TOMTESALG KALLERUDLIA 9

TOMTESALG KALLERUDLIA 9 Gjøvik kommune Innlandet Revisjon IKS Rapport 4-2013 2013-514/ALJ/BH

Innlandet Revisjon IKS Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 SAMMENDRAG... 4 1. INNLEDNING... 6 1.1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING... 6 1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER... 7 2. METODE... 8 3. REVISJONSKRITERIER... 9 MYNDIGHET/FULLMAKT JF. PKT. 1.1.A OG 2.1.A... 9 INHABILITET JF. PKT. 1.1.B OG 2.1.B... 13 ER EIENDOMMEN SOLGT I HENHOLD TIL GJELDENDE REGLER?- PKT. 1.1.C OG 2.1.C... 15 INFORMASJON/RAPPORTERING TIL POLITISK ORGAN PKT. 1.2. OG 2.2.... 16 4. DATA... 18 5. REVISJONENS VURDERINGER... 23 5.1. MYNDIGHET/FULLMAKT JF. PROBLEMSTILLING 1.1.A OG 2.1.A... 23 HADDE ORDFØREREN FULLMAKT TIL Å INNGÅ OPSJONSAVTALEN?... 23 HADDE RÅDMANNEN FULLMAKT TIL Å INNGÅ SALGSAVTALEN?... 27 5.2. INHABILITET JF. PROBLEMSTILLING 1.1.B OG 2.1.B... 30 VAR ORDFØREREN INHABIL DA HAN UNDERTEGNET OPSJONSAVTALEN JF. PROBLEMSTILLING 1.1.B... 30 VAR RÅDMANNEN INHABIL DA HAN UNDERTEGNET SALGSAVTALEN? JF. PROBLEMSTILLING 2.1.B... 32 5.3. SALG AV KOMMUNAL EIENDOM JF. 1.1.C OG 2.1.C... 33 5.4. SKULLE KOMMUNESTYRET VÆRT ORIENTERT OM AVTALEN? JF. 1.2. OG 2.2.... 40 6. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER... 41 6.1. REVISJONENS KONKLUSJONER... 41 6.2. REVISJONENS ANBEFALINGER... 42 VEDLEGG 1... 43 LISTE OVER SAMTALER, MØTER OG INTERVJUER... 43 KILDER... 43 VEDLEGG 2 RÅDMANNENS UTTALELSE... 46 VEDLEGG 3 TIDSLINJE MOTTATT AV KOMMUNEN... 48 VEDLEGG 4 OM FORHOLDET MELLOM ENERGILOVEN OG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN... 50 Innlandet Revisjon IKS Side 3

SAMMENDRAG I Gjøvik kommune har det i lenger tid vært arbeidet med å få etablert et fjernvarmeanlegg. Flere aktører har vært på banen, bl.a. Energos, Mjøskraft og Mjøsen. 1 Siden midten av 2000-tallet har to hovedaktører ønsket å etablere et slikt anlegg; Daimyo Rindi Energi 2 (DRE) og Eidsiva. Eidsiva Bioenergi AS (EB) ble etablert i 2007 og søkte konsesjon på fjernvarmeanlegg samme år. Også DRE søkte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om fjernvarmekonsesjon i 2007. DRE sitt konsept var basert på søppelforbrenning, mens EB sitt konsept i hovedsak var basert på GROT (greiner og topper) og returtrevirke. NVE ba om kommunens vurdering av søkerne og deres prosjekter. Ved kommunestyrets behandling i april 2008 ble det delt innstilling, men flertallet anbefalte at Eidsiva Bioenergi AS skulle få konsesjon. En plassering på Hunton industriområde som Eidsiva Bioenergi AS hadde planlagt, ville kommunestyret imidlertid ikke akseptere. Eidsiva Bioenergi AS utredet etter dette ulike alternativer og inngikk bl.a. en opsjonsavtale med kommunen v/ordfører om mulig kjøp av inntil 30 dekar i Kallerudskogen, som i hovedsak var eid av kommunen. Tomta er senere kalt Kallerudlia 9. Kommunestyret i Gjøvik vedtok «Reguleringsplan for Kallerudlia 9» i mars 2011. Planområdet er på om lag 70 dekar og åpner bl.a. for utbygging av fjernvarmeanlegg. Rådmannen inngikk på vegne av kommunen en avtale med Eidsiva Bioenergi AS om salg av ca 30 dekar. 1 Oppland Arbeiderblad 20. april 2007 2 Noe ulike navn er bruk i dokumentene Innlandet Revisjon IKS Side 4

