Helse i hundremeterskogen Rehabilitering 2006/3/0076 Søkerorganisasjon: Friluftsrådenes Landsforbund Prosjektdriver: Midt-Agder Friluftsråd Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering
Innhold Forord.. Sammendrag.. Kapittel 1: Bakgrunn for prosjektet/målsetting.. Kapittel 2: Prosjektgjennomføring/metode. Kapittel 3: Resultater og resultatvurdering. Kapittel 4: Oppsummering/konklusjon/videre planer 3 4 5 6 9 11
Forord Helse i hundremeterskogen handler om å la mennesker ved rehabiliteringsinstitusjoner komme inn i naturen. Et lite naturområde omkransa av mange institusjoner er tilrettelagt slik at alle kan leve friluftslivet. Turveger fra institusjonsdøra og rett inn i naturen gjør terskelen lav og mulighetene store. Det handler om naturopplevelse, selvopplevelse, mestring, fellesskap, den gode ensomheten, helse og livskvalitet. Prosjektet har pågått i tretten måneder og har vært leda av Midt-Agder Friluftsråd. Åse Neset ved Spesialsykehuset for rehabilitering, Bjørn Vidar Gundersen ved Enhet for rehabilitering i Kristiansand kommune, Torleiv Sørtveit i Blindeforbundet i Vest-Agder og Jan Johnsen ved Avdeling for rus og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus har deltatt i prosjektgruppa. De fortjener stor takk for grundige drøftinger og tålmodig arbeid. Styringsgruppa som har bestått av direktør ved Spesialsykehuset for Rehabilitering, Jørn Jacobsen, Trond Johanson, naturforvalter i Kristiansand kommunes parkvesenet og Per Svein Holte, daglig leder i Midt-Agder Friluftsråd fortjener takk for at de ga prosjektgruppa stor tillit og frihet. Friluftsrådenes Landsforbund er prosjekteier, og Morten Dåsnes og Lise Berith Lian har gitt uvurderlige råd og sedvanlig inspirasjon. Takket være de fikk vi prosjektet inn på riktig spor allerede fra starten. Resultatene ville ikke vært mulige uten samarbeidet med Parkvesenet i Kristiansand kommune. Vi takker naturforvalter Trond Johanson for hjelp gjennom alle fasene og parksjef Svein Ole Breland som har bidratt til gode løsninger i prosjektets sluttfase. Takk til Jon Holt, kommuneadvokat, for gode råd og konstruktive løsninger. Alle institusjonene i området takker vi fordi de bidro til å finne gode løsninger på områder som i utgangspunktet var problematiske. Vest-Agder fylkeskommune ved Snorre Haukalid og Fylkesmannen i Vest-Agder ved Arne Kjell Brunes fortjener takk for smidighet og rask saksbehandling. Folkene på kommunes Servicebutikk skal ha takk for stor hjelpsomhet. Når spaden endelig skulle stikkes i jorda, var Torstein Jensen med gravemaskinen og Tor Fredrik Axelsen i Parkvesenet tålmodige og dyktige. Kristiansand småhaveforening ved styreleder Norvald Nilsen takkes fordi de var velvillige når det skulle finnes gode løsninger. Kjetil Fossheim i Midt-Agder Friluftsråd og Stig Cato Opseth ved Kongsgård Barnehage takkes fordi de kombinerte kreativitet og sikkerhetskrav i utforminga av den flotte tauløypa. Til slutt vil vi rette en stor takk til Stiftelsen Helse og Rehabilitering for at de har gitt oss muligheten til å realisere prosjektet! Kristiansand, 23.01.08 Astri Gabrielsen Prosjektleder
Sammendrag Helse i hundremeterskogen er et samarbeidsprosjekt mellom flere rehabiliteringsinstitusjoner og et friluftsråd. Målet har vært tilrettelegging av naturområder for å bruke friluftsliv i sammenheng med rehabilitering og bedre helse og livskvalitet. Takket være bidraget på kr 800 000 fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering har mange institusjoner som før ikke hadde muligheter til friluftsliv i nærmiljøet, fått flotte områder som nå er tilgjengelig for alle. Prosjektmidlene har blitt brukt på turveger, samlingsplasser med benker og bålgruer, hvilebenker langs turvegene, utsiktsplasser, ei flott tauløype og sikringsgjerde. Troa og håpet er at ikke bare de som har savna naturopplevelsene skal benytte seg av de nye turmulighetene. Med et så flott tilrettelagt naturområde der terskelen er lav og dørstokkmila bør være kort, har mange fått anledning til å komme inn i naturen.
