Oslofjorden 20 Årsberetning og regnskap 20 Oslofjordens Friluftsråd FOR FJORDEN OG FRILUFTSLIVET SIDEN 9 Oslofjordens Friluftsråd 20
Et engasjert OF og en tafatt stat Styreleder Rolf Klerud Etter 8 år takker jeg av som styreleder. Lærerike år ligger bak. OFs engasjerte medarbeiderne, Skjærgårdstjenesten og andre folk i «felten», frivillige, kommuner, fylkeskommuner og fylkesmennenes stab har bidratt. Mange lar seg imponere av OF, ikke minst hva man får til med små ressurser. Oslofjorden består av 00 friområder, flere hundre km kyststi, toaletter, parkeringsplasser og 6 kystledhytter. OF er i en eller annen fasong inne i bildet rundt alt dette, selv om grad av ansvar varierer. Friluftsområdene har hundrevis av naboer i hytter, boliger, gårdsbruk o.a. Det er derfor duket for ulike interesser. Ikke sjelden strides det om arealbruk og rett til ferdsel. OF er talerør for friluftslivet. I styret legges det vekt på at vi skal være balanserte, grundige og konsekvente, men også se helheten så vel som det genuine i hver enkelt sak. Derfor blir OFs meninger tillagt stor vekt. En annen utfordring jeg vil ta opp er Statens manglende prioritering av friluftsliv generelt og imøtekommenhet overfor Oslofjorden spesielt. Folk særlig barn og unge bruker alt for mye av tiden foran skjermer. Friluftslivet er en motvekt til dette og fremmer både fysisk og psykisk helse. Staten er ikke lett å bli klok på. På den ene siden blir vi oppstemte når vi hører at det skal settes fokus på friluftsliv og aktivisering nær byer og tettsteder, for i neste øyeblikk å oppdage at flere av prosjektene til OF ikke passer inn i bildet. Det forundrer meg at Staten ikke bevilger større midler til sikring av friområder til den regionen i landet hvor tilgangen til sjøen er minst, og hvor befolkningsveksten er størst med nesten 200.000 flere innbyggere det siste tiåret. Men Staten er motvillig til å kjøpe strandområder med bebyggelse. Ledige strandarealer uten bebyggelse finnes ikke i Oslofjorden. Det forundrer meg også at Staten har snakket i tre år om evaluering av Skjærgårdstjenesten uten å komme i gang. Evalueringen er nødvendig for å avklare hvordan forfall og gjengroing skal møtes. Drift og tilrettelegging i 202 er noe annet enn da Skjærgårdstjenesten ble etablert i 992. Hvorfor er Staten motstander av at Skjærgårdtjenesten skal bistå i driften av kystledhytter og kyststier? Apropos kystledhvorfor gis ikke støtte til istandsetting når både dagsutfartshytter i lavlandet og overnattingshytter i fjellet kvalifiserer for spillemidler? -Og - hvordan forsvarer Staten at det opprettes en nasjonalpark på OFs friområder på Ytre Hvaler, og lar friluftslivet være en del av begrunnelsen, men ikke bevilger midler til tilrettelegging for den økte trafikken? Vi trenger nye toaletter, stier, parkeringsplasser, brygger, gjenoppføring av historiske bygninger o.a.. Nasjonalparken må frontes positivt, publikum må ikke ha følelsen av at tilsyn og kontroll prioriteres framfor opplevelser og tilrettelegging. Et annet moment er at Statens midler Årsberetning 20 til friluftsrådene nå går til mange små enheter, mens Oslofjorden og OF sakker akterut. Jeg vil advare mot oppsplitting og byråkratisering. Jeg undrer meg også over at Staten i årevis forsvarer at midler til aktivisering av barn skal fordeles så skjevt geografisk. arn som bor i våre fylker bør være like mye verdt som barn i andre deler av landet. «Åtte av ti nordmenn bor i byer og tettsteder», leser vi på DNs nettsider om nærmiljøsatsingen. Men da bør det neppe være et poeng at de mest urbane delene av landet skal nedprioriteres? Hvis årsmøtet 202 fortsatt vil ha meg i styret uten å være leder, vil jeg sitte i det maksimale antallet år vedtektene tillater, nemlig 2. Nestleder Kari Fangel faller nå for denne maksgrensen. Kari har i 2 år vært høyt og lavt i OF for kystleden, bøyer og Skjærgårdstjenesten, men også veldig opptatt av å fremme folkehelsen. Ja, helt slipper vi ikke Kari, for hun er valgt som rådsrepresentant fra Vestby og kommer sikkert til å følge styret videre fra sidelinjen. En annen som har valgt å trekke seg etter 8 år, er Roar Tandberg. Jeg har kjent Roar i mange år, bl.a. fra tiden vi satt som ordførere i hver vår feriekommune - eller «OF-kommune»; han på Tjøme og jeg på Hvaler. Vi har begge kjent på kroppen hva det vil si å huse hyttefolk, båtturister og badegjester fra Oslo og andre byer. Disse vet ofte å gjøre sine interesser bemerket. Roar har særlig fulgt nøye med i saker som har berørt Nøtterøy og Tjøme, og har mye av æren for at Tjønneberget ble et friområde med kystledhytte. Tusen takk til Kari og Roar for et godt samarbeid gjennom 8 år. Årsberetning for 20 vedtatt av OFs styre 2. februar 202 Rolf Klerud Styreleder Kari Fangel Styremedlem Ivar Otto Myhre Styremedlem Henning Holstad Styremedlem Inger lomsnes Styremedlem (vara) 2Oslofjordens Friluftsråd 20 Sigrid Thielemann Styremedlem Inger Johanne jørnstad Styremedlem Roar Tandberg Styremedlem Rune Svensson Direktør
Innhold Oslofjordens Friluftsråd organisasjon side 4-8 Økonomi side 4 Regnskap side Noter til regnskap Side 6 alanse og noter til balansen side Styret og sekretariatet side 8 Aktivisering og folkehelse side 0-6 Informasjon side Natur og friluftsveiledning side 2 Folkehelse side ruk av fjorden side -26 Drift side 8 Skjærgårdstjenesten side 9 Godafoss-havariet side 2 Kystleden side 22 Svaibøyer side 26 For friluftslivet side 2-4 Sikring av friluftsområder side 28 Høringspart og interesseorgan side 0 Kompetansesenter side 2 Samarbeid med andre aktører side Marin forsøpling side 4 Revisorberetning side Padling med hodelykt en høstdag i måneskinnet utenfor Ringshaugstranda, Tønsberg. Selv om Oslofjorden for de fleste er ensbetydende med sommer, er det en mange som etterhvert har oppdaget at fjorden er en aktivitetsarena hele året. Forsidebilde: Plast fra en eksponert del av Akerøya ligger lagvis nedover i jordsmonnet. Høsten 20 gjennomførte OF en rydding på en teststrand. På side 4 kan du lese mer om konsekvenser av marin forsøpling og det som kalles mikroplast, som kan komme inn i økosystemet. Oslofjordens Friluftsråd 20
Økonomi 0% Oslofjordens Friluftsråd - organisasjonen 4Oslofjordens Friluftsråd 20 40% 0% 20% 0% 989 994 Vekst i aktiviteter uten vekst i kontingenter I løpet av de siste -20 årene har OFs virksomhet vært i kraftig vekst. I 99 var budsjettet på drøye millioner kroner, i 20 snaue millioner. Tallet på ansatte har steget fra fire til 4 i samme periode. Lenge var sikring av friområder hovedoppgaven, men pengene til dette ble skaffet for hvert prosjekt. I kommuner hvor det ikke fantes et kommunalt parkvesen eller liknende, ble OF ansvarlig for driftsoppgavene. På begynnelsen på 990-tallet ble Skjærgårdstjenesten etablert for å stå for driften. Kommuner, fylkeskommuner, Staten og OF inngikk en avtale om å dele kostnadene. OF forpliktet seg til å betale 0 % av Statens bidrag. Staten satte imidlertid som krav at det kun var båtfriområder, som skulle få statlig støtte og omfattes av Skjærgårdstjenesten. OFs badestrender, parkeringsplasser, turstier og lignende har måttet finansieres i hovedsak fra kontingentene. OF fortsetter sitt engasjement med sikring og drift, og har fortsatt sine forpliktelser i Skjærgårdstjenesten, men andre oppgaver som kyststier, kystleden, svaibøyer, natur- og friluftsveiledningen, egen utredningsenhet, medlemsbladet Fjord og Friluft osv krever ressurser og oppmerksomhet. Finansieringen av alt dette har ikke skjedd gjennom økning av kommunenes og fylkeskommunenes kontingenter. Det er viktig å fremheve at natur og friluftsveiledningen, kystleden og svaibøyene har blitt omfattende tilbud uten nevneverdig bruk av kontingenter. Viktige inntektskilder som har gjort veksten i OF mulig, er: -Egenbetalinger for bruk av kystledhyttene 999 2004 2009 - Prosjektstøtte og egenbetalinger innen natur og friluftsveiledning - Prosjektstøtte til aktiviteter, tilrettelegging og anskaffelser - Utredninger og andre oppdrag for fylkeskommunene og fylkesmennene - Støtte fra private stiftelser - Støttemedlemskap og vimpelabonnement - Administrasjonstilskudd fra Staten - Spillemidler - Grasrotmidler og momskompensasjon for frivillige organisasjoner - Frivillig innsats og dugnader I år 2000, utgjorde kontingentene fra kommuner og fylkeskommuner samlet hele 60 % av OF inntekter. I 20 er dette vesentlig mindre (se figur over). 20 Kont.kommuner rukerbetalinger Prosjekter / utredninger Statstilskudd og opparbeidelse Kont. fylkeskommuner Andre inntekter Utvikling, inntekter, i perioden 989-20 (prosent) Innstramming - men fortsatt sårbar økonomi I siste fireårsperiode var underskuddet størst i 2008 da underskuddet på driftsresultatet var på hele 669 tusen. Styret gjennomførte den gangen en rekke sparetiltak, bl.a. ble lønns- og personalkostnadene redusert. Tiltakene brakte balanse i økonomien og resultatregnskapet for 2009 viste et driftsoverskudd på kr 22 tusen. I 200 var det igjen et underskudd med 2 tusen. Oppgavene er for mange i forhold til økonomien. Løpende utgifter til lønninger og drift er vanskelig å finansiere fullt ut gjennom kontingenter og administrasjonstilskudd fra Staten. Kontingenter justeres i.h.t. pris- rukerbetalinger og sponsormidler med økende andel øyene OF legger ut er et eksempel på en tjeneste som ikke ville latt seg gjennomføre uten brukerbetaling. Selv om det er flere finansieringskilder, spesielt til utlegging og selve bøyene, er det mange timer som ligger bak hver nye bøye med befaringer, søknader og ikke minst tilsyn og vedlikehold som ikke dekkes på annen måten enn brukerbetaling. Kystleden er også et tilbud som muliggjøres gjennom brukerbetaling.
