Utredninger for snøskuterplan
1 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 2.1 Utdrag fra lovverket... 3 2.1.1 Lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag... 3 2.1.2 Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag... 3 3 Friluftsliv... 4 3.1 Vurdering... 8 4 Støy... 10 4.1 Vurdering... 10 5 Bolig- og hytteområder... 10 5.1 Vurdering... 10 6 Sikkerhet... 12 6.1 Vurdering... 12 7 Kulturminner og kulturmiljø... 14 7.1 Vurdering... 15 8 Inngrepsfrie områder INON... 15 8.1 Vurdering... 17 9 Biologisk mangfold... 18 9.1 Vurdering... 20 9.1.1 Hjortevilt... 21 9.1.2 Rovdyr og rovfugl... 21 9.1.3 Andre arter... 21 9.1.4 Vegetasjon... 22 10 Oppsummering... 22 Utredninger snøskuterplan Side 2/23 10.08.2015
2 Innledning Politisk Komité 2 har utarbeidet et forslag til plan for snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Dette dokumentet inneholder utredninger av virkningene av snøskuterløypene på blant annet friluftsliv, naturmangfold og sikkerhet i tråd med føringene som ligger i lov og forskrift om motorferdsel. 2.1 Utdrag fra lovverket 2.1.1 Lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag 4a [...] Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. [...] 2.1.2 Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a Snøscooter kan brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet ledd. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette snøscooterløyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Løypene skal fastsettes i eget kart. Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. [...]Kommunen skal sørge for merking av og informasjon om løypene. Motorferdsel i snøscooterløypene er ikke tillatt etter 5. mai. I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende. Forvaltningsloven kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av løypekart og bestemmelser om snøscooterløyper med de særregler som følger av paragrafen her. Forslaget til snøscooterløyper med bestemmelser om bruk skal sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven 11-14. Av kommunens vedtak skal det fremgå hvordan innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøscooterløypene med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering etter femte ledd. Kommunens vedtak skal kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven 12-12 fjerde og femte ledd. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Utredninger snøskuterplan Side 3/23 10.08.2015
Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket. Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. 3 Friluftsliv En egen arbeidsgruppe har gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i kommunen i løpet av vinteren/våren 2015. Framgangsmåten fremgår av veileder til Miljødirektoratet, M98-2013. Verdiskalaen er som følger; A: Svært viktig friluftslivsområde, B: Viktig friluftslivsområde og C: Registrert friluftslivsområde. De foreslåtte snøskuterledene går gjennom følgende friluftslivsområder: Områdetype Verdi Lengde (km) Prosent Nærturterreng (Åkrestrømmen) A 2,7 5,3 % Store turområder med tilrettelegging A 15,3 29,9 % Særlig kvalitetsområde (Renåfallet) A 0,1 0,1 % Nærturterreng (Otnes) B 0,5 1,0 % Store turområder uten tilrettelegging B 9,1 17,8 % Store turområder uten tilrettelegging C 23,5 45,9 % Sum 51,1 Se Figur 1 til Figur 4 for kart over de foreslåtte snøskuterløypene og kartlagte friluftslivsområder. Figur 1 og 2 viser hvilke typer friluftslivsområder snøscooterløypene vil gå gjennom, mens figur 3 og 4 viser hva slags verdi som er gitt til friluftslivsområdene der snøscooterleden er planlagt. Utredninger snøskuterplan Side 4/23 10.08.2015
