Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt

Rapport IS-2424 Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt

Publikasjonens tittel: Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt Utgitt: 03/2015 Bestillingsnummer: IS-2424 ISBN-nr. 978-82-8081-381-7 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Økonomi og analyse Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2424 Marit Pedersen Lars Rønningen

INNHOLD INNHOLD 2 INNLEDNING 5 SAMMENDRAG 8 1 AKUTTKIRURGISK AKTIVITET VED MINDRE LOKALSYKEHUS 14 1.1 Innledning 14 1.2 Sykehusopphold berørt ved sentralisert akuttkirurgi 16 2 AKUTTKIRURGI FOR BEFOLKNINGEN I OMRÅDER HVOR LOKALSYKEHUSET IKKE HAR BEREDSKAP 18 2.1 Innledning 18 2.2 Omfang akuttkirurgi for befolkningen ved fire lokalsykehus uten akuttkirurgi 18 2.3 Andel akuttkirurgi ved eget og andre sykehus 19 2.4 Estimert omfang nasjonalt ved sentralisering akuttkirurgi 20 2.4.1 Følsomhetsanalyse 21 2.5 Faktorer som kan påvirke estimatene 22 2

INNHOLD 3 HVA SKJEDDE VED HELSE FØRDE OG HELGELANDSSYKEHUSET NÅR AKUTTKIRURGIEN BLE SENTRALISERT? 23 3.1 Innledning 23 3.1.1 Begrensninger og presiseringer for metode og datagrunnlag 24 3.2 Oppsummerte resultater 25 3.3 Helse Førde: Sentralisert akuttkirurgi lokale effekter og nasjonale estimater 26 3.4 Helgelandssykehuset: Sentralisert akuttkirurgi lokale effekter og nasjonale estimater 29 4 AMBULANSEAKTIVITET I FORETAK MED OG UTEN SENTRALISERT AKUTTKIRURGI 32 4.1 Innledning 32 4.1.1 Begrensninger og presiseringer for metode og datagrunnlag 33 4.2 Oppsummerte resultater 33 4.3 Helse Førde sammenlignet med Helse Fonna og Helse Møre og Romsdal 34 4.4 Helgelandssykehuset sammenlignet med Nordlandssykehuset og Helse Nord-Trøndelag 38 5 DISKUSJON AV RESULTATER 41 3

INNHOLD 6 DATAGRUNNLAG OG DEFINISJONER 46 6.1 Datagrunnlag og definisjoner kapittel 1 og 2 46 6.2 Datagrunnlag og definisjoner kapittel 3 47 6.3 Datagrunnlag og definisjoner kapittel 4 47 A SYKEHUSOPPHOLD BERØRT VED SENTRALISERING AV AKUTTKIRURGI 50 a. Nedre grense 40 000 innbyggere 50 b. Nedre grense 60 000 innbyggere 52 c. Nedre grense 80 000 innbyggere (A) 53 d. Nedre grense 80 000 innbyggere (B) 54 e. Nedre grense 100 000 innbyggere (A) 56 f. Nedre grense 100 000 innbyggere (B) 58 4

INNLEDNING Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) holder på å utarbeide en Nasjonal helse- og sykehusplan. En sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner er en del av vurderingene i denne planen. Det har fremkommet et behov for mer kunnskap om konsekvenser ved en sentralisering av akuttkirurgien. HOD har derfor gitt Helsedirektoratet følgende oppdrag: Kartlegge omfang av kirurgisk ø-hjelp ved sykehus med mindre opptaksområder, både for: o Sykehus med mindre opptaksområder og som tilbyr kirurgisk akuttberedskap. o Befolkningen ved mindre sykehus som ikke tilbyr kirurgisk akuttberedskap. Kartlegge forskjeller i ambulansebruk ved sykehus med og uten kirurgisk akuttberedskap: o Studere utviklingen i ambulansebruk for områder hvor kirurgisk akuttberedskap er sentralisert. o Sammenlikne ambulansebruk mellom helseforetak med og uten sentralisering av kirurgisk akuttberedskap. For å svare ut det første kulepunktet, kartlegging av akuttkirurgiske sykehusopphold for aktuelle sykehus og områder, så legges pasientdata fra Norsk Pasientregister til grunn. Når det gjelder det andre punktet, kartlegge forskjeller i ambulansebruk ved sykehus med og uten akuttkirurgi, så eksisterer det ikke kobling mellom ambulanseaktivitet og pasientdata fra norske sykehus. Det innebærer at ambulansedataene ikke har informasjon om oppdraget gjelder akuttkirurgi eller ikke. Pasientdataene inneholder heller ikke informasjon om bruk av ambulanse i tilknytning til sykehusoppholdet. For å svare ut det andre kulepunktet, så benyttes ambulansedata fra SSB og Norsk Pasientregister, hvor både medisinske og kirurgiske pasienter inngår. Vi benytter i denne analysen en tilnærming hvor det vurderes om utvikling i ambulanseaktiviteten, og forskjeller i nivå på ambulanseaktiviteten, kan være rimelig å relatere til ulik organisering av akuttkirurgi. Metoden for å studere utvikling i, og forskjeller i, ambulanseaktivitet er ikke en direkte kartlegging, men en indirekte metode basert på ambulansedata validert opp mot pasientdata. Det har før oppdragsstart blitt avklart at eksisterende datagrunnlag vil være tilstrekkelig å benytte for denne utredningen. 5

INNLEDNING Helse- og omsorgsdepartementet har videre gitt i oppdrag å utføre kartleggingen og beregningene for ulike terskelverdier knyttet til befolkningsgrunnlaget for sykehus med kirurgiske akuttfunksjoner. Disse terskelverdiene er henholdsvis 40 000, 60 000, 80 000 og 100 000 innbyggere. Det er ikke gitt i oppdrag å vurdere ulike mulige lokale tilpasninger, og heller ikke å vurdere eventuelle områder hvor kravet til befolkningsgrunnlag kan justeres. Det er heller ikke gitt i oppdrag å skille mellom bløtdelskirurgi og ortopedi. Eventuelle konsekvenser for responstider til ambulansene, og bruk luftambulanser, er ikke analysert i denne rapporten. Rapporten er organisert som følger: Først i denne rapporten gis et sammendrag som oppsummerer resultatene fra kartleggingen, vurderingene og beregningene. Kapittel 1 viser en kartlegging av sykehusopphold som kan bli berørt ved en sentralisering av akuttkirurgisk virksomhet. I kapittel 2 presenteres en kartlegging av sykehusopphold i form av kirurgisk ø-hjelp for befolkningen som sogner til sykehus som ikke tilbyr kirurgisk ø-hjelp per 2013. Denne kartleggingen benyttes til å estimere et omfang av sykehusopphold som kan bli berørt ved en større sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner. Akuttkirurgien ble sentralisert i Helse Førde og ved Helgelandssykehuset henholdsvis gjeldende fra 2005 og 2007. Kapittel 3 viser utvikling i ambulanseaktivitet ved disse to foretakene i årene rundt tidspunktet for sentraliseringen. Som mål på ambulanseaktivitet benyttes antall ambulanseoppdrag og kjørte kilometer i ambulanser. Økning i ambulanseaktivitet og i kostnader til ambulansedrift ved en nasjonal sentralisering estimeres på grunnlag av utviklingen ved Helse Førde og ved Helgelandssykehuset. Kapittel 4 viser forskjeller i nivå på ambulansebruk for henholdsvis Helse Førde og Helgelandssykehuset sammenlignet med andre helseforetak i 2013. Det vurderes i hvor stor grad forskjeller i aktivitetsnivå kan relateres til ulik organisering av akuttkirurgi. Dette benyttes videre for å beregne vekst i ambulanseaktivitet og kostnader på nasjonalt nivå ved en sentralisering. 6