Det er et vedlikeholdsbehov ved de fleste av OFs friområder. Flere oppgaver står på vent, bl.a. en gjennomgang av og utskifting av gamle informasjonsskilt. indeksen, men lønnskostnadene i kommunesektoren, kostnader til saks-behandling og krav om egenandeler har hatt kraftigere vekst enn konsumprisindeksen. OF har fondsmidler med gunstige rentebetingelser som har gitt renteinntekter og redusert de årlige underskuddene. I regnskapet for 20 fremgår kostnadene. Imidlertid har ikke vedlikeholdsbehovet blitt synliggjort i regnskapene. Vedlikeholdskostnader for 8 friområder, 42 km tursti, 2 parkeringsplasser, 28 toaletter, 6 brygger og 6 hytter er vanskelig å beregne. Dels fordi vedlikeholdsansvaret ligger fordelt hos kommuner, OF og Skjærgårdstjenesten og dels fordi det gis støtte til større rehabiliteringsog vedlikeholdsarbeid. Antatt årlig vedlikeholdskostnader som ikke kommer frem i regnskapet er ca, millioner for vedlikehold på friområder og ca 60.000 på vedlikehold av kystledhyttene. Dette er et forsiktig anslag og dekker ikke de store fornyelsene og reparasjoner som må skje på bygninger og områder der forfallet har kommet for langt. Regnskap 20 INNTEKTER Note udsjett 20 Resultat 20 Resultat 200 Kontingent Kommuner 4 000 000 98 0 69 26 Kontingent Fylkeskommuner 4 000 046 9 046 9 Organisasjonsmedlemmer 60 000 6 2 9 90 Støttemedlemskap / vimpelabonnenter 00 000 0 6 008 49 Sum Kontingenter 6 0 000 6 294 28 82 82 Administrasjonstilskudd Staten 2 0 000 000 000 Godtgjørelse Skjærgårdstjenesten SNO 0 000 294 602 40 Salgsinntekter 0 000 0 92 82 26 Leieinntekter Kystled o.a. 4 2 42 000 2 42 464 2 0 006 Arrangementer 00 000 2 86 60 Natur og friluftsveiledning (tidl. arn og unge) 40 000 480 22 409 82 Andre inntekter 600 000 6 48 2 Sum ordinære driftsinntekter 2 09 000 2 04 604 29 409 Skjærgårdstjenestekurs 0 000 6 00 00 Tilskudd planlegging / utredning o.a. 6 200 000 96 94 24 94 Prosjektinntekter Kystled 90 000 22 00 62 000 Kystled, bruk av fonds til vedlikehold 00 000 0 0 Tilskudd opparbeidelse og drift 00 000 86 000 996 649 Sum prosjekter og øremerkede tiltak 4 240 000 2 6 4 4 0 4 UTGIFTER Sum inntekter 6 299 000 4 8 429 2 Note udsjett 20 Resultat 20 Resultat 200 Lønnsutgifter 6 00 000 98 80 68 242 Refusjon sykepenger 2-0 000-448 -0 92 Feriepenger 8 000 692 60 0 04 Arbeidsgiveravgift 08 000 000 240 000 2 Pensjonskostnader 800 000 64 660 8 8 Øvrige personalkostnader 0 000 84 099 62 49 Møter og representasjoner 4 000 24 920 8 42 Reiseutgifter 0 000 622 8 2 69 Avskrivning OF-bil 4 000 0 0 Forsikringer 0 000 8 69 6 892 Lokalutgifter 600 000 60 428 8 Kontorutgifter 0 000 24 8 8 Data inkl. bookingsystem 6 60 000 9 24 848 90 Arrangement 0 000 89 662 46 Kontingenter 00 000 8 6 00 6 Tilskudd Skjærgårdstjenesten 8 60 000 6 20 62 00 Aktiviteter Skjærgårdstjenesten 0 000 4 86 9 8 Informasjon 9 200 000 9 80 22 9 Tilrettelegging og drift fjorden 0 900 000 98 8 42 484 Kystled 690 000 49 28 446 8 Natur og friluftsveiledning (Tidl. arn og unge) 40 000 4 884 4 2 Diverse 2 0 000 80 2 206 Sum driftskostnader 6 08 000 4 2 2 664 962 Driftsresultat -209 000-49 8-2 20 Renter og andre kapitalinntekter 260 000 24 80 2 96 Årsresultat / Avsatt 000-04 29-2 64 noter side 6 Oslofjordens Friluftsråd 20
Noter til regnskapet (side ) Inntekter. Ved utgangen av 20 er alle kommuner à jour med kontingenten. 2. Adm. tilskuddet fra Staten, kr tusen, er fordelt gjennom Friluftsrådenes Landsforbund (FL).. Salgsinntektene gjelder momsfritt salg av Oslofjord-guidene kr 40 tusen og undervisningspermer kr tusen. 4. Leieinntekter for kystleden indre fjord utgjør kr 9 tusen, kystled ytre fjord vest kr 846 tusen, ytre øst 69 tusen og teltavgifter kr 8 tusen.. Gjelder sponsor og annonseinntekter, MVA-refusjon til frivillige organisasjoner samt div. refusjoner og gebyrer. 6. Utredningsoppgavene har bl.a. bestått av bistand til fylkeskommunene i forbindelse med prosjektet Rekreative Ruter, bidrag til den nasjonale handlingsplanen for friluftsliv og bistand til Tryg ifm redningsbøyer.. Kystleden mottar støtte gjennom fylkeskommunene, eierne av byggene ss Kystverket og private. Inntektsføringen skjer i det året oppgavene utføres. 8. Inntektene gjelder støtte til alle typer av tilretteleggingstiltak; brygger, toaletter, fortøyningsbøyer, skilt o.a. fysiske tiltak på friområder. Støtten kommer på bakgrunn av søknader og avtaler med Staten, fylkeskommuner, kommuner samt noen private midler. I likhet med post inntektsføres midlene i det året de kommer som utgift. Oslofjordens Friluftsråd - organisasjonen Utgifter. Antall fast ansatte er 4. Arbeidsgivers pensjonsandel til KLP var ca 2 % av lønn i 20. Lønn og godtgjørelser til daglig leder er kr 6. Pensjonsordningen, fri bil og arbeidsgiveravgift kommer i tillegg. 2. Refusjoner fra NAV for sykepenger/foreldrepenger er satt opp som egen linje som en negativ utgift.. OF har pensjonsordning i KLP. rutto pensjonsforpliktelser er kr 9 86 809 og pensjonsmidler er kr 6 69 60. Ordningen omfattet personer i 20. Årets pensjonspremie, kr 64 660, netto etter trekk i lønn på 2 %, er utgiftsført i sin helhet. 4. Møtekostnadene gjelder egne arrangement som rådets og styrets virksomhet. Utgifter til åpne turer og seminarer for andre er ført under posten arrangementer.. Av kontorutgiftene utgjør porto og utsendelser kr 92 tusen. Telefon- og bredbåndutgiftene var 8 tusen. 6. Anskaffelser og drift av data. Dataprogram for booking etc, kr 200 tusen, ble utgiftsført i 20 som.års avskrivning (over 4 år), jfr balansen, note 2.. OF betalte kontingent til Friluftsrådenes Landsforbund og Virke (HSH). 8. OFs tilskudd til Skjærgårdstjenesten er avtalt som 0 % av Statens bidrag. 9. Utgiftene går til tidsskriftet Fjord og Friluft, årsberetningen for 20 mv. 0. Utgiftene gjelder tiltak som ble gjennomført i 20. evilgede midler i 20 og tidligere, som ikke er gjennomført, er overført til 202. Overføringen gjelder bl.a. en større investering i dypoppsamlere for fritidsbåter.. Kostnader til kystleden er drift og vedlikehold. For de fleste hyttene i Vestfold og Ytre Øst tilbakeføres en avtalt del av leieinntektene til de lokale drifterne. For Kommandantboligen på Østre olærne, Nøtterøy, gjelder egen avtale. Øvrige kostnader gjelder drift og istandsetting av hytter, se årsberetningen. 2. Her er det bl. a betalt kr tusen til revisjon og kr tusen for konsulentbistand, hoveddelen som en oppfølging av datasystemet. 6Oslofjordens Friluftsråd 20 Flere av parkeringsplassene ut til OFs friområder har jevnlig behov for vedlikehold. Her har et kraftig regnskyld gjort en viktig p-plass til et av OFs friområder i Ytre Oslofjord. til en stor gjørmedam.
