Ñ og andre spanske lyd- og ordmysterier Maximino J. Ruiz Rufino og Berit Grønn Akademika forlag 2013
Akademika forlag 2013 ISBN 978-82-3210-153-5 Det må ikke kopieres fra denne boken ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer, koder eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok. Grafisk formgivning: Akademika forlag Omslag: Akademika forlag Trykk og innbinding: AiT Oslo AS Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier. Henvendelser om denne boken kan rettes til: Akademika forlag, Oslo Postboks 33 Blindern 0313 OSLO Tlf.: 22 85 33 00 E-post: forlag@akademika.no www.akademikaforlag.no
Forord Denne boken passer for deg som er interessert i spansk og samtidig undres på de små og store spørsmålene som gjør hvert språk unikt. Bak spørsmålene skjuler det seg særtrekk som kan oppleves som språkmysterier, kanskje fordi de ikke er like fremtredende i morsmålet ditt eller fordi de opptrer veldig forskjellig fra språk til språk. Eller kanskje fordi det ikke alltid er lett å finne utfyllende forklaringer. For de fleste nordmenn kan temaene vi ser nærmere på i denne boken fortone seg som språkmysterier: Hvorfor har spansk bokstaven ñ? Hvilke lyder finnes i spansk, men ikke i norsk? Hva indikerer aksenttegnet over en vokal i et spansk ord? Uttales setninger på spansk og norsk med samme melodi? Hva er gjennomsiktige ord og hvordan kan de hjelpe oss? Dannes nye ord på spansk og norsk på samme måte? Hvorfor er samsvarsbøying så utfordrende på spansk? Ved å utforske disse og andre språkmysterier som blir presentert og forklart i boken, vil leseren oppdage særtrekk som kan vise veien til bedre bruk og forståelse av språket. Men som alle mysterier krever også språkmysterier kunnskap, kløkt og en god del egeninnsats for at de ikke skal forbli uløste. Kapitlene i boken, som alle inneholder en teoretisk og en praktisk del, fungerer som et forstørrelsesglass for at uttale, orddannelse og samsvarsbøying i spansk skal komme nærmere og bli mer forståelig. Hvert kapittel suppleres med «Visste du at»-vinduer som gir hint og forklaringer underveis slik at leseren kommer i riktig detektiv-modus. For at alle brikker skal falle på plass, er alle grammatiske termer brukt i teksten oversatt til spansk. Bakerst i boken finner man fasit til oppgavene man skal løse underveis.
Med denne boken ønsker vi å belyse essensielle temaer innen spansk språk og grammatikk på en grundig måte. Gjennom små kunnskapsdrypp som bygger på hverandre ønsker vi å gjøre leseren til en bedre og mer reflektert språkbruker. Språkmysteriene i boken krever innsats, men belønningen kan bli stor. Buena suerte! Oslo 20. januar 2013 Maximino J. Ruiz Rufino og Berit Grønn
El juego de las palabras Amo tanto las palabras Las inesperadas Las que glotonamente se esperan, se escuchan, hasta que de pronto caen Vocablos amados Brillan como piedras de colores, saltan como platinados peces, son espuma, hilo, metal, rocío «La palabra» en Confieso que he vivido, Pablo Neruda (Buenos Aires, Losada, 1974, pp. 73 y 74) No es muy habitual que una introducción a un libro que trata de gramática española comience con una cita de un poeta, aunque este sea el chileno Pablo Neruda hablándonos de las palabras. Los poetas son los grandes ingenieros de los vocablos, esas piezas con las que construyen sus mundos, misterios y juegos. Juegan con las palabras, viajan en sueños montados en ellas; imaginan aventuras, gigantes, continentes, ínsulas de Barataria o hermosas Dulcineas con estas humildes y a su vez esenciales partes de los idiomas. Si importantes son las palabras, sus significados locales y generales, sus sentidos cambiantes unidas a otras, lo son también las letras que las componen, sus grafías, sus sonidos, sus combinaciones. Palabras construidas de letras y sonidos. Algunas ancianas, otras recién nacidas, palabras con distintos significados según el sitio en donde se pronuncien, palabras engarzadas en prosodias cantarinas, palabras que asustan, agresivas palabras acuciantes; palabras tiernas, acariciantes y juguetonas; divertidas, de ocultos sentidos o precisas en sus significados. Palabras para comunicar nuestros sentimientos y sensaciones, para ayudar y pedir ayuda.
