Det er øvelser som gjør innlæringen og treningen enklere og mye mer effektiv, og forbedrer samarbeidet mellom hunden og førerern, og legger dermed et solid grunnlag for selve jakten. [Bilde til venstre: Karsten og Andor i samtale med Helen etter en økt med raphøns, bilde til høyre: Hunter holder hodet kaldt under oppflukten, støkkmaskin nen til venstre] Første dagen ble avsluttet med å slippe en og en hund ut på en åker, hvor det var satt ut duer, for å se hvordan hundene jobbet i søket og selve fuglesituasjonen. Heretter ble planenee for resten av kurset laget. De to neste dagenee jobbet vi veldig mye med duer lagt ut i støkkmaskiner ute på åkrene og apporten av det feltee viltet. Fjerde og siste dagen bar det av gårde til fjells for de hundene som var klare for det. Håvard Bakken, en meget erfaren jaktdommer, var med som trener for anledningen. De andre dro til en gård litt sør for Trondheim, hvor det ble trent på vaktel og rapphøns helee dagen. Her blir fuglene satt ut i høyt gress for at hundenee måtte ut i søk først, før de kunne ta stand og reise fuglen. Det var utrolig kjekt å kunne gå et jaktkurs for en vizslaoppdretter som har lang erfaring fra jakttrening og jakt med denne rasen, og hvor vi slappp å forklare at en vizsla ikke jakter på samme måten som en setter. Vi fikk utrolig mye råd med på vei for fremtidig trening og en invitasjon til England... :-)

[22] TRENINGSSAMLING PÅ HAGLEBU Fellestrening med UVN medlemmer, høsten 2010 Tekst: Lillian Tennung Bilde: Pål Sande/Eli Haugen Gunnar Bjørn Reppersgård inviterte UVN sine medlemmer på jakttrening på Haglebu i oktober 2010, hvor vi kunne trene i et jaktterreng i nærområdet til hytta til familien Reppersgård. Her leier han jaktterreng sammen med Tore Blaschek. Terrenget besto både av skog og snaufjell, og det var en flott mulighet til å trene hundene våre både på skogsfugl og rype. De fleste kom opp til hyttene fredag kveld, og vi disponerte to hytter på fjellet mellomm Haglebu og Nore. Vi hadde felles måltider og det er alltid spennende å prøve andres kokkekunster. Det ble nesten storfuglstek fredag kveld. Eli og Pål traff en stor røy med den store bilen sin, men fuglen slapp med skrekken og fløy til skogs igjen. Derfor hadde vi ost og kjeks som planlagt på fredagskvelden. Været kunne vist seg fra en bedre side, tåke, regn og sluddd er ikke ideelt vær å jakte i, men vi var ute og gikkk i fjellet hele formiddagen begge dager. Noen fugler så vi begge dager, og rypene hadde flokket seg, men det var ikke noen som kom i nærkontakt med fugl. Humøret var allikevel godt. Vi hadde det hyggelig om kvelden med vin og mat og veldig bra hyttekomfort. Eli disket opp med en nydelig gryterett lørdag kveld og alle koste seg veldig. Tore B. hadde med seg en GPS på fjellet, og da han kom tilbake til hytta lørdag oppdaget han at han hadde mistett den. GPSen er olivengrønn og sort, rene kamuflasje fargen, og ikke lett å se når den ligger på marken. I tillegg hadde det kommet et lite lag med snø over lyngen, som gjorde bakken spettete i mørkt og hvitt. Vizslaen Vilma kan søk apport og tok oppgaven med glede for å finne igjen GPS en. Vi gikk opp til det området hvor Tore mente at han hadde mistet den, og slappp Vilma i søk. Det tok ikke mange minuttenee før hun hadde funnet den! Da var Vilmas eier Lilian Tennung stolt og Tore B. var glad. Terrenget var morsomt og lett og vi håper alle at det blir flere jaktturer opp til dette terrenget, men neste gang håper vi at vi finner fugl! [Bilde: En glad gjeng klar for turen ut på fjellet]

