Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard

Like dokumenter
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Pårørendes rett til informasjon og

Den utfordrende taushetsplikten

Pårørendes roller og rettigheter

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Bildebredden må være 23,4cm.

Pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Helsepersonells handleplikt

ANE BENDIXEN, jurist/universitetslektor i helserett. Pårørendes rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesten

Informasjon om. pasientrettigheter

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Velkommen til Ungdomsklinikken

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Nytt og nyttig innen helse- og omsorgsretten

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Lovverkets muligheter og begrensninger

Saltens samhandlingsprosjekt Bodø 11. mars 2014 Førsteamanuensis dr. juris Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

LPP Likepersonkonferansen Pårørendes rettigheter

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Vurdering av samtykkekompetanse

Samtykke- og beslutningskompetanse

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID

Turnuslegekurs

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

UNG. LOVLiG. Helserettigheter for ungdom

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år

Helserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell. Turnusseminar onsdag Katrine Tømmerdal Nordby

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

Andreas Heffermehl, Taushetsplikt og personvern

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Formålet er forsvarlig behandling

Oddvar T. Faltin teamleder kommunale helse- og omsorgstjenester. Introduksjonskurs for nye pårørende PiO, Oslo 3.november 2016

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Helserett for fysioterapeuter og kiropraktorer. Rådgiver Thor Wessel

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Helserett for fysioterapeuter og kiropraktorer. Rådgiver Thor Wessel

Krav til forsvarlig virksomhet

Rett til helsehjelp for asylsøkerbarn og barn uten lovlig opphold i landet

LOV nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

VELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN. abup.no

AVLASTNING. 8. Mar s 2013

Samhandling/taushetsplikt

Hvordan kan du være med å bestemme?

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

Vurdering av samtykke

Helsefagarbeideren og jussen

Samarbeid med familien

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

Pasientrettigheter og helsepersonellets bruk av journalen Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Per Bruvold Sikkerhetssjef IT/Personvernombud

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Plikten til å dokumentere

Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp. «Erfaringer i et nøtteskall»

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Helsejuss, klage og tilsynssaker

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september søknad

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

1) Helsedirektoratet. Pårørendes rettigheter i psykisk helsevern. Hanne Skui, seniorrådgiver/advokat

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.

Selvbestemmelse, makt og tvang

Sykehjem - korttidsopphold

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Vurdering av samtykkekompetanse -fagdag i regi av fylkesmannen Psykologspesialist Ingfrid Oppistov Lien Habiliteringstenesten for vaksne

Hensyn bak taushetsplikten

En gang psykolog, alltid psykolog?

Ofte stilte spørsmål

Taushetsplikt og kommunikasjonsadgang

Transkript:

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard

Statlig føringer Mest mulig involvering av pårørende i samarbeid med pasienten Innenfor lovens rammer

Pasient- og brukerettighetsloven Helsepersonelloven IS-2146 Pårørendes rettigheter IS-1512 Pårørende en ressurs Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester En mer utfyllende fremstilling Veilederne er også aktuelle i den somatiske helsetjenesten

- Pårørende og den nærmeste pårørende - Samtykke til helsehjelp- pårørendes rolle - Informasjon til pårørende - Pårørendes rett til journalinnsyn - Støtteordninger Kommer inn på: Pasienten ønsker å begrense informasjon Flere pårørende, må helsetjenesten forholde seg til alle Kompliserende familieforhold, eksempelvis ny kone og vokse barn fra tidligere ekteskap

Hovedregel Opplysninger om en pasients sykdomsforhold og andre personlige opplysninger er underlagt taushetsplikt, jf. helsepersonelloven 21 Samtidig må det anses som god praksis å involvere pårørende. Du bryter aldri taushetsplikten ved å lytte. Derfor viktig å kjenne til de unntakene fra taushetsplikten som gjør det rettmessig å videreformidle slike opplysninger til pårørende. I noen situasjoner har også helsepersonell plikt til å videreformidle slik informasjon.

Hvem er pårørende og nærmeste pårørende? Regulert i pasient- og brukerettighetsloven 1-3 første ledd bokstav d. Utgangspunkt: den eller de pasienten oppgir som nærmeste pårørendekan endre mening Det er ikke pårørende generelt, men den som oppgis som nærmeste pårørende som har rettigheter og oppgaver overfor helselovgivningen. Derfor er det viktig å få avklart hvem som er den nærmeste pårørende. Når pasienten ikke er i stand til å oppgi nærmeste pårørende, den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten. Utover dette: rekkefølge som nevnt i 1-3 første ledd bokstav b: ektefelle/partner, samboer, myndige barn, foreldre, myndige søsken..