Nærturterren g Skiløyp er Stort turområde med tilrettelegging Foreslått snøskuterløy pe Figur 1 Kart over forslåtte snøskuterløyper i vest med kartlagte friluftsområder etter områdetype og skiløyper Utredninger snøskuterplan Side 5/23 10.08.2015
Særlig kvalitetsområde Skiløyp er Nærturterre ng Hundekjørerlø ype Stort turområde med tilrettelegging Stort turområde uten tilrettelegging Foreslått snøskuterløy pe Figur 2 Kart over forslått snøskuterløype i øst med kartlagte friluftsområder etter områdetype og skiløyper Utredninger snøskuterplan Side 6/23 10.08.2015
Verdi B: viktig Verdi A: svært viktig Foreslått snøskuterløy pe Verdi C: registrert Figur 3 Kart over forslåtte snøskuterløyper i vest med kartlagte friluftsområder etter verdi Utredninger snøskuterplan Side 7/23 10.08.2015
Verdi A: svært viktig Verdi C: registrert Verdi B: viktig Foreslått snøskuterløy pe Figur 4 Kart over forslått snøskuterløype i øst med kartlagte friluftsområder etter verdi. 3.1 Vurdering Otnes Kivsjøen: Leden starter ved Otnes og går igjennom et nærturterreng som har verdi B. Derfra går det over i et stort turområde uten tilrettelegging med verdi C. Siste del av leden går inn i et stort turområde med tilrettelegging som har fått verdi A. Dette området har fått verdi A med bakgrunn i høy bruksfrekvens, stor grad av tilrettelegging i form av skiløyper, stier/stiprosjekt og tilgjengelighet. For kartdetaljer se figur 1. Snøskuterleden er lagt slik at den ikke går parallelt med skiløypa, men krysser den én gang. Sett opp mot friluftslivet er det den siste biten av leden som går inn i området Vestkjølen som er konfliktfylt. Områdebruken sommerstid sees bort i fra da den ikke blir berørt av snøscooterleden. Vinterstid knytter mye av bruken seg opp mot skigåing særlig i løypenettet, som er et av de bedre i kommunen, men også utenfor løypene. Det er flere gapahuker, bålplassområder og området benyttes av alle grupper fra familier til mer konkurransetrening på ski. Løypene som kjøres opp av løypelaget med løypemaskin er tilrettelagt med klassisk- og skøytespor. Det kjøres i tillegg opp noen skiløyper med snøscooter. I Utredninger snøskuterplan Side 8/23 10.08.2015
sesongen 2014-2015 ble det preparert 825 km av Rendalen løypelag i dette området fordelt på 113 km med skiløyper. Det er, i Rendalssammenheng, mange innfallsporter til området vinterstid som gjør området lett tilgjengelig. Terrenget er lite kupert med mye myrdrag som gjør det kurant å preparere løyper og gir et lettgått terreng. Man kan ikke si å ha tilsvarende områder i kommunen. Det vil være uheldig for friluftslivsbrukerne å legge en snøscooterled inn i dette området. Ut i fra kartleggingen vil det være umulig å unngå denne konflikten, ved flytting av snøscooterleden, dersom man skal ha Kivsjøene som endemål. Otnes Stor-Elvdal: Denne leden har samme startpunkt som beskrevet over og går i et nærturterreng til Otnes med verdi B. Deretter går det over i stort turområde med tilrettelegging med verdi A. Dette er det samme som beskrevet over. Det går så etter en kort strekning over i et stort turområde uten tilrettelegging med verdi C. Etter en lengre strekning går det over i det samme store turområde med tilrettelegging med verdi A for så å returnere til det store turområdet uten tilrettelegging med verdi C. Denne leden berører i mye mindre grad området Vestkjølen som er registrert som svært viktig friluftslivsområde. Denne traseen går i større grad i utkanten av dette området. For å unngå konflikt med dette området vil det være mulig å flytte leden litt sør mot Fuglåsen, men da vil det komme i konflikt med registrert skogsfuglområde. Av det man vet om bruken av området vil denne leden gå i utkanten av kjerneområdet for friluftsliv, mens den som går til Kivsjøene går mer i kjerneområdet. I høringen med friluftslivskartleggingen kom det fram at særlig Grønkampen var et verdifullt område. Ingen