Kapittel 1 Bakgrunn for prosjektet/målsetting Den lille spiren som vokste til Helse i hundremeterskogen var en henvendelse fra Spesialsykehuset for rehabilitering (SSR) til Midt-Agder Friluftsråd om råd i forhold til gapahukbygging. SSR ønska å bruke friluftsliv i rehabilitering, og ville sette opp en gapahuk rett bak sykehuset. I tillegg ønska de seg en to hundre meter lang turveg opp til et utsiktspunkt. I møtet mellom SSR og Midt-Agder Friluftsråd kom ideen om å tilrettelegge naturområdene på Kongsgård for friluftsliv for alle. Dette var særlig aktuelt fordi mange helse- og rehabiliteringsinstitusjoner er samla i dette området, og det var ingen tilrettelegging for friluftsliv utover enkle stier og tråkk. Et kjerneområde på cirka 25 dekar utpekte seg. Området var lite brukt, og lå som ei grønn, glømt lunge mellom institusjonene. I tillegg var det mange forgreininger herfra. Det var aktuelt å lage en trasé langs og forbi E18 for å få tilgang til Kristiansands største bymark, Jegersberg. Stiforbedringer opp til toppen Ringknuden var også aktuelle, men rullestoltilgang var her uaktuelt. Ellers var diverse turveger langs to jorder og en bekk aktuelle. Sistnevnte ville gitt ei større rundløype i nesten flatt terreng rundt kjerneområdet. Nærområde til institusjonene Vi ønska å involvere alle institusjonene i området, både fordi flere kunne ha glede av tiltakene og for å få mer kraft bak planene. I forkant var SSR og Midt-Agder Friluftsråd i kontakt med Kristiansand kommune for å få hjelp i forhold til planer og økonomisk bidrag. Vi hadde møte med ordfører, teknisk direktør og parkvesenet. Arbeidet førte ikke fram. Uten velfundert samarbeid med Kristiansand kommune, var det vanskelig å få kraft i prosjektet. Det endte med at SSR bygde gapahukleiren og den lille turvegen. Det mer omfattende prosjektet rant ut i sanden, men ett lite håp stod tilbake: Søknaden til Helse og Rehabilitering. Prosjektet fikk i søknaden navnet Helse i hundremeterskogen. Prosjekttema var: Tilrettelegging av naturområder for å bruke friluftsliv i sammenheng med rehabilitering og bedre helse og livskvalitet. Gapahukleiren ved SSR Budsjettet var: Lønn, sosiale utgifter 100000 Innkjøpte tjenester, honorarer 700000 Materiell, utstyr 350000 Andre utgifter 84500 Totale utgifter 1234500 Det blei søkt om totalfinansiering fra Helse og Rehabilitering.
Kapittel 2 Prosjektgjennomføring/Metode En desemberdag i 2006: Jubel, glede og skrekkblanda fryd da tilsagnet på kr 800.000 fra Helse og Rehabilitering kom! Plutselig hadde prosjektet et helt annet grunnlag. Det som var i ferd med å smuldre bort, fikk ny giv! Alle institusjonene i området blei invitert til møte. Vi leide inn firmaet som hadde leda reguleringsplanarbeidet i området til å fortelle om prosessen, planene og i plenum gi råd om videre arbeid. Sistnevnte for å få faglig tyngde fra en nøytral aktør. Det blei nedsatt styringsgruppe, prosjekt/-arbeidsgruppe og referansegruppe. Naturnærhet Styringsgruppa: Jørn Jacobsen, direktør ved SSR Trond Johanson, naturforvalter i Kristiansand kommunes parkvesen Per Svein Holte, daglig leder i Midt-Agder Friluftsråd Prosjektgruppa: Åse Neset, sykepleier og friluftslivskandidat ved SSR. Tok initiativet til gapahukleiren og den første turvegen. Jan Johansen, vaktmester og altmuligmann ved Sørlandet sykehus, Avdeling for rus og avhengighetsbehandling. Bjørn Vidar Gundersen, fysioterapeut ved Enhet for rehabilitering i Kristiansand kommune Torleiv Sørtveit, Blindeforbundet. Representerte også Handicapforbundet Astri Gabrielsen, Midt-Agder Friluftsråd, prosjektleder Referansegruppa: Alle institusjonene i området: Spesialsykehuset for rehabilitering: pasientbehandling innen fysikalsk medisin, rehabilitering og voksenhabilitering Vest-Agder-klinikken: Avdeling under Sørlandet Sykehus som arbeider med rus- og spilleavhengighet Bispegra omsorgssenter: Eldrehjem for korttids- og langtidsopphold Ringåsen barnehage: Spesialbarnehage for barn med store fysiske og psykiske funksjonshemninger Bispegra barnehage: Spesialbarnehage for barn med store fysiske og psykiske funksjonshemninger St.Hans-gården: Hjem for ungdommer med problemer i forhold til psyke og rus Kongsgård barnehage: Vanlig barnehage Kløvertun: Eldrehjem og rehabilitering Prestebekken aktivitetshus: Dagsenter for utviklingshemmede Ringåsen avlastningshjem: Avlastning for barn, unge og voksne Den høyeste toppen i nærområdet til institusjonene