INNLEDNING Datagrunnlagene for vurderingene og beregningene inneholder usikkerhet. I særlig grad gjelder dette bruken av ambulansedata i kapittel 3 og 4. Ambulansedataene kan ikke knyttes direkte til akuttkirurgisk virksomhet. Estimatene for nasjonale effekter blir dermed også basert på forutsetninger som kan problematiseres. Kapittel 5 gir en diskusjon av resultatene fra kapittel 1 til 4. Kapittel 6 gir en nærmere oversikt over datagrunnlag og definisjoner som benyttes i kapitlene 1-4. Vedlegg A gir en sykehusvis oversikt over kartleggingen som er oppsummert og presentert i kapittel 1. 7

SAMMENDRAG Sammendraget presenterer hovedresultater fra kartleggingen av sykehusopphold berørt ved en sentralisering av akuttkirurgien, og fra vurderingene av forventet utvikling i ambulanseaktivitet og ambulansekostnader. I dette arbeidet har vi strengt forholdt oss til terskelverdiene for befolkningsgrunnlag ved sykehus som kan tilby akuttkirurgi som ble angitt for oppdraget. Ved en konkret sentralisering må lokale tilpasninger og pasientsikkerhet vurderes. Spørsmålet om responstider for ambulansene vil komme opp ved konkrete forslag til sentraliseringer. Det er rimelig å forvente at responstidene kan øke hvis strukturen for ambulansestasjoner blir uendret. Endring av struktur for ambulansestasjoner kan ha en kostnadsmessig side. Spørsmålet om responstider er ikke analysert her, men vil måtte vurderes ved konkrete forslag til sentraliseringer. Hvis det blir foretatt sentralisering av akuttkirurgi i spredtbygde områder, hvor det i dag er lang avstand mellom sykehusene, så vil spørsmålet om konsekvenser for bruk av luftambulanse melde seg. Mulig endring i bruk av luftambulanser er heller ikke analysert i denne utredningen, men vil også måtte vurderes ved konkrete forslag til sentraliseringer. Vi understreker at vurderingene av forventet endring i ambulanseaktiviteten, presentert i avsnittene B, C og D i denne oppsummeringen, er usikre. Usikkerheten består i at akuttkirurgi ikke kan identifiseres i ambulansedataene. Pasientdata sier heller ikke noe om bruk av ambulansetjenesten. Dette er nærmere beskrevet både her i sammendraget og i kapittel 3 og 4 i denne rapporten. A: Kartlegging av sykehusopphold berørt ved en sentralisering av akuttkirurgi Hvis den nedre grensen for opptaksområdet til et sykehus som skal tilby kirurgisk akuttberedskap settes til 40 000 innbyggere, så vil 1 800 2 500 sykehusopphold bli flyttet fra mindre sykehus til større. Hvis den nedre grensen settes til 100 000 innbyggere, så vil 11 000 14 300 sykehusopphold bli sentralisert. Dette utgjør fra 0,2 1,3 prosent av alle sykehusopphold i Norge i 2013. For de sykehusene som kan bli berørt av en sentralisering, så utgjør dette 5,8 7,4 prosent av sykehusoppholdene. 8

SAMMENDRAG De høyeste tallene for antall berørte opphold (2 500 14 300) i tabell S1 er basert på kartlegging av sykehusopphold kodet som akuttkirurgi, ved sykehus som kan være aktuelle for sentralisering. Sykehusoppholdene som er kartlagt gjelder opphold hvor pasienten har fått en operasjonsstuekrevende prosedyre. Det vil si at sykehusopphold hvor pasienten er vurdert for kirurgi, men ikke blitt operert, ikke inngår i tabell S1. De laveste antall berørte opphold (estimat 1 og 2 i tabell S1) er beregnet med utgangspunkt i sykehusopphold for pasienter bosatt i sykehusområder som ikke tilbyr kirurgisk ø-hjelp. Estimat 1 tar utgangspunkt i pasienter bosatt i opptaksområdene til Lovisenberg diakonale sykehus, Lærdal sykehus, Nordfjord sykehus og Mosjøen sykehus. Befolkningen bosatt i opptaksområdet til Lovisenberg har lavere rate for akuttkirurgi enn befolkningen i de øvrige tre sykehusområdene. Estimat 2 er ekskludert pasienter fra Lovisenberg-området. Tabell S1: Sykehusopphold berørt ved en sentralisering av akuttkirurgi 1 Grense innbyggergrunnlag Sum innbyggere berørt Antall sykehus berørt Antall sykehus med kir akuttmottak Antall berørte opphold, kartlegging Antall berørte opphold, estimat 1 Antall berørte opphold, estimat 2 40 000 240 290 10 37 2 544 1 829 2 041 60 000 603 601 18 29 7 692 5 104 5 698 80 000 684 601 20 27 8 947 6 367 7 109 100 000 1 025 601 24 23 14 318 10 406 11 618 1 Data basert på Norsk pasientregister 2013. B: Estimert vekst i antall ambulanseoppdrag ved sentralisering av akuttkirurgi Dersom endringer lokalt ved Helse Førde og ved Helgelandssykehuset legges til grunn, anslås antall ambulanseoppdrag å øke med 1 800 11 400, avhengig av omfanget ved en potensiell sentralisering av akuttkirurgi. Den beregnede økningen i antall ambulanseoppdrag tilsvarer 0,3 1,9 prosent med et nivå på 591 000 ambulanseoppdrag i 2013. Det kan kommenteres at en sentralisering av akuttkirurgien ikke nødvendigvis vil føre til mange flere ambulanseoppdrag. Bakgrunnen er at de som kommer i ambulanse for akuttkirurgi, vil 9

SAMMENDRAG gjøre det uansett hvor sykehuset er lokalisert. Dette kan tenkes særlig å gjelde for områder hvor sykehusstrukturen i utgangspunktet er tettere, og at opplevd reisevei ikke øker veldig mye. Ved en sentralisering i mer desentraliserte strøk kan det tenkes at lengre reisetid kan redusere terskelen for å ønske ambulansetransport til sykehus. Det kan også tenkes at tilbakeføring til eget nærsykehus for siste del av oppholdet, i større grad kan være aktuelt i områder med større geografisk avstand. Anslagene for vekst i tallet på ambulanseoppdrag ved sentralisering av akuttkirurgi presentert i tabell S2 innebærer at antallet ambulanseoppdrag øker med en faktor på om lag 0,5 0,75 i forhold til tallet på sykehusopphold som blir sentralisert. Tabell S2: Økning i antall ambulanseoppdrag og hendelser ved sentralisering av akuttkirurgi Grense Sum Økning i ambulanseoppdrag og hendelser, basert på data fra: innbyggergrunnlag innbyggere berørt SSB: Helse Førde 2005, alt. 1 2 SSB: Helse Førde 2005, alt. 2 (lavere) 2 NPR 1 : Helgelandssykehuset 2013 40 000 240 290 2 680 1 786 1 682 60 000 603 601 6 731 4 487 4 225 80 000 684 601 7 634 5 089 4 792 100 000 1 025 601 11 437 7 624 7 179 1 AMK-data rapportert inn til Norsk pasientregister (NPR). AMK-data har hendelse som enhet. Det vil si at en hendelse i enkelte tilfeller kan utløse mer enn en ambulanse, altså mer enn et ambulanseoppdrag. Det kan dermed være forventet at aktivitetsveksten basert på AMK-data er noe lavere enn veksten basert på SSB-data. 2 Se avsnitt 3.3 for en beskrivelse av forutsetningene for alternativ 1 og 2 basert på Helse Førde. Akuttkirurgisk aktivitet kan ikke identifiseres i ambulansedataene som ligger til grunn for anslagene i tabell S2. Anslagene baseres på vekst i ambulanseaktiviteten ved Helse Førde i 2005 som det argumenteres for at kan være rimelig å relatere til sentralisering av akuttkirurgien. Ut fra samme argumentasjon baseres anslagene på høyere aktivitet ved Helgelandssykehuset enn Nordlandssykehuset i 2013. Estimatene er usikre. Kapittel 3 og 4 redegjør for den indirekte metoden for å relatere ambulanseaktivitet til sentralisering av akuttkirurgi. Utviklingen i ambulanseoppdrag ved Helgelandssykehuset i 2007 er ikke tatt med i oppsummeringstabell S2. Bakgrunnen for dette er at veksten i tallet på oppdrag tilsa 7 9 ambulanseoppdrag per sentraliserte sykehusopphold. Dette ble vurdert som urimelig, og videre 10