av ledene berører dette fjellområdet. Det vurderes til at denne traseen vil være mindre konfliktfylt sett opp mot friluftslivsområdekartleggingen enn traseen lengre nord. Deler av leden går i samme trasé som en skiløype som kjøres opp med snøskuter. Denne er ikke like mye i bruk som den løypelaget preparerer. Åkrestrømmen Grøsjøen: Leden starter ved bensinstasjonen og går da i et nærturterreng med verdi A. Deretter går det en lang strekning i stort turområde uten tilrettelegging verdi C. Etter hvert som leden går opp mot Vamåsen går det over i et stort turområde med tilrettelegging med verdi A. Leden følger så høyden i retning sørøst og går over i et stort turområde uten tilrettelegging med verdi B. Leden ender opp ved Grøsjøen som er registrert som strandsone med verdi C. Denne leden går igjennom et nærturterreng som er klassifisert til verdi A. Turterreng i nærheten av grender og områder der folk bor er svært viktig i forhold til mange ting. Dette er områder som benyttes i hverdagen og bidrar positivt til folkehelse og bolyst. Mye av bruken knytter seg til turgåing på barmark og er ikke i konflikt med leden. Snøskuterleden krysser en skiløype som starter på idrettsplassen og går til Kvernesmoa, dette området ligger tett opp mot trafikkert vei. Konflikten knyttet til kartleggingen starter først når man kommer om mot Vamåsen naturreservat. Da kommer man inn i et A-område som knytter seg mye til bruken fra hyttefolk på Renåfjellet, men også andre brukere. Dette området er tilrettelagt med skiløyper og Renåfjellet AS preparerte 1142 km med løypemaskin vinteren 2014/2015 fordelt på 44 km med skiløyper. Det går også en hundeløype opp fra Flendalen og på nordsiden av Vamåsen naturreservat og videre østover. Snøscooterleden vil måtte krysse denne. Denne benyttes ikke bare av hundekjørere, men også av folk på ski. Renåfjellet har en skiløype på 6,5 km som går rundt Øvre Vamma seter på vest og sørsiden. Snøscooterleden vil berøre denne. Sørover går leden inn i et fjellområde over tregrensen og kommer inn i området Vamfjellet og Nubben som er et stort turområde uten tilrettelegging satt til verdi B. Vinterbruken i dette området Utredninger snøskuterplan Side 9/23 10.08.2015
knytter seg til skigåing utenfor løype og i hundeløypa, hundekjøring og isfiske. Det er ei åpen bu her og Statskog har koier/hytter i området. Området bærer preg av villmark og urørthet, jf. innspill i prosessen. Snøscooterleden går her over tregrensa som vil kunne medføre stor rekkevidde for støy. Dette medfører interessekonflikt i forhold til de som oppsøker området med bakgrunn i dets urørthet og stillhet. Leden bør derfor legges et godt stykke ned under tregrensa i retning vest. Dette vil kunne medføre mer rydding av trase, men på sikt utgjøre en bedre løsning i forhold til å bevare de kvalitetene fjellområdet ved Vamfjellet, Storhøa og Borveggen utgjør. Et annet alternativ er å legge leden inn til Veksen i stedet, men også her vil det medføre mer rydding av skog. 4 Støy I forhold til støy har komiteen sett på nærhet til hytte- seter- og boligområder. Man har lagt på en buffer på 1 km radius rundt alle hus for beboelse se kapittel 3. Godt lydmiljø er også viktig for friluftsliv, rekreasjon og opplevelsesverdien av et område. Man må derfor vurdere en snøscooterled opp mot friluftslivskartleggingen og bruken i områdene. Hvor godt støy fra en snøscooterled høres er avhengig av flere faktorer topografi, vegetasjon, vær og andre faktorer. Det er også avhengig av hva slags type snøscooter det er og hvor fort man kjører. 