Høring på revisjon av forskrift om utøvelsen av jakt, felling og fangst Bakgrunn

Transkript

1 Miljødirektoratet Terje Qvam og Ingebrigt Stensaas Dagh Bakka Tlf.: Deres ref.: 2014/12525 Vår ref.: Dato: Høring på revisjon av forskrift om utøvelsen av jakt, felling og fangst Bakgrunn Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) har arrangert seminar med nordiske forelesere og med hovedsakelig kommunale ettersøksjegere fra viltnemder, fallviltgrupper og ettersøksringer som deltagere. Etter å ha sett behovet for å kurse kommunale ettersøksjegere, ble det utviklet et tre dagers kurs med sporprøve fjerde dag. Dette kurset med eget kurshefte ble ferdig våren 2013 og det arrangeres slike kurs for kommunale ettersøksjegere i dag over hele landet. Kommentarer til endringer av forskriften Blodsporprøven Kontaktutvalget har sett på innhold og opplegg for blodsporprøven, og har konkludert med at den fungerer tilfredsstillende og en ser ikke noe behov for store endring. Det som er foreslått er å endre sporstart, ved å henvise til at sporet starter en eller annen plass på et 25 x 25 meter kvadrat, og det oppgis ikke i hvilken retning dyret gikk, det må ekvipasjen finne ut. Dagens blodsporprøve med å bruke 0,3 l blod på 600 meter uten en slepende viltdel eller klauvsko er mere et konkurransespor for hundesport enn et spor for å prøve en ettersøkshund. Med litt trening klarer de fleste hunder dette, også de erfarne ettersøkshundene. At sporstart ikke er eksakt er positivt, da det ofte ikke er slik i virkeligheten. Fersksporprøven Det foreslås ingen endring av fersksporprøven. Fersksporprøven er grei som den er, men det bør holde at den gås en gang. Offentlige ettersøk Nå ønsker Miljødirektoratet å forskriftsfeste at ettersøksekvipasjer som påtar seg oppdrag på vegne av de offentlige skal ha gjennomført videregående ettersøkskurs. Dette vi heve kompetansen i ettersøksarbeidet og sikre at de beste ekvipasjene benyttes. Offentlige ettersøk omfatter alle ettersøk som initieres og skjer i regi av kommune eller annen offentlig myndighet, det være seg påkjørt vilt eller jaktettersøk hvor kommunen overtar og er ansvarlig for ettersøket.