SAMMENDRAG at datagrunnlaget fra Helgelandssykehuset mest sannsynlig i stor grad reflekterte andre faktorer enn sentralisert akuttkirurgi. Se kapittel 3, avsnitt 3.4, for en nærmere beskrivelse og presentasjon av tallene. Ut fra samme begrunnelse er resultatene fra sammenligningen mellom aktivitetsnivået i Helse Førde og i Helse Fonna i 2013 utelatt i tabell S2, se kapittel 4, avsnitt 4.3. C: Estimert vekst i kjørte kilometer for ambulanser ved sentralisering av akuttkirurgi Dersom endringer lokalt ved Helse Førde legges til grunn beregnes en vekst fra 196 000 til 1 255 000 i kjørte kilometer for ambulansene ved en sentralisering av akuttkirurgien, etter hvor den nedre grensen for befolkningsgrunnlaget settes. Med 31 310 952 kjørte kilometer for ambulansene i Norge i 2013, så tilsvarer dette en vekst på 0,6 4,0 prosent. Veksten i kjørte kilometer anslås å bli sterkere enn veksten i antall ambulanseoppdrag, se del B i dette sammendraget. Det er forventet at kjørelengden vil øke mer enn antall oppdrag. Tabell S3: Økning i kjørte kilometer for ambulanser ved sentralisering av akuttkirurgi Grense innbyggergrunnlag Sum innbyggere berørt Økning i kjørte km (basert på SSB-data) Helse Førde 2005, alt. 1 2 Helse Førde 2005, alt. 2 (lavere) 2 40 000 240 290 293 987 195 991 60 000 603 601 738 487 492 325 80 000 684 601 837 588 558 392 100 000 1 025 601 1 254 790 836 527 2 Se avsnitt 3.3 for en beskrivelse av forutsetningene for alternativ 1 og 2 basert på Helse Førde. Anslagene i tabell S3 baseres på den delen av veksten i ambulanseaktiviteten ved Helse Førde i 2005, som det argumenteres for at kan være rimelig å relatere til sentralisering av akuttkirurgien. Det må understrekes at estimatene er usikre. Det er flere forhold enn sentralisert akuttkirurgi som kan påvirke både vekst i, og nivå på, ambulanseaktivitet. Kapitlene 3 og 4 redegjør for den indirekte metoden for å relatere ambulanseaktivitet til sentralisering av akuttkirurgi som har blitt benyttet. 11

SAMMENDRAG Den estimerte veksten i kjørte kilometer for ambulansene benyttes, sammen med estimert vekst i kjøretid, som en del av grunnlaget for å anslå kostnadsvekst for ambulansetjenesten ved sentralisert akuttkirurgi. Under del B i dette sammendraget er det beskrevet en vekst i antall ambulanseoppdrag ved Helgelandssykehuset i 2007 som langt oversteg det som er forventet ved en sentralisering av akuttkirurgien. Avsnitt 3.4 i kapittel 3 viser også at det samme gjelder for utviklingen i kjørte kilometer med ambulansene. D: Estimert vekst i kostnader til ambulansedrift ved sentralisering av akuttkirurgi Ut fra veksten i kjørte kilometer ved Helse Førde i 2005 estimeres en kostnadsvekst på 16 25 mill. kr. for ambulansetjenesten ved en nasjonal sentralisering av akuttkirurgien i Norge, gitt at den nedre grensen for antall innbyggere i opptaksområdene settes til 40 000. Hvis den nedre grensen settes til 100 000 innbyggere, så estimeres en kostnadsvekst på 70 105 mill. kr. Kostnadsveksten kan også anslås med utgangspunkt i forskjeller i kjøretid mellom helseforetak med og uten sentralisert kirurgisk akuttvirksomhet i 2013. Med utgangspunkt i sammenligning av aktivitetsdata mellom Helse Førde og Helse Fonna, så beregnes en vekst i ambulansekostnader som følge av sentralisert akuttkirurgi på 15 45 mill. kr., gitt at den nedre grensen for antall innbyggere i opptaksområdene settes til 40 000. Hvis den nedre grensen settes til 100 000 innbyggere, så estimeres en kostnadsvekst på 65 196 mill. kr. Det forutsettes i disse beregningene at kostnadsveksten for ambulansetjenesten følger aktivitetsveksten, når aktiviteten måles som kjørte kilometer og som kjøretid. 12

SAMMENDRAG Tabell S4: Vekst i ambulansekostnader ved en sentralisering av akuttkirurgi Grense innbyggergrunnlag Sum innbyggere berørt Kostnadsvekst basert på data fra Helse Førde 2005 (SSB), økning i mill. kr. Kostnadsvekst basert på differanse i kjøretid mellom Helse Førde og Helse Fonna 2013 (NPR 1 ). Mill.kr. Lavere estimat 2 Estimat 2 Lavt anslag 3 Høyt anslag 3 40 000 240 290 16 25 15 46 60 000 603 601 41 62 38 115 80 000 684 601 47 70 44 131 100 000 1 025 601 70 105 65 196 1 AMK data rapportert inn til Norsk Pasientregister (NPR). 2 Se avsnitt 3.3 for beskrivelse av forskjell mellom lavere og moderat anslag. Lavere estimat tilsvarer estimat 2 for kostnadsvekst i tabell 3.1. 3 Se avsnitt 4.3 for beskrivelse av forskjell mellom lavt og høyt anslag. Kostnadsberegningene baseres på enhetskostnader beregnet av Helse Sør-Øst RHF, kombinert med estimatene for aktivitetsvekst. Kostnadsveksten som beregnes gjelder driftskostnader. Beredskapskostnader og avskrivingskostnader inngår i begrepet driftskostnader. I den grad en økt ambulanseaktivitet medfører høyere beredskapsnivå, og høyere gjennomsnittkostnader per kjørte kilometer eller per minutt, så tas det ikke høyde for dette i denne beregningen. Hvis ambulansetjenesten derimot har ledig kapasitet, så kan kostnadsveksten bli lavere enn beregnet. Som nevnt innledningsvis har vi ikke belyst spørsmålet om responstider i denne utredningen. Hvis strukturen for ambulansestasjonene endres, og beredskapsnivået må øke som følge av krav til responstider, så vil kostnadsveksten bli sterkere enn beregnet. Vi har heller ikke belyst en eventuell endring i behovet for luftambulansetransport, som kan tenkes å oppstå hvis store geografiske områder blir uten kirurgisk beredskap. Økt behov for luftambulanseberedskap og transport vil også føre til at kostnadsveksten blir sterkere enn anslått. 13