4.1 Vurdering Komiteen har prøvd å unngå å legge leden innenfor hytte- seter- og boligområder se mer om dette i kap. 3 under. Det er generelt områder over tregrensen som man bør unngå å legge snøscootertrase til. Avhengig av vind/vær og topografi vil man ha større grad av lydforurensning i fjellet. Dette gjelder særlig for området fra Vamåsen til Grøsjøen der leden går et langt stykke over tregrensen. Området Vestkjølen har et stort antall friluftslivsbrukere og en snøscooterled inn i kjerneområdet her vil kunne virke skjemmende og endre opplevelsen og kvaliteten ved området. På den andre side er området skogkledd, bare delt opp av myrområder, som vil ta av for en del av støyen. 5 Bolig- og hytteområder Snøskuterløypene er forsøkt lagt unna boliger og fritidsboliger. Ved planlegging av løypene er det brukt et temakart som viser buffere på 1 km rundt alle hus for beboelse, se Figur 5 og Figur 6. 5.1 Vurdering De områdene som berører vår buffersone på 1 km er i tilknytning til Otnes der utgangspunktet for to ulike traseer er. Leden starter ca. 700 meter fra Otnes og vil dermed ikke medføre nevneverdig støy. Leden som går til Kivsjøenen berører også ytterkant av buffersona til Vangvollen samt en sone inne ved Kivsjøen. Vangvollen har en del hytter/setra som vil kunne bli negativt påvirket. Leden til Stor-Elvdal grensa vil gå tett opp mot seterområdet ved Fiskvikrokkdalen og virke forstyrrende for dem som har hytte/seter her. Leden til Grøsjøen vil berøre buffersonen ved Åkrestrømmen. Dette vil ha samme konsekvens som beskrevet for Otnes. Ellers vil Øvre Vamsetra bli berørt. Utredninger snøskuterplan Side 10/23 10.08.2015
Figur 5 Forslag snøskuterløyper vest med buffer på 1 km rundt hus for beboelse Utredninger snøskuterplan Side 11/23 10.08.2015
Figur 6 Forslag snøskuterløype øst med buffer rundt hus for beboelse 6 Sikkerhet De foreslåtte snøskuterløypene går gjennom noen aktsomhetsområder for snøskred. Samtlige skredområder er utløpsområder og løypene går i disse områdene på skogsbilvei eller traktorvei gjennom skogkledte områder. Se Figur 7 og Figur 8. 6.1 Vurdering Ut i fra de registrerte aktsomhetsområdene for snøskred som berører snøscooterleden er det vurdert til at de ikke utgjør noen stor fare. Strekningen fra Otnes og opp til Kløftbua går på eksisterende skogsbilvei. Dalsidene på begge sider er skogskledt og det er dermed ikke utsatt snøskredområde. For leden til Grøsjøen er det registrert aksomhetsområde ved Kvitskjæret. Leden følger her en gamme traktorvei/kjørespor som går gjennom skogkledt dalside. Skogen strekker seg helt til toppen og det er kun stedvis det er bratte vertikale skrenter, men så bratt at det ikke fester seg snø der. Utredninger snøskuterplan Side 12/23 10.08.2015
Figur 7 Forslag snøskuterløype vest med aktsomhetsområder for snøskred. Kartutsnittet viser området vest for Otnes. Utredninger snøskuterplan Side 13/23 10.08.2015
Figur 8 Forslag snøskuterløype øst med aktsomhetsområder for snøskred. Kartet viser et utsnitt mellom Åkrestrømmen og Øvre Vamma seter med Renåfallet omtrent midt i kartet. 7 Kulturminner og kulturmiljø Databasen Askeladden er benyttet i denne utredningen. Følgende kulturminner er registrert i området ved snøscooterleden fra Åkrestrømmen til Grøsjøen: Utredninger snøskuterplan Side 14/23 10.08.2015
Figur 9 Kulturminne i form av ei flatmarksmile, ca. 1,6 km øst for Åkrestrømmen Dette er en flatmarksmile som ligger like utenfor veien. Den ble registrert i 1996 og vernetypen er uavklart. Snøscooterleden vil gå på veien og berører ikke kulturminnet. For de to ledene fra Otnes til Kivsjøene og til Stor-Elvdals grense foreligger det ingen registrerte kulturminner i databasene. 