alanse pr..2 20 Eiendeler Note Regnskap 20 Regnskap 200 Eiendommer 6 8 99 6 2 Kystledbåt 2 2000 Aktivert programvare 200 000 400 000 Egenkapital KLP 4 4 Sum anleggsmidler: 60 46 286 Påløpne inntekter 4 264 9 60 Andre kortsiktige fordringer - 2 20 Forskuddsbetalte kostnader Egenkapital - 6 000 0 ank 869 0.89.09 kasse 268 88 Sum omløpsmidler 969 2 8 06 894 Sum eiendeler: 0 08 0 80 Fond til sikring og opparbeidelsetiltak 6 244 24 04 Kapital 6689 6 49 9 Årets overskudd - - Årets underskudd -04 29-2 64 Pantelån 28 000 28 000 Sum egenkapital: 9 66 896 9 46 9 Noter til balansen Regnskapsført verdi pr. 0.0.200 Eiendommer Rettigheter Sum 0 422 44 0 6 2 Regnskapsført verdi pr. 9 84 44 0 6 8 99.2.20 2 Anskaffelse av arbeidsbåt til kystleden. Lineær avskrivning på 20 % er foretatt. Programvare (kr 800.000) for booking, register, fakturering med mer. Tre av fire år er avskrevet. 4 Påløpne inntekter: Interreg prosjektet Rekreative ruter, bistand Atlantica og Tryg Av foreningens likvider er kr. 449 8 bundne midler, husleiedep./skattetrekk 6 Underskudd i 200 er trukket fra fondet. Evigvarende pantelån 8 Her finner vi bl.a. arbeidsbåt kystled. Gjeld Avsetninger: Opparbeidelse, øremerkede midler 8 4 099 40 908 402 Sum avsetninger: 4 099 40 908 402 Skyldig feriepenger inkl. påløpt arbeidsgiveravgift 9 9 9 6 Skyldig arbeidsgiveravgift 24 9 200 944 Skyldig skattetrekk 2 8 40 98 Annen kortsiktig gjeld 9 246 2 4 0 Sum kortsiktig gjeld: 6 042 69 99 Regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak. Tilskudd til øremerkede oppgaver som ikke er benyttet i regnskapsåret, f.eks. fordi midlene er bevilget i siste kvartal, blir avsatt til fremtidig bruk. Likeså inntektsføres avsatte midler fra tidligere år når arbeidet utføres. Sum egenkapital og gjeld: 0 08 0 80 Regnskap for 20 vedtatt av OFs styre 2.februar 202 Rolf Klerud Styreleder Kari Fangel Styremedlem Ivar Otto Myhre Styremedlem Henning Holstad Styremedlem Inger lomsnes Styremedlem (vara) Sigrid Thielemann Styremedlem Inger Johanne jørnstad Styremedlem Roar Tandberg Styremedlem Rune Svensson Direktør Oslofjordens Friluftsråd 20
Oslofjordens Friluftsråd - organisasjonen 8Oslofjordens Friluftsråd 20 styret og sekretariatet Rolf Klerud - Styreleder Roar Tandberg -Styremedlem Styret Styret, som i 20 hadde sist siste virkeår, har bestått av leder Rolf Klerud, (Hvaler), nestleder Kari Fangel (Vestby), Inger Johanne jørnstad, (Oppegård), Henning Holstad (Oslo), Roar Tandberg (Tjøme), Ivar Otto Myhre (Sandefjord) og Sigrid Thielemann (Drammen), Varamedlemmer: Eivind Heløe (Oslo), Inger lomsnes (Halden) og Frøydis Hegna (Hurum). I 202 velges nytt styre for perioden 202-206. Rådet Medlemmene i rådet velges fra fylkeskommunene, kommunene og vel- og båtforeninger som er medlem av OF. 20 var dette rådets siste funksjonsår; nytt råd møter på årsmøtet i 202. - Rådets sammensetning Fylkeskommuner: representanter velges fra hver av fylkeskommunene Østfold, Akershus, Vestfold og uskerud. - Kommuner Alle 0 kommuner med grense mot Oslofjorden er medlemmer av OF. I tillegg kommer Lørenskog, uten egen sjøtilknytning. Alle velger representanter, Oslo velger 6. - Foreninger og organisasjoner representant fra hver av de 4 vel- og båtforeningene samt andre organisasjoner som er medlem av OF. Kontrollutvalget Helge Kolstad, leder (Østfold fylkeskommune), jørn akke (Frognerkilen båtforening) Mette Lund Stake (uskerud fylkeskommune), Stig Kapskarmo (ærum), Kari Fangel - Nestleder Sigrid Thielemann - Styremedlem Inger Johanne jørnstad - Styremedlem Eivind Heløe - Styremedlem (vara) Reidun Sundal (Nøtterøy). Varamedlemmer som har møtt i 20: Dag Høiby, (Larvik) og Anne Odenmarck (Ås). Kontrollutvalget holdt to møter og behandlet 0 saker i 20. Revisor uskerud Kommunerevisjon IKS. Valgkomiteen Anne-Hilde Rese, Hurum, leder Eivind orge, Hvaler, medlem Helge Simonsen, Frogn, medlem Vararepresentant: Per Livar Engene, Moss motorbåtforening/knf Østlandet Valgkomiteen har hatt 2 møter i 20 Sekretariat OF hadde pr..2. følgende 4 fast ansatte: Direktør Rune J. Svensson, nestleder Kjetil Johannessen, Terje Andresen, Torunn Anker, ente Godheim Eikaas, Inger-Marie Juel Gulliksen, Kyrre Hurum, Annika Ljungström, Nicolay Moe, Terje Næss, Liv-Marit Hansen, Anne Sjømæling, Geir Schiager og Tom Sørum. Sekretariat har kontor i Sandvika. Det har i 20 vært følgende endringer i OFs administrasjon: Liv-Marit Hansen kom tilbake fra en stilling i Klima- og forurensingsdepartementet og tok over for Monika Olsen som tiltrådde som nasjonalparkforvalter i Ytre Hvaler nasjonalpark. Liv-Marit har særlig ansvar for oppfølging av saker i Østfold. Terje Andresen overtok Pernille Prøytz Jørgensens stilling med ansvar for brukeroppfølging i kystleden. Geir Schiager ble fast ansatt med ansvarsområde økonomi og regnskap. Tom Sørum er ansatt med Henning Holstad - Styremedlem Inger lomsnes - Styremedlem (vara) Ivar Otto Myhre - Styremedlem Frøydis Hegna - Styremedlem (vara) OFs styremedlemmer Skjærgårdstjenesten som hovedansvar. OF har også personer som har fjorden som arbeidsfelt; Karl Fredrik Storlien har vært ansatt på deltid i 9 sesonger som skjærgårdsvaktmester i kystleden. Hovedfokuset er hytter i indre fjord. På Fyrsteilene har Tony Larsson vært engasjert som tilsynsvakt i kombinasjon med engasjementet for kunstfyret i 0 år. jørn Lundhagen har vært engasjert som tilsynsvakt på ergholmen i Frogn i 4 år. På Storesand på Hvaler har Else og Finn Kjølberg vært engasjert som tilsynsvakter siden 200. Sesongen 20 ble deres siste. På OFs teltplass på Stuevika, hadde Tom Ole Fjeld sin første sesong HMS HMS-håndbok for OFs virksomhet ble ferdigstilt i 20. Pernille Prøytz Jørgensen hadde hovedansvaret som verneombud. Hun har blitt avløst av Annika Ljungström. OFs virksomhet strekker seg over mange områder og oppgavene kan ofte være krevende mht arbeidstid og mengde. Kravet om å bruke midlene mest mulig effektivt preger OF. Trivselen i arbeidet anses som god. Sykefraværet i 20 var på 0,4%. Det praktiseres likestilling mellom kjønnene i alle forhold. OF forurenser ikke det ytre miljø. OFs arrangementer: - Årsmøtet Årsmøtet 20 ble holdt. mars på Vestby videregående skole. Vestbys ordfører John Ødbehr ønsket velkommen. I alt deltok 88 representanter og gjester. Ved siden av de ordinære årsmøtesakene drøftet man
Fra OFs rådbefaring på Malmøya i Larvik i juni. Her ble bl.a. OFs livet i fjæra presentert. F.v. fagsjef Annika Ljungström, naturveileder Gina Wigestrand, styreleder Rolf Klerud, direktør Rune J. Svensson og naturveileder Stine Wike. opprettelsen av et nytt interkommunalt driftsapparat og vedtok en resolusjon om oljevernberedskapen i Oslofjorden. Årsmøtet fant sted mens oppryddingen etter Godafoss-havariet pågikk. - OFs råds- og styrebefaringer En gang i året arrangeres rådsbefaring der OFs rådsmedlemmer deltar sammen med samarbeidspartnere. To-tre ganger i året arrangeres det styrebefaringer der OFs styre og administrasjon besøker medlemskommuner. Lokale rådsmedlemmer deltar og vertskommunene informerer om aktuelle tema. Turene spres geografisk fra år til år. - Rådsbefaring Malmøya, Larvik Rådsbefaringen 9. juni med båt til Malmøya i Viksfjorden i Larvik og samlet 49 deltakere i skiftende vær. Ved kystledhytta på Malmøya informerte Larvik kommune og OF om øyas natur og historie, om sikringen av den store eiendommen som fant sted 0 år tidligere og om Jakthytta og Feriehjemmet som var blitt en base for kystleden. I mange år har Larvik kommune og OF samarbeidet om en utedag for. klassinger, og deres aktiviteter var også mulig å ta nærmere i øyesyn (bildet øverst på denne siden). så på drift av friområder