oss å vise i år, så neste

Transkript

1 VizslaUlet Nr. 2/ ÅRGANG, DESEMBER 2009

2 [2] LEDEREN HAR ORDET For styret og klubben har det vært en begivenhetsrik høst på flere måter. Klubben var representert med stand under Jakt- og fiskedagene i Elverum i august og på den store Dogs4All-messen på Lillestrøm i november. Det var to vidt forskjellige erfaringer som du kan lese mer om annet sted i bladet. En stor takk til dere som var med og gjorde det mulig for oss å vise fram rasene våre! I år som i fjor hadde vi en jakthelg på Dæsbekken på Finnskogen. Fornøyde deltagere takker Tore for arrangementet! Det ble litt seint på høsten i år, så neste år planlegger vi å arrangere det tidligere i oktober. Det er nesten alltid gledelig når det fødes vizslakull i Norge. I år har det vært to kull og jeg kan ikke la være å nevne at begge foreldrene til det ene kullet har HD (grad C). Dette er et av de få helsemessige problemene vi har på vizslaen. Det er ikke alltid slik at hunder med HD har plager, men mange har det og da skal vi unngå å bruke hunder med HD i avl. I Sverige er det slik at foreldrene må være HD-røntget til A eller B (altså fri for HD) for at valpenee skal blir registrert og få stamtavle. Styret i UVN kommer til å fremme et forslag til neste årsmøte om å stramme inn på reglene også i Norge. Arbeidet med prisen Årets vizsla går sin gang og jeg tror flere har lagt inn gode søknader til den tittelen. Prisen skal deles ut for første gang i Det er resultater oppnådd i 2009 som da vil ligge til grunn for tildelingen. Du finner litt om kriteriene annet sted i bladet. NV-07 Madarasz Nador og Vadoca Kvanne kan vise til gledeligg gode resultater på jakt- og apportprøver i år og nesten-pensjonisten NV-05 Vilma har fått flere titler i løpet av 2009; nå kan hun titulere seg N VCH NV-05-09; i høst ble hun nummer tre i NM i blodspor og godkjent ettersøkshund og så avsluttet hun likegodt med å ta med seg en Norsk vinner-tittel fra Lillestrøm i november. Hannvalpen Dio har gått hen og blittt BIS på ett valpeshow og BIG på et annet. Gratulerer med gode resultater! Fortsettt å sende innn resultater og bilder alle sammen! Arbeidet med nestee års vizslatreff med Vizsla Games, offisiell utstilling og årsmøte er godt i gang. Klubben har 5-års jubileum neste år og det markerer vi under treffet med blant annet å dele ut prisen Årets vizsla for første gang. Arrangementet vil gå av stabelen helgen juni på Morokulien hvor vi var i 2008 også. Hvis du har innspilll til arrangementet eller har lyst til å være med å arrangere, så er du hjertelig velkommen til det. Jeg håper å se mange av dere på ulike arrangementer framover. Og vi ses vel alle sammen på Morokulien i juni? Jeg ønsker dere en riktig god jul og et godt nytt år! Vizslahilsen fra Sissel

3 EDITORIAL [3] Hei alle sammen, da går et spennendee Vizsla-år til slutten. Det er kjekt å se all aktivitet i klubben og at det kommer inn så mange imponerende resultater fra vidt forskjellige hundesportsgren. Det bare viser en gang til hvor allsidig hundene våre og deres eiere er. Jeg vil takke så mye for de interessante artiklene jeg fikk tilsendt til denne utgaven av VizslaUlet, som gjenspeiler et økende engasjement på jakt- og brukshundprøver og hvor viktig det er å ha fokus på helsen til den kjære rasen vår. Vi kan være glad for at vi har en såpass sunn rase, men bør ikke glemme at vi må gjøre en innsats for å opprettholde dette og. Derfor ber vi en gang til om at alle sender inn informasjon om HD resultat osv. til Maren eller Helga, for at klubben kan kartlegge helsestatusen blant våre hunder. Dette også for at vi kan finne ut hvordan man kan sterke framtiden til Vizsla i Norge gjennom planlagt avl. På forhånd takk for hjelpen. Jeg håper dere koser dere med den nye utgaven av VizslaUlet og gleder meg allerede til å høre ris og ros. Dere må ikke nøle med å gi tips eller sende inn artikler og bilder. Da er det bare å ønske alle sammen og deres kjære en riktig god jul og et godt nyttår. Hilsen, Iris Alexandra

4 [4] INNHOLD 2 LEDEREN HAR ORDET 3 EDITORIAL 5 NYTT FRA STYRET 6 ÅRETS VIZSLA 7 VIZSLATREFF NM I BLODSPOR 10 RESULTATER 14 GODKJENT ETTERSØKSHUND 15 FERDSELSPRØVE 20 JAKTTRENING PÅ DÆSBEKKEN I FINNSKOGEN 22 SAUEAVVENNING 23 OM Å VÆRE MED PÅ PRØVER NORDISKE JAKT OG FISKEDAGER I ELVERUM 27 AVLSRÅDET 30 AVLSKRITERIER I ULIKE LAND 32 ØYELYSNING 34 FØRSTEHJELP FOR HUNDER 38 NODAT 40 DOGS4ALL INTERNASJONAL UTSTILLING I LUDWIGSHAFEN, TYSKLAND 43 VALPETREFF KENNEL "VOM LUHEBLICK" 44 REISE: SYLT, MÜNCHEN, KÖLN, WIEN, DANMARK 45 TIPS TIL JULEGAVER 47 KLUBBEFFEKTER 48 MEDLEMSKAP 49 IMPRESSUM

5 NYTTT FRA STYRET [5] På siste årsmøtet var det litt utskifting i styret til UVN, her kommer en liten presentasjon av Tonje Henning som ble valgt inn i styret: Hei! Jeg heter Tonje Hennig, og er ny i styret i UVN siden årsmøtet på Budor i år. Jeg bor på Østerås sammen med min mann, vår datter Alba, vår herlige Vizslafrøken Mischa (Fabelaktive Vilmas Liisa) og Maine Coon pusen Julia. Jeg jobber som veterinærassistent på PetVett, avd. Bygdøy, i tillegg til å drive med kurs og adferdskonsultasjoner ved FRI Hundesenter, som er mitt eget prosjekt. Det blir lite kurs og mye adferd om dagen, men jeg stortrives med det! Jeg er også utdannet hundemassør, noe Mischa nyter godt av etter lange turer i skog og mark. Jeg satt som leder i mentalkommitèen i raseklubben til min forrige rase, og er veldig entusiastisk i forhold til det arbeidet som Vizslaklubben gjør. Det blir så spennende å følge både klubben, hundene og ikke minst stolte Vizsla-eiere i åren e fremover! Håper jeg har noe positivt å tilføre :) Ønsker alle en fredfull jul og et strålende nytt år! Tonje Hennig