FOTOGRAFIET VISER OMRÅDET PÅ KALLERUD DER DEN AKTUELLE TOMTA LIGGER. DELER AV OMRÅDET VIST SOM KALLERUDSKOGEN ER KALLERUDLIA 9. Det har under hele prosessen vært uenighet om valg av løsning og lokalisering av et forbrenningsanlegg. Klage på reguleringsplanen har vært behandlet av Fylkesmannen. Fylkesmannen har også foretatt en lovlighetskontroll av reguleringsplanen på bakgrunn av at fire kommunestyrerepresentanter krevde dette. Før jul 2012 ba kommunestyret om en gjennomgang av salget av tomta til Eidsiva Bioenergi AS. Rådmannen la fram en sak til møtet 7. februar 2013. Flertallet i kommunestyret vedtok i møtet å be kontrollutvalget om en gjennomgang av saken knyttet til tomtesalget. Kontrollutvalget ga oppdraget til Innlandet Revisjon IKS. Den undersøkelsen Innlandet Revisjon IKS (heretter kalt Revisjonen) har gjort gjelder selve salget av Kallerudlia 9 fra kommunen til Eidsiva Bioenergi AS. Revisjonen har undersøkt om ordfører og rådmann hadde nødvendige fullmakter etter kommunens delegeringsreglement til å inngå hhv opsjonsavtalen og salgsavtalen. Videre har vi undersøkt om det forelå inhabilitet ved avtaleinngåelsene på bakgrunn av at både ordføreren og rådmannen hadde roller i Eidsivakonsernet. Om kommunen har fulgt gjeldende regler og retningslinjer om salg av kommunal tomt, er også vurdert. Kommunestyret har ikke blitt orientert om salgsprosessen undervegs og reiste spørsmål ved om det ikke burde vært orientert om saken. Dette er også en problemstilling i undersøkelsen. Revisjonens hovedkonklusjoner er at ordføreren og rådmannen ikke var inhabile da de inngikk hhv opsjonsavtalen og salgsavtalen med Eidsiva Bioenergi AS. Revisjonen mener at kommunens delegeringsreglement, herunder delegasjonsreglene i økonomireglementet, ikke er tydelig. Vår vurdering er at ordføreren hadde fullmakt til å inngå opsjonsavtalen, men vi er i tvil om rådmannen hadde fullmakt til å inngå salgsavtalen. Det er opplyst at praksis i kommunen har vært at når kommunestyret har vedtatt en reguleringsplan hvor arealer er lagt ut til et arealformål, innebærer det en fullmakt til rådmannen til å selge tomter som skal brukes til formålet. Ordlyden i bestemmelsen kan tyde på at det kreves et eget politisk vedtak om salg, - i alle fall der salgssummen Innlandet Revisjon IKS Side 5

er over to millioner. Når det gjelder avtalen med Eidsiva Bioenergi AS om å utføre visse arbeider (sykkelsti med belysning) i forbindelse med nedgraving av høyspentlinjen, kan ikke Revisjonen se at det er gitt fullmakt til dette. Revisjonen mener at det ikke kan dokumenteres at salget fullt ut har fulgt de prosedyrer som er fastsatt av ESA for salg av offentlig eiendom. Blant annet foreligger det ikke taksering av uavhengig takstmann av de arbeider Eidsiva Bioenergi AS skal gjøre i henhold til avtalen. Formannskapet skal ha rapportering om kommunens eiendommer «etter behov». Revisjonen mener det hadde vært naturlig om formannskapet hadde blitt orientert om opsjonsavtalen, ut fra at dette er en sak med stort politisk engasjement. Vi kan imidlertid ikke se at rådmannen skulle rapportert til kommunestyret. Denne rapporten er bygd opp slik at det innledningsvis sies litt om kontrollutvalgets bestilling som danner rammen for undersøkelsen. På bakgrunn av bestillingen er formål og problemstillinger definert. Det vil bli redegjort for metoden som er brukt i undersøkelsen i kapittel 2. Hvilke rettsregler og «standarder» som kommunens håndtering av saken er vurdert opp mot, framgår av kapittel 3. I kapittel 4 er det gitt en framstilling av hendelsesforløpet i saken. Det kapittelet omfatter mer enn bare salget av Kallerudlia 9. Kontrollutvalget ønsket en tidslinje hvor det gis en kronologisk framstilling av hva som har hendt og slik Revisjonen har forstått dette, var det ønskelig at denne tidslinjen også innbefattet sentrale hendelser knyttet til konsesjon for fjernvarmeanlegget og reguleringen av Kallerudlia 9. Revisjonens vurderinger og konklusjoner framgår til slutt i rapporten. 1. INNLEDNING 1.1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING På bakgrunn av kommunestyrevedtak i sak 122/12 om å få salget av Kallerudlia 9 som egen sak, laget administrasjonen et saksframlegg om salgsprosessen. Dette ble lagt fram for kommunestyret på møte 7. februar 2012. Kommunestyret vedtok med 24 mot 21 stemmer følgende: Kommunestyret oversender saksframlegget til Kontrollutvalget for vurdering. Kommunestyret ber Kontrollutvalget foreta sin vurdering av saken slik at kommunestyret kan behandle saken på nytt 21.03.13. I og med at kommunestyret satte svært kort frist, ble det holdt ekstraordinært møte i kontrollutvalget 18. februar 2013. Kontrollutvalget vedtok at Innlandet Revisjon IKS skulle lage en plan for gjennomføring av en undersøkelse, herunder konkretisering av alle spørsmål som ønskes belyst. Revisjonen utarbeidet en prosjektplan som ble vedtatt på et nytt ekstraordinært møte 6. mars 2013. Denne planen ble tatt til orientering på kommunestyremøte 21. mars 2013. Innlandet Revisjon IKS Side 6