og kommende kystledhytter. OFs styremedlemmer representerer OF i Skjærgårdstjenestens driftstyrer. Disse personene er valgt fra OF til driftsstyrene: Styret i Skjærgårdstjenesten Ytre Oslofjord øst: Rolf Klerud Styret i Skjærgårdstjenesten Indre Oslofjord: Kari Fangel Styret i Skjærgårdstjenesten Ytre Oslofjord vest: Roar Tandberg Fagdager OF arrangerer årlige fagdager med aktuelle temaer for våre medlemmer og samarbeidspartnere. OF står som hovedarrangør av fagdagene, men samarbeider ofte med andre. OFs fagdag i 20 hadde tittelen «Nytt søkelys på Skjærgårdstjenesten». For mer informasjon om dette vises til kapittel om Skjærgårdstjenesten. Andre tema de siste årene har vært folkehelse og friluftsliv (200), sikkerhet til sjøs (2009), OF år, jubileumsseminar (2008) og Fjordbyen Oslo (200). - Styremøter og styrebefaringer I 20 ble det avholdt 8 styremøter og 9 saker ble behandlet. I juni gikk styrebefaringen til Akerøya i Hvaler der bl.a. kystledhytta ble besøkt. I september ble det gjennomført en styrebefaring til Osloøyene. Vi var i land sammen med representanter fra Oslo kommune på Langøyene og Hovedøya og Fra styrebefaringen til Osloøyene. Skjøtsel, drift og aktuelle kystledhytter ble presentert. Her fra Hovedøya. Oslofjordens Friluftsråd 20 9
Aktivisering og folkehelse ildet av Oslofjorden en blank solskinnsdag, varme i lufta og behagelig badetemperatur trenger knapt nok noen markedsføring. Litt enkelt sagt; her kommer folk ut av seg selv. Men for å fortelle om de ukjente perlene, muligheten for opplevelser til alle årstider med hundrevis av aktiviteter, trengs det informasjon. OFs informasjonsprodukter og tilbud om aktivisering har alltid hatt som mål å stimulere til friluftsliv. For det første skal vi informere om at det finnes mer enn 00 friområder å besøke, ca 400 km kyststi å vandre på, hele 6 kystledhytter å dra til og en rekke kulturminner, severdigheter og tettsteder som gir minnerike opplevelser. For det andre trenger enkelte grupper organiserte tilbud. OFs natur- og friluftsveiledning aktiviserer flere tusen barn og pedagoger i skolehverdag og ferier. For eldre arrangerer OF seniorturer der målet er fysisk aktivitet, sosialt samvær og naturopplevelser. Naturlosturene kommer i tillegg og de når alle som vil lære noe i tillegg til å komme ut. For det tredje har noen grupper behov for særskilt tilrettelegging. Personer med nedsatt funksjonsevne har behov for kunnskap om parkering, toaletter, framkommelighet osv før de reiser ut. Andre grupper i befolkningen kan bruke naturen og friområdene som arena for rehabilitering og arbeidstrening. I slike opplegg samarbeider OF med Kirkens bymisjon, Kriminalomsorg i friluft og andre institusjoner. I grunnen handler alt om å bedre folkehelsa. Ingenting er som Oslofjorden for å styrke den fysiske og psykiske helsetilstanden og for å skape fellesskap og sosiale bånd mellom mennesker. Oslofjordens Friluftsråd 20 0
bruke bøya samtidig men det er førstemann 4 4 2 2 8 Kar r i Oslofjorden t over blå svaibøye 4 4 Den gir deg førsterett til bøyene. 2 Samtidig bidrar du til flere bøyer og bedre tilrettelegging for båtfolket. 6 6 0 9 i4hui 6 Hui4Hu 2 9 8 6 2 2 NR 2 9 på Mer om bøyene rg www.oslofjorden.o Informasjon og bestilling Vimpel bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd. 2 28 6 2 4 8 2 28 40 2 4 4 Oslofjordens Friluftsråd februar 20 6 EN FOR FJORD TSLIVE OG FRILUF 28 Oslofjordens Friluftsråd 9 0 9 Nettsidene I perioden 20 har det vært 9 6 besøk på nettsidene. Dette er en økning på, % siden samme periode året før. åde antall sider og tiden besøkerne bruker på dem er nedadgående. Men selv om tiden folk bruker på sidene er nedadgående, er et snitt på godt over fem minutter ganske bra. 0 2 9 4 4 2 6 2 4 2 2 2 0 8 2 6 8 8 62 2 8 2 4 6 6 2 4 6 9 6 4 2 6 0 4 9 0 0 2 9 0 82 9 6 4 4 4 2 9 0 9 6 4 4 6 9 99 2 6 4 9 0 9 28 8 0 0 0 V Naturreservat 6 0 9 88 0 0 6 9 2 88 0 9 28 6 Skåebukta 4 9 x 29 x 29 y Skåe- y Skåe- 6 2 9 2 2 6 2 8 0 9 9 2629 9 8 9 6 8 9 0 0 2 9 6 2 2 0 2 0 2 2 9 0 2 9 2 8 8 8 2 2 6 9 4 6 2 9 4 4 4 9 4 4 4 8 6 2 9 62 9 2 9 6 29 6 6 0 2 2 2 2 2 2 0 0 0 8 2 6 2 4 6 4 6 2 4 08 ella 4 Sydvesth 6 8 8 0 8 9 4 6 4 4 0 6 4 2 2 9 4 8 9 6 4 esøk Sidevisninger Gjennomsnitt antall sider pr. besøk OF kom på Facebook i 20. Du finner sidene ved å følge lenker fra oslofjorden.org 200 20 Endring 8 09.9 80 84 +6, % - 84.6 62 00 -,% 0, 8, - 20,6% 6 min. sek. min 4 sek. -22,2%,6 Tidsbruk, gjennomsnitt (minutter.sekunder) min. sek. Oslofjordens Friluftsråd 20 Nettsidene oslofjorden.org gjennom året 2009 4 2 x 6 S Verd Ende 2 2 29 Facebook OF opprettet profil på Facebook i september. Ved årsskiftet var det ca 60 personer som harsydosthella Oskj trykket på liker Oskj på siden. Oskj q Vippefyret tangen 6 tangen G 0 ta Skåebukx 4 9 0 9 G 0 4 0ta Skåebuk 4 28 G 49 8 80 88 4 0 0 Mellomstien 6 0 Jonskj Mefjæra Mefjæra Mefjæra 8 4 - vis hensyn x Naturreserv - vis hensyn G lom & Kiosk G lomstermyra a G Do mark rmyra G lomste Mout Sandhl a rant mark Mout Restau a 6 mark q Mout Skjælva tavler 2 Informasjons 2 2 2 Skjælva 2 x lass Skjælva 8 2 alt fiskep 0 2 Anbef Mellomstien Naturreservat 4 - vis hensyn e 2 0 6 Taredynga ga ing Taredyn Parker at 6 ga Taredyn0 2 2 0 2 2 2 2 2 0 0 6 00 400 00 meter 200 x G 4 rsti ne In 00 9 G G ing 8 Tegnforklar G 4 en rsti ne In 2 9 08 0 8 G G 8 8 Verdens Ende 4 Vippefyret 2 2 arka er en Moutm Norildsand Gutteisen og -avsetninger, s strand ndvoller Norildsa Gutteisen n ag badin Gutteise stangfiskea ogmokjerk til både Mokjerk x 0 a 42 Mokjerk xjenteise 0 42 xjenteisen 0 0 4 2 4 2 Jenteisen 4 8 4 0 q8 tangen 6 29 2 9 6 0 G G geologi og histo 9 Spennende G 09 kvartærgeo Hetteskjæra 0 9 Norildsa6xnd y 0 Hetteskjæra 29 Skåe- 0 x x 6 8 8 x 0 28 8 0 9 6 over s med sin kraftige sang. Ut a følger kystlinja forbi xmoutm xforsøker flere trekk vinterklima 9 49 6 9 9 9 9 0 9 4 G 0 Skåebukta 0 &er en karakterart i mai-juni 08 88 9 2 9 9 L L &rter er obse ulike fuglea LHele 24& og x en 6 0 2 G x G 6 iolog gi, kli Nærhet til sjøen, geolo biologis Moutmarkas svært rike unn fo påtruffet. Dette var bakgr er ka typer Ti truede vegetasjons ark sopper er registrert. Moutm også et Vestfold. Moutmarka er Tj er påv biller og sommerfugler fr dag I 42 rert. Jenteisen restau 4 s salamander og mange vanninb x 2 8 6 G G 2 200 ble arbeidet med å holde vegetasjonen n bidrar til å Kjøybn bekkile Kjøybn bekkilen Kjøybn isk mang fold, verneinte Moutmarka x rsti ne In Omtale i media Som vanlig har det vært flere større oppslag i media. Kystleden er alltid populært stoff, både åpning av nye hytter og som «reise / ferietips». To OF-saker har kommet på nasjonale TVsendinger. Den ene var om Skjærgårdstjenesten Mefjæra og oppretting av interkommunalt driftsselskap som Dagsrevyen hadde innslag om. På TV2s Godmorgen Norge var det flere innslag fra natur- og friluftsveiledningens aktiviteter og opphold på friområdet Ommen. I tillegg har det vært flere oppslag i tv og radio i Oskj distriktsendinger, bl.a. om mikroplast og økt behov for strandrydding. sund 9 9 ark Gammel beitem ra eskjæ Gon var tidligere fellesb arka ra Ko eskjæ GonMoutm på 960- ta Goneskjæra Dyreholdet opphørtekola Kolafjerne kr 08 6 Nes Fakta: åde - hvorav Risbu 80 dekar stort friomr området stranavda (OF) kjøpte store deler er. sikret tilliggende områd & Nyhetsbrev Det er sendt ut 6 nyhetsbrev til våre kontakter, erødskj Helg støttemedlemmer o.a. Disse brevene fører erød skj Helg skjerød Helg oftest til en nærmere tredobling av besøket på nettsidene. Dirhue Dirhue Dirhue L 22 4 Hele Moutmarka ik beitemarkssopp. Knat ten Sydostskjæra Sydostskjæra Sydostskjæra 4 20 8 8 8 Mønjevokssopp, en farger NR NR NR luftsråd dens fri T SIDEN 9 OslOfjOr 2 Kola- r/mars. Moutmarka 2 8 når du ligger i bøya. LVO bekkilen bn KjøyLang skjæ-ra -ralang Lang skjæ ølene skjæra ølene ølene Om OF brosjyre.indd Helgerødskj vimpel kommer i posten. 