6 [6] ÅRETS VIZSLA Årets vizsla Årsmøtet i UVN 2009 fattet vedtak om å stifte prisen Årets vizsla. Årsmøtet overlot til styret i UVN å utarbeide tildelingskriteriene, men det ble på det sterkeste anbefalt å ta med flere forskjellige typer aktiviteter som kan kvalifisere for en slik tildeling nettopp for å understreke at vi har en allsidig rase. Styret i UVN nedsatte i etterkant av årsmøtet en gruppe som skulle jobbe med kriteriene. Arbeidet er nesten fullført og gruppen har laget et excel-skjema hvor alle relevante prøve- og utstillingsresultater registreres. Således blir alle hunder vurdert ut fra oppnådde resultater/bredde hvert år. Dette skal sikre at ingen hunder blir valgt ut fra trynefaktor. Prisen skal deles ut for første gang under treffet vårt helgen Juni 2010 og det er resultater oppnådd i hele 2009 som da teller med. Hvis du er usikker på om resultater for din hund er med eller ikke, gå inn på nettsiden vår under resultater og sjekk der. Det som er lagt ut der, er det vi har fått fra deg om din hund og det vil telle med. Hilsen Tore Blaschek For arbeidsgruppen Årets vizsla

7 Ungarsk Vizsla i Norge ønsker velkommen til vizslatreff på Montebello camping og turistsenter, Morokulien, juni 2010 Helgens program: I tillegg til sosialt samvær og mye hyggelig vizslaprat, vil det tradisjonen tro være visse faste programposter: Ungarsk Aften Vizsla Games Årsmøte Festmiddag med utdeling av prisen Årets vizsla Offisiell spesialutstilling og valpeshow kun for ungarsk vizsla korthåret og strihåret. Denne blir avholdt søndag 13. juni. Vel møtt! Vi gleder oss! Hilsen styret i UVN

8 [8] NM I BLODSPOR NM i blodspor Tekst og bilde: Lilian Tennung Etter at jeg hadde gått noen konkurranserr i blodspor og kun fått førstepremier, fortalte en dommer meg at jeg var kvalifisert for NM. Jeg ble positivt overrasket, og selv om jeg da ikke kjente mye til NM, mente jeg at det måtte være en ære å få delta. Dommere og instruktører sier alltid at min kjære Vilma er en racer på spor, så vi krysset poter og fingre og meldte oss på. Å kvalifisere seg til NM var tidligere slik at man måtte ha 3 x 1 pr med HP, det betyr hederspris, men det var veldig forskjellig grunn til at dommeren ga HP. Noen ga det fordi hunden gikk et veldig bra spor, og andre ga det til ekvipasjen dersom de hadde taklet forstyrrelser i sporet. I 2009 var kravet at hunden skulle ha tre 1. premier i løpet av de siste to år, og det er vel bra at HP kravet ikke er med lenger siden det ikke er klart definert. Det var loddtrekning mellom de som hadde kvalifisert seg, men fjorårets vinner er automatisk kvalifisert. Det var mange som ønsket å være med, så vi var heldige som fant vinnerloddet i trekningen. Det er mange forskjellige raser som trener på blodspor og stiller på prøverr men det har til nå vært sjelden at de har sett en Ungarsk Vizsla delta. Det blir alltid mange spørsmål om raser når hundefolk treffes, så det er mange som lurer på om vizslaen som er en hund i gruppe 7 virkelig kan gå spor. Jeg synes absolutt at jeg hadde noe å gjøre i NM med Vilma, men litt bekymret for mine egne nerver var jeg nok før start. Så jeg bestemte meg for å tenke på det som trening og et helt vanlig spor. Vilma både kan og elsker dette, og jeg måtte forsøke å oppføre meg som jeg pleier. NM var på Skarnes, det er ikke så langt fra Oslo. Det var flaks for meg, forrige året tror jeg det var i Bergen og neste år i Trondheim? Dommerne får utdelt en gruppe hunder med førere etter nummer. Vår dommer het Tor Ottesen og var en veldig hyggelig og liketil kar. Han ble begeistret for Vilma og mentee hun var lett å lese og konsentrert om det hun skulle gjøre. Etter at alle hadde gått det første sporet, var det dommermøte. Det tok veldig lang tid, til slutt

9 NM I BLODPOR [9] satt jeg meg i bilen for å ringe hjem, og da jeg kom ut av bilen hadde de ropt opp hvem som skulle videre til finalen. Da var det greit å ha en sjelden rase for alle jeg traff ropte til meg at jeg var kvalifisert. Finalesporet var med 2 dommere. Sporet var lagt i et område med mye vilt og et slags bur med en rådyrskankk i ved siden av sporet (revefelle?). Jeg forstod på Vilma at det er mye forstyrrende lukter, kanskje det var noen harer som bodde inne i buskaset, men Vilma fortsatte sporet sitt etter å ha sjekket luktene. Det er ikke ulovelig for hunden å gå av sporet dersom hun lukter noe spennende, men hun skal vite å fortsette der hun slapp. Vilma fikk ekstra mye skryt av dommernee på dette sporet som var i lavere tempo pga høyere vanskelighetsgrad. Under premieutdelingen fikk vi en tredjepremie og mye skryt av dommerne, men de kommenterte at de hadde sett at jeg holdt henne litt igjen for å få ned tempoett på det første sporet. Det ble litt latter av dette for det var nok flere som kjente seg igjen der. Veiledningen sier at "Et ettersøk skal gå i et slik tempo at en skytter med ladd våpen skal kunne følge etter uten å slite seg ut." men det står ingentingg om hvor god form skytteren (dommeren) skal være i. Vilma har nå lært hva som kreves av henne for å gå spor, og går det sporet hun har fåttt beskjed om, uansett om hun får mange forstyrrelser underveis. Etter å ha fått lov til å delta i NM, og fått et godt resultat, vil vi prøve å komme med på neste NM også, Vilma vil jo gjerne, og da kan jeg ikke nekte henne det! [Bilde viser de tre beste hundene med førerne under NM i blodspor.]

10 [10] RESULTATER Resultater fra jaktprøver: Klubbmesterskap i Tjølling JFF, 8. november 2009 Vadoca Kvanne, regnr S12804/2008, eier Eli Haugen/Pål Sande, fører Eli Haugen, oppdretter: Jeanette Feledi, Mölnbo, Sverige. Premiering: Klubbmester i UK Lavlandsprøve, Mjøsprøven, 24. oktober 2009 NV-07 Madarasz Nador, regnr S50169/2006, eiere: Astri Norøy og Eilert Hesthagen, Vestre Gausdal, oppdretter Kristina Pettersson, Sverige Resultat: 3AK Jaktprøve lavland, Tjøllingprøven, 4. oktober 2009 Vadoca Kvanne, regnr S12804/2008, eier Eli Haugen/Pål Sande, fører Eli Haugen, oppdretter: Jeanette Feledi, Mölnbo, Sverige. Premiering: 3UK Resultater fra apportprøver: Apportprøve i regi av Norsk Vorstehhundklubb Buskerud, Holleia, juli 2009 Vadoca Kvanne, regnr S12804/2008, eier Eli Haugen/Pål Sande, fører Eli Haugen, oppdretter: Jeanette Feledi, Mölnbo, Sverige. 25/7-09: Premiering: 1UK Vann 9: Litt urolig i kastet. Deretter en perfekt vannapport Søk 8: Går ut i en god søkapport finner rype raskt. Godt grep. På retur legger ned og tar opp på kommando. Korrekt avlevering 26/7-09: Premiering: 2UK Vann 8: Gjør et perfekt vannarbeid bortsett fra at han slipper ved førers føtter Søk 6: Kvanne finner rypa raskt, tar hodegrep legger ned og tar opp på komando 2 ganger. Korrekt avlevering.

