Mellom liten og stor Tonar og ord Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund
Utdrag frå ein observert skulekonsert Illustrasjonsfoto: Lars Opstad/Rikskonsertene
Kva for vanlege talemåtar nyttar informantane om skulekonsertar? Observasjon av to skulekonsertar Intervju med 16 elevar og to musikkprodusentar http://norskeplugins.com/litt-av-hvert/gratis-musikk-med-abonnement/
Kvalitative studier Mine funn er ikkje generaliserbare, men gjeld for mitt materiale: Intervju med 16 elevar og 2 produsentar, samt observasjonar av to skulekonsertar. Funna kan likevel drøftast opp mot eit større felt, det blir opp til dykk å avgjere kor gyldig drøftinga er.
Teoretisk blikk: Sosialkonstruksjonisme & Diskursteori Normer, tatt-for-gitte haldningar/forståingar, aksepterte sanningar Diskursar viser seg i gjengse tenkje-, tale- og handlemåtar. http://www.library.yale.edu/librarynews/2008/12/
Fokus i dag: Kva var informantane sine vanlege talemåtar om skulekonsertar? Korleis kan desse talemåtane fortelje oss noko om deira handlingsrom i relasjon til skulekonsertar? http://theworldunplugged.wordpress.com/typesofmedia/music/
Elevane Dei konkrete handlingane i skulekonserten Både utøvarane sine handlingar og deira eigne Joakim: Ehm, jeg fikk veldig lyst til å røre på meg! Gerd: Ja, det fikk jeg og! Jeg måtte bare røre på meg. Joakim: Ja, jeg satt å tromma på beina mine jeg ( ) Hans: Ja, jeg òg måtte røre på beina. Det gikk ikke an å sitte stille, de bråka så fælt. Gerd: Jeg måtte bevege meg HELE tida. Kristina: Jeg klarte ikke sitte stille. Gerd: Ja, jeg så jo på dere bak hele tida, jeg snudde meg bak, jeg måtte ikke se på dem for da begynte jeg å få rockefot! (så seier ho høgt og tydeleg): JEG FIKK ROCKEFOT! (alle ler) (Elevintervju 1, s. 16) Evaluering av handlingane til utøvarane Bård: De som sang nå, de hørtes veldig bra ut. (Elevintervju 2, s. 10)
Produsentane Kven er målgruppa? P1: Ja, da skal de jo gå på skole i ti år, og i løpet av de ti årene så har de da to skolekonserter i året, så det er tjue konserter. I løpet av de tjue konsertene så skal det være da en viss bredde. Eh.. og det er selvfølgelig masse sjangrer som fins, men det er jo ikke alle utøvere i alle sjangerer som er interessert, og det er jo kanskje mange musikksjangrer som.. også ville blitt sett på som upassende (ler litt) viss du tenker på Noregs største eksportartikkel og sånn, black metal og sånne ting, som kanskje har litt igjen før de er i skolekonsertordningen. Men det er noe å tenke på den ikkekommersielle musikken også. Å presentere den musikken de ikke blir proppa full av overalt ellers. Eh.. og sjangrer de ikke visste fantes eller ikke visste de ville ha, eller likte. Gi dem det de ikke ante de ville ha, det er også noe. Så det er jo viktigst egentlig mangfoldet og sjangerbredden. Også er jo, i løpet av tjue konserter har de kanskje ikke fått med seg alt, men de skal i hvert fall vite at det fins noe mer enn bare pop og Disney channel. (Produsentintervju 1, s. 8)
Produsentane Kven er publikum? P1: Ja, da skal de jo gå på skole i ti år, og i løpet av de ti årene så har de da to skolekonserter i året, så det er tjue konserter. I løpet av de tjue konsertene så skal det være da en viss bredde. Eh.. og det er selvfølgelig masse sjangrer som fins, men det er jo ikke alle utøvere i alle sjangerer som er interessert, og det er jo kanskje mange musikksjangrer som.. også ville blitt sett på som upassende (ler litt) viss du tenker på Noregs største eksportartikkel og sånn, black metal og sånne ting, som kanskje har litt igjen før de er i skolekonsertordningen. Men det er noe å tenke på den ikke-kommersielle musikken også. Å presentere den musikken de ikke blir proppa full av overalt ellers. Eh.. og sjangrer de ikke visste fantes eller ikke visste de ville ha, eller likte. Gi dem det de ikke ante de ville ha, det er også noe. Så det er jo viktigst egentlig mangfoldet og sjangerbredden. Også er jo, i løpet av tjue konserter har de kanskje ikke fått med seg alt, men de skal i hvert fall vite at det fins noe mer enn bare pop og Disney channel. (Produsentintervju 1, s. 8)