7.1 Vurdering Det er kun ett registrert kulturminne i forhold til forslaget om snøscooterled. Dette har nær sammenheng med at leden er planlagt på gamle traktorveier, kjørespor, kraftlinjegater og lignede. Det registrerte kulturminnet er en flatmarksmile som ligger like vest for veien jf. bildet over. Snøscooterleden er lagt på veien og vil derfor ikke berøre dette. Dersom det skulle dukke opp kulturminner under rydding og merking av leden skal dette rapporteres inn til kommunen som vil ta dette videre med Hedmark Fylkeskommune. Fylkeskommunen vil også kunne sette vilkår for undersøkelser i forkant av etablering av leden. Etter vår vurdering kommer ikke snøscooterleden i konflikt med registrerte kulturminner. 8 Inngrepsfrie områder INON Inngrepsfrie naturområder er en arealbruksindikator som skal vise utviklingstrekk og status for større sammenhengende naturområder i Norge. Som indikator er det utviklingen over tid som er viktig, og den viser at mange av de større sammenhengende naturområdene stadig blir mindre og splittes opp. Sammenhengende områder uten tyngre tekniske inngrep blir sett på som en knapphetsressurs både i nasjonal og internasjonal sammenheng, og er en viktig Utredninger snøskuterplan Side 15/23 10.08.2015
del av den norske naturarven. Det er et mål å ta vare på miljøverdiene som er knytta til de større sammenhengende naturområdene. Det lysegrønne feltet er områder som ligger mellom 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep. De mellomgrønne feltene indikerer 3-5 km fra inngrep og mørkegrønn viser områder som ligger lengre enn 5 km far inngrep. Databasen Naturbase er benyttet i denne utredningen. For leden mellom Åkrestrømmen og Grøsjøen blir følgende områder med INON berørt: Figur 10 Inngrepsfrie naturområder ved den østre leden Det framgår av bildet at størstedelen av leden fra Vamåsen naturreservat til Grøsjøen berører INON i kategoriene 1-3 km fra inngrep og ved Grøsjøen 3-5 km fra inngrep. For traseen fra Otnes til Kivsjøene og Stor-Elvdal er følgende områder berørt av INON: Utredninger snøskuterplan Side 16/23 10.08.2015
Figur 11 Inngrepsfrie naturområder i vest Her er det et lite område rundt Fuglåsen som blir berørt og et lite område inn mot Kivsjøene. Begge disse områdene er i kategorien 1-3 km. 8.1 Vurdering Inngrepsfrie områder er en arealbruksindikator som sier noe om hvor utbygd et område er og hvor mye sammenhengende urørt natur man har. Jo lengre unna man kommer tyngre tekniske inngrep (vei) jo mer stillhet og urørt natur vil man oppleve. INON-områder er som regel vanskelig tilgjengelig, spesielt vinterstid. Utredninger snøskuterplan Side 17/23 10.08.2015
Dette utgjør derfor viktige områder for dyrelivet i en kritisk periode av året. Stillhet og ro er viktige faktorer, særlig vinterstid, for å unngå unødig forstyrrelse og sløsing med energi. Gjentakende forstyrrelser kan få fatale følger. Det er med andre ord en rekke kvalitetstrekk som er bevaringsverdig som ligger innbakt i INON-begrepet. For leden som går fra Otnes til Kivsjøene så berører man kun INON (1-3 km) i enden av leden der den snur før Kivsjøene og Hanestadvola naturreservat. For leden som går mot Fiskvikrokkdalen og grensa til Stor-Elvdal så berører man INON (1-3 km) nord for Fuglåsen. Vestkjølen er relativt utbygd med veier, hytter/setre og kraftlinjer som gjør at man har små områder med INON. Det betyr dermed ikke at områdene er av lavere verdi, men at en større del er utbygd, er lettere tilgjengelig og ikke framstår like urørt sammenlignet med områder med større INON områder. Her er altså andre verdier viktige sammenlignet med leden i øst. På strekningen Åkrestrømmen til Vamåsen er det ikke registrert INON. Fra Vamåsen naturreservat og til Grøsjøen hele strekningen går på INON (1-3 km) tett opp mot grensen til 3-5 km. Inne ved Grøsjøen berører leden INON 3-5 km. Dette fjellområdet som snøscooterleden berører er et større sammenhengende område uten mye tekniske inngrep. Dette medfører en rekke kvaliteter med området herunder stillhet og urørt natur. Rådmannen mener det er svært uheldig å legge leden inn i et slikt område og viser blant annet til Rendalen kommunestyres vilkår for snøscooterled: Man må gå svært langt for å unngå INON områder der det i dag er ingen eller lite snøscooterkjøring. Med bakgrunn i dette vilkåret samt vurdering opp mot områdets unike naturkvaliteter som et stille og urørt fjellområde, bør leden legges ned i skogen. I utkastet til lovendring står det også at kommunen skal ta hensyn til landskap, noe som vil tilsi at man bør legge denne leden under skoggrensa. 