11 RESULTATER [11] Apportprøve i regi av Norsk Vorstehhundklubb Vestfold/Telemark, Prestseter, juni 2009 Vadoca Kvanne, regnr S12804/2008, eier Eli Haugen/Pål Sande, fører Eli Haugen, oppdretter: Jeanette Feledi, Mölnbo, Sverige. 27/6-09: Dommer Birte W. Myhre og Ove Myhre Premiering: 2 UK Vann: 6 Går i kastet uhemmet i vannet. Svømmer godt rett på måke. Rask retur, legger ned, tar opp på kommando. Avleverer korrekt. Søk: 6 Finner rypa raskt med meget god bruk av vind. Fester vingegrep, legger fuglen gjentatte ganger på bakken. Tar opp uten kommando. Korrekt avlevering. 28/6-09: Dommer Birte W. Myhre og Ove Myhre Premiering: 1 UK Vann: 9 Ro i kast. Går hemningsløst i vannet. Svømmer godt rett på måke. Godt grep, rask retur og korrekt avlevering Søk: 8 Ved god bruk av vind finner hunden rypa raskt. Godt grep, legger ned og tar opp på kommando. Rask retur og korrekt avlevering. Resultater fra sporprøver: NM i blodspor i regi av Glåmdal og Romerike Dachshundklubb, Skarnes, 15. august 2009 N VCH NV-05 Vilma, regnr 16257/03, eier/fører: Lilian Tennung, Oslo, oppdretter: Marit Gjermundnes og Kjetil Gjul, Tresfjord. Dommere: Resultat: 2 x 1. premie og 3. plass i Norgesmesterskapet i 2009! Kritikken: For dagen en lett leselig hund med utmerket på fem punkter. Noe rask i perioder. En stødig og arbeidsvillig ettersøkshund! Karakteren Utmerket på sporstart, tapsarbeid, konsentrasjon og vilje, arbeidsmåte og helhetsinntrykk. Karakteren Meget godt på tempo.

12 [12] RESULTATER Resultater fra utstillinger: Valpeshow i regi av NKK region Vestfold, Andebu, 6. desember måneder Hannhund Adama (Dio), NO44515/09, eier: Kenneth Bruseland, Farsund, oppdretter: Mona JOhansen, Stavanger Resultat: BIR, BIG Valpeshow i regi av NKK Rogaland, 18. oktober måneder Hannhund Adama (Dio), NO44515/09, eier: Kenneth Bruseland, Farsund, oppdretter: Mona Johansen, Stavanger. Resultat: BIR, BIG, BIS Utstilling i regi av BSBK, Bergen, september 2009 Juniorklasse Hannhund Andor vom Luheblick, regnr ZB08-UK-3872, eier: Knaupe-Johannessen, Iris Alexandra, Bønes, oppdretter: Flick, Sandra, Tyskland Resultat: 1 kval, 1 konk Unghund Klasse Hannhund Fabelaktive Vilmas Laban (Hunter), regnr 14099/08, eier: Knaupe-Johannessen, Iris Alexandra, Bønes, oppdretter: Lilian Tennung, Oslo Resultat: 1 kval, 1 konk, CK, 1 BHK, BIR, BIG 2

13 RESULTATER [13] Utstilling i regi av NKK, Oslo, 16. august 2009 Ungarsk vizsla strihår Junior klasse - Tispe Diva Du Domaine Saint Hubert, regnr LOF808, eiere: Bergholtz, Helga/Aas, Raymond, Hosle, oppdretter: Parent, Nathalie, Frankrike. Resultat: 1. JK, 1. JKK, 1. BTK, CK, BIR Ungarsk vizsla korthår Åpen klasse - Tispe Fabelaktive Vilmas Lakka 14104/08, eier og oppdretter: Tennung, Lilian M, Oslo. Resultat: 1 kval, 1 konk, CK, CACIB, BIR Brukshund klasse - Tispe SUCh SJCh Contessa av Miessevárri, regnr S63110/2003, eier Eva Kits Nilsson, Sverige, opdretter: Roald Elvenes, Birtavarre, Norge. Resultat:1 kval, CERT, R-CACIB "Tessa" ble med dette norsk utstillingschampion, NUCh og er den første norskfødte utstillingschampion i vår rase. Utstilling i regi av Norges jeger- og fiskerforening, Elverum, 8. august 2009 Ungarsk vizsla korthår Unghund klasse - Hannhund Fabelaktive Vilmas Ludvig, regnr 14103/08, eiere: Sundberg, Even/Johansen, Gry, Øyer, oppdretter: Tennung Lillian M, Oslo. Resultat: 1 kval, 1 konk, CK, 2 BHK Åpen klasse - Hannhund NV-06 Huvigas Neo, regnr S53550/2002, eier: Sissel Jerve, Oslo, oppdretter: Birgit Mattsson, Hamburgsund, Sverige Resultat: 1 kval, 1 konk, CK, 1BHK, BIR - Best i Rasen, 5BIG - 5. Best i Gruppen Ungarsk vizsla strihår Junior klasse - Tispe Diva Du Domaine Saint Hubert, regnr LOF808, eiere: Bergholtz, Helga/Aas, Raymond, Hosle, oppdretter: Parent, Nathalie, Frankrike. Resultat: 1 JKK,HP

14 [14] GODKJENT ETTERSØKSHUND Vilma er godkjent ettersøkshund 22. oktober gjennomførte Vilma og eier/fører Lilian Tennung fersksporprøven som må bestås for å blir godkjent ettersøkshund od den klarte de med glans! Fra før har jo Vilma bevist flere ganger at hun er svært god på blodspor. Både blodspor og ferskspor må være godkjent før hunden blir godkjent ettersøkshund. Vi gratulerer Vilma og Lilian med flott resultat! Vilma står nå i Ettersøkshundregisteret hos Norsk Kennel Klub og har godkjentnummer Fersksporprøve i regi av Solemskogen Jeger og Fisk, Maridalen Oslo, 22. oktober 2009 N VCH NV-05 Vilma, regnr 16257/03, eier/fører: Lilian Tennung, Oslo, oppdretter: Marit Gjermundnes og Kjetil Gjul, Tresfjord. Dommer: Anne-Lise Kaarbø, Norge Resultat: Godkjent ferskspor. Vilma er dermed godkjent ettersøkshund og står i Ettersøkshundregisteret hos Norsk Kennel Klub. Kritikken: Godkjent sporstart, meget godt tempo, godkjent konsentrasjon og vilje, godkjent arbeidsmåte og helhetsinntrykk. Dommerens kommentar: Sporer rolig og greit på et rådyrspor som ikke var helt ferskt.

15 FERDSELSPRØVE [15] Ferdselsprøve Bruno heter egentlig Fabelaktive Vilmas Izidor og han og eier/fører Mari C. Lyngholt er, såvidt vi vet, den første vizsla-ekvipasjen for Regler for Internasjonale Konkurranse er og er et internasjonalt program for alle brukshundrasene. Ferdselsprøven, som Bruno og Mari nå har bestått, er den som har begitt seg innn i konkurranseformen RIK. Bokstavene RIK står første delen av man må bestå for å kunne konkurreree innen hundesporten RIK. Vi gratulerer! RIK er en konkurransesport der hund og fører (ekvipasje) konkurrerer i de tre hovedøvelsene, spor (gruppe A), lydighet (gruppe B) og beskyttelse (gruppe C, også kalt schütz). Hver av øvelsene har flere delmomenter som bedømmes av en dommer. De tre øvelsen er satt sammen for å teste hunders allsidighet som brukshund. RIK er i dag verdens største sportsgren for brukshunder og utøves i alle land tilsluttet FCI, herunder også i Norge gjennom NKK. RIK har mange fellestrekk med brukshundsport, men øvelsene er ikke de samme. Fra 2008 er det et krav at man må ha bestått en ferdselsprøve for å kunne gå videre i programmet. Ferdselsprøven består av en liten lydighetsdel og en ferdselsdel. I lydighetsdelen skal man vise at man har kontroll på hunden og det deles ikke ut poeng, men kun bestått eller ikke bestått. I ferdselsdelen skal man vise at hunden mestrer dagens trafikk og situasjoner man opplever til daglig. Også her er det bestått eller ikke. Når ferdselsprøven er bestått, er det bare å velge å vrake blant mange kategorier av aktiviteter. [Bruno og Mari C. Lyngholt under øvelsen "stå under marsj".]