1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Vi har lagt til grunn at målsettingen for undersøkelsen er å se etter om regler og retningslinjer er fulgt ved kommunens salg av Kallerudlia 9, herunder om nødvendige fullmakter forelå. Arealbruken i kommunen blir bestemt av de arealplanene kommunen vedtar. Arealplaner kan utformes uavhengig av eiendomsgrenser og eierforhold. Revisjonen skal føre kontroll med forvaltningen og ikke overprøve politiske prioriteringer gjort av kommunestyret. Forhold knyttet til politiske vedtak om etablering av et forbrenningsanlegg og reguleringsplan for Kallerudlia 9 er utenfor rammen av revisjonsprosjektet. 3 Reguleringsplanen ble påklaget, og denne er vurdert av Fylkesmannen i Oppland både i vedtaket i klagesaken og i en lovlighetskontroll etter kommuneloven 59. De rettslige sidene ved reguleringsplanen vil ikke bli vurdert nærmere. 4 Revisjonen har undersøkt de avtaler som er inngått mellom kommunen og Eidsiva Bioenergi AS og vurdert om disse er i tråd med gjeldende regelverk og politiske føringer både når det gjelder innhold og prosess. Gjeldende regelverk er i denne sammenheng et vidt begrep og omfatter både lover, forskrifter, retningslinjer, faglige standarder og delegasjoner. Politiske føringer vil omfatte evt. politiske vedtak om tomtesalget. I dette tilfellet dreier saken om tomtesalget seg i hovedsak om to disposisjoner; opsjonsavtalen og salgsavtalen. Eiendommen er solgt med utgangspunkt i en takst. Når kommunal eiendom selges ut fra takst, må en del forutsetninger være til stede for at taksten skal kunne legges til grunn. Revisjonen har vurdert om disse forutsetningene er til stede i gjennomgangen av salgsavtalen. Vi har i tillegg vurdert om taksten faktisk er lagt til grunn ved salget. I tillegg omfatter undersøkelsen om ordfører og rådmann skulle informert kommunestyret om avtalene. Forvaltningsrevisjonen har følgende problemstillinger: 1. Opsjonsavtalen 1.1. Er gjeldende regelverk fulgt når det gjelder opsjonsavtalen? a) Hadde ordføreren nødvendig fullmakt til å inngå opsjonsavtalen? b) Var ordføreren inhabil da han underskrev opsjonsavtalen? c) Hadde kommunen adgang til å inngå slik opsjonsavtale? 3 Revisjonen har registrert at noen mener at arealet burde vært brukt til framtidige boliger, men dette er ikke tema i denne forvaltningsrevisjonen. Heller ikke vurderinger av behov, lønnsomhet og tekniske/økonomiske løsninger er gjenstand for forvaltningsrevisjon. 4 Revisjonen har fått spørsmål om forholdet mellom plan- og bygningsloven og energiloven. Dette ligger utenfor revisjonsprosjektet og Revisjonen gjør ingen vurderinger. Vi har imidlertid i vedlegg 3 tatt inn noen utdrag fra relevante kilder. Innlandet Revisjon IKS Side 7