9 Biologisk mangfold Data for biologiske registreringer er hentet fra Naturbase, Artskart og kommunalt viltkart. Følgende registreringer er gjort på strekningen Åkrestrømmen Grøsjøen: Utredninger snøskuterplan Side 18/23 10.08.2015
Figur 12 Verneområde og naturtyper ved Vamåsen Snøscooterleden går langs nordsiden av Vamåsen naturreservat som er vist i skravert område over. Skilting vil være viktig for å unngå kjøring i verneområdet. I kommunens viltkart er området under tregrensa registrert som helårsleveområde for elg. Videre er området i Flendalen et vinterbeiteområde for elg med trekk fra områdene rundt. Området ved Grøsjøen er registrert som leveområde for bever. Det er tidligere registrert fjellvåk langs traseen fra Åkrestrømmen til Grøsjøen og det ligger også et gammelt rovfuglreir i området. Det hekket ravn der i 2011 og utmarkskonsulenten undersøkte området den 18. juni 2015 (i god tid etter klekking) for å stadfeste status. Avstanden til nærmeste kjente kongeørnreir gjør at området kan egne seg til hekkelokalitet, samt at det er egnet hekkehabitat. Det ble brukt teleskop fra flere hold på avstand uten å se tegn til aktivitet annet enn varsling av ravn og hvit skit trolig fra ravn. Det er observert kongeørn i området i vinter, men den har trolig vært der av andre grunner - fødesøk. Det var ikke tegn til rovfugl verken i form av individ, reir, mytefjør eller byttedyr. Kongeørn vil «pynte» reiret sitt med friskt bar hvert år før den går til hekking og den har flere alternative reir. Denne feltundersøkelsen kunne ikke avdekke at det hekket kongeørn eller andre rovfugl i området. Det er trolig en fast hekkeplass for ravn som ikke krever samme hensyn og som ikke er rødlistet som mange av rovfuglene er. Tilstedeværelse av ravn utelukker også andre arter. For leden Otnes Kivsjøene Stor-Elvdal er det registrert følgende: Utredninger snøskuterplan Side 19/23 10.08.2015
Figur 13 Hanestadvola naturreservat og leveområde for sjøorre Sort skravert område viser et leveområde for sjøorre. Videre viser det rødskraverte området Hanestadvola naturreservat. Leden vil stoppe før verneområdet. I kommunens viltkart vil leden berøre et registrert leveområde for storfugl ved Fuglåsen. Det er også registret en tradisjonell hekkeplass for fiskeørn samt spillog parringsområde for orrfugl og leveområde for storfugl på Rokkdalsfjellet. 9.1 Vurdering De fleste studier viser at dyrelivet påvirkes negativt av snøskuterkjøring, særlig fordi det foregår vinterstid når mattilgangen er begrenset, forflytning er mer energikrevende i snøen og dyrene forbereder seg til hekke-/ynglesesongen. Det er ikke lov å legge snøscooterleden i vernede og foreslått vernede områder. Ei heller i nasjonale villreinområder eller der den kan være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift. Kommunen skal også utrede virkningen snøscooterleden vil ha på biologisk mangfold. Leden fra Åkrestrømmen går langs Vamåsen naturreservat, og leden til Kivsjøene snur like før Hanestadvola naturreservat. Den berører dermed ikke vernede områder, men det vil være særlig viktig med god merking og informasjon for å hindre kjøring i disse verneområdene. Ingen av områdene er nasjonale villreinområder og det drives heller ikke ordinær tamreindrift i kommunen. Rendalsren har sitt vinterbeiteområde og kalvingsområde nord for Fv 217, men Utredninger snøskuterplan Side 20/23 10.08.2015