Todo esto lo sabemos bien los que pertenecemos, como los autores de este libro, a la Asociación Noruega de Profesores de Español y que a diario dedicamos buena parte de nuestras horas y palabras a la enseñanza y difusión de la lengua de Cervantes y Neruda en Noruega. Este librito es un estupendo ejemplo de texto didáctico realizado en contextos culturales no hispánicos con un enfoque esencialmente práctico y apto, tanto para los alumnos y estudiantes de las enseñanzas medias y universitarias, como para todos los que deseen aprender las reglas del juego de las palabras que llamamos lengua española. José María Izquierdo Presidente de la Asociación Noruega de Profesores de Español 1 y de la Federación Internacional de Asociaciones de Profesores de Español 2 1 http://www.anpenorge.no/ 2 http://www.fiape.org/
Innhold 1. Ñ 9 1.1 Flere lyder enn bokstaver: Hvordan løste spansk dette lydproblemet? 10 1.2 Hvordan uttaler vi ñ? 14 1.3 Hvilke ord skrives med ñ på spansk? 15 1.4 Hvor mange ord på spansk inneholder bokstaven ñ? 15 Oppgaver 17 2. Pronunciación 25 2.1 Hvilke stavelser lyder annerledes på spansk enn på norsk? 27 2.2 Hvilke stavelser på spansk skrives ulikt, men gjengir samme lyd? 30 2.3 Hvilken stavelse i ordet har aksent? 32 2.4 Hvordan uttaler vi ulike ytringer på spansk? 37 Oppgaver 40 3. Palabras transparentes y palabras nuevas 49 3.1 Palabras transparentes 50 3.2 Palabras nuevas 53 Oppgaver 64
4. Concordancia-1 77 Concordancia en género y número 79 4.1 El género en sustantivos inanimados 81 4.2 El género en sustantivos animados 83 4.3 Er spansk et mannsdominert språk? 84 Oppgaver 88 5. Concordancia-2 91 Concordancia en persona y número 92 5.1 Algunos casos especiales 97 5.2 Oraciones sin sujeto 98 Oppgaver 101 Fasit 109 Ñ i praksis 109 Pronunciación i praksis 112 Palabras transparentes y palabras nuevas i praksis 117 Concordancia-1 i praksis 124 Concordancia-2 i praksis 127
1. Ñ Noe av det første du sannsynligvis har lært på spansk, er det spanske alfabetet og hvordan man uttaler de 27 bokstavene: A, a a B, b be C, c ce D, d de E, e e F, f efe G, g ge H, h h I, i i J, j jota K, k ka L, l ele M, m eme N, n ene Ñ, ñ eñe O, o o P, p pe Q, q cu R, r erre S, s ese T, t te U, u u V, v uve W, w uve doble X, x equis Y, y ye Z, z zeta Ved hjelp av alfabetet har du sikkert gjort flere oppgaver der du øver på å stave ord på spansk, for eksempel navnet ditt: Berit Maxi be-e-erre-i-te eme-a-equis-i Sannsynligvis ble du litt overrasket første gang du så bokstaven med det noe spesielle utseendet og uttalen: Ñ, ñ (eñe). En n med bart? Hvor kommer denne merkelige bokstaven fra? I likhet med fransk, italiensk, portugisisk eller rumensk er spansk et språk som stammer fra latin. Siden latin i utgangspunktet var romernes språk, kaller vi språkene som kommer fra latin romanske språk.