Produsentane Kva er kunst? S: Har du og kollegaene dine diskusjonar om kva kunst er? Kva tid noko blir kunst? P2: Nei.. Det har vi vel egentlig aldri diskutert! Øhm.. Altså, hvis en elev kommer ut fra en konsert, eller kommer bort til oss etterpå, og det hender jo når vi er ute, og sier at det var en kjempe flott konsert.. Så er vel egentlig det en anerkjennelse av at det er kunst, hvis du skal putte det inn i det begrepet der. Eh, og vi har nettopp hatt ute et heavy metal band [bandnamn], som har vært på skolene her da, og det er en ganske stor produksjon for oss.. med lydteknikere og alt på plass. Og de går på scenen og spiller to sett, altså to konserter på samme skole, de går og spiller et sett på 45 min, de gjør det som om de skulle spille i Tyskland eller i.. på [utested]. Og lærerne og elever opplever dette som ekstremt proft og som høy.. kvalitet og.. syns det er veldig bra konserter. S: Mmm P2: Og da er det vel kunst også da? I alle fall for meg. S: Så høg kvalitet er kunst? P2: Ja altså uttrykket og spilleglede og formidling.. Altså alt det som gjør at når vi går på konsert så går vi ut der og bare Wow, det var spennende! Jøss, jeg har hatt en fin opplevelse! Da er det jo egentlig kunst. Men vi har vel en tendens til at vi liksom skal sette ting i bås og.. Litt sånn.. Kan si intellektualisere en del ting i stedet for å glemme [hugse] opplevelseselementet i det altså.. (Produsent 2, s. 8)
Skule + Kunst =? Kva skjer når ein produksjon blir utforma med elevane for auge, samstundes som ein vil ivareta den subjektive, individuelle kunstopplevinga? Produsent 1: Nei, barn som mottakere er jo veldig spontane og har jo den opplevelsen der og da, i veldig stor grad. Og det gjelder å gi dem de her knaggene i opplevelsen av musikken også. Gi dem noe sånn, en hjelpende hånd inn, med deres koder og språk. Og det er jo på en måte mye av det det dreier seg om når man lager de skolekonsertproduksjonene, da (Produsentintervju 1, s. 7). Produsent 1: ( ) og min mening er på en måte å.. Hvis jeg kan få elever og andre til å på en måte forstå musikkens verdi, altså ikke bare nødvendigvis musikk, men kulturens verdi, da, som et element og en del av det hele mennesket, så er det på en måte det som blir min misjon altså (Produsentintervju 1, s. 5).
Handlingsrom Kva verkar fornuftig og riktig å gjere i ein skulekonsertkontekst? En diskursiv tilnærming tilbyr tankesett og redskaper for å undersøke og forstå hva som gjør at den sosiale praksis blir som den blir, hvordan noe oppleves som meningsfulle utsagn og handlinger i gitte situasjoner (mens noe annet blir ekskludert som inadekvat), og hvordan sosial interaksjon for en stor del konstrueres utifra tatt for gitte forestillinger og handlemåter (Nerland 2000:81).
FOKUS: Korleis kan forståingar av elevane og musikk som kunstuttrykk verke inn på utforminga av skulekonsertar? Korleis verkar utforminga av skulekonsertar inn på elevane sitt handlingsrom i ein skulekonsert?
Når publikum er elevar og barn? Kunnskap/kjennskap Lærlingar/Nybyrjarar Gruppe framfor individ Naturlege Spontane http://www.dagsavisen.no/kultur/lofter-fram-kunst-for-barn/
Spørsmål til drøfting Kva forståing har vi av barn og unge? Kva veit vi om elevane vi skal turnere for? Kva kunstforståing ligg til grunn for produksjonane? Kva handlingsrom blir tilgjengeleg for elevane på ein skulekonsert? Kva handlingsrom er ynskjeleg? Kva rolle skal læraren ha?
TAKK FOR MEG! Kjelder: Kvile, S. (2011) Mellom liten og stor tonar og ord. Masteroppgåve. Høgskolen i Bergen, Griegakademiet. Kvile, S. (2013) Kven er publikummet til skulekonsertane? I: Breivik, J. K. & Christophersen, C. red. Den kulturelle skolesekken en tekstsamling. Notat 2-2013. Bergen, Uni Rokkansenteret. Nerland, M. (2000) Instrumentalundervisning i et diskursivt perspektiv. I: Nielsen, F. V. red. Nordisk musikkpedagogisk forskning: årbok 4 2000. Oslo, Norges Musikkhøgskole, s. 79-95.