1.2. Skulle kommunestyret vært orientert om avtalen? 2. Salgsavtalen 2.1. Er gjeldende regelverk fulgt når det gjelder salgsavtalen? a) Hadde rådmannen fullmakt til å inngå salgsavtalen? b) Var rådmannen inhabil da han underskrev salgsavtalen? c) Er lover/reglement for salg av kommunal eiendom fulgt? 2.2. Skulle kommunestyret vært orientert om avtalen? 2. METODE Revisjonen har benyttet standard for forvaltningsrevisjon RSK 001 så langt den passer i undersøkelsen. Standarden angir hva som er god kommunal revisjonsskikk. Objektivitet er grunnleggende i revisjonsmetodikken. Dette innebærer at Revisjonen ikke skal være forutinntatt, og at avgrensninger av revisjonens omfang, etablering av revisjonskriterier, innhenting av revisjonsbevis, tolkinger av observasjoner og trekking av konklusjoner må gjøres på en uhildet måte. Revisjonen skal også etterstrebe god kommunikasjon med ansatte på alle relevante nivåer i den enheten som revideres. 5 Forsvarlig metodebruk er en forutsetning for troverdighet. I noen sammenhenger er det blitt uttrykt at Revisjonen skal «granske» tomtesalget. Dette begrepet er imidlertid ikke brukt i kommunestyrets vedtak eller i bestillingen fra kontrollutvalget til Revisjonen. Ofte blir begrepet «gransking» brukt for å understreke at en ønsker å komme «helt til bunns» i sak. 6 En gransking vil ofte omfatte å klarlegge faktum og årsaker til en hendelse og om personer kan ha brutt rettsregler eller etiske normer. En gransking er pr i dag ulovfestet og det eksisterer få retningslinjer for hvordan en gransking kan gjennomføres. Revisjonen har, som nevnt over, en etablert metodikk for å sikre kvaliteten i undersøkelsen, og mange av metodene som brukes i en forvaltningsrevisjon kan også brukes ved gransking. I denne saken er data innhentet ved å gå igjennom dokumenter og å intervjue sentrale personer. Ved alle intervjuer, unntatt intervjuet av takstmannen, er det skrevet referat som den intervjuede har fått til gjennomsyn og hatt mulighet til å korrigere. Bakgrunnen for at det ikke ble skrevet referat fra samtalen med takstmannen er at han opplyste at han nå var pensjonist og ikke hadde arkiv over 5 Veileder i forvaltningsrevisjon s. 36 og 37 6 Kommunal- og regionaldepartementet: Veileder (2011)Kontrollutvalgsboken s. 58 Innlandet Revisjon IKS Side 8

de takseringene han hadde gjort slik at det var vanskelig å svare på konkrete spørsmål knyttet til denne saken. Hvem som er intervjuet framgår av vedlegg 1. Revisjonen ba kommunen ved oppstart av undersøkelsen om å få tilgjengelig relevant dokumentasjon. Vi har også etterspurt noe dokumentasjon undervegs. Dette innebærer at Revisjonen legger til grunn at der vi ikke har mottatt dokumentasjon knyttet til konkrete forhold, foreligger ikke slik dokumentasjon. 3. REVISJONSKRITERIER Hensikten med revisjonskriterier er at det settes opp autoritative standarder som kommunens håndtering av saken kan vurderes opp mot. Sentralt i vurderingen er derfor å komme frem til en norm for hvordan salg av kommunal eiendom skal foregå. MYNDIGHET/FULLMAKT JF. PKT. 1.1.A OG 2.1.A Kommunestyret har i utgangspunktet all kompetanse som er lagt til kommunen, og har ansvaret for kommunens samlede virksomhet. Kommunestyret kan imidlertid - med visse begrensninger - delegere sin myndighet til et underordnet folkevalgt organ, til ordføreren eller til administrasjonen. En avgjørelse fattet med hjemmel i slik delegasjonsfullmakt vil ha samme gyldighet som om den var fattet av kommunestyret selv. Avtaler og vedtak som medfører forhåndsbinding, kan som regel bare inngås eller treffes av organer som har kompetanse til å treffe den slags vedtak som bindingen omfatter. 7 Gjøvik kommune sitt delegeringsreglement 8 har bl.a. følgende bestemmelser: DE PLIKTIGE ORGANERS BESLUTNINGSMYNDIGHET Formannskapets roller og oppgaver: 1.2. Avtaler: Avtaler som er av prinsipiell betydning for kommunen, herunder intensjonsavtaler, skal alltid legges fram for enten et fast utvalg, formannskapet eller kommunestyret. For øvrig gjelder de regler som til enhver tid fremgår av kommunens økonomireglement. 7 Eckhoff, Smith: Forvaltningsrett 9. utgave s. 450 8 Delegeringsreglement med revidert beskrivelse av ansvarsområde for de sentrale politiske utvalg, vedtatt 14. juni 2007, oppdatert 8. januar 2010 og 29. september 2011. Innlandet Revisjon IKS Side 9