2 Det er positivt at man vil forsøke å heve kompetansen i ettersøksarbeidet og et videregående kurs vil kunne bidra til dette. Når det gjelder trafikkettersøk er det uproblematisk at det benyttes ekvipasjer som har gjennomført videregående kurs. Når det gjelder jaktettersøk er ikke dette like selvklart. Om et jaktlag melder fra at de har gjort ettersøk på et påskutt og truffet hjortevilt, men har gitt seg pga mørket og dyret har gått inne på et annet vald, er det kommunen som overtar og har ansvaret for videre ettersøk. Med dagens ordning er det ikke uvanlig at kommunen lar jaktlaget fortsette ettersøket dagen etter, selv om det er kommunen som har overtatt ansvaret for ettersøket. Dette bygger på at kommunen har så god kjennskap til jaktlaget og deres ettersøkshund at dette vil være den beste muligheten for at det skadde viltet blir funnet og avlivet. Dersom jaktlagets ettersøksekvipasje ikke har gått videregående kurs vil ikke dette la seg gjennomføre med den foreslåtte endringen. Dette er uheldig både med tanke på viltets lidelser og ved at jegerne vil oppfatte det negativt om kommunen overtar ettersøket med en ekvipasje som etter deres oppfatning er mindre egnet enn deres egen. Obligatorisk kurs Opptakskravet for å bli tatt opp som deltaker på godkjenningskurset «Ettersøk videregående», er at fører er registrert i Jegerregisteret, og har ført hund til godkjenning og at ekvipasjen er registrert i Ettersøkshundregisteret. Det obligatoriske kurset vil ha en varighet på 16 timer fordelt på 2 samlinger, og det bygger på Norges Jeger- og Fiskerforbunds «Ettersøk videregående» som allerede er godkjent av Studieforbundet Natur og Miljø. Kursene kan arrangeres av lokale lag og foreninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund eller lokale klubber tilsluttet Norsk Kennel Klub. Forslag til studieplan vedlegges. Opptakskravene for det videregående kurset er greie nok, men at det bare er kurset «Ettersøk videregående» som skal godkjennes blir feil. Alle kurs som inneholder minimum det som «Ettersøk videregående» og holder tilstrekkelig faglig kvalitet bør kunne godkjennes av Miljødirektoratet. Godkjente kurs må kunne arrangeres av ansvarlig kursarrangør uavhengig av tilhørighet til lag, foreninger eller klubber. Instruktører Kurset «Ettersøk videregående» skal ledes av godkjent instruktør og ansvaret for å utdanne og godkjenne instruktører tilligger Norges Jeger- og Fiskerforbund Instruktørutdanningen skal være åpen for alle, og det kan ikke stilles krav om medlemskap i bestemte organisasjoner. At Norges Jeger- og Fiskerforbund skal ha monopol på instruktørutdannelsen er ugunstig. Når en kursarrangør søker Miljødirektoratet om godkjenning av et videregående ettersøkskurs skal søknaden også inneholde hvilken utdannelse og kompetanse det stilles til instruktører som skal avholde videregående kurs. Hvem som fører register over godkjente instruktører er ikke vesentlig, men instruktørene må kunne innkalles til oppdatering ved behov. Ettersøksdommere Norsk Kennel Klub har ansvaret for at det til enhver tid er et tilstrekkelig antall oppdaterte ettersøksdommere, og det er bare de autoriserte ettersøksdommerne som kan dømme prøvene som godkjenner ettersøksekvipasjer. Dommerutdannigen skal være åpen for alle og det kan ikke stilles krav om medlemskap i bestemte organisasjoner. Det er Norsk Kennel Klub som fører register over godkjente dommere og ved behov innkaller de til oppdatering. Dette virker greit. Regodkjenning

3 Hunder som blir godkjent etter fullført praktisk prøve blir registrert i Ettersøkshundregisteret, med den føreren som førte den på prøvene. Miljødirektoratet foreslår at ekvipasjer som gjennomfører godkjenningsprøven etter 1. april 2016 blir godkjent for 5 år. For godkjenning i nye 5 år må den praktiske prøven gjennomføres; - dvs. både blod- og ferskspor. Et alternativ her kan være at bare blodsporprøven gjennomføres. Hunder som det kan dokumenteres har utført minst 10 ettersøk i året, bør kunne slippe ny godkjenning. For hunder som blir lite brukt er det greit med en ny godkjenning etter 5 år. Hunder som skal godkjennes på nytt bør slippe fersksporprøven. Dette fordi hunder som blir brukt til ettersøk og spesielt de som utelukkende blir brukt til det, interesserer seg mindre og mindre for friskt vilt. De mest rutinerte ettersøkshundene klarer å vise sin fører at det viltet de sporer på ikke er skadet, blant annet ved ikke å ville spore langt på friskt vilt. Det blir derfor feil at de da skal spore friskt vilt i minst 30 minutter. Men med litt trening klarer de fleste hunder dagens blodsporprøve, også de erfarne ettersøkshundene som blir brukt aktivt til ettersøk, selv om de kan slite litt med motiveringen. Ettersøkshunder med flere førere Frem til nå har bestemmelsen vært slik at ny fører, til tidligere godkjent ettersøkshund, kunne velg å gå blod- eller ferskspor for å bli godkjent ekvipasje. Fra 1.april ønsker Miljødirektoratet at en ettersøkshund kan ha flere enn en fører, men da må alle førerne ha ført hunden til godkjenning ved å avlegge full godkjenningsprøve; - både blod- og ferskspor. Det bør gis mulighet til at det i akutte situasjoner kan gis anledning til at en ny fører som kjenner hunden kan utføre ettersøk. Hunder som skal gå opp til prøve med ny fører, bør slippe fersksporprøven. Av samme anledning som under Regodkjenning Studieplan for videregående kurs for ettersøksekvipasjer Læringsmål for videregående kurs for ettersøksekvipasjer Gi utvidet kompetanse til gjennomføring av vanskelige ettersøk på eget jaktlag eller på vegne av andre jaktlag og ettersøk på vegne av det offentlige. Kurset skal gi kompetanse til å lede og gjennomføre offentlige ettersøk. Kurset skal gi spisskompetanse på skuddplassundersøkelser. Kunnskap og kompetanse på sikkerhet og human avliving i ettersøkssituasjoner. Målgruppe Kurset er obligatorisk for godkjente ettersøksekvipasjer som påtar seg og er ansvarlig for gjennomføringen av offentlige ettersøk. I tillegg til å være registrert i Etterøkshundregisteret må kandidaten være i Jegerregisteret. Instruktør Kurset skal ledes av instruktør som er utdannet og godkjent av Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) INNHOLD 1. samling Tema 1: Lovverk og ansvar Tema 2: Påkjørsel Skuddplassundersøkelse