16 [16] FERDSELSPRØVE Her er prøvereglene for Ferdselsprøven, hentet fra Norsk Kennel Klub: 7. FERDSELSPRØVE FP (BH) Generelle bestemmelser for Ferdselprøve FP: Ferdselselsprøven består av to deler, en lydighetsdel Del A, og en praktisk ferdselsdel Del B. Prøven er åpen for alle raser. Hunden må være fylt 12 mnd for å delta. Ved starten av hver del skal hundefører melde seg til dommer på en sportslig måte, med hunden i GST i line foran D. Ved prøvens slutt gies det ikke poeng, kun bestått eller ikke bestått. Del A skal være bestått med minimum 70% av poengene for at man kan gå videre til del B. For å bestå Del B skal alle de praktiske øvelsene bestås med predikatet "Tilstrekkelig". Det er ingen tidsfrist på hvor lang tid prøven skal være. DEL A LYDIGHETSDELEN: Lydighetsdelen kan avholdes på en treningsplass eller ute i terrenget. Alle øvelsene starter og slutter med at ekvipasjen inntar GST. Det er kun tillatt og kommandere hunden en gang til GST ved starten av hver øvelse. HF kan rose hunden etter hver øvelse, men hunden skal sitte i GST før rosen tar til. Etter at HF har roset hunden er det tillatt og kommandere hunden i ny GST. Da HF 3 sekunder på seg å innta ny GST. Mellom hver øvelse skal hunden føres " På plass ". Oppmuntring og lek er ikke tillatt. D gir tegn ved start av hver øvelse, resten av øvelsen skal foregå uten tegn fra D. Avvikling av øvelsene. I forbindelse med avviklingen av øvelse "sitt " og " dekk med innkalling "må kommandoen komme når man har gått 10 skritt, og skal være gitt innen ekvipasjen har gått 15 skritt. Øvelsene skal utføres på en kommando. Ekstra kommando er kun tillatt umiddelbart etter den første kommando. Feil ved GST eller avvikling vil være med i bedømmelsen av den enkelte øvelse. Momentene i de enkelte øvelsene skal tydelig markeres med 3 sek, pause (stopp), dette gjelder også når hunden har sitt foran ved innkalling, tilbakekomst ved dekk. Alle disse momentene skal markeres ved 3 sek pause før neste kommando gis. I de øvelsene HF skal gå fra hunden er det angitt i programmet hvor langt HF må gå, men HF kan gå lenger en angitt i programmet, dog ikke lenger en det D sier. I programmet er det angitt hvilke kommandoer som er tillatt å bruke og disse skal benyttes. Hunden skal i de øvelsene det er påkrevd sette seg hurtig, tett og nær foran HF. Etter påkrevd pause (3 sek) skal hunden innta GST. Hunden kan gå inn rundt eller rett inn på siden. Når hunden skal hentes, kan HF gå inn forfra eller rundt.

17 FERDSELSPRØVE [17] BESKRIVELSE AV DE ENKELTE ØVELSER I DEL A - LYDIGHET: 1. Lineføring kommando FOT el. 15 poeng. Hunden skal på kommandoen fot freidig, oppmerksomt og tett følge HFs venstre kne, i alle gangarter, vendinger og gjennom gruppen. Linen skal holdes i venstre hånd og skal være slakk. Hunden skal holde sin plass på føres venstre side og innta GST på eget initiativ. Hunden skal under hele øvelsen forholde seg rolig og være oppmerksom på HF. Under utførelsen av de forskjellige gangarter skal det være markant tempoendring. Kommando er kun tillatt ved forandring av gangart. De skritt som er angitt i programmet er kun minste antall skritt som må utføres i øvelsen. Gruppen: HF skal gå igjennom en gruppe på minst fire personer som er i bevegelse. Når HF er i gruppen skal det gjøres en venstre om marsj og en høyre om marsj(i form av et åttetall) i gruppen. Etter gjennomgang av gruppen, gjør HF holdt og inntar GST, tar av linen og gjør seg klar til øvelsen fri ved fot. 2. Fri ved fot Kommando FOT el. lignende 15 poeng. Øvelsen begynner med at hund og HF går inn i gruppen som under øvelsen lineføring. Når ekvipasjen har vært i gruppen gjøres det holdt, og HF viser så resten av øvelsen som er lik øvelsen lineføring. Skudd: Skuddene skal komme i begynnelsen av øvelsen, når ekvipasjen er på vei vekk fra D. Skuddene skal komme med ca 5 sekunders mellomrom. Det første skuddet kommer etter ca 15 skritt. Er D i tvil skal D teste skuddfastheten ved at HF tar hunden i line, i en avstand på ca 15 skritt avfyres det ett skudd til på dommers tegn. Hunden skal da stå i slakk line. Viser hunden tegn til redsel på skudd, avsluttes prøven. 3. Sitt under marsj kommandoer FOT SITT el. lignende 10 poeng. Fra GST går HF med hunden fri ved fot i normal gangart. Etter minst 10, maks 15 skritt, skal hunden kommanderes sitt, hunden skal da sette seg hurtig, HF forsetter videre uten endring av marsjtempo, minst 30 skritt. HF gjør helt om holdt. På tegn fra D går HF tilbake til hunden og inntar GST. Hvis hunden legger seg eller står, trekkes det 5 poeng. Hunden skal sitte rolig. Øvelsen skal foregå på en kommando. Ekstra kommando er kun tillatt umiddelbart rett etter den første. 4. Dekk med innkalling kommandoer FOT DEKK SITT el. lignende 10 poeng. Fra GST går HF fri ved fot, etter ca 10 skritt, max 15 skritt kommanderes det dekk, og hunden skal hurtig legge seg. Uten at HF endrer gangart eller ser seg tilbake, fortsetter HF ca 30 skritt rett frem, stopper og gjør helt om. På tegn fra D kaller HF hunden inn. Hunden skal komme hurtig tilbake til HF, sette seg foran og innta GST etter ca 3 sek. Hvis hunden står eller legger seg, skal det trekkes 5 poeng. Øvelsen skal utføres på en kommando, ekstra kommando er kun tillatt rett etter den første kommando.