10 Ñ og andre spanske lyd- og ordmysterier Klassisk latin hadde et alfabet som besto av bare store bokstaver, og som vi fortsatt kan se i innskrifter fra antikken: A, B, C, D, E, F, G, H, I, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, V, X, Y, Z Spansk, som resten av de romanske språkene, arvet hele det latinske alfabetet på 23 bokstaver og innførte en variant med små bokstaver (akkurat som i tabellen på forrige side). Men det var ikke tilstrekkelig. Her må vi huske at bokstavene i alfabetet er til for å gjenspeile lydene i språket på en grafisk måte. Og hva skjer når et språk har flere lyder enn bokstaver? Nettopp, en mulighet er å øke antall bokstaver. En annen er å kombinere to eksisterende bokstaver for å gjengi én lyd. Og en tredje er å uttale én bokstav på forskjellige måter. Visste du at Latin var det språket man snakket i Romerriket. Den iberiske halvøya ble en del av Romerriket i 218 f.kr., og latin ble ganske raskt hovedspråket. Etter Romerrikets fall, i middelalderen, fortsatte man å bruke latin parallelt med de regionale folkespråkene utviklet fra latin. Helt frem til 1800-tallet var latin det felles vitenskapelige språket. Latin var også den katolske kirkens fellesspråk langt inn i det 20. århundre. Mer enn 700 millioner mennesker har et romansk språk som morsmål i dag, og 400 millioner av disse har spansk som morsmål! På en måte kan vi si at alle disse snakker en form for latin. Mange befinner seg i Amerika, derfor kaller vi ofte store deler av Amerika for nettopp Latin-Amerika. 1.1 Flere lyder enn bokstaver: Hvordan løste spansk dette lydproblemet? Etter Romerrikets fall begynte latin å forandre seg, og spansk begynte å utvikle seg og ta form. I denne prosessen ble det skapt noen lyder som aldri hadde eksistert på klassisk latin. For å kunne gjengi
1. Ñ 11 disse nye lydene skriftlig måtte spansk ty til de tre løsningene som vi allerede har nevnt. På den ene siden økte bokstavantallet i alfabetet med u, j, ñ og w for å innpasse de nye lydene. På den andre siden ble det også brukt såkalte digrafer, det vil si en gruppe på to bokstaver som representerer én lyd. Slik ble dagens digrafer ch, ll, gu, qu, rr til: chaqueta, llover, guerra, queso, marrón. I tillegg uttales noen bokstaver (for eksempel g og c) annerledes avhengig av vokalen som kommer etter. Bokstavene g og c + e, i (gente, cima) uttalles veldig forskjellig fra g og c + a, o, u (gato, amigo, casa, cosa). I neste kapittel kommer vi til å se mer på nettopp disse bokstavkombinasjonene og tilfellene hvor én bokstav har forskjellige uttalemåter, men nå tilbake til ñ og de andre nye bokstavene. De nye bokstavene som fikk innpass i det spanske alfabetet (u, j, ñ og w), kom ikke fra intet. Alle tok utgangspunkt i en eksisterende bokstav. Av bokstaven i lagde man j, og av bokstaven v både u og w (egentlig ble w tatt fra alfabetet til de germanske språkene). Derfor står disse bokstavene i det spanske alfabetet rett ved siden av bokstaven de stammer fra: i, j; u, v, w. Visste du at Middelalderens amanuenser fant på en annen spesiell bokstav, ç, for å representere lyden /ts/. Blant de romanske språkene eksisterer fortsatt ç i katalansk, fransk, og portugisisk. Denne bokstaven fantes også i middelalderens spansk, men med tiden ble den byttet ut med c (foran e og i) eller z. Men hva med ñ? Alle de romanske språkene la til flere bokstaver i alfabetet, men bare spansk innførte bokstaven ñ. Hvis du nå tenker at ñ ble skapt fra bokstaven n, har du selvfølgelig rett. Men bare delvis. Det er ikke helt uten grunn at ñ kommer rett etter n i alfabetet. Hvis ñ bare hadde kommet rett fra n, ville det på et
12 Ñ og andre spanske lyd- og ordmysterier tidspunkt vært vanskelig å skille mellom den nye og gamle lyden når man bare leste. For å skille tydelig mellom de to beslektede lydene begynte middelalderens skrivere, de såkalte amanuenser, å skrive nn (og ikke bare n) for å fremstille den nye lyden på spansk. Med tiden og for å spare plass ble nn forkortet til n med det lille tegnet ~ over seg, nettopp for å vise at det var en forkortelse ute og gikk. Dette tegnet, som altså ikke er en bart, heter virgulilla på spansk. Resultatet ble bokstaven ñ som vi kjenner den i dag. Som vi har sett, kan alle de minste lydenhetene i spansk, såkalte fonemer, representeres ved hjelp av følgende bokstaver eller digrafer: Bokstaver Digrafer Vokaler Konsonanter a, e, i (y), o, u b, c, d, e, f, g, h, j, k, l, m, n, ñ, p, r, s, t, v, w, x, y, z ch, ll, gu, qu, rr Dessuten kan noen av konsonantene kombineres med hverandre. Når to konsonantlyder kommer i kontakt med hverandre i et ord, danner de en konsonantgruppe. Konsonantgruppene i spansk kan forekomme i samme stavelse (som cl i bi-ci-cle-ta) eller i to forskjellige stavelser (som sp i es-pa-ñol). 1) Konsonantgrupper i samme stavelse forekommer i to posisjoner: a) I starten av stavelsen, og da uttaler vi begge konsonantene: br-, cr-, dr-, fr-, gr-, pr-, tr- (brazo, crisis, adrenalina, francés, grupo, premio, trabajo ) bl-, cl-, fl-, gl-, pl- (blanco, aclaración, flan, glosa, plural ) b) I slutten av stavelsen, og da pleier konsonanten som ikke er s, å ha en litt slappere uttale: -bs, -ns og -st (obscuro, transporte, postmoderno ).