4 Tema 3: Avlivningsskuddet 2. samling Tema 4: Sikkerhet og kommunikasjon Tema 5: Trafikk og ettersøk Tema 6: Økonomi, forsikringsbehov og erstatningsansvar Tema 7: Den sporrene hunden 1. SAMLING Kandidatene skal - ha innblikk i aktuelt lovverk for ettersøk og for det offentlige - lære seg å vite hva en skal se etter på et åsted og finne ut hvor dyret er truffet - vite hvordan plassere avlivningsskuddet - trene på hurtig skyting og viktigheten av riktig tilpasset våpen Gjennomføring Tema 1: Lovverk og ansvar, 2 timer, Forelesning Inne Tema 2: Skuddplassundersøkelse, 4 timer, Praktisk Ute Skuddplassundersøkelse er og et omfattende emne og er vektlagt under læringsmål. 4 timer ute kan bli for lite om en ikke legger det opp blir skal det b Tema 3: Avlivningsskuddet 2 timer Praktisk Ute Litteratur / Læremateriell Heftet «Fra valp til fult godkjent ettersøkshund» NJFF 2011 er pensum Egne PowerPoint med notatsider for instruktører for kursdeltakere 2. SAMLING Kandidatene skal - kjenne til hvordan de skal forholde seg til å jobbe på vei og jernbane, og hva en må være klar over - forskjellige påkjørsler og hvordan løse de vanskelige ettersøk - kjenne til rettigheter og plikter ved å ta på seg offentlige oppdrag - kjenne til hva kommunen dekker økonomisk - gis en kort innføring i hvordan trene opp den sporrene hunden Gjennomføring Tema 1: Sikkerhet og kommunikasjon 2 timer Forelesning Inne Tema 2: Trafikk og ettersøk 2 timer Forelesning Inne Tema 3: Økonomi, forsikringsbehov og erstatningsansvar 2 timer Forelesning Inne Tema 4: Den sporrene hunden 2 timer Forelesning Inne Litteratur / Læremateriell Heftet «Fra valp til fult godkjent ettersøkshund» NJFF 2011 er pensum Egne PowerPoint med notatsider for instruktører for kursdeltakere Kommentarer Skal man forsøke å heve kompetansen i ettersøksarbeidet med et videregående kurs, er vel dette et absolutt minimum. Temaer som: Lovverk og ansvar, Påkjørsel Skuddplassundersøkelse, Sikkerhet og kommunikasjon og ikke minst Den sporrene hunden, er viktige og omfattende temaer som det med fordel kunne vært avsatt mere tid til. Når det gjelder avlivningsskuddet og dets plassering er det tilstrekkelig med en teoretisk gjennomgang og da med vektleggelse av sikkerheten for hund og omgivelsene. Hvorfor en ettersøksjeger på ufarlig hjortevilt skal trene på hurtig skyting og vektlegge riktig tilpasset våpen, er vanskelig å forstå.

5 Av litteratur / læremateriell er det heftet «Fra valp til fult godkjent ettersøkshund» NJFF 2011 som er pensum i tillegg til egne PowerPoint med notatsider for instruktører for kursdeltakere. Er disse PowerPoint presentasjonene utviklet og godkjent som en del av Studieplanen? Vi antar at det ikke er opp til enhver instruktør å lage disse? I og med at materiellet er en viktig del av Studieplanen, bør dette være klart før en eventuell godkjenning. Med hilsen Sjur Haanshus Adm dir. Dagh Bakka Prosjektleder