Arbeidet i prosjektgruppa har vært mye mer omfattende og komplisert enn det prosjektbeskrivelsen tilsa. Prosjektet blei cirka et halvt år forsinka. Dette skyldes mer omfattende arbeid og at prosjektet ikke blei påbegynt før tilsagnet om midler fra Helse og Rehabilitering kom. At omfanget og kompleksiteten i prosjektet ikke lå for dagen da prosjektbeskrivelsen blei laga, skyldes flere forhold. Midt-Agder Friluftsråd mangla nødvendig plankompetanse. Dette har vært en av flere årsaker til at kommunikasjonen med Kristiansand kommune har vært utfordrende. Noen av tiltakene vi ønska å gjennomføre inngikk i reguleringsplan, andre gjorde ikke. Dermed var omfattende saksbehandling nødvendig. I tillegg var det tvil om det var verneverdig kulturminner i området. Det blei vurdert å leie inn hjelp til prosjektering, men da prisen for dette var kr 130 000, valgte vi å gjøre jobben selv. Målet var at alle institusjonene i området skulle bli fornøyd med tiltakene i Helse i hundremeterskogen. Dette var ei stor utfordring siden institusjonene har svært ulike ønsker og krav. Noen ville ha vegen nærmest mulig for å nærme seg mest det friske, mens andre ville skjerme beboerne/ pasientene i størst mulig grad. På den Traseen går nær St. Hansgården andre sida er det i et kupert landskap på mange måter naturgitt hvor traseene bør gå. Disse utfordringene har vi løst gjennom tett dialog med de ulike institusjonene. I tillegg var det mange ulike ønsker i forhold typer tilrettelegging. Det har også vært diskusjoner i forholdet mellom tilrettelegging versus naturbevaring. Ei annen stor utfordring har vært at Kristiansand småhaveforening grenser til kjerneområdet. I reguleringsplan vedtatt i 2005, er deler av det innegjerda småhaveområdet omregulert til friområde. Den planlagte turvegene gikk innenfor det nyregulerte friområdet og det eksisterende småhaveområdet. Dermed måtte nytt gjerde settes opp dersom vi ønska å realisere denne turvegen. Denne turvegen var regulert inn, og lå som et rekkefølgekrav når Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ei gang i framtida eventuelt skulle bygge ut. Ved prosjektet Helse i hundremeterskogen foregreip vi disse begivenhetene, og gjerdeplikten blei liggende på prosjektet. Kristiansand kommune har gitt motstridende informasjon i forhold til gjerdeplikten. Dette har forsinka prosjektet. Turområdet grenser til småhavene En ytterlig vanskeliggjørende faktor, har vært ei hytte som ligger i småhaveområdet, men som i reguleringsplanen er tatt bort. Det har vært tvil om dette var en glipp i reguleringsarbeidet eller om hytta var regulert bort med hensikt. Dette har vært nødvendig å klare opp i, i forhold til prosjektet. Det er relevant å stille seg spørsmålet om Helse i hundremeterskogen i noen grad har realisert tiltak som var institusjonenes plikt. Institusjonsutbygginga ligger trolig svært langt fram i tid, om den noen gang vil bli realisert. Det er vår bestemte mening at turvegene gir stor nytte og glede hver dag! Derfor ville det vært synd å vente i årtier, kanskje forgjeves, på at tiltakene eventuelt ville bli realisert. Hytta som ligger i området regulert til friareal
Utsikten fra den ene bålplassen Kongsgård ligger på østsida av Kristiansand Turveger som blei vurdert realisert Disse turvegene blei realisert. Heltrukket svart strek inngikk i reguleringsplan, rødstipla strek var ikke regulert.