18 [18] FERDSELSPRØVE 5. Dekk med forstyrrelser kommandoer FOT DEKK SITT eller lignende - 10 poeng. Før en annen hund begynner sin lydighetsdel, dekker HF sin hund på anvist sted inne på banen. Fra GST dekkes hunden, uten at line eller andre ting blir ved hunden. HF går fra hunden minst 30 skritt og blir stående med ryggen til hunden. Under øvelsen skal hunden forholde seg rolig. På dommerens anvisning etter øvelse 4, går HF tilbake til hunden og stiller seg ved siden av hundens høyre side, etter ca 3 sek kommanderes hunden opp. Bedømmelse: Sitter eller står hunden, ligger urolig eller fjerner seg fra utgangspunktet gis det en delbedømmelse. Kommer hunden HF i møte når HF går for å hente hunden når øvelsen er ferdig, kan den høyst oppnå predikatet Tilstrekkelig i øvelsen. Hvis det er mulig kan man la hannhunder og tisper ligge på forskjellige plasser. DEL B- FERDSELSDELEN Del B skal foregå på åpen vet eller gate eller sted hvor det er normal ferdsel av folk. Kun D, eventuelle prøveleder, hunden og dens fører er på stedet. Alle de andre skal være borte fra plassen slik at ingen er til sjenanse for den øvrige ferdselen på stedet. Kravet til denne delen er at man har god tid på grunn av den er så spesiell. Man må passe på at kravene ikke blir satt ned på grunn av at man har dårlig tid. Det gies ikke poeng på denne delen kun helheten som avgjør om at hunden har bestått eller ikke. BESKRIVELSE AV DE ENKELTE ØVELSER I DEL B - FERDSELSDEL Praktisk utførelse - Hundens oppførsel og lydighet (appell) på åpen gate. På Ds anvisning går HF med hunden bortover gaten/veien i line (på fortauet). D skal følge etter på passende avstand. Linen skal henge løst ved førerens venstre side. Hunden skal forholde seg rolig ovenfor folk og biler som de møter. Under gangen skal hundefører passeres av en syklist som passerer på førerens venstre side. Syklisten skal komme bakfra. Når syklisten passerer skal den ringe med sykkelbjella. Når syklisten har passert skal hundefører vende helt om og gå mot D som går bak. HF håndhilser på D og snakker med vedkommende dommer. Hunden skal her stå rolig(den kan sette seg eller legge seg, men den skal forholde seg rolig). Hundens atferd under vanskelige trafikkforhold. På Ds anvisning går HF med hunden til et sted hvor det er sterk trafikk både av biler og fotgjengere. Her skal HF to ganger gjøre holdt, den første gangen skal hunden sette seg og bli sittende rolig. Ved den andre stoppen skal HF kommandere dekk, hvorpå hunden skal legge seg og bli liggende rolig. Under denne øvelsen skal det også være et kort opphold på et sted hvor det er mye støy (jernbanestasjon, busstasjon eller torg). Under hele øvelsen skal hunden følge fører villig og freidig. Hundens atferd når den er alene, - og ovenfor andre dyr. På dommerens kommando går føreren bort til et sted med moderat ferdsel av folk og setter hunden fast. HF går rolig fra hunden og gjemmer seg i oppgang eller butikk slik at HF er utenfor hundens synsfelt. Hunden kan stå sitte eller ligge. HF skal være borte i 2 minutter. I tiden HF er borte skal en hjelper med en annen hund passere hunden. Disse skal passere på ca 5 skritts avstand. Hunden som står fast skal forholde seg rolig når den andre hunden passerer (den hunden som skal passere må være rolig og ikke være til utfordring for den hunden som står fast). Bemerkninger til øvelsen: D avgjør om alle hundene skal gjennomføre øvelsene på samme sted eller om man skal forflytte seg.

19 FERDSELSPRØVE [19] 8. UTHOLDENHETSPRØVE UHP (AD) Formålet med UHP-prøven: Utholdenhetsprøven (UHP) skal bevise at hunden er i stand til å yte en bestemt fysisk anstrengelse. På grunn av hundens bygning kan de krevende anstrengelser kun bestå av en løpsøvelse, om hvilket vi vet at den stiller store krav til de indre organer, især hjerte og lunger samt bevegelsesfunksjonen. I tillegg kommer egenskaper som temperament og hardhet også til uttrykk. At anstrengelsen overvinnes uten at hunden blir utslitt, må anses for å være bevis på kroppslig sunnhet og tilstedeværelse av de ønskede egenskaper. Begge deler er nødvendige betingelser for at hunden eventuelt kan brukes i avl. Adgangsbetingelser: For å delta skal hunden ha fylt 16 måneder, og den må ikke være eldre enn 6 år. Hunder som er syke, ikke i god form, samt løpske, drektige eller diende tisper må ikke delta. Gjennomførelsen: D skal forvisse seg om at hundene er i god form. UHP-prøven kan kun avholdes når temperaturen ute ikke overskrider +22 grader C. Prøven skal avholdes på gater og veier av forskjellig beskaffenhet. På sykkel skal det tilbakelegges en strekning på 20 km med en gjennomsnittshastighet på km i timen. D og prøvelederen skal følge hundene, enten på sykkel eller i bil. Hundenes identitet skal kontrolleres ved start og ved avslutning. I pausene skal D undersøke hundens tretthetstegn eller nedslitte poter. Hundene skal i pausene ha mulighet til å bevege seg fritt uten tvang. Hunder som under poteog tretthetsundersøkelsen viser vesensmangler, kan utelukkes fra videre deltakelse. Sterkt utmattede hunder, samt hunder med nedslitte poter utelukkes fra videre deltagelse. Prøvedeltakerne skal følges Norsk Kennel Klubs regler for internasjonale konkurranser av en bil som kan ta med hunder som ikke klarer anstrengelsene eller som utelukkes fra videre deltakelse. Antall hunder pr. dommer: UHP-prøven avholdes uavhengig av andre prøver, og en dommer kan kun dømme 20 hunder på samme prøve. Løpsøvelsen: Hunden skal løpe i line ved sykkelens høyre side i normalt trav. Linen skal ha en lengde som gjør at hunden hele tiden har mulighet for å tilpasse seg hastigheten. Bruk av Springer er tillatt. For høy hastighet skal unngås. Det er ikke feil om hunden går fram i linen og trekker lett. Derimot er det feil hvis hunden henger etter og trekkes med. Pauser: Etter 8 km holdes en pause på 15 min. etter ytterligere 7 km holdes en pause på 20 min. Etter avslutning av løpsøvelsen holdes en pause på 15 min, før dommeren kan godkjenne prøven. Bedømmelse: Det gis ikke poeng etter predikater, kun bestått eller ikke bestått. Ved bestått tildeles hunden utdanningsbetegnelsen UHP, som føres inn i resultatheftet. Det kan utdeles diplom til hundene som har bestått. Prøven ikke bestått: - hvis hunden fullstendig mangler temperament, hardhet eller viser utmattelse ut over det normale. - hvis hunden ikke kan holde en gjennomsnittshastighet på 12 km/t, men bruker vesentlig lengre tid.