1 AKUTTKIRURGISK AKTIVITET VED MINDRE LOKALSYKEHUS 1.1 Innledning Formålet med dette kapitlet er å skissere omfanget av sykehusopphold som kan bli berørt ved en sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner. Dette gjøres ved å kartlegge sykehusopphold i form av kirurgisk ø-hjelp ved sykehus i pasientdata fra Norsk Pasientregister 1, ved sykehus som kan bli aktuelle ved en sentralisering. Sykehus som kan bli aktuelle for sentralisering defineres ved at pasientgrunnlaget i opptaksområdet til sykehuset er lavere enn et gitt minsteantall. Videre vil vi også angi DRG-poeng og liggedøgn knyttet til akuttkirurgi for de berørte sykehusoppholdene. Aktivitet i form av DRG-poeng og liggedøgn blir tatt med for å synliggjøre at de kirurgiske akuttoppholdene er relativt ressurskrevende opphold. Omfanget av de berørte oppholdene, DRG-poengene og liggedøgnene vil bli angitt både i absolutte størrelser og som prosentandel av virksomheten ved de aktuelle sykehusene. Det tas utgangspunkt i nasjonale pasientdata fra 2013, ekskludert private sykehus 2. Datagrunnlaget og definisjonen av kirurgisk akuttopphold ved sykehuset beskrives nærmere i kapittel 6 Datagrunnlag og metode. Når omfanget av sykehusopphold berørt av en sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner kartlegges, så har vi forholdt oss til den trinnvise tilnærmingen angitt i oppdraget. Med dette menes at vi starter med en nedre grense på 40 000 innbyggere i et opptaksområde for sykehus som tilbyr akuttkirurgi. Med utgangspunkt i denne grensen, beregnes omfanget av sykehusopphold, DRG-poeng og liggedøgn for kirurgiske akuttopphold for de berørte sykehusene. Deretter beregnes de samme størrelsene med en nedre grense på henholdsvis 60 000, 80 000 og 100 000 innbyggere. Tabell 1.1 nedenfor viser sykehus med akuttberedskap per 01.01. 2015, med tilhørende befolkningsgrunnlag. 1 Sykehusopphold i form av kirurgisk ø-hjelp defineres her som opphold hvor pasienten har fått en operasjonsstuekrevende prosedyre. Sykehusopphold hvor pasienten er vurdert for kirurgi, men ikke operert, faller utenfor denne definisjonen. 2 Avtaleinstitusjoner med opptaksområder, som eksempelvis Diakonshjemmet sykehus og Haraldsplass Diakonale sykehus, inngår i pasientdatagrunnlaget. 14 Sentralisering av akuttkirurgi

Tabell 1.1: Sykehus, innbyggergrunnlag 01.01.2015, akuttkirurgiske sykehusopphold 2013 Sykehus Innbyggergrunnlag Sykehusopphold kir.- ø.-hjelp. Opphold kir. ø-hj.: andel av alle opph. DRG-poeng kir. ø-hj: andel av alle DRG-poeng Opphold. kir. ø-hj.:andel av alle kir. opph. Akershus Universitetssykehus 470 000 5 065 6,9 18,4 26,4 Haukeland Universitetssykehus, 400 000 6 727 8,2 19,8 26,0 Helse Stavanger Bergen Universitetssykehus 350 000 5 213 8,4 20,4 22,6 Sykehus Østfold, Fredrikstad 280 000 4 188 8,0 19,4 24,9 St. Olavs hospital 221 260 6 553 10,2 22,3 24,6 Sykehuset i Vestfold 220 000 2 560 5,0 13,1 17,0 Oslo Universitetssykehus 219 000 15 820 10,5 26,1 28,8 Bærum sykehus, Vestre Viken 170 000 1 619 7,3 19,0 23,0 Drammen sykehus, Vestre Viken 165 000 2 527 6,9 16,8 19,3 Sykehuset Sørlandet, Kristiansand 160 000 2 143 7,4 17,1 26,3 Lovisenberg Diakonale Sykehus 142 000 12 0,1 0,1 0,3 (ikke Diakonhjemmet akuttkirurgi) sykehus 132 000 1 272 10,0 20,7 27,1 Universitetssykehuset i Nord- 124 333 3 674 11,0 23,2 26,7 Norge Haraldsplass (UNN), Diakonale Tromsø Sykehus 120 000 563 3,7 8,7 12,7 Haugesund sykehus, Helse Fonna 117 000 1 524 6,2 15,3 20,0 Sykehuset Innlandet, Gjøvik 113 000 1 266 7,3 16,0 19,5 Sykehuset i Telemark, Skien 110 000 2 204 7,6 18,4 22,7 Orkdal sykehus, St. Olavs hospital 85 000 631 8,5 16,0 20,6 Førde sykehus, Helse Førde 65 000 1 423 8,0 18,1 19,8 Nordlandssykehuset, Bodø 81 965 1 638 7,6 19,7 22,1 Ålesund sykehus, Helse Møre og 97 996 1 650 7,7 16,3 20,7 Romsdal Levanger sykehus, Helse Nord- 96 000 1 362 8,3 17,5 29,2 Trøndelag Sykehuset Sørlandet, Arendal 90 000 2 197 9,5 20,9 21,4 Ringerike sykehus, Vestre Viken 80 000 1 066 8,1 19,1 27,9 Sykehuset Innlandet, Hamar 79 000 807 6,3 15,5 17,3 Molde sykehus, Helse Møre og 70 177 1 066 7,6 17,3 21,1 Romsdal Sykehuset Innlandet, Lillehammer 70 000 1 477 8,0 17,6 29,9 Sykehuset Innlandet, Elverum 51 000 1 193 6,7 17,4 14,4 Kongsberg sykehus, Vestre Viken 50 000 350 4,7 12,4 11,4 Helgelandssykehuset, Mo i Rana 34 000 628 11,6 23,1 33,4 Stord sykehus, Helse Fonna 49 000 479 6,0 12,6 24,1 Kristiansund sykehus, Helse Møre 48 989 733 8,6 17,2 24,1 og Finnmarkssykehuset, Romsdal Hammerfest 47 000 627 7,3 14,4 28,2 Volda sykehus, Helse Møre og 42 322 550 7,8 16,2 24,3 Romsdal Sykehuset Innlandet, Kongsvinger 42 000 655 7,1 17,1 19,6 Sykehuset Sørlandet, Flekkefjord 40 000 428 6,9 14,0 16,2 Namsos sykehus, Helse Nord- 40 000 760 7,6 16,1 16,6 Trøndelag Universitetssykehuset i Nord- 35 232 684 8,4 19,1 21,8 Norge Nordlandssykehuset, (UNN), Harstad Vesterålen 30 438 299 5,6 11,6 18,4 Sykehuset Telemark, Notodden 30 000 205 4,7 11,7 19,4 Voss sykehus, Helse Bergen 30 000 582 9,3 19,4 24,1 Universitetssykehuset i Nord- 28 813 278 6,3 15,3 18,9 Norge Finnmarkssykehuset, (UNN), Narvik Kirkenes 28 000 277 5,6 11,7 15,4 Helgelandssykehuset, 27 000 314 5,5 13,8 18,1 Sandnessjøen Nordfjord sykehus, Helse Førde 25 000 3 0,2 0,1 17,6 (ikke Nordlandssykehuset, akuttkirurgi) Lofoten 24 039 183 4,3 9,4 21,6 Lærdal sykehus, Helse Førde (ikke 20 000 14 0,5 0,8 1,2 akuttkirurgi) Sykehuset innlandet, Tynset 18 000 206 5,0 9,6 14,7 Helgelandssykehuset, Mosjøen 16 000 48 1,5 3,0 4,2 (ikke Sykehuset akuttkirurgi) Telemark, Rjukan 12 000 144 6,9 13,1 23,5 Odda sykehus, Helse Fonna 12 000 56 2,5 4,1 13,4 Sum 5 109 564 85 943 7,9 19,2 23,1 akuttkirurgisk AKTIVITET VED MINDRE LOKALSYKEHUS 15