Ved inngåelse av avtaler/entreprisekontrakter angående bygg og anlegg gjelder kommunens reglement for byggesaksbehandling. Ordfører: Ordfører er kommunens rettslige representant og skriver under på vegne av kommunen i alle tilfeller så fremt ikke annet er bestemt. Kommuneloven gir imidlertid ikke ordfører avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker på vegne av kommunen, men han kan delegeres myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell art, jf. 9 nr. 5. Videre kan han tildeles myndighet i hastesaker, jf. 13... Ordføreren delegeres myndighet til å treffe vedtak i saker som er delegert til rådmannen i de tilfeller hvor rådmannen selv og dermed hele administrasjonen er inhabil. Den samme bestemmelsen gjelder med hensyn på å gi innstillinger til folkevalgte organer i de tilfeller hvor rådmannen selv og dermed hele administrasjonen er inhabil. Sommerfullmakt til ordføreren: I det tidsrom formannskapet ikke har møter i løpet av sommerferien, har ordføreren fullmakt til å avgjøre kurante saker som hører inn under formannskapets kompetanseområde Rådmannen: Rådmannen er den øverste leder for den samlede kommunale administrasjon innen de rammer som fastsettes av kommunestyret. Unntak finnes imidlertid bl.a. i særlover hvor andre tjenestemenn/organ er tillagt den øverste myndighet...han/hun har også ansvaret for at saker som legges frem for politiske organ er forsvarlig utredet og at vedtak som fattes blir iverksatt. Rådmannen har delegert myndighet i alle saker som ikke er av prinsipiell karakter, jf. kommuneloven 23 nr.4, dersom ikke myndigheten ved lov eller reglement er lagt til annet organ ANDRE POLITISKE ORGANERS SAMMENSETNING, ARBEIDSOPPGAVER OG MYNDIGHET Utvalg for Areal, Landbruk og Teknisk drift 9 2.1 Bygge ut og selge kommunale næringstomter, og foreta grunnerverv for bl.a. næringsformål 3. Utvalget har følgende vedtaksmyndighet: 9 Utvalget endret til Utvalg for Areal, miljø og teknisk drift (AMT) fra etter valget 2011 Innlandet Revisjon IKS Side 10

3.2. Inngåelse av avtaler/kontrakter: Avtaler som er av prinsipiell betydning for kommunen, herunder intensjonsavtaler, skal alltid legges fram for formannskapet og kommunestyret for endelig vedtak. For øvrig gjelder de regler som til enhver tid er vedtatt i kommunens økonomireglement, samt reglement for gjennomføring av byggeprosjekter (ref.k.sak nr.37/04). Delegeringsreglementet bygger på reglementet vedtatt av kommunestyret 29. november 2007, men er senere oppdatert. Revisjonskriteriet må være formuleringen i delegeringsreglementet slik det var da avtalene ble inngått. Det er en versjon oppdatert 8. januar 2010 som er den eldste Revisjonen har funnet fram til, og denne legges til grunn. Det framstår som rimelig klart at ordføreren ikke kan binde kommunen med hjemmel i kommuneloven 9 nr. 3 andre setning. Denne bestemmelsen fastslår at ordføreren er kommunens rettslige representant. For å inngå en avtale på vegne av kommunen må han imidlertid ha fått myndighet fra kommunestyret. 10 Det avgjørende for å avklare om ordføreren hadde fullmakt er derfor kommunens delegeringsreglement. I tillegg til delegeringsreglementet, har kommunen et eget økonomireglement. Kommunen vedtok nytt økonomireglement 7. februar 2013. I denne undersøkelsen legges tidligere økonomireglement til grunn. Økonomireglementet har følgende bestemmelser: 2. Kommunestyrets økonomiske virkeområde 2.1. Nærmere om kommunestyrets ansvarsområde Myndighet til å inngå avtaler Avtaler som er av prinsipiell betydning, eller som binder opp kommunen for mer enn 2 år, eller som er utenfor vedtatte budsjettrammer fremmes for politisk behandling. Se punkt 2.6. for ytterligere avklaring av avtaleansvaret. 2.6 Avtaler Avtaler som er av prinsipiell betydning eller som binder opp kommunen for mer enn 2 år, eller som faller utenfor vedtatte budsjettramme fremmes for politisk behandling. Avtaler som salg av bolig og næringstomter inngås av rådmannen eller den han/hun bemyndiger etter politisk vedtak om hva som legges ut for salg eller bortfeste. Avtaler om kjøp/salg/feste/leie av andre eiendommer vedtas av kommunestyret når kjøpe-,/salgssummen eller den kapitaliserte festeavgift/leieavgift er høyere enn 5 million kroner. For beløp mellom 2 og 5 million kroner vedtas slik avtaler av formannskapet, og for beløp under 2 million 10 Se bl.a. Eckhoff, Smith: Forvaltningsrett 9. utg. s. 203 Innlandet Revisjon IKS Side 11