1. Ñ 13 Dette forklarer at ord som inneholder konsonantgruppene -bs, -ns og -st, i mange tilfeller (men ikke alltid) bare skrives med bokstaven s. Derfor finnes to skrivemåter for mange av disse ordene: substantivo/sustantivo, obscuro/oscuro, substancia/sustancia, transcribir/ trascribir, transparente/trasparente, postgrado/posgrado, postmoderno/posmoderno Når dette forekommer, er løsningen med bare s å foretrekke. 2) Konsonantgrupper i to forskjellige stavelser finnes i midten av ordet når en stavelse ender på konsonant og neste stavelse begynner på konsonant: -r, -l, -m, -n, -s, -z + konsonant (martillo, caldo, campo, canción, rastro, bizcocho ) I disse gruppene uttales hver konsonant for seg, det vil si at vi har to konsonantlyder (for eksempel -r og t- i mar-ti-llo). -p, -t, -c, -b, -d, -g, -x + konsonant (séptimo, rítmico, doctor, obtuso, admirar, digno, exterior ) Selv om hver konsonant i denne gruppen uttales for seg når vi snakker sakte, blir konsonanten i slutten av stavelsen uttalt på en så svak måte at den nesten ikke kan høres i dagligtale.
14 Ñ og andre spanske lyd- og ordmysterier Visste du at Når vi sammenligner konsonantgrupper på spansk og norsk, kan man gjøre noen observasjoner: I spansk er konsonantgrupper i en og samme stavelse alltid to konsonanter. På norsk er det mulig med grupper på to, tre eller fire konsonanter i samme stavelse (skrik, falskt, frelst, friskt, språk...). På norsk har vi noen konsonantgrupper bestående av to konsonanter som ikke lar seg kombinere på spansk (spansk, frisk, valg, land, første ). Vokalene i spansk er alltid korte, og dermed er det ikke vanlig med doble konsonanter i en gruppe. Norsk har både korte og lange vokaler, derfor er konsonantgrupper med doble konsonanter veldig vanlige: takk, netter, ball, tunnel Hvis du tenker nærmere over disse observasjonene, skjønner du (eller hører du) hvor skoen trykker når en spansktalende snakker norsk. 1.2 Hvordan uttaler vi ñ? I fonetikken har man utviklet et fagspråk for å beskrive lyder. På dette fagspråket kaller man bokstaven ñ en stemt palatal nasal lyd. Dette betyr at ñ er en lyd som oppstår når vi hever tungen til baksiden av ganen og samtidig slipper luft ut gjennom nesen. Når vi derimot uttaler n, slipper vi også luften ut gjennom nesen, men tungen plasseres på baksiden av tennene i overkjeven. På fagspråket kalles n en alveolar nasal lyd. 11 1 Universitetet i Ohio har utviklet noen utmerkede elektroniske sider som viser alle spanske lyder i detalj: http://www.uiowa.edu/~acadtech/phonetics/#
1. Ñ 15 Selv om bokstaven ñ er veldig typisk for spansk, er ikke spansk det eneste språket som har denne lyden. I fransk og italiensk finnes en tilsvarende lyd som skrives med digrafen gn. På italiensk skriver man bagno (bad) og ogni (alle), og på fransk champagne og signe (tegn). På norsk har vi også en liknende lyd, tenk på en trønder som sier mann eller prøv å si Spania og kampanje og så España og campaña, så vil du legge merke til at lyden er ganske lik på begge språk. 