Per 01. januar 2015 er det 51 sykehus i Norge som har akuttfunksjoner, herav 47 med kirurgiske akuttfunksjoner. Det er merknad i tabell 1.1 på de fire sykehusene som ikke har akuttkirurgi 3. I dette arbeidet har vi strengt forholdt oss til terskelverdiene for befolkningsgrunnlag ved sykehus som kan tilby akuttkirurgi som ble angitt for oppdraget. Ved en konkret sentralisering må lokale tilpasninger og pasientsikkerhet vurderes. Beregningene basert på en nedre grense på 80 000 og 100 000 innbyggere gjøres allikevel under to forutsetninger: A) Minst ett sykehus under hvert helseforetak opprettholder akuttkirurgi, B) Helseforetak kan drives uten kirurgisk akuttberedskap ved noen av sykehusene. Dette gjelder Helgelandssykehuset og Finnmarkssykehuset, hvor det samlede pasientgrunnlaget for alle sykehusene under foretakene er under 80 000 innbyggere. 1.2 Sykehusopphold berørt ved sentralisert akuttkirurgi Med en nedre grense på 40 000 innbyggere kartlegges 2 500 opphold knyttet til kirurgisk akuttvirksomhet ved mindre sykehus. Hvis grensen settes til 100 000 innbyggere så kartlegges 13 000-14 300 opphold. Det kan være nærliggende å tenke at et sykehus ikke har kirurgisk akuttberedskap allikevel kan gjøre noen akuttkirurgiske prosedyrer for pasienter som kommer i løpet av dagen. Omfanget vil sannsynligvis være lite. Men resonnementet tilsier at antall sykehusopphold berørt av en sentralisering av akuttkirurgiske funksjoner beregnet og presentert i tabell 1.2 kan forstås som et høyt omfang. På den andre siden så er kirurgiske pasienter vurdert for operasjon, men ikke operert, utelatt i kartleggingen. Vedlegg A, Sykehusopphold berørt ved sentralisering av akuttkirurgi, viser sykehusvise resultater som ligger bak oppsummeringen presentert i tabell 1.2. Tabell 1.2: Antall innbyggere, sykehusopphold, DRG-poeng og sykehus berørt ved sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner. Alternativ Grense innbyggergrunnlag Sum innbyggere berørt Antall berørte opphold Berørte opphold: andel av alle opphold Berørte opphold: andel av alle DRGpoeng Antall sykehus berørt Sykehus med kir. akuttfunksjon I 40 000 240 290 2 544 5,8 12,8 10 37 II 60 000 603 601 7 692 6,5 14,7 18 29 III (A) 1 80 000 603 601 7 692 6,5 14,7 18 29 IV (B) 1 80 000 684 601 8 947 6,8 15,1 20 27 V (A) 1 100 000 928 601 13 063 7,2 16,2 22 25 VI (B) 1 100 000 1 025 601 14 318 7,4 16,4 24 23 1 (A) betyr at akuttkirurgisk funksjon er opprettholdt på minst ett sykehus under eksisterende helseforetak, (B) betyr at hele Helseforetaket kan avgi akuttkirurgien. 3 Gjelder Lovisenberg sykehus, Nordfjord sykehus, Lærdal sykehus og Mosjøen sykehus. 16 Sentralisering av akuttkirurgi

Vi har sett på hvor stor andel av aktiviteten ved sykehusene vil bli berørt av en sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner. Hvis grensen for akuttkirurgisk beredskap settes til et innbyggergrunnlag på 40 000, så vil 5,8 prosent av sykehusoppholdene for de berørte sykehusene bli sentralisert. Andelen øker til 7,4 prosent hvis den nedre grensen settes til 100 000 innbyggere. Dette betyr også at de større sykehusene i dagens sykehusstruktur har en større andel akuttkirurgiske opphold enn de som har mindre opptaksområder. Andelen DRG-poeng knyttet til opphold som antas flyttet ved en sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner varierer fra 12,8 prosent av alle DRG-poeng for sykehus med opptaksområder på mindre enn 40 000 innbyggere, til 16,4 prosent for sykehus med opptaksområder inntil 100 000 innbyggere. Det betyr at DRG-vekten for de berørte oppholdene i gjennomsnitt er over 2, noe som igjen betyr at dette er snakk om relativ sett ressurskrevende sykehusopphold 4. Antall sykehus berørt av en sentralisering av akuttkirurgiske funksjoner varierer fra 10 hvis grensen settes til 40 000 innbyggere, til 24 hvis den nedre grensen for innbyggergrunnlag settes til 100 000. Tilsvarende vil det være 37 sykehus med akuttkirurgi hvis grensen er 40 000 innbyggere, og 23 hvis grensen settes til 100 000. Tallet på innbyggere som vil få et annet primærsykehus for akuttkirurgi varierer fra 240 290 hvis nedre grense for opptaksområdets størrelse settes til 40 000, til 1 025 601 hvis grensen er 100 000 innbyggere. 4 En annen dimensjon som ikke diskuteres nærmere her, er at DRG-systemet som ligger til for Innsatsstyrt Finansiering (ISF) ikke skiller mellom DRG-er med og uten akuttberedskap. For hver DRG forutsettes en viss andel akuttberedskap. Hvis akuttberedskapen ved enkelte sykehus fjernes, og omfanget økes ved andre, så påvirker det beredskapskostnadene. Dette en dimensjon som det er viktig å være oppmerksom på ved budsjettering og finansiering av det enkelte sykehus - hvis DRG-poeng ligger til grunn for budsjetteringen. akuttkirurgisk AKTIVITET VED MINDRE LOKALSYKEHUS 17

2 AKUTTKIRURGI FOR BEFOLKNINGEN I OMRÅDER HVOR LOKALSYKEHUSET IKKE HAR BEREDSKAP 2.1 Innledning I dette kapitlet gjøres det en kartlegging av antall akuttkirurgiske sykehusopphold som befolkningsgrunnlaget ved fire sykehus uten akuttkirurgisk beredskap hadde i 2013 5. De fire sykehusene er Lovisenberg Diakonale sykehus, Lærdal sjukehus (Helse Førde HF), Nordfjord sjukehus (Helse Førde HF) og Mosjøen sykehus (Helgelandssykehuset HF). Basert på denne kartleggingen foretas det en estimering av antall akuttkirurgiske opphold nasjonalt som kan bli berørt ved ulike alternativ for sentralisering av akuttkirurgisk beredskap. 2.2 Omfang akuttkirurgi for befolkningen ved fire lokalsykehus uten akuttkirurgi Det er som nevnt fire sykehus, hvorav tre inngår som en del av et større helseforetak, som ikke har akuttkirurgisk tilbud i dag. Befolkningen knyttet til disse sykehusene vil også ha behov for akuttkirurgisk behandling, men dette må da håndteres ved et annet sykehus enn lokalsykehuset. Vi har derfor undersøkt hvor mange akuttkirurgiske opphold som befolkningen i disse områdene hadde i 2013. Tabell 2.1 viser at befolkningen knyttet til Lovisenberg Diakonale sykehus hadde ca 2850 akuttkirurgiske opphold i 2013, mens tilsvarende tall for de tre andre områdene var 300-400 opphold. En viss andel av disse akuttkirurgiske oppholdene ville fortsatt blitt håndtert på andre sykehus enn lokalsykehuset dersom dette hadde akuttkirurgisk funksjon. 5 Akuttkirurgisk sykehusopphold defineres her som opphold hvor pasienten har fått en operasjonsstuekrevende prosedyre. Sykehusopphold ved kirurgiske avdelinger hvor pasienten ikke er operert utelates dermed ved denne definisjonen. 18 Sentralisering av akuttkirurgi