kroner av rådmannen eller den han/hun bemyndiger. Rådmannen eller den han/hun bemyndiger inngår de endelige kontraktene innenfor de vedtatte avtaleforutsetningene. Avtaler/entreprisekontrakter angående bygg og anlegg inngås av rådmannen eller den han/hun bemyndiger, jf. kommunens reglement for byggesaksbehandling. 4. Hovedutvalgenes økonomiske virkeområde d) Føre tilsyn med og følge opp administrasjonens virksomhet og kontrollere at vedtak blir gjennomført, gjennom resultatrapportering fra administrasjonen 5. Rådmannens økonomiske virkeområde.. 5.1 Anvisningsfullmakt/disponeringsfullmakt.. Myndighet til å inngå avtaler Se under punkt 2.6. I Gjøvik kommunes delegeringsreglement punkt 5;Prinsipper for delegering framgår følgende: 6. Fremgangsmåte for å avgjøre om en sak er prinsipiell Dersom det er tvil om en sak er av prinsipiell betydning, eller dersom det er tvil om hvordan en sak av prinsipiell betydning skal behandles i det politiske system, har ordfører og rådmann ansvaret for å avklare dette. De avklaringer som blir gjort gjennom behandling av slike tvilstilfeller, utvikler en sedvane som supplerer reglene i delegeringsreglementet. Det kan lages egne regler (vedtekter/retningslinjer) for behandling av saker som går igjen med jevne mellomrom. I tillegg har kommunen et vedlegg til delegeringsreglementet med en lovoversikt hvor det for hver lov er nærmere spesifisert hvilke fullmakter som gitt. I denne saken er det kommuneloven som er aktuell. Kommunen har også et reglement for byggesaker. Revisjonen vil vurdere om ordfører og rådmann hadde fullmakt til å skrive under hhv opsjonsavtalen og salgsavtalen ut fra de delegasjoner som framgår over. Innlandet Revisjon IKS Side 12

INHABILITET JF. PKT. 1.1.B OG 2.1.B De forskjellige grunnene som automatisk fører til inhabilitet er angitt i forvaltningsloven (fvl.) 6 første ledd. Det er ikke noe generelt forbud mot rollekombinasjoner, men den konkrete rollekombinasjon angitt fvl. 6 første ledd e) fører til inhabilitet. At en person er inhabil, innebærer at han ikke kan tilrettelegge grunnlaget for eller treffe en avgjørelse i en forvaltningssak. Er en overordnet tjenestemann inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan, jf. 6 tredje ledd. Den underordnede kan imidlertid tilrettelegge grunnlaget for avgjørelsen. Forvaltningsloven 6 e) lyder nå: 6. (habilitetskrav). En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken. Slik bestemmelsen lyder i dag er altså en som er medlem av styret eller bedriftsforsamlingen i et selskap som er part i saken, inhabil til å være med å behandle saker vedrørende selskapet. Inhabilitetsregelen i 6 første ledd bokstav e) er begrunnet i at tjenestemenn eller folkevalgte som har en nær tilknytning til en forening, et selskap eller liknende vil kunne identifisere seg med dette, og at det derfor kan svekke tilliten til at tjenestemannen er upartisk ved behandlingen av en forvaltningssak hvor selskapet er part. Fram til 1. november 2011 var dette annerledes. Da ble ikke ledere, styremedlemmer og medlemmer av bedriftsforsamlingen i selskaper som «helt ut eies av stat eller kommune» regnet som inhabile til å behandle saker der selskapet var part. Det hadde vært vanlig praksis fra før forvaltningsloven ble vedtatt at tjenestemenn og folkevalgte i kommunene hadde ledende stillinger eller styreverv i kommunalt eide selskaper. Denne kombinasjonen av roller ble vurdert som ønskelig ut fra hensyn til samordning, effektivitet og styring. 11 Unntaket for heleide offentlige selskaper har medført at for eksempel et styremedlem i et kommunalt eid aksjeselskap, i egenskap av folkevalgt i kommunen, kunne delta ved behandlingen av en sak der selskapet er part, uten å være inhabil. 12 11 Ot.prp. nr. 50 (2008-2009) s. 8 12 Veileder utgitt av KRD Innlandet Revisjon IKS Side 13

