Kontinuerlig opplæring - hematologi

Like dokumenter
Kompetanseheving et lederansvar. Anne Ytreeide Stabell

Hva er kompetanseheving?

Autovalidering Våre erfaringer etter 1 års bruk

Hvilke konsekvenser skal en BLAST melding ha for laboratoriet?

Olgunn S. Lid, seksjonsleder for Seksjon for hematologi-og koagulasjonsanalyser, Lab.for klinisk biokjemi,

Resultatrapport hematologi, utsendelse 2/2014

EQSDocument Side 1 av 12

EQSDocument Side 1 av 13

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

To k a s u s e r viser at det er viktig å

Hematologiinstrumenter. Anvendelse og tolkning av resultater

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Blodutstryk kan avsløre leukemi

Konsolideringsmodell hematologi St Olavs hospital HF Avdeling for immunologi- og transfusjonsmedisin St Olavs Hospital HF Trondheim,

Måleprinsipper. Advia. 3 ulike prinsipper benyttes: Instrumentet har 5 kanaler. 2 flowceller benyttes til måling m

Resultatrapport hematologi, utsendelse 2/2011

HVORDAN SIKRE KOMPETANSE I VURDERING AV BLODUTSTRYK

Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2015

Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2011

Pilotprosjekt

Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2011

Resultatrapport hematologi, utsendelse 1/2012

NORIP referansegrenser for differensialtelling. Pål Rustad

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv

Anne Christin Breivik Avdelingsingeniør NOKLUS

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2013

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

Olgunn S. Lid, seksjonsleder Seksjon for hematologi- og koagulasjonsanalyser Haukeland universitetssykehus

Rogaland og Agder redaktørforening evaluering

Hematologi og tolkning av cytogrammer

DRAP OG DIAGNOSER HVEM DREPER OG HVORFOR? OG HVEM ER OFRENE? NRKS GRANSKNING OG KARTLEGGING AV TI ÅR MED DRAP

Helsegevinst ultralyd uke 12

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Anne Christin Breivik

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Møteplass for mestring

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015.

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

PRINSIPPER PENTRA 120

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) /utgave 1

Brukerveileding for bruk av system for registrering av prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i helsetjenesten (PIAH)

samhandlingen mellom kommuner og

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Resultatrapport hematologi, utsendelse 3/2011

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen tiltaksplan

Avvikende trombocytter

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Årsaker Del Demens. Hva er demens?

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

ORG109 1 Organisasjonsteori

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Nedsatt kognitiv funksjon

«Den gode død i sykehjem»

Hva kan et klinisk fagsystem bidra med til kvalitetsregistre?

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE

Matematisk julekalender for trinn

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Se også veiledning under! Prosjekt/Kontrakt: Godkjent ansvarlig leder: Dato: Nr: Utarbeidet av:

Etablering av helautomatisert legemiddelforsyningskjede ved Ahus

SAK NR GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET

Vi hadde en salgsstrategi -men manglet et verktøy for gjennomføringen av den! Geir Langseth Salgssjef, Norsk Rikstoto

BLAKKEN ÅRSHJUL 2014/ 2015

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og ANTISOSIAL ATFERD FOR MARKABYGDA MONTESSORISKOLE

Brukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger:

Inntaksreglement for Akershus fylkeskommune skoleåret

Velkommen til Trondheim!

Felleskjøpet Agri. Hvem vi er og hva vi gjør

Studieplan 2016/2017

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

LØNN Bjørg Nakken ØkonomiBistand Brukerdag 2015

Bruk av pasientregisterdata i SINTEF. Fremtidens behov og utfordringer

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Kva var gjort på forhånd?