LAVLANDS STRENING I TJØLLING [23] Stor oppslutning om lavlandstreninga i Tjølling Tekst: Eli Haugen Bilder: Iris A. Knaupe-Johannessen 10 vizslaer var samlet for lavlandstrening i Tjølling. Åtte av de håpefulle vizslaene med eiere skulle ut og trene. Én vizsla var med på tur og enda en, som var ikke i form, var bilvizsla i dag. Vi hadde med oss to tilskuere med unge strihårede vorstehere og to vorstehere var med på treningen vår. Vi var heldige som hadde fått tak i Roger Aasland til å fortelle oss hvordan vi skulle føre hund på lavland. Treningenn ble lagt opp som en avlandsprøve med 15 minutter slipp og to hunder ute av gangen, slik at vi kunne få innblikk i hvordan dette fungerer. Vi startet i tåke og ingen vind, så hundenee fikk en kjempejobb med å finne godluktenee fra fuglen. Frem til lunsj var det kun markeringer, før Nikita viste at de gamle er best, og fikk en flott fasan på vingene. [Bilde til venstre: "Opprop for dagen", bilde til høyre: første partiet er ute i slipp] Sola titta frem til lunsj som yr.no spådde. Pål hadde båret med seg grill ut i terrenget og sørget for at det var pølser og sjokolade som påfyll for resten av dagen, i tillegg til medbrakt matpakke. Etter lunsj var det Venus som stod for spenningen og hadde stand på to fasaner, den ene klarte å trippe over veien stilt og rolig. Den andre fikk hun opp på vingene og viste flott ro i oppflukt og skudd. De andre vizslaene fikk mye godlukt i nesa her. Vi hadde flere markeringer i løpet av ettermiddagen, men ingenn av hundenee var tøffe nok til å spikre fasana, slik at den gikk opp på vingene. Vi har også en del å hentee på at hundene våre går inn i biotopene og søker ikke bare på stubben.

[24] LAVLANDSTRENING I TJØLLING [Bilde til venstre: Andor på jakt, bilde til høyre: Raymond følger med Diva] Deltagere: Karsten/Iris Alexandra og Andor Lillian og Lakka Tore og Nikita Monique og Venus Bjørn Petter/Gry og Theo Raymond og Diva Tore og Rask Eli og Kvanne med vorstehere: Solveig og Alva, Kim og Kira Vi takker TJFF som lot oss leie terrenget og Roger Aasland som var en utmerket instruktør denne dagen!

APPORT- OG JAKTPRØVER [25] Oppsummering over årets apport- og jaktprøvesesong. Tekst: Eli Haugen Apport Det har vært en god apportsesong med flere vizslaer ute og prøvd seg med gode resultater. Av høydepunktene har vi hatt prøvens beste hund på Holleia med Diva i UK og Terra i AK i Kirkenes. Vi har fått et medlem av 130 poengklubben, første vizsla. Vi har 2 ganger vært med på eliteapporten, på Holleia med Kvanne og Rasen med Nador. For første gang har vi stilt lag i lagkonkurransen på apportprøve. Totalt hatt 15 starter med 6 hunder (fordelt på UK og AK). Premieringsprosenten er 80 %. Med det kan vi vel konstatere at vizslaen er en god apportør. Diva Du Domaine Saint Hubert LOF808 Holleiaprøven 24/07. 2010 i UK premiering 1.UK Holleiaprøven 24/07. 2010 i UK premiering 1.UK Prøvens beste unghund! Olebjörks Masodik Mekkora - S27085/2009 Rasenprøven 31/7.2010 i UK Rasenprøven 1/8.2010 i UK premiering 3.UK B-Terra av Miessevarri, regnr 21254/01 Kirkenes 31/07.2020 i AK premiering 1.AK Kirkenes 1/08.2020 i AK premiering 1.AK Prøvens beste hund! Speldraget's D-Sunda - 05096/08 Kirkenes 31/07.2020 i AK Kirkenes 1/08.2020 i AK premiering 2.AK Madarasz Nador - S50169/2006 Rasenprøven 31/7.2010 i AK premiering 1.AK Rasenprøven 1/8.2010 i AK Eliteapportdeltager

[26] APPORT- OG JAKTPRØVER Vadoca Kvanne - S12804/2008 Svarstadprøven 23/05.2010 i AK premiering 1.AK Holleiaprøven 24/07. 2010 i UK premiering 1.AK Holleiaprøven 24/07. 2010 i UK premiering 1.AK Eliteapportdeltager og 130 poengklubben Rasenprøven 31/7.2010 i AK premiering 1.AK Rasenprøven 1/8.2010 i AK Jaktprøver Det vi kjenner til har det aldri vært flere vizslaer ute og startet på jaktprøver. Vi vet at det kun er uheldig omstendigheter for at vi kanskje hadde fått premiert to til (Husk å skyte!!! i fuglearbeider). Vi har hatt totalt hatt 7 hunder ute og startet (UK og AK), fordelt på 10 starter gir en premieringsprosent på 20 %. Dette er en flott utvikling! Diva Du Domaine Saint Hubert LOF808 Dalsgbygdaprøven 4/09.2010 I UK premiering 3.UK Dalsgbygdaprøven 5/09.2010 I UK Olebjörks Masodik Mekkora - S27085/2009 Mjøsprøven I 9/10.2010 i UK Andor Vom Luheblick - ZB08-UK-3872 Tjøllingprøven 16 og 17.10.2010 i UK Vadoca Kvanne - S12804/2008 Tjøllingprøven 16/10.2010 i AK premiering 3.AK Madarasz Nador - S50169/2006 Mjøsprøven I 9/10.2010 i AK Mjøsprøven II 23/10.2010 i AK

APPORT- OG JAKTPRØVER [27] Speldraget's D-Sunda - 05096/08 Kongsvold 4/09.2010 i AK Kongsvold 5/09.2010 i AK Fabelaktive Vilmas Lakka - 14104/08 Tjøllingprøven 16/10.2010 i AK Med denne oppsummeringen håper vi og inspirere flere til å bli med på apport- og jaktprøver neste sesong. Det er gøy å være flere viszlaer på prøve!