Kapittel 3 Resultater og resultatvurdering Vegen fram til målet har vært lang, kronglete og uoversiktlig. Likevel kom vi på mange måter fram til målet. Noen av tiltakene har vi ikke hatt anledning til å realisere fordi vi søkte om kr 1 234 500 og fikk kr 800.000. Vi har valgt å konsentrere midlene i kjerneområdet. Her er det mest natur, og minst bygninger, lyd og bilveger. Dermed gir vi alle anledning til å komme inn i naturen, ikke bare se på den. Vi har valgt ei middelløsning mellom universell utformings rigide krav og naturens mangfold, kuperinger og uregelmessigheter. Stort sett følger vegene 1:12-regelen i forhold til helning. Sprengninger og fyllinger har vært nødvendig. Noen plasser har naturforholdene ligget så dårlig til rette at vi har fraveket denne regelen. Dette har først om fremst vært et naturmessig spørsmål, men økonomien har også spilt inn. Uberørt del av naturområdet Helse i hundremeterskogen har resultert i et nettverk av cirka 600 meter turveg, to flotte samlingsplasser med bålgrue og benker, 15 benker langs turvegen og cirka 150 meter gjerde som sikring mot bratt skrent og gjerde mot småhavene. I tillegg er det satt opp tauløype som er aktivitetsfremmende både for barn og voksne. Kjerneområdet har naturlig nok i noen grad endra karakter etter at turvegene, benkene, samlingsplassene og tauløypa kom. Opplevelsen av å være i uberørt skog er annerledes enn å gå på en to-tre meter bred turveg. Å sitte på en benk med ryggstø er ulikt fra å sitte på ei rot eller en stubbe. En stor, utplanert og tilrettelagt samlingsplass er forskjellig fra en improvisert plass i Tauløypa Uberørt ei glenne i skogen. Og ei tilrettelagt tauløype gir andre klatre- og bevegelsesopplevelser enn å finne sitt eget tre eller sin egen stein å utfolde seg på. Helse i hundremeterskogen-prosjektet har på et vis tatt hull på et relativt uberørt naturområde. Uten noen form for tilretteleggingstiltak stenges mange ute fra naturen. Særlig på Kongsgård, med mange helseog rehabiliteringsinstitusjoner i ett området, vil svært mange kunne ha stor glede av at naturen blir åpna for dem. For andre, som reint fysisk har mulighetene til å bevege seg i uberørt natur, vil dørstokkmila bli kortere og terskelen lavere når det finnes turveger. Likevel er det viktig å være klart over at alt ikke er det beste for alle. Barnas motorikk og sanseopplevelser blir trolig mindre stimulert på en bred turveg enn i ville naturen. Også for voksne tar man bort noe ved å tilrettelegge. Likevel mener vi at Helse i hundremeterskogen-tiltakene var riktige, og vi har troa på at de vil komme mange til glede og nytte! Det er mange tilrettelagte bålplasser i turområdet Natur med tilgang for alle
Selv om kjerneområdet framstår som relativt uberørt, er det i stor grad omgitt av opplevelsesødeleggende elementer. Europaveg, flytrafikk, industrihavn og ei rekke bygninger omgir institusjonsområdet. Inne i mellom alt dette, kan det være vanskelig å avsløre mulighetene for naturopplevelser. Helse i hundremeterskogen er svært viktig fordi mennesker med bevegelseshemninger fram til realiseringa av dette prosjektet ikke har hatt tilgang på turveger. Nå kan de trille ut fra alle institusjonene, og rett inn i naturen. Dette er en kvalitet i seg selv. Samtidig vil det bidra til at mange flere får være mye mer i naturen. Mennesker ved institusjonene har for- Utsikt mot småhavene og industrihavna talt at de ikke har vært ute på flere måneder. Da betyr den lille turen ut i gapahuken eller den hundre meter lange turen opp til utsiktspunktet enormt mye. En god og dyptgripende opplevelse, mestring og sakte men sikkert nærme seg det friske. Når det gjelder utførelsen av planene, har det vært avveining mellom naturskånsomhet, kommunens standarder, universell utforming, praktisk gjennomførbarhet og økonomi. Prosjektgruppa ønska seg en smalere veg enn det som er laga, men hensynet til kommunenes standarder, praktisk gjennomførbarhet, vedlikeholdsmuligheter og økonomi, gjorde dette umulig. Gapahukleiren ved SSR Økonomiske bidrag fra institusjonene har vært vanskelige å få til. SSR laga sin gapahukleir og turveg før tilsagnet fra Helse og rehabilitering kom, og brukte cirka kr 300 000 på dette prosjektet, som i dag er en del av hovedprosjektet. Avdeling for rus og avhengighetsbehandling har bidratt med kr 50 000 til gjerdet. Ellers har noen av institusjonene bidratt med innsats i prosjektgruppa. Barnehagen har bidratt med dugnad til rydding og klargjøring av grunnen under tauløypa. Nå når prosjektet er ferdigstilt, opplever vi å ha ivaretatt alles interesser. Institusjonene i området har fått et godt og større handlingsrom. Samlingsplass for alle ved bålgrua