Tabell 2.1: Antall utvalgte opphold for områder med sykehus uten akuttkirurgi. 2013. Antall dag/døgn opphold Antall kirurgiske dag/døgn opphold Antall akutt kirurgiske dag/døgn opphold Andel akutte kirurgiske av alle kirurgiske opphold Akutt kirurgiske opphold per 1000 innb Lokalsykehusområde Lovisenberg 32981 9514 2848 30 % 16,2 Lærdal 5819 2204 435 20 % 17,9 Nordfjord 5962 2377 433 18 % 18,7 Mosjøen 4619 1728 336 19 % 20,7 Ved å beregne akuttkirurgiske opphold per innbygger for disse fire lokalsykehusområdene, korrigert for andelen behandlet ved andre sykehus (avsnitt 2.3), og kombinere dette med antall innbyggere påvirket av ulike terskelverdier for sentralisering av akuttkirurgiske funksjoner, kan vi estimere omfanget av akuttkirurgiske opphold som ambulansetjenesten til dels må håndtere (avsnitt 2.4). Alderssammensetningen for befolkningen ved Lovisenberg er en del ulik tilsvarende ved de tre andre områdene. Lovisenberg har en vesentlig større andel i aldersgruppen 20-40 år, og en lavere andel i både yngre og eldre aldersgrupper. Dette vil påvirke antall akuttkirurgiske opphold målt per innbygger. I beregningene vil det derfor skilles mellom gjennomsnitt for alle fire områder (som vi benevner «lavt» estimat) og for de tre områdene Lærdal, Nordfjord og Mosjøen (benevnt «høyt» estimat). Det er derfor beregnet tall for opphold per innbygger både for de fire samlet og når Lovisenberg ekskluderes. Når Lovisenberg inkluderes var det 17 akuttkirurgisk opphold per 1000 innbyggere («lavt» estimat), mens dette øker til 19 per 1000 innbyggere («høyt» estimat) dersom vi kun tar med de tre områdene Lærdal, Nordfjord og Mosjøen. 2.3 Andel akuttkirurgi ved eget og andre sykehus En del pasienter med behov for akuttkirurgi vil sendes direkte til de mer sentraliserte sykehusene, og ikke via sitt lokalsykehus. For en del opphold vil derfor sentralisering av akuttkirurgien ikke påvirke bruken av ambulansetjenesten i noen vesentlig grad. Med utgangspunkt i befolkningens bruk av akuttkirurgi vil det derfor være viktig å estimere andelen som gis tilbud på eget lokalsykehus og andelen som sendes til andre (sentraliserte) sykehus. Disse beregningene må baseres på data fra sykehus som i dag har akuttkirurgisk tilbud. De områdene det er beregnet tall for er (stigende ut fra befolkningsgrunnlag) Rjukan, Tynset, Lofoten, Kongsvinger, Volda, Kristiansund, Kongsberg, Ringerike og Lillehammer. Figur 2.1 viser andelen akuttkirurgiske opphold ved eget lokalsykehus for de nevnte områdene. Tallene viser at Akuttkirurgi for befolkningen i områder hvor lokalsykehuset ikke har beredskap 19

andelen er økende med økende befolkningsgrunnlag i sykehusområdet, med unntak av Kongsberg. Det at andelen behandlet ved eget sykehus stiger med befolkningsstørrelse er som forventet, siden større lokalsykehus vil kunne ha flere funksjoner enn mindre lokalsykehus. Sykehuset i Kongsberg har redusert akuttkirurgisk beredskap gjennom at de fortsatt har døgnberedskap for ortopedi. Basert på beregningene vist i figur 2.1 vil sykehusområder med ca 20 000 innbyggere ha ca 40 prosent av akuttkirurgiske oppholdene ved eget lokalsykehus. For områder med ca 40 000 innbyggere er egendekningen økt til ca 50 prosent, og opp mot 70 prosent for områder med 70-80 000 innbyggere. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel akutt kir ved eget sykehus Figur 2.1: Andel akuttkirurgiske opphold ved eget sykehus for befolkningen ved utvalgte sykehusområder. 2013. 2.4 Estimert omfang nasjonalt ved sentralisering akuttkirurgi Det fremgår av tabell 2.2 at om lag 240 000 innbyggere berøres ved fjerning av akuttkirurgisk funksjon ved lokalsykehus med mindre enn 40 000 innbyggere. Når vi korrigerer for andelen akuttkirurgiske opphold behandlet ved andre sykehus enn lokalsykehuset 6, tilsier beregningene at en grense på 40 000 innbyggere medfører flytting av 1800-2000 akuttkirurgiske opphold. Settes grensen til 60 000 innbyggere blir tilsvarende størrelser 5100-5700 opphold, og for 100 000 innbyggere opp mot 10400-11600 opphold. 7 6 Det er kun foretatt en skjønnsmessig fastsettelse av andel behandlet ved eget lokalsykehus, basert på beregninger i tidligere avsnitt. Det er imidlertid mulig å se på konsekvensene for antall estimerte akuttkirurgiske opphold ved alternative antakelser for denne andelen. 7 I tabell 2.2 benyttes begrepet «lavt» estimat når Lovisenberg er inkludert siden dette området har et lavere nivå på opphold per innbygger enn de tre andre områdene. Når Lovisenberg ekskluderes benyttes begrepet «høyt» estimat. Det er mao ikke gjort noen særskilte vurderinger hva som reelt sett er lavt og høyt estimat når det gjelder akuttkirurgiske opphold per innbygger. 20 Sentralisering av akuttkirurgi

Hvilke konsekvenser dette vil få for omfanget av ambulanseoppdrag blir diskutert senere i rapporten, men forhold som spiller inn er andelen pasienter som transporteres i ambulanse til sykehuset, avstanden mellom sykehusene (påvirker tiden ambulansen er opptatt), samt omfanget av pasienter som sendes med ambulanse til lokalsykehuset eller hjem (dvs omfang av tilbakeføringsopprag). Tabell 2.2: Estimerte tall for akuttkirurgiske opphold påvirket ved sentralisering av akuttkirurgien. 2013. Befolkning berørt av sentralisering "Lavt" estimat (Lovisenberg inkl) "Høyt" estimat (Lovisenberg ekskl) Antatt andel behandlet ved lokalsykehus "Lavt" estimat opphold ift ambulanseoppdrag "Høyt" estimat opphold ift ambulanseoppdrag Grense innbyggergrunnlag Alternativ I 40000 240290 4063 4537 0,45 1829 2041 II 60000 603601 10207 11396 0,50 5104 5698 III (A) 80000 603601 10207 11396 0,55 5614 6268 IV (B) 80000 684601 11577 12925 0,55 6367 7109 V (A) 100000 928601 15703 17532 0,60 9422 10519 VI (B) 100000 1025601 17344 19363 0,60 10406 11618 2.4.1 Følsomhetsanalyse Beregningene vist i tabell 2.2 er både følsom for raten for akuttkirurgiske opphold per 1000 innbyggere og for antatt andel behandlet ved eget lokalsykehus. I figur 2.2 vises konsekvensene ved ulike antakelser vedrørende andelen akuttkirurgiske opphold som håndteres ved eget lokalsykehus. Det vises tall for både «lavt» og «høyt» estimat på opphold per 1000 innbyggere. 8 Ved terskelverdi 40 000 innbyggere og bruk av høyt estimat øker antall estimerte akuttkirurgiske opphold fra ca 1350 ved 30 prosent behandlet ved lokalsykehuset til drøyt 3600 dersom 80 prosent behandles ved eget lokalsykehus. I dette tilfellet vil 80 prosent være helt urealistisk, men dersom terskelen settes til 100 000 innbyggere vil dette for noen av de store sykehusene være en realistisk prosentandel. Figuren kan derfor brukes dersom det er ulike oppfatninger om hvor mye av akuttkirurgien som gjøres ved eget lokalsykehus. 8 Om begrepene «lavt» og «høyt», se fotnote 7. Akuttkirurgi for befolkningen i områder hvor lokalsykehuset ikke har beredskap 21