20 [20] JAKTTRENING PÅ DÆSBEKKEN I FINNSKOGEN Jakttrening på Dæsbekken i Finnskogen Tekst: Karsten Johannessen Bilder: Iris Alexandra Knaupe-Johannessen og Pål Sande Årets treningshelg for Ungarsk Vizsla i Norge var lagt til Dæsbekken Vilmarksenter på Finnskogen, her var det god tilgang til både overnatting og jaktterreng. Fredagskveld var det dukket for felles middag og presentasjon av området vi skulle jakte i. Tore Blaschek hadde forberedt grundig hele helgen og viste kart over området på storskjerm slik at det var lett å planlegge jakten. Vi delte oss opp i mindre grupper bestående av noen erfarne jegere og noen ferske. Roar og Åse disket oppp med en lekker middag med elgkarbonader og masse lekkert tilbehør. Lørdag morgen var det tid for en siste finpuss på jaktplanen og vi fikk mange tips om hvor fuglene kunne gjemme seg. Vi kjørte utover til jaktterrenget i solskinn, men det var frost i luften. Vi delte oss opp i gruppene og gjorde oss klar for en fin dag i skogen. Iris Alexandra og jeg slo følge med Gry, Even og broren til Hunter, Diezel. Terrenget vi gikk i før lunsj var stort sett åpent og fint med en del gammel skog. Hunter og Andor forstod ganske fort at her var vi ikke bare ute på en vanlig tur i skogen. Hundene fikk se hvordan Diezel gikk og snart var både Hunter og Andor ute i søk. Vi prøvde å slippe Diezel sammen med Andor, men da ble det mye lek. Så deretter ble det bare sluppet en og en hund. Vi så desverre ikke noe fugl og etterhvertt var det klart for lunsj i villmarksleiren til Dæsbekken Villmarksenter som lå ca midt i jaktterrenget. Her hadde Bjørn allerede fyrt opp bål i en av gapahukene og de første pølsene var allerede spist. Det var veldig koselig og det varmet godt å sitte ved bålet. Nå ble planen for resten av dagen lagt og vi håpet å finne fugl, desverree hadde ingen av de andre jaktlagene fått fugl heller. Etter lunsj gikk alle på med frisk mot etter å ha fått varmet seg litt på pølser og annet godt. Denne gangen gikkk vi med Tore med Nikita og Raymond med Diva. Nå hadde vi fått et nytt terreng og pågangsmotet var stort. Tore hadde gått mye i terrenget tidligeree og fungerte som en utmerket guide. Denne gangen så vi noen fugler, men alle nær som en lettet på god avstand. Vi fikk en overflyger rett over hodene på oss og Tore fikk løsnet skudd, men desverre ble det ikke treff.

21 JAKTTRENING PÅ DÆSBEKKEN I FINNSKOGEN [21] Vi mistet ikke motet av dette, men fortsatte videre, men det ble ikke mer fugl på oss denne dagen. Vi hadde hatt en veldig fin dag i skogen og satte veldig pris på alle de gode rådene vi fikk med oss. Da vi kom tilbake til Dæsbekken ut på kveldingenn var det duket for en bedre elgsteik middag. Praten gikk livlig rundt bordet og det var mange spennende jakthistorier som ble diskutert i løpet av kvelden. På søndags morgen var det igjen tid for felles frokost hvor dagens planer ble lagt, og igjen ble gruppene rotert. Nå skulle vi gå med Eli, Pål og Kvanne. Kvanne har tidligere i år imponert med premie på lavland og dermed var spenningen for vår del veldig stor. På lørdagskvelden gikk diskusjonen rundt treningsmetoder til tider veldig høyt og det var dermed veldig kjekt å se at vi trente faktisk ikke så ulikt allikevel. Eli og Pål ga oss veldig mange gode tips og vi lærte utrolig mye av å gå med dem. [bilde side 20 til venstre: Gapahuk, her ble det lunsj, bilde side 20 til høyre: Tore og Raymond, bilde oppe til venstre: Iris Alexandra og Hunter venter på sin tur, bilde til høyre: det var delvis ganske så tett skog] Desverre fikk vi ikke fugl nå heller, men det var veldig kjekt å se hvor godt alle hundene jobbet. Kvanne gikk i fine søk og holdt veldig god kontakt med Eli. Kvanne kom også opp i en fuglesituasjon, men omstendighetene rundt gjorde at vi ikke kom på skuddhold eller så fuglen. Etter lunsj ble det nok altfor fort for oss tid til å settee nesen hjemover igjen, Bergen virket veldig langt unna. Men alt vi har lært og det hyggelige fellesskapet gjør nok at vi kommer til å være med fremoverr på så mange samlinger som mulig. Til sluttt vil jeg rettee en takk til alle som var med på helgen og ønske så mange som mulig velkommen til neste års jakt/treningshelg. Hilsen, Karsten

22 [22] SAUEAVVENNING Saueavvenning Tekst: Karsten Johannessen Var det noe vi har gruet oss til etter at vi fant ut vi skulle ha fuglehund så er det saueavveningen. Jeg har hørt flere skrekkhistorier om hunder som har problemer med å gå på åpne gressmarker eller at dressurlederen har strømmet hundene bare for at de skal føle på strømmen. Jeg ser nok desverre at det ikke finnes noen særlig gode alternativer for å lære hundene å ikke jage sau, men jeg må nok si at jeg hadde ønsket at jeg slapp å strømme. Iris Alexandra og jeg spurte rundt her i Bergen for å finne noen som var flink til å drive aversjonsdressur mot sau og ble anbefalt Bergen jeger og fisk. Vi tenkte mye på hva som skulle skje i dagene opp mot første gangen vi skulle i ilden. Begge hundene ble utstyrt med halsbånd hvor det var festet batteri i, vi hadde hørt at det var veldig viktig at hundene gikk med et dummy strømhalsbånd i mange dager før og etter selve aversjonsdressuren. Hvor en vi var ute og gikk med Hunter og Andor fikk vi mange spørsmål om hvilke halsbånd vi hadde på. Tildels fikk vi kommentarer om hvor brutale vi var som skulle strømme hundene våre. Vi gikk rundt og lurte veldig på hvordan dette ville bli. Da dagen var kommet var vi veldig spent og nervøs, og da vi kom opp til marken vi skulle være på hørte vi flere klynkehyl. Må vi, så må vi, tenkte vi og gikk på med usikkert mot. Hunter var først ut og ville virkelig ta sauene, første strømsjokket merket han knapt. Nummer to var litt sterkere og her var det tydelig at Hunter merket noe, men han ville ikke gi opp kampen med å få tak i de deilige sauene. Sjokk nummer tre fikk han til å virkelig tenke seg om, men selv ikke dette fikk han fra å jage sauene. Men da sjokk nummer fire kom så var det tydelig at sauer er ikke noen «ålrighte» dyr. Nå ville Hunter så langt vekk som absolutt mulig fra de ekle sauene. Etterpå var det Andor sin tur, han var enda veldig valpete og instruktøren var usikker på om Andor skulle strømmes. Vi ble enige om å prøve og se om Andor ville jage sauene. Andor skjønte ikke helt hva det var med disse sauene og ville bare leke. Derfor ble han ikke strømmet. Da tiden var inne for å restrømme var vi spent på hvordan hundene ville reagere ovenfor sau. Hunter ga tydelige signaler om at han ikke ville komme nær sauene i det hele tatt og slapp derfor å bli strømmet igjen. Andor var ikke særlig interessert i å jage. Han jaget litt en gang og fikk et lite strømsjokk. Etter dette ville han ikke jage i det hele tatt. Nå som vi har vært igjennom saueaversjon er jeg nok ikke blitt en større tilhenger, men jeg ser nytten. Det var nok ikke så ille å strømme hundene som jeg hadde fryktet, men jeg føler det er veldig viktig å finne en dyktig instruktør.