Kapittel 4 Oppsummering/konklusjon/videre planer Helse i hundremeterskogens formål var å tilrettelegge naturområder for friluftsliv. Vi har gjort grundige vurderinger i forhold til prioritering av tiltak innenfor de økonomiske rammene. Ønskelista var i utgangspunktet lengre enn det vi har fått realisert, og prosjektet kan derfor vurderes videreført. Midt-Agder Friluftsråd har hatt anledning til å lede prosjektet fordi friluftsrådets arbeidsinnsats delvis har blitt dekka av lønnsmidler som har vært inkludert i prosjektmidlene fra Helse og rehabilitering. Eventuell videreføring av prosjektet bør komme etter initiativ fra institusjonene i området. I møte i prosjektgruppa januar 2008 blei det nedsatt et brukerutvalg. Målet er at institusjonen beholder kontakten og at området blir brukt på en måte som er best mulig for flest mulig. Kristiansand kommune har tatt på seg ansvaret for drift av området og tiltakene vi har realisert. Kommunen har også forplikta seg til å oppjustere stiene langs Prestebekken til turveg farbar for rullestolbrukere. Kommunedelplan for Lund lover også turvegforbindelse til Jegersberg og til sjøen. Sistnevnte ligger trolig langt fram i tid. Til våren vil vi ha ei stor markering av prosjektets ferdigstillelse. Vi ønsker å vente til det har grodd til rundt turvegene og blitt grønt og fint. Da håper vi at flest mulig ved institusjonene, samarbeidspartnere og andre vil komme. Denne markeringa vil også være viktig for ytterligere å knytte prosjektet til alle institusjonene i området. Den egentlige nytten og gleden av prosjektet får vi ikke fullstendig se før turvegene har vært på plass noen måneder eller kanskje år. Det vi kan si nå, er at det ligger til rette for at svært mange mennesker skal ha glede og nytte av de tilrettelagte naturområdene på Kongsgård. Gleden har sin egenverdi og nytten finnes i forhold til habilitering og rehabilitering. Til sammen kan dette legge grunnlaget for bedre livskvalitet for svært mange mennesker. Gjennom arbeidet med Helse i hundremeterskogen har vi kommet i kontakt med mennesker og institusjoner andre steder i landet som ønsker å jobbe etter liknende modell. Vi har troa på tilrettelegging for friluftsliv i institusjonsområder som grunnlag for bedre rehabilitering og god livskvalitet! Glede i naturen Foto: Åse Neset, SSR. Kjetil Fossheim og Astri Gabrielsen, Midt-Agder Friluftsråd
Helse og Rehabilitering er en stiftelse bestående av 25 landsomfattende helse og rehabiliteringsinstitusjoner som har konsesjon til å drive tvspillet Extra. Overskuddet fra Extra skal bidra til frivillige organisasjoners innsats for å bedre fysisk og psykisk helse i Norge. Frivillige/humanitære organisasjoner med helse og rehabiliteringsrelatert virksomhet kan søke om midler til definerte prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Det er åpent for organisasjoner å søke om midler uavhengig av medlemskap i stiftelsen. Friluftsrådenes Landsforbund er et fellesorgan for de 20 interkommunale friluftsrådene i Norge. FLs hovedoppgave er å styrke det allmenne friluftslivet gjennom egne tiltak og ved å støtte medlemsfriluftsråd. Midt-Agder Friluftsråd er en medlemsorganisasjon for kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Birkenes og Lillesand. Vi arbeider for friluftslivet til alle menneskene i regionen, og vi vil at flest mulig skal ha et godt liv i naturen. Derfor bidrar vi til at områder er åpne, badestrender, turstier og skiløyper er i orden, kart og bøker viser vei. Vi lager også turer og arrangementer. Midt-Agder Friluftsråd er medlem av Friluftsrådenes Landsforbund.