48 6 6 Røsse- Naturhavner. Dirhue LVO Dirhue LVO 9 febura Tjelden ankommer alt i 2. Klikk deg videre til øyer i 4. Fest vimpel synlig på båten 8 4 0 9 Goneskjæra www.oslofjorden.org røtsø 6 8 0 4 4 4 4 4 4 4 9 6 0 0 9 2 66 8 6 8 0 9 6 6 9 2 8 6 2 2 6 0 9 8 0 2 9 6 2 0 9 2 6 0 0 2 2:26:2 9 2 06.0.20 2 4 2 9 0 2 0 9 9 6 0 Havna 6 2 2 2 6 0 2 2 0 2 2 4 84 4 den 4 4 Malurtod 0 0 6 2 6 2 26 4 4 0 0 2 6 2 2 4 4 0 0 6 2 2 2 Teinetangen2 9 2 2 0 Sjøbusand0 6 4 9 4 9 0 2 6 4 9 0 9 4 0 9 0 2 2 0 2 6 Mostranda 0 2 4 9 0 9 2 0 2 0 4 8 4 0 28 2 9 0 2 4 8 0 4 6 8 28 4 0 4 8 Mostranda 6 28 8 2 camping 4 0 6 8 9 4 2 0 0 9 4 2 0 9 4 Torås 0 0 4 2 6 0 0 2 0 æra 2 Hetteskj 6 0 2x 2 60 2 4 6 0 9 2 4 6 0 0 9 0 2 9 4 4 0 9 9 Norildsand Gutteisen 2 4 8 0 9 9 4 8 2 a Mokjerk 2 8 6 84 0 8 6 42 84 0 Jenteisen 6 2 6 84 26 8 0 2 6 28 4 26 0 2 6 4 26 28 Teinetangen 2 4 28 Taredynga 2 Teinetan gen Naturreserv 4at 0 - vis hensyn 4 gen 2 Teinetan da Mostran 4 0 0 4 20 rmyra da lomste 0 Mostran 4 da 20 GrevikMostran 22 20 Mostranda 28 4 22 4 Mostranda camping 4 22 4 Mostranda camping 0 4 Skjælva camping 4 2 0 2 0 Grepan Mellomstien 2 6 0 2 6 Hetteskjæra 0 6 2 6 6 2. Gå inn på Øvre Rød fortøyningsmulighetene i våre naturhavner. 0 opp Vi legger ut svaibøyer, setter 2 TJØM ETJ TJØM ekkevika ekkevika 4 ekkevika 2 9. Fyll ut bestillingsskjema og Oslebakkhln Hvitskj 8 Hvitskj NR Hvitskj NR Rød kj skjødes RødØvre skj Rød RødØvre Rødskj l 2 h fortøyningsbolter og bygger brygger for ue l 4 2 k Dirh 6 4 9 h båtfolket. hl kk uk 6 4 92 92 4 Tangen 4 4 kk u 06 4 9 4 29 92 4 2 6 2 2 u 2 2 0 2 6 2 2 2 e 2 2 æra stskj 0 8 Dirhu 4 Sydo 24 9 6 Prisen er kr 400 pr. år (20): 9 båtorganisasjoner for å bedre 0 6 2 2 Kikut Kikut 6 6 NR 9 4 9 42 LVO Oslofjordens Friluftsråd samarbeider 8 9 Kikut 4 Dirhue med TrygVesta, Atlantica 2 0 båtforsikring, 2 fylkeskommuner, kommuner og 6 med flere båter. Plakater/infotavler produsert av OF; tre til kystledhyttene på Håøya, Frogn, en til Fyrsteilene og en til Ommen, begge Nesodden, en til Østre olærne, Nøtterøy og en til Moutmarka, Tjøme. 2 2 på bøya som bestemmer om det er greit Trykket materiale Fjord og Friluft kom ut med et spesialnummer om kystled. Opplaget var 00 eksemplarer. Det er laget tre brosjyrer: Ny presentasjonsbrosjyre om OF, detaljoversikt over bøyer (sendt til alle abonnenter) i tillegg til generell informasjon om bøyer og bruken av dem. Oslebakkhlne Oslebakkhlne Oslofjordens Friluftsråd - OF vimpel som synes godt på båten. Flere kan kjæla Alle som skal bruke bøyene må ha en bøye- 4 9 2 Svaibøyer 20 0 bøyer r4 Skaff deg vimpel Ove Sikker Langskjæra ølene overnatting i naturhavner 2 jøme- Hvem kan bruke bøyene? 6 e Grime-Grim sta Uleholme stad ukkhl TJØME 2 Øvre Rød 8 8 ø an Gr belastning er 8 tonn deplasement. ekkevika Rødskj 8 6 40 2 6 6 6 2 2 2 Vakersholmen Vakersholmen Vakersholmen Hvitskj 2 ile len ek len eki nn eki lenn Gle n n G Gle kjæla kontrollert hvert 2. år. Anbefalt maksimum NR hl kk u Tjøme gjestende båter. Moringstau og fester blir Hui 4 0 0 0 Holtekjærkilenn 9 ø an Gr å oppnå høy sikkerhet og unngå skader på Ternehl Ternehl Ternehl ø an Gr Svaibøyene og moringene er designet for 6 24 kjæla ø an Gr Fakta om bøyene: Kikut 24 24 2 Informasjon er en sentral del av OFs virksomhet og kommunikasjonsmålene er mange. evisstgjøring og påvirkning til økt satsing på friluftsliv og strandsonevern er viktig mål. I 20 har OF brukt ca, årsverk på informasjon. Styret har vedtatt en kommunikasjonsplan. OsleOsleOsle- bakke bakke bakke Vakersholmen Informasjon 9 Tjøme Ternehl
Natur og friluftsveiledning Natur og friluftsveiledningen (NFV) har hatt stor aktivitet hele året; uteundervising kan godt forgå i minusgrader. 4 40 barn og 460 voksne deltakere har deltatt på arrangement i regi av NFV. Aktivisering og folkehelse Oslofjordens Friluftsråd 20 2 Et systematisk arbeid rettet mot elever og pedagoger ble en realitet mot slutten av 990-tallet. Oslofjorden som klasserom tok utgangspunkt i naturfag og miljølære, men senere ble læring i friluft et tilbud som kunne tilby læringsoppgaver i alle fag utendørs. Sammen med andre friluftsråd utviklet OF en rekke uteaktiviteter for alle klassetrinn. Disse ble samlet i permer som har vært brukt i mange år. OFs prosjekter har vokst og så å si alle kommuner deltar nå i en eller annen form for læreopplegg utendørs, både i strandkanten Fra ferieklubb, Lindhøy skole, Tjøme Mattepyramide: Elver fra. trinn på Tofte skole, Hurum, med uteundervisning i praktisk matematikk. så vel som i skog og skolenes nærområder. OF har flere ansatte med dette som arbeidsområde, og engasjerer dessuten studenter i de mest hektiske ukene. I 20 har aktiviteten vært spesielt høy. Antallet skoleklasser, pedagoger og andre har deltatt i et rekordstort antall aktiviteter. Klasseveiledning Natur- og friluftsveiledning for elever er den desidert største delen av virksomheten. I alt har 48 klasser deltatt. Lærerkurs inspirasjonskurs for lærere har blitt gjennomført i medlemsfylkene. Kurs for ansatte i barnehage og SFO, inspirasjonskurs for ansatte i barnehager og skolefritidsordninger har blitt gjennomført i Akershus, uskerud, Vestfold og Østfold. Totalt har 0 slike kurs blitt gjennomført. Ferieaktiviteter Ferieaktiviteter for barn har blitt gjennomført i vinter-, sommer- og høstferiene. Det har blitt arrangert ferieaktiviteter i alle medlemsfylkene, totalt dager og en tredagers sjøleir. Annet Prosjektet Klyv gjerder fikk folkehelsemidler fra Oslo kommune. I prosjektet samarbeides det med seks barnehager i ydel Nordstrand der en søker å utvide og bedre barnehagenes utepedagogiske virksomhet. Prosjektet er ettårig og løper til høsten 202. Strandryddedager har blitt gjennomført med fem skoleklasser. OF arbeider med å utvikle et undervisningsopplegg som omhandler forsøpling, bærekraft og marinbiologi. OF har etablert et godt samarbeid med organisasjonen Hold Norge Rent i denne saken. OFs medarbeidere fra Natur- og friluftsveiledning har vært aktive på flere friluftskonferanser og samlinger, bl.a.: Hold Norge Rent konferansen, uskerud fylkeskommunes folkehelsekonferanse, Naturfagkonferansen, barnehagekonferansen Robuste barn, konferansen UTE är INNE i Malmö, hvor vi også holdt i en workshop om Læring i friluft. Mange vil høre om OFs undervisningsopplegg og erfaringer. Fagsjef Annika Ljungström har deltatt i Vestfold Fylkeskommunes arbeid med ny strategi for folkehelse og naturveileder Nicolay Moe er aktiv som OFs representant i styret til Vis sjøvett i Asker og ærum. Aktivitetene i tall Det ble gjennomført 20 arrangementer med totalt 440 barn og 460 voksne deltakere, se tabell 2. Kartet (neste side) viser at aktiviteten knyttet til skole, barnehage og SFO foregår over hele Oslofjorden. Flest arrangement har det vært i Vestfold og Akershus. Usikker fremtid Den økonomiske situasjonen til Naturog friluftsveiledningen er hvert år et usikkerhetsmoment, da det ikke er noen varige, trygge finansieringskilder. Samtidig kommer det stadig signaler fra offentlige myndigheter om forandringer i satsningsområdene. Et annet usikkerhetsmoment er at svarene på søknadene mange ganger kommer langt ut i sommersesongen. OFs utmelding av Friluftsrådenes Landsforbund (FL) (se side ) gjør situasjonen enda mer usikker. Omtrent halvparten av midlene ble fordelt via FL i 20. Midler som tilkom OFs prosjekter fram til 20, kan bli kanalisert til andre landsdeler.