O p p h o l d 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 7013 5260 5170 3878 1361 1815 10519 8766 7755 6463 2268 2722 12272 9048 3176 14025 10340 3629 40000 - høyt estimat 40000 - lavt estimat 60000 - høyt estimat 60000 - lavt estimat 80000 - høyt estimat 80000 - lavt estimat 100000 - høyt estimat 0 30% 35% 40% 45% 50% 55% 60% 65% 70% 75% 80% 100000 - lavt estimat Andel opphold ved eget lokalsykehus Figur 2.2: Konsekvenser for antall akuttkirurgiske opphold ved ulike antakelser om andel behandlet ved eget lokalsykehus og ulike terskelverdier for befolkningsgrunnlag ved sentralisering. 2013. 2.5 Faktorer som kan påvirke estimatene Det er benyttet data fra 4 sykehusområder og det vil selvsagt være usikkerhet om disse områdene er representative for å angi et lavt og høyt estimat. Dersom det hadde eksistert flere sykehusområder uten akuttkirurgisk tilbud er det mulig disse estimatene hadde vist andre verdier. Ved ytterligere følsomhetsanalyser kunne man sett på konsekvensene ved flere antatte verdier for lavt og høyt nivå. Ved estimering av nasjonale tall ved terskelverdiene 60-100 000 innbyggere er det ikke foretatt differensiering i egendekningen mellom små og store lokalsykehus, men antatt et gjennomsnitt gjeldende for alle sykehus berørt ved ulike terskelverdier. Ved terskelverdi 80 000 vil en del mindre lokalsykehus ha en lavere egendekning enn de større lokalsykehusene. Det er ikke foretatt beregninger som viser om dette forhold har en liten eller større betydning for de estimerte nasjonale tallene. 22 Sentralisering av akuttkirurgi

3 HVA SKJEDDE VED HELSE FØRDE OG HELGELANDSSYKEHUSET NÅR AKUTTKIRURGIEN BLE SENTRALISERT? 3.1 Innledning I dette kapitlet ser vi på hva som skjedde med ambulanseaktiviteten ved Helse Førde og ved Helgelandssykehuset når den kirurgiske akuttberedskapen ble sentralisert. Med ambulanseaktivitet forstås her antall ambulanseoppdrag og kjørt kilometer i ambulanser. Ved Helse Førde ble kirurgisk akuttberedskap ved sykehusene i Nordfjord og i Lærdal sentralisert til sykehuset i Førde 1. januar 2005 9. Det vil være interessant å se på hvordan ambulanseaktiviteten endret seg fra 2004 til 2005. Ved Helgelandssykehuset ble kirurgisk akuttberedskap sentralisert fra sykehuset i Mosjøen til sykehuset i Mo i Rana 1. november 2006, og det vil være interessant å se hvordan ambulanseaktiviteten endret seg fra 2006 til 2007. Formålet med dette kapitlet er å vurdere vekst i antall ambulanseoppdrag og kjørte kilometer og videre å anslå vekst i ambulansekostnader assosiert med en nasjonal sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner. Endring i kjørte kilometer for ambulansene i Helse Førde og ved Helgelandssykehuset i perioden etter sentraliseringen av kirurgiske akuttfunksjoner benyttes som grunnlag for å estimere kostnadsvekst. Datagrunnlaget som benyttes for vurderingene er ambulansedata fra SSB 10. Det må påpekes at endring i ambulanseaktiviteten ved helseforetakene samme år som sentralisering av akuttkirurgien skjedde ikke nødvendigvis fullt ut henger sammen med dette. Datagrunnlaget gir ikke informasjon om hvilken aktivitet som relateres til kirurgisk akuttvirksomhet. Andre typer av funksjonsdelinger og spesialiseringer i helseforetak kan også føre til endret ambulanseaktivitet. Helse Førde og Helgelandssykehuset sin endring i ambulanseaktivteten det året sentraliseringen skjedde sammenholdes med endring i ambulanseaktiviteten for landet samlet i den samme 9 Sykehusene opprettholdt noe akuttvirksomhet knyttet til ortopedi. 10 Norsk Pasientregister startet sin innhenting av data fra AMK-sentralene i 2010. HVA SKJEDDE VED HELSE FØRDE OG HELGELANDSSYKEHUSET NÅR AKUTTKIRURGIEN BLE SENTRALISERT? 23

perioden. Hensikten er å se om det er mervekst i ambulanseaktiviteten for disse foretakene hvor det har vært en sentralisering av kirurgisk akuttberedskap sammenlignet med utviklingen for landet samlet. En eventuell mervekst i ambulanseaktivteten vurderes som en effekt av sentraliseringen. 3.1.1 Begrensninger og presiseringer for metode og datagrunnlag Det må understrekes at SSB-dataene som ligger til grunn for beregningen av vekst i ambulanseaktivitet ikke er innhentet med formål å spesifisere ambulanseoppdrag og kjørte kilometer knyttet til akuttkirurgi. Dataene er på HF-nivå, og det kan heller ikke identifiseres hvilket sykehusområde som har utløst aktiviteten. Videre har spesialisthelsetjenesten gjennom perioden som betraktes gjennomgått funksjonsfordelinger og sammenslåinger. Det betyr at datagrunnlaget kan være farget av mange faktorer som påvirker utvikling i ambulanseaktivitet. Vi har allikevel valgt å gjøre anslag for aktivitets- og kostnadsvekst for ambulansetjenesten. Utgangspunktet for å gjøre beregningene er at vi antar det ved gjeldende foretak, det året akuttkirurgien ble sentralisert, ikke ble foretatt andre endringer som kunne påvirke ambulansetjenesten i vesentlig grad. Men vi har sammenlignet resultatene basert på disse dataene og denne metoden opp mot kartleggingen av sykehusopphold i form av kirurgisk ø-hjelp fra kapittel 1 og 2. Hvis resultatene avviker vesentlig fra kapittel 1 og 2, så velger vi å tolke det slik at utviklingen i ambulansedataene i for sterk grad er preget av andre faktorer enn sentralisert akuttkirurgi. Det vil si at det gjøres en rimelighetsvurdering av resultatene før vi legger dem til grunn for en vurdering av nasjonal aktivitets- og kostnadsvekst for ambulansetjenesten ved en sentralisering av akuttkirurgien. Beregningene må forstås som usikre vurderinger basert på sparsom empiri. Når vi har beregnet merkostnader for høyere ambulanseaktivitet i dette kapitlet, så har vi lagt til grunn en kostnad per kjørte minutt basert på beregninger fra Helse Sør-Øst 11. Vi vil understreke to momenter. Det ene er at vi ikke har kunnskap om det gjennomsnittlige kostnadsnivået per kjørte minutt for foretakene i Sør-Øst avviker fra de foretakene vi studerer her. Fra rapporten om pre-hospitale tjenester i Sør-Øst som legges til grunn, så går det fram at kostnaden per kjørte minutt varierer relativt mye mellom helseforetakene. Det andre er at kostnadsberegningene i dette kapitlet kun tar for seg merkostnader i form av driftskostnader. Beredskapskostnader og kapitalkostnader inngår i begrepet driftskostnader. Men beregningene legger til grunn at kostnadene vil øke i takt med aktiviteten. Det vil si at et eventuelt behov for økt ambulanseberedskap ikke reflekteres i kostnadsberegningene. Hvis for eksempel krav til responstider fører til flere ambulansestasjoner, økt grad av døgnberedskap og økt bruk av luftambulanser, så må det antas at kostnadene til ambulansetjenesten vil øke mer enn hva som 11 Se rapporten «Inntektsmodell for Helse Sør-Øst RHF Prehospitale tjenester» publisert 17.02.2014. 24 Sentralisering av akuttkirurgi