Ung kreft Midt-Norge inviterer til Krakowtur september 2016

TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015:

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

NKKS RAPPORTVEILEDER FOR NOKLUS PROGRAM

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: X66 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet oktober 20153

Transkript:

Kontinuerlig opplæring - hematologi NKK møtet 10.3.16 Anne Ytreeide Stabell MBK - Radiumhospitalet

Bakgrunn 2010 - Fra én teknologi til to: Cell-Dyn Sapphire Advia 2120i Ansatte måtte lære seg å tolke og bruke kunnskap om plot på ny måte

Utfordring Mange unormale plot (instrumentene gir forskjellige resultater, hvilket skal man velge?) To teknologier ikke bare velsignelse, usikkerhet medfører mange omkjøringer (som i seg selv hverken gir økt kompetanse eller trygghet) Omkjøringer er dyrt og tar mye tid (som vi ikke har)

Hvordan øke kompetansen? Bruke CASE fra vår egen hverdag aktivt til kontinuerlig opplæring

Hvordan lage CASE? Vår rutine: Når flagg trigger utstryk, skal prøven kjøres på begge maskiner og utskrift sendes med (gir automatisk økt tilgang til case) Tilgang til plot fra begge teknologier kombinert med erfaring fra utstryk 4 bioingeniører er opplært til å vurdere blodutstryk Samler Case kontinuerlig (ansatte bidrar også)

Hvilke prøver lager vi case av? Hverdagsproblematikk Sjeldne problemstillinger Avvik Eksempel på problemstilling er: Retikulocytt-interferens, NRBC/ lyseresistens, Flagg, Kontroller, teknologier med avvikende resultat etc

Praktisk gjennomføring: Lager ca 6 case pr halvår (som legges ut med hurtigtilgang på PCer i hematologienheten) Varsler ansatte når case er lagt ut -med svarfrist (henges opp flere steder, blant annet på vaktrommet) Alle må levere skriftlig besvarelse innen tidsfrist.

Eget svarskjema:

Besvarelse og gjennomgang Svare enkeltvis eller i gruppe. Besvarelsene samles inn (rettes ikke) Etter frist og tilnærmet alle har svart: Gjennomgang av case i plenum, besvarelsene deles ut De som ikke kan delta: Fasit legges ut samme sted som Case (ikon på PC er i hematologienheten) Ansatte som ikke er tilstede får utlevert besvarelsen sin senere, fasit gjennomgås enten alene eller sammen med kolleger.

Har vi oppnådd noe? Økt kunnskap og faglig trygghet (nattevakt er alene) Økt interesse for tolking av resultater (i stedet for frustrasjon?) Økt faglig fokus (ønsker tilsvarende for andre fagområder også) Ansatte tar selv initiativ til å sette seg sammen og løse oppgavene (økt faglig engasjement)

Konklusjon: Positive tilbakemeldinger: Dette vil vi ha Tidkrevende (men Case kan brukes om igjen etter en stund, for eksempel som julekalender) Rutine med fast mal (effektivisere tidsbruk) Viktig at alle besvarer (dårligere læring dersom fasit serveres ) Ansatte må finne tid til oppgaveløsning (det settes ikke av egentid til dette, utnytter tid på kveldsvakt eller tar med hjem)

Eksempel på Case: Minne om at det er en pasient bak prøven, og noen ganger hint til problem Mann ca 50 år Diagnose: Diffust storcellet B-cellelymfom (stadium 4) Historikk: Syk siden Mars 2011. Behandlet med cellegift, samt mange typer smertestillende medikamenter.

Spørsmål til gruppa Hvilke parameter(e) er det noe galt med her? Hvilket prøvesvar er rett, og hvorfor?

Slik ser de neutrofile granulocyttene ut i mikroskopet

FASIT Fasit er grundig, slik at man kan lese seg opp på egen hånd dersom man ikke får deltatt på plenumsgjennomgang Pasienten har neutrofil aggregering. Basokanal til Advia gir høyere verdi fordi cellemembran er fjernet, og kun kjernene telles. Sapphire og Advia i WBCP kanalen klarer ikke å telle én og én celle fordi cellemembran er intakt og neutrofile celler aggregerer. Advia WBCB er mest sannsynlig rett i dette tilfellet, fordi denne kanalen stripper cellene for cellemembran og cytoplasma slik at kun kjernene telles. Grunnlag for aggregering faller bort Neutropeni: Behandling utsettes dersom neutrofilt telletall er <0,3. Kritisk for behandling hvis falsk for lavt resultat ikke oppdages og korrigeres. Årsak til Aggregering: Kulde? Sykdom? Behandling? EDTA i kombinasjon med disse?????

Kontaktinformasjon: Anne Ytreeide Stabell aytreeid@ous-hf.no