det hender at det registreres flokker med dyr også sør for denne veien på vinteren. I forhold til reinens bruk av området sommerstid har snøscooterleden en minimal betydning etter det rådmannen kjenner til. 9.1.1 Hjortevilt Alle områder under tregrensa er å regne som leveområde for hjortevilt og i sær elg i Rendalen. Dette gjelder for begge snøscooterledene. Generelt så er vinteren en sårbar periode for alt vilt da de trenger fred og ro for å spare energi. Ifølge en svensk rapport fra Naturvårdsverket (tilsvarende Miljødirektoratet i Norge) fra 2014 viser flere studier at elgen skyr områder med snøskutertrafikk. Å begrense trafikken til mellom klokka 10 og 16 hadde god effekt for å begrense påvirkningen. Jo mer marginalt en art lever jo viktigere er dette, noe man ser særlig for villrein som har svært marginale kår om vinteren. Snøscooterleden fra Åkrestrømmen vil i tillegg kunne føre til økt trafikk lengre inn i områder som tidligere har vært lite brukt. Det medfører et generelt økt trykk på vilt og en innsnevring av et område med lite forstyrrelse. For leden på vestkjølen er tilgjengeligheten i dag allerede meget god i form av veier og skiløyper, og man vil ikke kunne se samme effekt der. 9.1.2 Rovdyr og rovfugl Store rovdyr har store revirer og vandrer raskt over store områder. Rendalen har tilhold av alle de 4 store rovdyrene, men det er generelt vanskelig å hensynta deres store arealbruk ved etablering av snøscooterled. Hensynet i forhold til disse artene må knyttes opp mot kjente hilokaliteter. Rådmannen er kjent med at området rundt Ottlaugkampen og Åkersteinen har hatt hi av gaupe, jerv og bjørn. Det er også flere kjente hilokaliteter for bjørn på Vestkjølen, og man kan heller ikke utelukke bjørnehilokaliteter opp mot fjellet langs hele Flendalen. Disse artene benytter ofte samme område til hi gjennom generasjoner da dette er områder som passer deres preferanser i forhold til flere variabler. Avstand fra menneskelig aktivitet ser ut til å være en viktig faktor i forhold til bjørn og en rapport fra Naturvårdsverket (2014) viser til en studie som fant at bjørn ofte forlater hiet om det er forstyrrelser innenfor en 200-meters radius og de kan bli forstyrret inntil en kilometer unna og foretrekker derfor hiområder som ligger minst en til to kilometer fra menneskelig aktivitet. Det er ingen registrerte rovfugl- eller uglehekkeplasser som leden kommer i direkte konflikt med. Dette er arter som er svært sårbare for forstyrrelser på hekkeplassen og som forlater reir med egg relativt lett. Av stasjonære arter man har i kommunen gjelder dette særlig kongeørn, jaktfalk, hønsehauk og hubro. 9.1.3 Andre arter Området ved Kivsjøen er registrert som er leveområde for sjøorre. Arten er en delvis trekkfugl og med tanke på vinterforholdene i Rendalen vil arten ikke være til stede den tid snøscooterleden er åpen/kjørbar. Fiskeørna er også en trekkfugl, som ankommer landet i april/mai, og som er avhengig av åpne vann og vassdrag for å finne føde. Leden vil derfor være i liten konflikt med denne arten. De fleste vassdrag og vann i kommunen med egna beverhabitat og tilgang på føde vil være leveområde for bever. Beveren tilbringer det meste av vinteren i hytta si og lever av matforrådet den har hamstret under isen. I milde perioder kan den ta seg en tur, men det er først mot våren at aktiviteten øker. Beveren er også mest aktiv i den mørke delen av døgnet og kommer ofte ikke fram før i grålysningen på kvelden. Leden reguleres av når på døgnet og året man har lov Utredninger snøskuterplan Side 21/23 10.08.2015