Flere pårørende? Loven snakker om den nærmeste pårørende, altså som regel vil det være en person som ivaretar rollen som nærmeste pårørende Pasienten kan utpeke flere om det er hensiktsmessig Ved konflikt i familien/ kompliserende familieforhold kan helsetjenesten si at de vil forholde seg til den nærmeste pårørende. Da må den nærmeste pårørende utpekes av pasienten selv eller utpekes ut fra rangering i 1-3 b

Samtykke til helsehjelp- pårørendes rolle Hovedregelen er at pasienten selv skal samtykke til helsehjelp Kompetansen til å samtykke kan falle helt eller delvis bort på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemming. Ikke i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Helsepersonellet vurderer i hvilken grad pasienten mangler samtykkekompetanse Avgjørelse om manglende samtykkekompetanse skal om mulig straks legges frem for pasienten og nærmeste pårørende

Nærmeste pårørende kan uttale seg og samtykke på vegne av pasienten når pasienten er mindreårig når pasienten er mellom 16 og 18 år og har manglende samtykkekompetanse Nærmeste pårørende skal ha anledning til å uttale seg Når helsepersonell samtykker til helsehjelp på vegne av pasient med manglende samtykkekompetanse

Informasjon til pårørende Utgangspunktet er at helsepersonellet har taushetsplikt Hovedregelen er at pasienten selv bestemmer om og i hvilken utstrekning informasjon skal gis nærmeste pårørende og andre. Vern om helseopplysninger og andre personlige opplysninger er en grunnleggende pasientrettighet (pasient- og brukerrettighetsloven 3-6 og helsepersonelloven 21)

Helsetjenesten har en generell veiledningsplikt overfor pårørendegenerell informasjon om rettigheter, vanlig praksis, ol. Utover dette har ikke pårørende eller den nærmeste pårørende rett til konkret informasjon om pasienten uten at pasienten samtykker eller det er særlig lovregulert. Pasienten kan samtykke til at pårørende får informasjon- pasienten kan begrense hvilken informasjon pårørende skal få, og kan når som helst trekke samtykke tilbake. (forutsetter at pasienten kan avgi et gyldig samtykke) Du bryter ikke taushetsplikten ved å lytte.

Nærmeste pårørendes rett til informasjon 3-3 I noen tilfeller vil nærmeste pårørende ha krav på informasjon uavhengig av pasientens samtykke: Når opplysningene allerede er kjent Når forholdene tilsier at informasjon skal gis til pårørende. I en nødsituasjon eller situasjoner hvor det ikke er mulig å få pasientens samtykke på grunn av bevisstløshet eller psykiske forstyrrelser. Legger til grunn at pasienten ville ønsket at opplysningene ble gitt. Når pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemming. Premiss om at pasienten ville gitt samtykke om han hadde hatt mulighet.

Foreldres rett til informasjon når pasienten er mindreårig 3-4 Under 16 år: som hovedregel både pasienten og foreldre skal gis informasjon om helsetilstand og om helsehjelpen Unntaksvis: la være å gi informasjon til foreldre når pasienten er mellom 12 og 16 år og ikke ønsker at opplysningene skal gis av grunner som helsepersonell mener bør respekteres Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre frem til pasienten er 18 år (fare for selvmord, voldtekt, fare for selvskading). Slik informasjon skal gis til foreldre uavhengig av taushetsplikten.

Pårørendes rett til journalinnsyn 5-1 Pårørende har rett til innsyn i journal i samme utstrekning som de har rett til informasjon om pasienten. (samtykke, forholdene tilsier det, pasienten ikke kan ivareta sine interesser) Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette (opplysninger pasienten har gitt uttrykk for at det ikke skal gis innsyn i, antatt vilje på grunn av støtende opplysninger).

Støtteordninger Tiltak ved særlig tyngende omsorgsarbeid 2-8 Innebærer at den som har særlig tyngende omsorgsarbeid kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten setter i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden (omsorgslønn, avlastning, praktisk bistand) Pleiepenger ved barns sykdom (NAV) Pleiepenger for penger av nærstående i hjemmet (NAV)

https://helsenorge.no https://helsedirektoratet.no/ https://helsetilsynet.no