Hensynet som lå til grunn for opphevelsen av unntaket, er omtalt slik i forarbeidene: «Hovedbegrunnelsen for lovforslaget er at strengere habilitetsregler for ledere, styremedlemmer og medlemmer av bedriftsforsamlinger i offentlige heleide selskaper, vil bidra til større klarhet rundt hvilken eller hvilke roller personene utøver i en bestemt situasjon. Denne typen klarhet med hensyn til hvilke interesser en person representerer i en gitt situasjon, vil bidra til å redusere risikoen for uheldige rollekombinasjoner. Reglene skal ikke bare hindre interessekonflikter, men også bidra til å vise utad at det er ryddige og klare ansvarsforhold internt. Det er et mål med lovforslaget at det skal bidra til å opprettholde allmennhetens tillit til forvaltningen.» 13 Når det skal vurderes om ordføreren eller rådmannen var inhabil da de inngikk avtalene, er det reglene slik de lød på avtaletidspunktet som må legges til grunn. Forvaltningsloven 6 første ledd bokstav e) lød før 1. november 2011: En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak e) når han er leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommune eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Som det framgår av lovteksten medførte det ikke inhabilitet ved den kommunale behandlingen at en tjenestemann/politiker var medlem av styret eller bedriftsforsamling for et selskap som var part dersom selskapet helt ut eies av stat eller kommune. Dersom det ikke foreligger inhabilitet etter 6 første ledd, må habiliteten vurderes ut fra den skjønnsmessige inhabilitetsregelen i forvaltningsloven 6 andre ledd: Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet, blant annet skal det legges vekt på om avgjørelse i saken kan innebære en særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. De særregler i kommuneloven 40 nr 3 om inhabilitet, er ikke aktuelle i denne saken. Revisjonen har derfor vurdert om ordfører eller rådmann var inhabil etter forvaltningsloven 6, og da med hovedvekt på 6 andre ledd. Spørsmålet er om det forelå «særegne forhold» som tilsa at ordfører eller rådmann var inhabil på de tidspunktene de inngikk avtaler med Eidsiva Bioenergi AS på vegne av kommunen. 13 Ot.prp. nr. 50 (2008-2009) s. 5 Innlandet Revisjon IKS Side 14

ER EIENDOMMEN SOLGT I HENHOLD TIL GJELDENDE REGLER?- PKT. 1.1.C OG 2.1.C Det er i EØS-avtalens artikkel 61(1) tatt inn et generelt forbud mot offentlig støtte. EØS-avtalen er gjort til norsk lov ved EØS-loven. Når en kommune skal selge en eiendom forutsetter EØS-avtalen at salget skal skje til markedspris. Salg av kommunal eiendom er normalt basert på en gjensidig avtale mellom selger og kjøper. Dersom salg av eiendom skjer til underpris, vil kjøperen få en økonomisk fordel som kan innebære offentlig støtte. Vurderingen er derfor om kjøpesum og eiendomsverdi tilsvarer hverandre, dvs. om salget har skjedd til markedspris. EØS-avtalen er ikke til hinder for at kommunen som eier kan opptre i et marked, f.eks. ved å inngå en opsjonsavtale, men det såkalte markedsinvestorprinsippet innebærer at når kommunen gjør det, må den handle på samme måte som en sammenlignbar privat investor ville gjort. For å sikre at en salgsprosess ikke innebærer ulovlig statsstøtte har ESA, (EFTA Surveillance Agency), satt opp to alternative prosedyrer som begge sikrer at offentlig eiendom blir solgt til markedspris. I og med at reglene er bindende for kommunene, vil de legge avgjørende føringer for hvordan salgsprosessen skal gjennomføres. I denne saken er det reist spørsmål om prisen, og revisjonen oppfatter at spørsmålet konkret gjelder om eiendommen ble solgt til underpris. I vurderingen av om et marked har mottatt støtte, må det klargjøres om foretaket har mottatt en økonomisk fordel det ikke ville oppnådd under normale markedsforhold. I vedlegg til EØS-avtalen 14 er det gitt prosedyrer for hvordan offentlige myndigheter kan selge grunn og bygninger for å unngå at det skal bli tvil om salget har elementer av statsstøtte. Fornyings,- administrasjons- og kirkedepartementet har laget en veileder om EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Åpen budrunde: Den ene fremgangsmåten som vil utelukke støtte, er å selge eiendommen/bygningen gjennom en budrunde. En budrunde som er åpen og uforbeholden, sammenlignbar med en auksjon og tilstrekkelig utlyst og kunngjort, anses per definisjon å sikre at salget skjer til markedspris. Budrunden må være sammenlignbar med en auksjon der det beste eller eneste budet aksepteres. Salget av Kallerudlia 9 forgikk ikke ved åpen budrunde. 14 ESAs retningslinjer del V for elementer av statsstøtte i forbindelse med offentlige myndigheters salg av grunn og bygninger, avsnitt 2.2. bokstav a)-c) Innlandet Revisjon IKS Side 15