Oslo NFV-arrangement i regi av OF med utgangspunkt i hjemkommune Finansiering, utviklingen fordelt på fylker og Friluftsrådenes Landsforbund (FL) 00.000 Oslo Oslo 600.000 2009 00.000 200 400.000 20 00.000 200.000 Tegnforklaring Klasseveiledning Kurs, lærere / SFO / arnehage Ferie og fritidsaktiviteter 00.000 0 Statlige midler via FL Oslo / Akershus Vestfold uskerud Østfold Figuren viser hvordan OFs natur- og friluftsveiledning er finansiert de siste årene. Statlige midler utgjør den viktigste finansieringskilden. 800 90 46 42 20 6 8 2 6 4 200 2008 2009 200 20 220 200 80 60 40 20 00 80 60 40 20 0 Antall deltakere og arrangement er økende. I 20 deltok 800 mennesker på OFs arrangement regi av Naur og friluftsveiledning. Landskapskunst. Her kombineres oppgaver til naturfag, matematikk, Arkimedes spiral, og kunst- og håndverksfaget. Oslofjordens Friluftsråd 20 440 barn og 460 voksne deltok på 20 forskjellige arrangement rundt Oslofjorden. I kartet fremgår det at OF hadde arrangement med veiledning av skoleklasser og barnehagebarn, kurs for pedagogisk personell og ferieaktiviteter i 26 av OFs medlemskommuner. I noen kommuner samarbeider OF med skoler som sender hele klassetrinn ut med OFs veiledere. Aktiviteten i kartet viser hjemkommunen til skolene. Mange av aktivitetene foregår i andre kommuner. 6000 00 000 400 4000 00 000 200 2000 00 000 00 0 Antall arrangement Antall deltakere Antall deltakere og arrangement over tid
NVF - eksempl på aktivitet 20 2 4 Oslofjordens Friluftsråd 20 Aktivisering og folkehelse 6 4. Studenter på barne- og ungdomsprogrammet på Sandvika videregående skole på inspirasjonskurs i skileik og andre vinteraktiviteter. 2. Naturveileder Nicolay Moe lærer bort kakkjerring til pedagoger fra Sverige, Danmark og Island på konferansen Ute är inne i Malmø.. Ivrige ærumselever på sjøvettkonkurranse. 4.. Praktisk matte ute er gøy! Elever fra Konnerud skole i Drammen.. Fysisk aktivitet og bevegelsesglede er viktig å formidle. Her SFOer fra ærum på Robinson-ekspedisjon på Nordre Langåra. 6. Førskolelærere fra Rygge kommunale barnehager i full aktivitet på inspirasjonskurs.. Pause i fred og ro. Veiledning for. klassinger på Torvbråten skole, Røyken. Temaet var mat og matte ute.
Folkehelse Myten om at nordmenn er så aktive, er i ferd med å slå sprekker. Inaktivitet er en av viktigste årsakene til dårligere helse. Dette fører til kraftig økning i helsebudsjettene. Satsing på friluftsliv vil antakelig være det rimeligste tiltaket som også gir størst effekt for å motvirke trenden. Kyststier, kystled, tilrettelegging på friområder, informasjon og aktivisering er OFs bidrag til å få folk til å være mer aktive. Seniorturene som OF arrangerer, er viktige både for den fysiske og psykiske helsa. Her er deltakere fraket ut til en vandring over Mellom-olæren, Nøtterøy. Seniorvandringer på kyststien Det er lagt ned stor innsats for å etablere et nett av samarbeidspartnere. Arrangementene er planlagt i samråd med disse for å få til turer med passende vanskelighetsgrad. OF har hatt ansvar for selve gjennomføringen og annonseringen. Samarbeidspartene har spredd informasjonen om tilbudene i sine nettverk. Deltakerne har gått så langt og raskt de selv ønsket, men de ble også oppfordret til å presse seg litt. Etter turen har det vært en felles samling med mat og drikke ved bålet. Det har underveis blitt gitt informasjon om kyststiene og viktigheten av fysisk aktivitet og balansetrening. Deltakerne på turene har vært i svært varierende fysisk form, fra nesten blinde og hjertesyke til spreke eldre. Seniorturenes popularitet har også sammenheng med det sosiale aspektet. Også den psykiske helsa styrkes av frisk luft, bevegelse, naturopplevelser og samvær med andre. Turene er muliggjort gjennom økonomisk støtte fra Helsedirektoratet. Fra åpning av kyststi tilrettelagt for rullestolbrukere på Larkollen, Rygge. Kirkens bymisjon, arbeidstreningsprogram Kirkens bymisjon i Tønsberg har i lang tid hatt rusmisbrukere i et arbeidstreningsprogram. OF har samarbeidet med bymisjonen gjennom flere år i dette programmet og fått utført vedlikeholdsarbeid ved flere kystledhytter og skjøtsel på OFs friområder i Vestfold. Kriminalomsorg i frihet Gjennom samarbeid med Kriminalomsorg i frihet er det utført vedlikeholdsarbeid på friområder i Indre Oslofjord. For de straffedømte er dette en verdifull arbeids- og sosial trening utenfor institusjon. Tilrettelegging for personer med nedsatte funksjonsevner Store grupper i befolkningen har begrensede muligheter til å drive friluftsliv. Selv om universell utforming er et akseptert krav ved nybygg og transportmidler, har det vært mindre fokus på tilrettelegging for deltakelse i naturen. På den annen side er det en kjensgjerning at natur og terreng ikke kan tilrettelegges for alle. Det gjelder m.a.o. å være gjennomtenkt og målrettet i hvilke områder en vil satse på. Kurs for særskilte gruppereller kurs som integreringstiltak? OF har hatt et samarbeid med padleforbundet om et padlekurs for funksjonshemmede på kystledhytta Kommandantboligen på Østre olæren. OF mottok lavterskel folkehelsemidler av Vestfold Fylkeskommune til arrangementet. I en del av natur- og friluftsveiledningen må det tilrettelegges særskilt for deltakerne. I en del klasser kommer så å si alle elevene fra land utenfor Europa, og er lite vant til vårt friluftsliv. Noen av skoleklassene fra Drammen og Oslo som var med i 20 - samt introduksjonsklassen i Larvik kommune - hadde et slikt utgangspunkt. OF har ikke gått inn for egne kurs for innvandrerbarn, men ser på arrangementene som en naturlig arena for integrering. Dette gjelder også som grunnregel for barn med nedsatt funksjonsevne. En rullestolbruker eller blind elev skal også være med sine funksjonsfriske venner. Mer enn egne kurs er det snakk om å være oppmerksom på hvordan aktiviteter rundt friluftslivet kan bygge bro mellom individer og kulturer. Tilgjengelig friluftsliv Prosjektet Tilgjengelig friluftsliv er et samarbeid mellom kyst-kommunene i Østfold, Follo og ohuslän. Samarbeidet med svenskene har gitt oss muligheten til å dra nytte av kunnskapen som er lagret i den svenske tilgjengelighetsdatabasen. I 20 ferdigstilte Rygge kommune en rullestoltilpasset tursti på Larkollen og Sarpsborg kommune en badestrand i Kålvika med bl.a. midler fra prosjektet. Moss kommune har Sjøbadet som tilrettelagt strand for rullestolbrukere, og flere andre kommuner er aktive i planleggingen, bl.a. Frogn med nytenkende planer på Gylteholmen og Torkildstranda. OF er en aktiv part i prosjektet og sitter i styrings-, informasjons- og ekspertgruppa. OF har dessuten valgt ut Ommen og Fyrsteilene i Nesodden kommune som områder som skal gjøres mer tilgjengelige, bl.a. for mennesker med nedsatt syn. Gjennom prosjektet har OF fått finansiert en universelt utformet informasjonstavle til Ommen og Vestli friluftsområder. Sammen med oppgradering av stien ned til friområdet med nye trappeganger med sklisikre trinn og dobbelt rekkverk, vil området være bedre tilgjengelig for flere. Kartlegging av tilgjengelighet til friluftsområder Tidligere kartlegging av statlig sikra friluftsområder i Akershus og Østfold er fulgt opp med planer om økt tilgjengelighet til regionalt viktige friluftsområder. I Akershus gjelder planen for Follo, Asker og ærum og er Oslofjordens Friluftsråd 20
et viktig grunnlag for fylkeskommunen, kommunene og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i hver kommune. Regionalt viktige friluftsområder som er kommunalt sikra i Akershus, er i tillegg kartlagt. Planen for økt tilgjengelighet til regionalt viktige friluftsområder i Østfold ble nesten sluttført i 20. Naturlosturer OFs Natur- og friluftsveiledningsseksjon gjennomførte 2 naturlosturer i medlemsfylkene. Innleide turguider guidet på temaer som våtmarksfugl (Rygge/Råde og Tønsberg), flaggermus (Tønsberg og Moss), insekter (ærum og Tjøme), sopp (Nøtterøy og Røyken), lokal kulturhistorie (Oslo, Asker og Røyken). OFs direktør Rune J. Svensson guidet en tur i Oslo med tema bade- og småbåtlivets historie. I forbindelse med naturlosturer i Tjøme og Tønsberg samarbeidet OF med Statens naturoppsyn. Turene har vært annonsert i lokalaviser der vi også har fått forhåndsomtale samt på OFs hjemmesider og gjennom e-post til OFs personlige medlemmer. En annonsert naturlostur til Linnesstranda naturreservat i Lier måtte på kort varsel avlyses pga ekstrem nedbør og springflo som satte stien til fugletårnet under vann. Tilgjengelig friluftsliv Intervju med rådgiver Inger-Marie Juel Gulliksen OF har i flere år kartlagt områder, laget planer og etter hvert også gjort praktiske tiltak for å gjøre friområdene tilgjengelig for alle. Sentralt i arbeidet har rådgiver Inger- Marie Juel Gulliksen stått. Hvorfor er det viktig å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal drive friluftsliv? - Fordi muligheten til å kunne drive friluftsliv bør være til stede for alle i samfunnet. Naturglede og fysisk aktivitet utendørs hører med til de ekte gleder i livet. En blind person ser ikke utsikten, men bruker lukt og hørsel for å sanse naturen på sin vei. En rullestolbruker kan ikke bruke beina til å forsere steiner og røtter, men en tilrettelagt turvei kan by på mange fysiske utfordringer som det er en glede å mestre. Aktivisering og folkehelse Naturlosturen til Kurefjorden i Rygge/Råde kommune, med våtmarksfugl som tema, samlet nesten 40 deltakere. Guide var Øivind Lågbu fra Norsk Ornitologisk Forening. Turdeltakerne fikk låne OFs nyinnkjøpte håndkikkerter som ble finansiert med støtte fra stiftelsen ess Jahres fond. Oslo Oslo I hvor stor grad er naturen langs Oslofjorden tilrettelagt for disse gruppene? - Det står dårlig til. I løpet av de fire siste årene har vi kartlagt de fleste statlige sikrede friluftsområdene i Østfold, Akershus, uskerud og Vestfold, i tillegg til flere regionalt viktige kommunale friområder. Flere hundre områder er i alt undersøkt for universell tilgjengelighet. Vi kan telle på en hånd områder som tilfredsstiller alle krav til parkering, dekke på stier, toaletter, muligheter til å komme ut i vannet på badeplasser og ikke minst tilgjengelighet til informasjon både hjemme via nettet og ute på området. For Akershus og Østfold har vi laget en regional plan der vi blinker ut noen områder det bør satses på; turstier, badeplasser og fiskeplasser. Finnes det en vilje til å imøtekomme disse gruppenes behov? - Det er en utfordring å komme forbi festtalene og la intensjon bli til handling. De ansvarlige for friområdene må begynne å tenke helhet; informasjonen må være aktuell og reell, standarden på parkeringen må bli bedre og hindre at f. eks rullestolbrukerne ikke parkeres inne, behovet for tilrettelagte toaletter er viktig for et opphold, og fast dekke på turstiene er en nødvendighet. All tilrettelegging må vedlikeholdes rutinemessig et kraftig regnskyll kan i løpet av kort tid erodere bort grusen og gjøre stien uframkommelig for rullestoler. Det handler om kunnskap og om midler. Det er viktigere å velge ut et par gode regionale områder man vil satse skikkelig på enn å spre baderamper rundt på alle strender. Mange av disse er lite brukt og dårlig tilpasset terrenget. Oslo Tegnforklaring Naturlos Seniortur Oslofjordens Friluftsråd 20 6 Det ble gjennomført 9 seniorturer med totalt 20 deltakere i Asker, Hurum, Røyken og Sandefjord i samarbeid med bl.a. kommunene, NAV, frisklivssentralene, frivillighetssentralen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). De 2 naturlosturene samlet 409 deltakere. Temaene var variert med temaer bl.a. innen nyttevekster (sopp), biologisk mang fold og kulturhistorie. På flaggermusturen på Jeløya i Moss stilte over 00 personer opp en sein lørdagskveld, deriblant mange småbarnsfamilier.