er beregnet her. Slike vurderinger bør tas inn ved vurderinger av lokale tilpasninger ved konkrete sentraliseringer. 3.2 Oppsummerte resultater Antall ambulanseoppdrag anslås å øke med 1 800 11 400 oppdrag, avhengig av omfanget av en sentralisering av kirurgisk akuttvirksomhet. Den beregnede økningen i antall ambulanseoppdrag tilsvarer 0,3 1,9 prosent med et nivå på 591 000 ambulanseoppdrag i 2013. Kjørte kilometer i ambulanser beregnes til å øke med om lag 196 000 1 255 000 km som følge av sentralisert akuttkirurgi, etter grad av sentralisering. I 2013 var det registrert 31 310 952 kjørte kilometer for ambulansene i Norge. Den beregnede økningen i kjørte kilometer tilsvarer 0,6 4,0 prosent. Økningen i tallet på kjørte kilometer er sterkere enn veksten i antall oppdrag. Sterkere vekst i kjørte kilometer, sammenlignet med antall oppdrag, støtter en antakelse om at kjørelengden per oppdrag i større grad kan forventes å øke som følge av sentralisert akuttkirurgi. Kostnadene til ambulansetjenestene beregnes å øke med om lag 16 105 mill.kr, etter hvor nedre grense for antall innbyggere i opptaksområdet til et sykehus som tilbyr akuttkirurgi settes. Kostnadsberegningen forutsetter at enhetskostnadene er konstante ved økt aktivitet. Det vil si at kostnadene forutsettes å øke i takt med kjørte kilometer. Hvis økt aktivitet medfører at beredskapen øker mer enn aktiviteten, så vil den gjennomsnittlige enhetskostnaden øke og kostnadene øke mer enn beregnet. Estimatene presentert i tabell 3.1 baseres kun på data fra Helse Førde i 2005. Det må understrekes at estimatene er usikre, se også begrensningene i datamaterialet som er omtalt innledningsvis i avsnitt 3.1. I avsnitt 3.4 blir det nærmere forklart hvorfor dataene fra Helgelandssykehuset ikke legges til grunn. Tabell 3.1: Forventet vekst i antall ambulanseoppdrag, kjørte kilometer i ambulanser og i ambulansekostnader ved sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner. Alternativ 1 Innbyggere berørt Oppdrag berørt Estimat 1 Oppdrag berørt Estimat 2 (lavere): Vekst i kjørte km. Estimat 1 Vekst i kjørte km. Estimat 2 (lavere) Kostn.vekst Estimat 1 (mill. kr) Kostn.vekst Estimat 2 (lavere) (mill. kr) I: 240 290 2 680 1 786 293 987 195 991 25 16 II 603 601 6 731 4 487 738 487 492 325 62 41 III (A) 2 603 601 6 731 4 487 738 487 492 325 62 41 IV (B) 2 684 601 7 634 5 089 837 588 558 392 70 47 V (A) 2 928 601 10 355 6 903 1 136 114 757 409 95 63 VI (B) 2 1 025 601 11 437 7 624 1 254 790 836 527 105 70 1 Se kapittel 1. Alternativ I har en nedre grense på 40 000 innbyggere i opptaksområdet for kirurgisk akuttberedskap, alternativ V og VI har en nedre grense på 100 000 innbyggere. 2 (A) innebærer at alle helseforetak i dagens struktur oppretteholder minst ett sykehus med akuttkirurgi, (B) innebærer at helseforetak kan avgi akuttkirurgisk beredskap. HVA SKJEDDE VED HELSE FØRDE OG HELGELANDSSYKEHUSET NÅR AKUTTKIRURGIEN BLE SENTRALISERT? 25

3.3 Helse Førde: Sentralisert akuttkirurgi lokale effekter og nasjonale estimater Den kirurgiske akuttberedskapen ble sentralisert fra sykehusene i Lærdal og Nordfjord til sykehuset i Førde fra og med 01.01.2005 12. Tabell 3.2 nedenfor viser utvikling i antall ambulanseoppdrag, og kjørte kilometer for ambulansene, for Helse Førde, Helse Vest samlet og for landet samlet for perioden fra og med 2003 til og med 2007. Tabell 3.3 og figur 3.1 viser årlig prosentvis endring i ambulanseaktiviteten for de samme enhetene. Tabell 3.2: Antall ambulanseoppdrag og kjørte km i ambulanser for Helse Førde, Helse Vest og landet samlet. Kilde: SSB. År og aktivitet 2003 2004 2005 2006 2007 Ambulanseoppdrag: Helse Førde 12 610 12 630 13 661 13 560 13 791 Helse Vest 94 848 97 117 100 756 104 259 111 762 Landet 468 400 479 939 496 644 528 378 547 725 Kjørte km i ambulanser: Helse Førde 1 461 699 1 470 797 1 583 914 1 554 386 1 563 220 Helse Vest 4 332 643 4 547 100 4 860 000 4 859 335 4 971 933 Landet 27 216 237 27 360 613 28 330 831 29 029 638 29 212 168 Tabell 3.3: Prosentvis årlig endring i antall ambulanseoppdrag og kjørte km i ambulanser for Helse Førde, Helse Vest og landet samlet. År og aktivitetsendring Pst endr. 2003-2004 Pst. endr. 2004-2005 Pst. Endr 2005-2006 Pst. Endr. 2006-2007 Ambulanseoppdrag: Helse Førde 0,2 8,2-0,7 1,7 Helse Vest 2,4 3,7 3,5 7,2 Landet 2,5 3,5 6,4 3,7 Kjørte km i ambulanser: Helse Førde 0,6 7,7-1,9 0,6 Helse Vest 4,9 6,9 0,0 2,3 Landet 0,5 3,5 2,5 0,6 Figur 3.1, samt tabellene 3.2 og 3.3, viser at antall ambulanseoppdrag økte med 8,2 prosent (eller med drøyt 1 000 oppdrag) i Helse Førde fra 2004 til 2005. Samtidig økte tallet på ambulanseoppdrag med 3,5 prosent for landet samlet. På bakgrunn av dette tar vi utgangspunkt i at Helse Førde hadde en vekst i tallet på ambulanseoppdrag som var om lag dobbelt så sterk som den generelle veksten i tallet på ambulanseoppdrag for landet for øvrig. Dermed forutsetter vi at av den observerte veksten på drøyt 1 000 i antall registrerte ambulanseoppdrag, så kan rundt halvparten relateres til sentraliseringen av akuttkirurgien. Tabell 3.2 viser også at det økte tallet på ambulanseoppdrag for Helse Førde i 2005 ser ut til å vedvare for årene 2006 og 2007. 12 En del av den ortopediske akuttvirksomheten ble imidlertid opprettholdt. 26 Sentralisering av akuttkirurgi