til å kjøre. Siste dato før den stenger er foreslått til 30. april. Det vurderes derfor som at det registrerte leveområde for bever ved Grøsjøen ikke blir påvirket i særlig stor grad. Beverjakta i Rendalen varer også fram til 15. mai. Ved detaljplanlegging av leden i felt vil man måtte unngå områder som er registrert som leik/spillplass for storfugl og orrfugl. Leveområde for disse artene er også viktig og leden fra Otnes berører slike områder på vei mot Fiskvikrokkdalen. Her foreslår man å legge leden i ytterkant av disse registreringene. 9.1.4 Vegetasjon Rendalen kommune har stedvis mye sårbar vegetasjon som lett tar skade ved inngrep/bruk. Det er også slik at snødekke kan variere på ulike deler av traseen og være ulikt fra år til år. Man ønsker å unngå kjøring på barmark eller dårlig snødekt mark. Det bør derfor settes vilkår om at det skal være godt snødekt mark på hele leden før kjøring kan finne sted. Videre vil det være ledansvarlig sitt ansvar å sjekke snøforholdene og åpne og stenge leden deretter. I de nordre delene av leden som går fra Åkrestrømmen er det vanligvis snøfattig, og snøen forsvinner mye tidligere enn lengre sør. Her må man være påpasselig med å stenge når føreforholdene tilsier det for å unngå skader på vegetasjon. 10 Oppsummering De foreslåtte snøskuterledene er i hovedsak lagt for å unngå konflikter med friluftsliv, boliger, hytter, naturmangfold osv. Likevel er det noen partier som kan være konfliktfylte. Det gjelder flere kryssinger av skiløyper på både Vestkjølen og i øst og flere deler av ledene går gjennom viktige og svært viktige områder for friluftsliv. Spesielt inne ved Grøsjøen i øst vil støy fra snøskutere kunne bære langt inn i fjellområdet. Ved starten av begge ledene vil det bli mer støy for fastboende og hytteeiere, men det er i nærheten av veier med en del trafikk. Enkelte hytter vil også få mer støy lenger ut langs ledene, men større hytte- og seterområder ser ikke ut til å bli berørt av støy. Store deler av snøskuterledene er lagt på eksisterende skogsbil- og traktorveier. Noen partier langs disse veiene ligger i aktsomhetsområder for snøskred, men det er tett skog og vurderes som lite sannsynlig at det kan utløses snøskred i disse områdene. Spesielt den østre leden går gjennom et større INON-område. Leden er lagt i ytterkant av området, men går også inn i sone 1 (3-5 km fra inngrep) ved Grøsjøen. Snøskuterkjøring på ledene vil ha liten påvirkning på truede arter, men vil kunne påvirke andre arter negativt, blant annet elg, skogsfugl og rovfugl. Utredninger snøskuterplan Side 22/23 10.08.2015
I tabellen under oppsummeres konsekvensene av snøskuterledene for forskjellige temaer. Tabell 1 Oppsummering av konsekvensene av etablering av snøskuterløypene. Potensielle konfliktområder er skrevet i rødt. Friluftsliv Otnes Kivsjøene Skiløypenettet på Vestkjølen (A) Otnes Stor- Elvdal Deler av snøskuterløypa (2,2 km) går i samme trasé som en skiløype som kjøres opp med snøskuter Åkrestrømmen - Grøsjøen Renåfjellet (A) og Vamfjellet-Storhøa (B), samt at leden krysser skiløyper tre steder og en hundekjørerløype Støy Vamfjellet - Grøsjøen Bolig- og hytteområder Sikkerhet Kulturminner og kulturmiljø INON Biologisk mangfold Vangvollen Fiskvikrokkdalen Åkrestrømmen og Øvre Vamma seter Vurdert til ingen skredfare Berører ikke registrerte kulturminner/miljø Berører i svært liten grad INON Ingen registrerte sårbare/rødlista arter blir berørt Vurdert til ingen skredfare Berører ikke registrerte kulturminner/miljø Berører i svært liten grad INON Ingen registrerte sårbare/rødlista arter blir berørt Vurdert til ingen skredfare Berører ikke registrerte kulturminner/miljø Berører store deler INON 1-3 km Ingen registrerte sårbare/rødlista arter blir berørt. Flokker av Rendalsren kan forekomme vinterstid Utredninger snøskuterplan Side 23/23 10.08.2015