[28] RESULTATER Her kommer det flere resultater fra vår flott rase! Resultater fra utstillinger: Nordisk vinnerutstilling, NKK, Lillestrøm, 27. november 2010 Dommer: Rune Fagerström, Finland Ungarsk vizsla korthår Brukshund klasse - Hannhund NV-07 Madarasz Nador, regnr S50169/2006, eiere: Astri Norøy og Eilert Hesthagen, Vestre Gausdal, oppdretter Kristina Pettersson, Sverige. Resultat: 1 kval, 1 konk, BHK, CERT, CACIB, BIR - Nordisk vinner 2010 Åpen Klasse - Tispe Fabelaktive Vilmas Lakka, regnr 14104/08, eier og oppdretter: Tennung, Lilian M, Oslo. Resultat: 1 kval, 1 konk, BTK, CK, CACIB, BIM - Nordisk vinner 2010 Ungarsk vizsla strihår Brukshund klasse - Tispe Diva Du Domaine Saint Hubert, regnr LOF808, eiere: Bergholtz, Helga/Aas, Raymond, Hosle, oppdretter: Parent, Nathalie, Frankrike.Resultat: 1 kval, 1 konk, BTK, CERT, CACIB, BIR - Nordisk vinner 2010 Eleverumsutstilling i regi av NJFF, 7. august 2010 Dommer: Christen Lang Brukshundklasse - Hannhund Vadoca Kvanne S12804/2008, eiere: Haugen, Eli/ Sande, Pål, Sandefjord, oppdretter: Feledi, Jeanette, Sverige. Resultat: 1 kval, 1 konk, CERT, BIR, BIG3 Utstilling i regi av Gudbrandsdal hundeklubb, Hundorp, 5. september 2010 Dommer: Harto Stockmari NV-07 Madarasz Nador, regnr S50169/2006, eiere: Astri Norøy og Eilert Hesthagen, Vestre Gausdal, oppdretter Kristina Pettersson, Sverige. Resultat: 1 kval, 1 konk, CERT, BIR, BIG 1 Olebjörks Masodik Mekkora, regnr S27085/2009, eiere: Astri Norøy og Eilert Hesthagen, Vestre Gausdal, oppdretter Karin Olebjörk, Sverige. Resultat: 1 kval, CK, BIM

RESULTATER [29] Utstilling i regi av SKK, Östersund J-HKK, Svenstavik, Sverige, 8. august 2010 Dommer: Eva Jönsson, Sverige NV-07 Madarasz Nador, regnr S50169/2006, eiere: Astri Norøy og Eilert Hesthagen, Vestre Gausdal, oppdretter Kristina Pettersson, Sverige. Resultat: 1 kval, 1 konk, CERT, CACIB, BIR, BIG 4 Olebjörks Masodik Mekkora, regnr S27085/2009, eiere: Astri Norøy og Eilert Hesthagen, Vestre Gausdal, oppdretter Karin Olebjörk, Sverige. Resultat: 1 kval Lydighetskonkurranser: Lydighetsprøve i regi av Arendal og omegn hundeklubb, Hove, 25. september 2010 Dommer: Egil Gylland Klasse I Fabelaktive Vilmas Izidor (Bruno), 19494/06, eier og fører: Mari C. Lyngholt, Eidsvågneset, oppdretter: Lilian Tennung, Oslo. Resultat: 185 poeng og 1. premie og dermed opprykk til klasse II. Ble nummer 2 av 10 ekvipasjer i klasse I. Sporprøver: NM i blodspor, Trondheim, 14. august 2010 N VCH NV-05 Vilma, regnr 16257/03, eier/fører: Lilian Tennung, Oslo, oppdretter: Marit Gjermundnes og Kjetil Gjul, Tresfjord. Dommer: Espen Reitan Resultat: 1. premie (men ikke blant dem som fikk gå finalespor, der fikk 5 hunder med 1. premie og hederspremie gå) Kritikken: Tar an sporet og sporer i et meget godt tempo. Ringer effektivt i vinkler og avhopp. Hund og fører markerer sårleie. Kommer til sporslutt etter 15 min. En meget god sporhund.