ruk av fjorden Oslofjorden og områdene omkring skal brukes. Til dette trengs det tilrettelegging. Friområdene er grunnmuren i tilretteleggingen. P-plasser for badestrender og turområder, toaletter, brygger, svaibøyer for ankring, badebøyer, skilt og tavler, kyststier og trapper, benker, rasteplasser, kystledhytter og mye mer skal gjøres i stand og vedlikeholdes. I tillegg kommer skjøtselen som skal hindre gjengroing. Etter at Skjærgårdstjenesten ble etablert tidlig på 990-tallet, har friområdene som nås med båt, blitt driftet av Skjærgårdstjenesten. Staten dekker ca 0 % av utgiftene. For friområder som driftes fra land er det enten kommunen eller OF som har driftsansvar. På de mest brukte stedene har OF egne tilsynsvakter. Kystleden har nå 6 hytter i drift og over 20 000 overnattet på disse i 20. Fra Ula, Larvik Oslofjordens Friluftsråd 20
Drift OF drifter friområder som organisasjonen selv har skaffet, men også flere områder som eies av Staten. I samarbeid med medlemskommunene og Skjærgårdstjenesten utføres det et betydelig forvaltnings- og skjøtselsarbeid. Her er noen eksempler på virksomheten fra arbeidsåret 20. ruk av fjorden Oslofjordens Friluftsråd 20 8 Som en del av prosjektet Tilgjengelig friluftsliv ble de gamle trappene ned til friområdet Ommen, Nesodden, erstattet med ny tilrettelagt trapp. Friluftsmidler bevilget av fylkeskommunen ble også brukt. Diverse p-plasser ved friområder i Hvaler Landskapsarkitekt har utarbeidet plan for p-plassene til friområdene på Kjellvika og Storesand. Det er bevilget friluftsmidler til p-plassene på Åsebu, Viker, Ørekroken og Rødshue. I samarbeid med Hvaler kommune har det blitt satt i gang vedlikeholds og utbedringstiltak på disse plassene. OF har overført myndigheten til å håndheve parkeringsbestemmelsene til kommunen på følgende p-plasser: Kuvauen, Guttormsvauen, Kjellvika, Spjærkilen, Åsebu, Viker, Rødshue og Ørekroken/Lammenes. Stuevika, Hvaler Tom Ole Fjeld har hatt sin første sesong som tilsynsvakt på Stuevika. Området har blitt oppgradert med en fullstendig restaurering av vaktbua, økt vedlikehold og en betydelig rydding av vegetasjon. Storesand, Hvaler I utgangspunktet en ordinær sesong, men strakstiltak ble gjennomført også i 20, bl.a. for at det saneringsmodne toalettet skulle kunne brukes. OF har tatt kontakt med kommunen, fylkeskommunen og nasjonalparkmyndighetene med tanke på realisering av et tidsmessig toalett, men så langt ikke vunnet gehør. Tilsynsvaktene Finn og Else Kjølberg sluttet som tilsynsvakter på Storesand etter syv sesonger. Rekrutteringsarbeid av nye tilsynsvakter pågikk siste del av 20. Nye brygger på Akerøya, Herføl og Kaffebukta, Hvaler Nye ilandstigningsbrygger har blitt bygget på friområdene Kaffebukta, Herføl og Akerøya. ryggene har erstattet de gamle, rustne og til dels farlige Tønsbergbryggene som anløpspunkter for folk i mindre båter. Arbeidet ble utført av Skjærgårdstjenesten. Kyststi Søndre Sandøy, Hvaler På Søndre Sandøy finnes flere hyppig brukte friområder, og disse er forbundet med tursti. I 20 ble oppgradering av turstiene til kyststi påbegynt. Utslitt trappeanlegg ved Reiertangen er byttet ut med nytt anlegg og nye skilt er satt opp. Ommen, Nesodden Gammelt, utslitt og til dels farlig trappeanlegg er erstattet med ny, sklisikker trapp. Anlegget fører ned fra parkeringsplassen som ligger over 00 meter høyere enn stranda. Sandspollen, Hurum og Tordenskioldbukta Hvaler Planleggingen av flytende dypoppsamlere for avfall i Tordenskjoldbukta og Sandspollen har fortsatt. Tillatelse er gitt for tiltaket i Tordenskjoldbukta og dispensasjon er nå gitt i Sandspollen av Hurum kommune. Avtale om kjøp og utlegging av anleggene er inngått med Nordocks i Sandefjord. Mølen, Hurum Verne- og informasjonsskilt er satt opp av Statens naturoppsyn/fylkesmann. Malurtodden, Tjøme Et arbeidslag fra Kirkens ymisjon har satt i stand toalett og ryddet vegetasjon i området. Sydhavna Vel har gjennom sin årlige dugnad ryddet i området. Moutmarka, Tjøme Den viktigste inngangsporten til Moutmarka, ved Grepansvingen, er gruset opp og tørrlagt. Informasjonsskilt er satt opp ved alle fire utfarts p-plassene. Det er tilrettelagt med HC parkering ved Mokjerka p-plass. Videre er stinettet bedre merket som kyststi og ryddet for vegetasjon to ganger i løpet av året. Det er foretatt strandrydding der Skjærgårdstjenesten har assistert med å frakte vekk avfallet. Statens Naturoppsyn har ryddet kvist etter vegetasjonsskjøtsel sør i området. Det er også fjernet vegetasjon ved en orkideeng. Guslandsutmarka, Larvik Kyststien gjennom området er kavlelagt (bordganger lagt ut) på fuktige partier for å bedre fremkommelighet. Ula og Foksund, Larvik Det er lagt nytt tak på utedoen som også er malt opp. Det er foretatt vegetasjonsrydding rundt utedo og stinett.