23 OM Å VÆRE MED PÅ PRØVER... [23] En nybegynners tanke om å være med på prøver.... Tekst og bilde: Eli Haugen og Pål Sande Vizslaen er en stående fuglehund i gruppe 7. De prøvene som ligger nærmest vår gruppe er apportprøver og jaktprøver, som er kvalitetsbedømningsklasser for vår rase. Vi må som andre hunderaser i denne gruppen ha jaktpremiering på vår hund for å få CERT på utstillinger. Etter vi har klart å få de tre CERTene må vi ha en1. AK på jaktprøve for å få en utstillingschampion. Det å vise vår rase ute på prøver, er viktig for å bedømme individer som det skal avles videre på. Det er gøy å få til et samarbeid mellom m hund og fører, og vizslaen er jo alltid klar for å brukes. Vårt tips for å delta på prøver er å oppsøke et miljø hvor det er andre som driver og stiller hundenee sine på prøver. Det er utrolig så mange gode tips og treningsråd man får av disse. Vi er selv medlem i vorstehhundklubben (NVK) og Tjølling jeger og fisk. Begge disse klubbene har mange aktive ekvipasjer og har organiserte treninger for lydighet, apport og fugl. Dette har gjort at terskelen ikke har vært høy for å delta og det er mange kjente på prøvene. Vi har kun startet i UK og derfor blir våre betraktninger derfra. Apportprøvene har høy sosial faktor, med telt, campingvogner og familien er med. Det er en super vår/sommeraktivitet å drive med apporttrening og litt prøvevirksomhet. Du har og kjempenytte av det når du kommer til høstens høydepunkt som er jakt! Apportprøvene har 2 klasser UK (unghundsklasse) og AK (Åpen klasse). UK er åpen for hunder under 2 år, AK er åpen for hunder over 2 år. Unghundkl assen består av to elementer: søksapport og vannapport. AK består av tre elementer: søksapport, spor og vannapport. Alle jaktbare fugler kan brukes på prøver. Vi har for det meste brukt ryper til søk og måke i vann. Du kan velgee om du vil ha med deg fugl til prøven. Dette kan være en fordel da din hund får hente den type vilt du har trent på. Det bestee er å trene med mye forskjellige typer fugl, så hunden din henter alt. På prøver i år har det vært mest vanlig at arrangøren har duer til søk- og spor apporten, mens det har vært store måker å se i vannapporten. Har du med egen fugl, legg denne i papirposer og merk disse tydelig med hundens navn. Tips her er poser du får på gartnerier- fine papirposer! Vi har møtt veldig hyggelige dommere som forklarerr godt hvordan de ønsker det og hva de ser etter (bedømmes). Det er alltid lurt å si ifra om du ikke har startet på prøve før, da hjelper de deg. Min erfaring med apportdommeree er at de vil deg vel, og ønsker at du skal lykkes!

24 [24] OM Å VÆRE MED PÅ PRØVER... UK: søksapport som består av å hente en fugl på ca m. Området fuglen blir lagt i går alle ekvipasjene over først, slik at det er lik lukt for alle som skal delta. Fuglen blir lagt ut uten at du ser hvor den er, slik at hunden må bruke nesa for å finne den. Du går frem til dommeren og setter hunden ved siden av deg. Dommeren forklarer at det ligger en fugl i den retningen og at du kan be hunden hente den når du er klar. Alt av halsbånd må nå fjernes fra hunden. Og så sender du den ut på en søksapport. Poengene blir gitt etter hvordan hunden søker, om den plukker fuglen opp og bærer den helt inn til deg og avleverer den i dine hender. Dette er ikke så vanskelig med en vizsla som liker å apportere. Vannapport består av å hente en fugl som blir kastet fra land, mens hunden ser på og levere den til deg. Du går og har frem til dommeren som ber deg ta av halsbånd og kobbel og legge det fra deg. Hunden sitter da på din side, når du er klar gir du beskjed til dommeren og en medhjelper kaster da fuglen ut i vannet. Hunden skal da sitte ved din side til du gir kommando om at den skal hente den. Poengene blir gitt etter hvordan hunden går i vannet, grepet den fester på fuglen, om den bærer den inn til deg og avleverer den i dine hender. Siden vi ikke har noen AK hund enda, så har jeg ingen erfaring med apportprøver i AK annet enn hva vi har blitt fortalt. Men vi trener for å starte i AK til neste år. I AK øker kravene: Søksapporten består av 2 fugler på ca m. Begge skal hentes inn og avleveres korrekt. I vannapporten står du lenger fra vannkanten og det skytes med startpistol og viltet kastes i vannet fra båt. I spordelen trekkes et spor med fuglen som hunden skal hente, dette har vinkel. Her skal hunden være spornøye og hente fuglen tilbake til deg. På kritikken på apporten setter dommeren også opp egenskapsregistrering som er vannpasjon, svømmeferdighet, søksintensitet og evt. sporintensitet. Jaktprøve Jaktprøvene har 3 klasser: UK, AK og VK (Vinnerklasse). De kan arrangeres på lavland, skog og høyfjell, både høst og vinter. For å starte VK må du allerede ha oppnådd 1. AK som kvalifisering. Høyfjell og lavland har unghundsklasser. Skog har bare AK. Slik at har du en unghund er det høyfjell og lavland du kan starte på. På disse prøvene slippes hundene to og to, slik at din hund må være vant til å jakte selvstendig og uforstyrret, selv om de har en ukjent hund de skal jakte sammen med. I UK sees det på talentet, og for å få premiering må hunden ha hatt et tellende fuglearbeid og vise ro i oppflukt. Med tellende fuglearbeid menes at dommer har sett hunden i stand, og at fuglen reises, hvis den ikke flyr i det du går opp, og at det skytes med starpistol og at hunden er akseptabelt rolig i oppflukt. Det bedømmes jaktlyst, fart, selvstendighet, søksbredde, reviering og samarbeid. Det føres også opp stander din hund har eller makker har. Hvis du kommer i fugl blir karakterer for presisjon og reising gitt. Så lenge din hund finner fugl og dressuren i fugl sitter er det stor sjanse for at du får en premiering på din hund. Om det blir 1 UK, 2 UK eller 3 UK slik jeg har forstått det kommer an på de andre tingene som blir bedømt.

25 OM Å VÆRE MED PÅ PRØVER... [25] Vi har vært ute på en jaktprøve i år i UK, Tjøllingprøven som er en lavlandsprøve. Vår erfaring er at også her er dommeren hjelpsom og ønsker ditt beste, de gir en grundig nnføring om du sier at du ikke har deltatt på prøve før. Mange gode tips fra andre hundeeiere som går sammen med deg, og det er gøy å se på andre hunderaser gå i terrenget. I AK øker kravene til hunden, det kreves at den er komplett rolig i fugl. Enten ved reis eller hvis den støkker. Hunden skal her være en ferdig jakthund. Vårt håp for neste år er å se flere vizslaer ute på prøver og at vi kan ha som mål å stille lag på apportkonkurransenn på Holleia, som arrangeres i slutten av juli. For å stille lag trengerr vi 2 AK og 1 UK hund. Vi skal gjøre vårt for å trene Kvanne opp til å gå i AK. Vi håper at noen andre vizslaeiere der ute trenerr apport og at vi kan treffes på Holleia og vise frem den fantastisk flotte rasen vår. Jaktlig hilsen Fra Eli, Pål og Kvanne. [Bilde viser Pål og Kvanne på vintertrening i fjor, instruktør Thomas i midten]