1.3 Hvilke ord skrives med ñ på spansk? Lyden som bokstaven ñ gjengir, oppsto som en forenkling av de latinske konsonantgruppene -ni-, -ng-, -ngl-, -gn-, -nn-, -mn-. Se på disse eksemplene hvor de latinske ordene står med store bokstaver: SENIORE > señor SINGULOS > seños UNGULA > uña SIGNA > seña CANNA > caña DOMINUS > dueño Med tiden, blant annet da det spanske språket kom i kontakt med de innfødte språkene i Amerika, ble flere ord med ñ innlemmet i vokabularet. I disse tilfellene ble ñ brukt for å få frem en beslektet lyd som eksisterte i disse språkene. Av denne typen ord finner vi blant andre vicuña (fra quechua) eller ñandú (fra guarani). Visste du at Du kan skrive bokstaven ñ på en datamaskin ved å trykke ALT 164 samtidig. 1.4 Hvor mange ord på spansk inneholder bokstaven ñ? Hvis vi slår opp i en ordbok over dagens spansk, ser vi med en gang at det eksisterer noen få ord som starter på denne bokstaven,
16 Ñ og andre spanske lyd- og ordmysterier for eksempel ñu (gnu), ñandú (en søramerikansk struts) og ñoño (et adjektiv som brukes for å beskrive en snerpete og affektert person). Til gjengjeld dukker bokstaven stadig opp i midten av ord, og mange av dem brukes hyppig. Bare tenk på substantivene mañana, niño, baño, daño, tamaño, adverbet mañana og verbene bañar(se), dañar(se), añadir. Men disse er ikke de eneste. På internett 2 finnes det en side som har samlet over 2200 ord! Adverb = adverbio Alfabet = alfabeto, abecedario Amanuenser = copistas Bokstav = letra Digrafer = dígrafos Fonem = fonema Konsonant = consonante Konsonantgruppe = grupo consonántico Lyd = sonido Ordbok = diccionario På spansk Romansk språk = lengua románica Små bokstaver = minúsculas Stavelse= sílaba Store bokstaver = mayúsculas Substantiv = sustantivo Tunge = lengua Uttale = pronunciación Verb = verbo Vokabular = vocabulario Å uttale = pronunciar 2 Her er adressen til den siden: http://personal.telefonica.terra.es/web/ flxcardona/palabras_con_letra_egne.htm
1. Ñ 17 Ñ i praksis 1) Les følgende ordpar høyt. Husk hvor du skal plassere tungen for å uttale ñ og n: Piñata / Pino Suenan / Sueña Rana/ Araña Año / Semana Niña / Estudiante 2) Finn et ord fra den forrige oppgaven som passer til hvert bilde. Año
18 Ñ og andre spanske lyd- og ordmysterier
1. Ñ 19 3) Hva tror du disse latinske ordene i tabellen blir på spansk? Følg reglene omtalt i dette kapittelet. Slå opp i en spansk ordbok 3 hvis du trenger å kontrollere de spanske ordene: Latinske ord HISPANIA LIGNA PUGNU ANNO DAMNU Spanske ord 4) Bruk de samme ordene og fyll ut den nye tabellen: Latinske ord Spanske ord Norske ord HISPANIA LIGNA PUGNU ANNO DAMNU Spania ved neve år skade 3 Du kan også bruke en spansk-spansk elektronisk ordbok: http://rae.es/rae. html
20 Ñ og andre spanske lyd- og ordmysterier 5) Fyll ut setningene med ett av ordene med ñ fra tabellen og oversett til norsk: 1. Hemos comprado. para la chimenea... 2. Tu hermano golpeó la mesa con el... 3. Tengo familia que vive en... 4. Me he hecho. en la mano... 5. Qué vas a hacer el próximo.?..