Skjærgårdstjenesten OF er sekretariat for Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden. Helt siden oppstarten i 992 har organisasjonen deltatt i finansieringen. Driftsenhet reiangen i Sandbukta sør på Hurum. Driftsenheten har base i Holmestrand. Sekretariatet og driftsenheter Som sekretariat for Skjærgårdstjenesten har OF ansvar for å samle inn tilskuddene fra avtalepartene der Staten er den desidert største bidragsyteren. I 20 bidro OF med tilsammen 6.000 kroner. Dette utgjør 0% av bidraget fra Staten. Resten finansieres av kommunene og fylkeskommunene. Midlene fordeles til kommuner med driftansvar. Sekretariatsfunksjonen er et bindeledd mellom SNO og de enkelte driftsområdene. OF bidrar med utarbeidelse av driftsplaner, budsjett og regnskap, samt er koordinator ved møter og kursing. Sekretariatsfunksjonen utgjør en stilling. Ansatte på arbeidsbåtene har kommunen hvor båten har hjemmehavn, som sin arbeidsgiver. Hvaler, Fredrikstad, Moss, Oslo, ærum, Holmestrand, Sandefjord og Larvik er arbeidsgiverne for mannskapet, som arbeider på tvers av kommunegrenser. I Tønsbergdistriktet, i driftsenheten som kalles Færder, er det Havnøystiftelsen som er arbeidsgiver. Stiftelsen er eid av kommunene i området. Aktiviteten gjennom 20 Sesongen var preget av variabelt vær med mye nedbør. Renovasjon fra båtutfartssteder er det mest synlige arbeidet Skjærgårdstjenesten utfører. I 20 viste statistikken en søppelmengde tilsvarende et lavt normalår, noe været antakelig har bidratt til. Strandryddingen om våren er en tilbakevendende og viktig oppgave. Indre fjord På Langøya i Oslo ble det plassert ut dypoppsamlere på m som har erstattet hele 80 søppeldunker. Dypoppsamleren tømmes maskinelt til 2 ganger i løpet av en to ukers periode. En slik effektivisering av renovasjonen frigjør ressurser til andre oppgaver. Det er aktuelt å utplassere flere dypoppsamlere både på land og på flytebrygger til erstatning for mange søppelstativ. Færderenheten Færderenheten melder om en fortsatt reduksjon i teltingen i skjærgården. Enheten observerte imidlertid flere fritidsbåter i skjærgården på sidene av hovedsesongen. Forsommerhelgene er populære, men om været er bra, strekkes sesongen ut over høsten. Det ble også observert økt aktivitet under hummerfisket i forhold til tidligere. Sandefjord/Larvik Granholmen i Sandefjord er blitt felles driftssted for Sandefjord og Larvik. Kommunene vil inngå en driftsavtale med felles driftsplan og båt fra sommeren 202. reiangen I reiangen er kapasiteten i småbåthavnene økt betydelig, og riften om båtutfartsplasser blir større i et område hvor det allerede nå er for få områder for båtfolket. Langøya i Re kommune har fått ny molo og toalett nordvest på øya. eiting og skjøtsel evaring av kulturlandskap og tiltak mot gjengroing har blitt et stadig viktigere spørsmål. Det spørres derfor etter økt kompetanse hos Skjærgårdstjenesten om beiting og skjøtsel. Skjærgårdstjenesten transporterte beitedyr, men kostnadsdekningen er uavklart. Skjøtsel seiler opp som en stadig viktigere arbeidsoppgave. Et åpent kulturlandskap gavner friluftslivet ved at arealene kan brukes og at flåttplagen reduseres. Driftsbåtene åten «Ommen» ble levert med ny kran og to nye motorer, og denne ble igjen aktiv i Vestfjorden, dvs området rundt Håøya og i Sandspollen. Driftsenhetene Hvaler, Sandefjord/Larvik (SALA) og Færder har bestilt nye arbeidsbåter som blir levert våren og sommeren 202. Driftsenhet Hvaler har hatt en av de eldste båtene med betydelige driftsproblemer. Dette sammen med flere oppgaver knyttet til nasjonalparken, gjør det nødvendig med ny båt. Sandefjord og Larvik går sammen om driften med ny felles båt til erstatning for to eldre. Færderenheten har også hatt driftsproblemer med sin båt som bærer preg av lang fartstid. Flere transportoppdrag og nye oppgaver har ført til behov for ny og større båt. Oljevern Kystverket vil i løpet av 202 knytte til seg en rekke fartøyer til de statlige depotene for oljevernberedskapen langs hele kysten. Fartøyene skal kunne dekke et vidt spekter av arbeidsoppgaver, som sleping av lenser, opptak av olje, transport av personell, osv. Disse båtene er egnet til strandrydding og vist seg uunnværlige ved akutt forurensning. Det er viktig at skjærgårdtjenestebåtene kan gå i is og issørpe, noe opprydding etter Godafosshavariet viste. Samarbeid med skolene, lag og foreninger Miljødagene ved Færderenheten er endret etter at det kun er lov med 2 passasjerer om bord. Dette betyr betydelig mindre strandrydding utført av skoleklasser. Sjøfartsdirektoratet har eiting og skjøtsel evaring av kulturlandskap og tiltak mot gjengroing har blitt et stadig viktigere spørsmål. Det spørres derfor etter økt kompetanse hos Skjærgårdstjenesten knyttet til beiting og skjøtsel. Skjærgårdstjenesten transporterte beitedyr, men kostnadsdekningen er uavklart. Skjøtsel seiler opp som en stadig viktigere arbeidsoppgave for å hindre gjengroing og bidra til å redusere flåttbestanden. Oslofjordens Friluftsråd 20 9
utredet Færderenhetens miljødager og konkludert med at aktiviteten juridisk er å anse som næringsvirksomhet. Det betyr at transporten av elever som Skjærgårdstjenesten står for, kommer inn under regler for passasjer-befordring. Det ble søkt om dispensasjon. OF og kommunene må påvirke endringer i regelverket slik at det igjen blir mulig for Skjærgårdstjenesten å frakte skoleklasser. Kompetansebygging Vårmøtene ble som vanlig avholdt i alle driftsenhetene. Det ble arrangert fagtur i mai for ansatte i Skjærgårdstjenesten i hele landet. Tema og sted for fagturen var nasjonalparkene Ytre Hvaler og Kosterhavet. Fagturen er en viktig møteplass for utveksling av kunnskap om drift og skjøtsel av friluftsområdene langs kysten. OF har for flere år siden fått aksept for at Staten skal ha en gjennomgang av Skjærgårdstjenesten, men evalueringen kom heller ikke i gang i 20. OF har vedtatt at evalueringen skal koordineres med prosjektet om opprettelse av et interkommunalt driftsselskap for Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden. OFs fagdag OFs fagdag i Horten rådhus ble viet temaet «Nye tanker om Skjærgårdstjenesten, opprettelse av interkommunalt driftsapparat for Oslofjorden». Dette temaet engasjerer og samlet 8 deltakerne. Dagens organisering av tjenesten Holmestrand Sandvika Driftsenhet INDRE VESTFJORDEN ærum og Asker Driftsområde III Ytre Oslofjord Vest Driftsenhet REIANGEN Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Svelvik, Sande, Re Holmestrand og Horten Sætre Oslo Hovedøya Driftsenhet YTRE VESTFJORDEN Frogn, Hurum,Røyken og Oslo (Håøya) Driftsenhet OSLO - UNNEFJORDEN Oslo, Oppegård, Nesodden, Frogn og Ås Driftsområde II Indre Oslofjord Driftsområde I Moss Ytre Oslofjord Øst Driftsenhet MOSS Råde, Rygge, Moss og Vestby ruk av fjorden Fra strandrydding i Asker-skjærgården. Granholmen Driftsenhet SA-LA Sandefjord og Larvik Kjøpmannskjær Driftsenhet FÆRDER Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg og Stokke Fredrikstad Driftsenhet FREDRIKSTAD Fredrikstad Skjærhalden Driftsenhet HVALER Hvaler, Halden og Sarpsborg Skjærgårdstjenestens tre driftsområder består igjen av flere driftsenheter hvor arbeidsbåtene er stasjonert. OF ønsker bl.a. å løse opp grensene og ta fatt på oppgaver som er langt mer aktuelle i dag enn ved starten for 20 år siden.. Oslofjordens Friluftsråd 20 20 Interkommunalt driftsselskap? Intervju med Tom Sørum, fagsjef for Skjærgårdstjenesten Spørsmålet om opprettelse av et driftsapparat som en utvikling av dagens tjeneste, har vært debattert gjennom hele 20. Hvorfor ønsker OF å opprette et interkommunalt driftsselskap? - Vi ønsker å utnytte ressursene bedre, bl.a. ved å vurdere hvilke oppgaver som er viktigst, se på grensene mellom driftsenhetene, hvordan styringen er organisert og ikke minst ha et mindre fastlagt syn på forskjellen mellom båtbasert og landbasert drift. Kommuner som ikke har eget parkvesen bør kunne få hjelp fra Skjærgårdstjenesten. Det er ingen mening at det skal være to driftsystemer som jobber parallelt på friområder som kan driftes av en. Skal ikke lenger renovasjon og strandrydding være sentrale oppgaver? - Jo, strandryddingen om våren må bli enda viktigere. Vi vet at det ikke er tilstrekkelig kapasitet til å fjerne mye av det langtransporterte avfallet. Materiale fra utallige kilder der i blant plast, som havner i sjøen når før eller senere land. Søppelet blåser av gårde opp på land og vikler seg inn i busk og kratt. Plast brytes ned i små biter og utgjør en fare for dyr og planter, men også menneskers helse er utsatt på sikt. Når det gjelder avfallet fra fritidsbåter og badegjester gjennom sesongen, mener vi at innsamlingen må effektiviseres. Dypoppsamlere er framtiden framfor søppelsekker. Oppgavene blir aldri helt borte, mange friområder har så stort besøk at vi må fortsette å fjerne avfall. Men målet om å sette opp flest mulig søppelstativ er borte, og det samme er ideen om å ha toaletter overalt. Større innsats på de mest brukte områdene er viktigst. Er det andre oppgaver som er viktige? - Vi må ha større fokus på gjengroing. Skjærgårdstjenesten må ha en mer aktiv rolle her, frakte beitedyr og drive manuell rydding. Vedlikehold av brygger og annen tilrettelegging er også områder hvor det mange steder er store etterslep. Kyststiene må holdes vedlike. Skjærgårdstjenesten kan også bistå kystleden i større grad, og vi ser for oss avtaler om tilsyn og lignende. Vi må heller ikke glemme Skjærgårdstjenestens innsats i oppryddingen etter akutt forurensing. Forlisene de siste årene viser at båtene og mannskapene er de beste for denne innsatsen. Hvor langt er prosjektet kommet? - Vi har nedsatt et arbeidsutvalg med representanter fra driftsenhetene i Indre Oslofjord, Færder og Hvaler. De ansattes organisasjoner er invitert til å delta. Fagdagen i desember 20 hadde en åpen drøfting. Men vi venter på Statens evaluering av dagens Skjærgårdstjeneste for å komme videre. Selv om Staten i sin evaluering ikke tar opp enkelte tema som er relevante for OF, er det viktig å få svar på hva Staten tenker om framtidig drift og organisering av Skjærgårdstjenesten.