26 [26] NORDISKE JAKT OG FISKEDAGER I ELVERUM Nordiske jakt- og fiskedager i Elverum Tekst og bilder: Helga Bergholtz I august hvert år arrangeres jakt- og fiskedagene, en stor salgsmesse, på Skogmuseet i Elverum. Samtidig arrangeres også Norges største jakthundutstilling også kalt Elverumsutstillingen. Ca 700 hunder av forskjellige jakthundras ser var påmeldt, og blant dem var 3 vizslaer: Huvigas Neo, Fabelaktive Vilmas Ludvig (Diezel) og Diva du Domaine Saint Hubert (strihår). Utstillingen ble holdt på Prestøya, et område litt atskilt fra resten av messeområdet. Her har også de forskjellige raseklubbene stand for å promotere sin rase. Klubben vår hadde stand sammen med de andre fuglehundklubbene i et stort telt rett ved utstillingsringene. Sissel og Erik, Helga og Raymond byttet på å sitte på standen. På grunn av van(n)vittig dårlig vær, var det forholdsvis lite besøk på standen, men en del kom da innom for å se på bilder eller spørre om denne "annerledes-rasen". Vi hadde også kopper, rumpetasker og klistremerker til salgs. Utstillingen var på lørdagen og det strømmet på med jakthunder i alle former og farger. Rett før vizslaen skulle inn i utstillingsringen kom et skybrudd av dimensjoner som gjorde at ringen ble omdannet til et gjørmehull. Det var derforr vanskelig å få vist hunden godt og en dommer med stor regnjakke med hette var også litt skremmende e for Diva som helst ville vært et annet og tørrere sted... Det gikk allikevel bra for alle 3, Diezel fikk 1.JK og CK, mens Neo fikk 1.AK og ble BIR. Diva fikk 1.JK og HP. Søndag var Helga og Raymond holde fortet og været hadde på ingen måte bedret seg. Det bøtta ned og det var vann overalt. Vi fikkk allikevel en del besøk av folk som søkte ly for været i teltet vårt. Det ble arrangert valpeshow, men det ble dessverre litt amputert publikumsinteressee pga regnværet. Vi som var på standen fikk også litt tid til å kikke rundt på messa, der alt fra ATVer, jaktklær og våpen, hundeustyr, fiskeustyr, kniver, pynteting og diverse mat var stilt ut og kunne kjøpes. Alt i alt var erfaringen med standen på jakt- og fiskedagene litt blandet. Vi får publisert rasen, og det er jo positivt i seg selv, men om vi skal ha stand igjen neste år får vi vurdere når det nærmer seg. Dersom noen kan tenke seg å stå på stand, er det bare å melde sin interesse!

27 AVLSRÅDET [27] Et lite hjertesukk om avl Skrevet av Helga Bergholtz Avlsrådsleder UVN og Veterinær ved Dyrehospitalett på Kolsås Har du vært inne på tanken å bruke hunden din i avl? Har du tenkt deg om en og to og tre ganger? Bra! Det skal ikke være en impulshandling å sette kull på tispa si, eller la en hannhund parre en annen sin tispe. Det krever lang planlegging og mange timer med selvransakelse på hundens vegne. Grunnenn til at jeg skriver dettee er at jeg i løpet av den tiden jeg har sittet i avlsrådet i UVN og særlig i min jobb som veterinær på en smådyrklinikk har vært borti mange parringer og kull som kanskje ikke var like godt gjennomtenkt. For å ha sagt det: Vi er heldige som har en frisk rase! Vizslaen har generelt lite sykdommer, og vi har en hund som er avlet med tanke på bruksegenskaper, ikke spesielle utseendemessige særtrekk. Dette må vi vite å sette pris på og ta vare på. Vi er heldigvis ikke i den posisjonen at vi må bestemme oss for hvilke sykdommer vi kan godta i rasen for å få avlet bort andre, slik enkelte raser sliter med. Målet med all avl, skal være å bedre rasens egenskaper. Ingen andre grunner er gyldige. Det skal ikke være fordi barna så gjerne vil oppleve en fødsel eller at alle tisper har godt av å ha et kull eller i hvert fall ikke økonomiske grunner. Det er ikke til å komme utenom at det er en belastning for en tispe å få et kull. En gang i mellom skjer det at tispa blir alvorlig syk, eller til og med dør som følge av drektighet, fødsel eller i tiden tispa ammer. I naturen er det heller ikke slik at alle ulvetisper får avkom. Det er de sterkeste individene både psykisk og fysisk som får avkom. Det er heller ikke sånn at tisper som får et kull får mindre plager med innbilt svangerskap, tvert imot. Noe særlig økonomisk gevinst er det heller ikke å snakke om. En generell regel er at en hund som skal brukes i avl, skal være bedre enn 50 % av hundene i rasen. Da vil rasen generelt oppnå fremgang. Utfordringen ligger i å vite hvilken gruppe din hund faller inn i. Problemet er det at vi bare kan ta beslutningenn på grunnlag av fenotypen (egenskapen som kommer til uttrykk i hunden), ikke i genotypenn (genene som ligger bak). Fenotypen gir oss i mange tilfeller bare en indikasjonn på genotypen, hadde vi kunnet avle på grunnlag av kjent genotype, hadde avlsrådene hatt en mye enklere jobb!

28 [28] AVLSRÅDET Det er viktig å være kritisk til egen hund. Hver syns jo som kjent best om sine barn (les gjerne eventyret om Myrsnipa). Det bør være et mål at en skal få vite så mye som mulig om sin egen hund før en tar beslutningen om hunden skal brukes i avl. Hvilke egenskaper skal en så legge vekt på? En hund kan jo være en av rasens beste med tanke på utseende og kanskje utstillingsresultater, men kanskje lider den av hudproblemer, har et utypisk gemytt eller er en ubrukelig jakthund. Her må en prioritere egenskapene. Det viktigste må være at hunden er frisk! Og ikke bare bør selve avlshunden være frisk, men det bør også være lite sykdom hos foreldre, søsken og avkom. Selv om hunden er klinisk frisk, betyr ikke det at hunden ikke kan være bærer av gener som kan fremkalle sykdom. Enkelte lidelser screenes det for, for eksempel HD (hofteleddsdysplasi). Dette bør alle hunder som skal brukes i avl være røntget for, og det skal være en særdeles god grunn for å avle på en hund som har en annen grad enn fri (dvs. A eller B). Det kan også være lurt å røntge for AD (albueleddsdysplasi og albueleddsartrose) og øyelyse hunden. Husk også at kombinasjonen av foreldredyrene også er viktig. Har du fått kritikk på utstillinger at tispa di har litt rette bakbensvinkler er det dumt å bruke en hannhund med rette bakbensvinkler. Dette gjelder alle egenskaper, men enkelte egenskaper har høyere arvbarhet enn andre. Husk at gemytt har høy arvbarhet! Det krever derfor mye planlegging å finne den rette hannhunden. I og med at vizsla er en veldig liten rase, må vi også tenke utenfor landets grenser, men husk å være like kritisk til en utenlandsk hund som du ville ha vært til en norsk hund, og bruk tid på "research", det er bedre å vente til neste løpetid dersom du ikke har funnet en passende hannhund. Klubben har utarbeidet følgende avlsretningslinjer: Generelt Hunden må være registrert i Norsk Kennel Klub (NKK) eller tilsvarende organisasjon i hundens hjemland (dersom hunden ikke er norskregistrert) Hunden må være ID-merket (mikrochip eller øretatovering). Helse Hunden skal være frisk. Hunden må ha attest fra anerkjent avlesningsorganisasjon, (NKK, eller annen tilsvarende instans) for at den er røntget og avlest som A eller B (fri for HD). Gemytt Hunden må ha et normalt godt gemytt, uten anmerkninger på dette fra utstilling eller prøve. Eksteriør Hunden må ha minst 2 x 1. premie (rød sløyfe) på utstilling for 2 forskjellige dommere.