Uavhengig vurdering av markedsverdien: Den andre fremgangsmåten som kan benyttes for å utelukke støtte til kjøperen, er å innhente en ekstern vurdering av markedsverdien til eiendommen/bygningen fra en kvalifisert, uavhengig ekspert. 15 Følgende vilkår må være tilstede: Takst må innhentes før salgsforhandlingene begynner Taksten må være basert på allment aksepterte markedsindikatorer og verdsettingsstandarder Eksperten må være en kvalifisert takstmann, uavhengig av partene, med relevant godkjennelse fra utdanningsinstitusjon og med egnet erfaring og kompetanse. De forutsetninger/vilkår/begrensninger som stilles vedrørende bruk av eiendommen må reflekteres i taksten. Særlige forpliktelser 16 vil kunne senke taksten. Den økonomiske ulempe som følge av slike forpliktelser bør verdsettes atskilt av uavhengige takstmenn, og kan trekkes fra salgsprisen. Vurderingen når det gjelder takseringen er altså om det er avholdt en takst basert på allment aksepterte verdsettingsstandarder av en uavhengig, kvalifisert takstmann. Det er i kjøpekontrakten tatt inn at kr 750 000,- skal komme til fradrag ved betalingen av tomta. Dette er begrunnet i fordeling av kostnader for ulike tiltak, dels innenfor reguleringsplanen og dels utenfor, mellom tiltakshaver og kommunen. Det er dermed et spørsmål om eiendommen er solgt til takst. Om det foreligger en utbyggingsavtale og om regelverk om offentlig anskaffelser kommer til anvendelse er ikke omfattet av undersøkelsen. INFORMASJON/RAPPORTERING TIL POLITISK ORGAN PKT. 1.2. OG 2.2. I delegeringsreglementet for Gjøvik kommune omhandler del fem «Prinsipper for delegering». Punkt 7 om rapportering lyder: Vedtak som fattes i henhold til delegert myndighet skal etter behov og nærmere avklaring med det politiske organet, forelegges som referatsak til det organ som etter delegeringsreglementet er utpekt som rapporteringsorgan. Det skal gjøres i organets første møte etter at vedtaket er fattet. 15 Basert på Veileder utgitt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet: EØS-avtalens regler om offentlig støtte punkt 3.2 Spesielt om salg av offentlig eiendom 16 Særlige forpliktelser er begrepet som er brukt i den oversatte versjonen av vedlegg18b, punkt 2.2.c) Innlandet Revisjon IKS Side 16

Hvor myndighet er delegert i flere ledd gjelder rapporteringsplikten kun for siste delegasjon. Det videredelegerende organ avgjør om de vedtak som er fattet er av en slik betydning at de bør rapporteres til overordnet organ. I vedlegg 1 til delegeringsreglementet er det for linken til kommuneloven følgende bestemmelse om rapportering: Vedtaket fattet av rådmannen på delegert myndighet skal rapporteres til følgende organ etter behov: Saker vedr. kommunale eiendommer rapporteres til formannskapet etter behov. Det er undersøkt hvilken rapportering som er gjort og vurdert om dette er i tråd med Gjøvik kommunes reglement. Dette innebærer oppsummert at Revisjonen har undersøkt følgende: 1.1. a) Om ordføreren hadde nødvendig fullmakt til å inngå opsjonsavtalen er vurdert ut fra Gjøvik kommunes delegeringsreglement og økonomireglement og evt. politiske vedtak om tomtesalg b) Om ordføreren var inhabil da han underskrev opsjonsavtalen er vurdert ut fra forvaltningsloven 6 andre ledd c) Om det er adgang til å inngå slik opsjonsavtale er vurdert ut fra EØS-regelverket om «markedsinvestorprinsippet» og kommunens regler om salg av kommunal eiendom. 1.2 Om det skulle vært informert om avtalen, er vurdert ut fra kommunens regler om prinsipper for saksbehandling pkt. 7 og vedlegg 1 til delegeringsreglementet. Punktet må ses i lys av resultatet som framkommer under punkt 1.1.a) 2.1. a) Om rådmannen hadde nødvendig fullmakt til å inngå salgsavtalen er vurdert ut fra Gjøvik kommunes delegeringsreglement med vedlegg, økonomireglement, byggesaksreglementet og evt. politiske vedtak om tomtesalget b) Om rådmannen var inhabil da han underskrev salgsavtalen er vurdert ut fra forvaltningsloven 6 andre ledd c) Når det gjelder spørsmålet om lover/reglement for salg av kommunal eiendom fulgt, er det både vurdert om forutsetningene for å legge taksten til grunn er oppfylt og om taksten faktisk er lagt til grunn. EØS-avtalen artikkel 61 gir forutsetningene for når takst kan anses å være markedspris. Det er også vurdert om kommunens vedtak om salg av kommunale tomter er fulgt. Innlandet Revisjon IKS Side 17

2.2. Om kommunestyret skulle vært orientert om avtalen er vurdert ut fra kommunens regler om prinsipper for saksbehandling pkt. 7 og vedlegg 1 til delegeringsreglementet. Punktet må ses i lys av resultatet som framkommer under punkt 2.1.a) 4. DATA 17 Siden 1999 er ulike alternativer for et større forbrenningsanlegg i Gjøvik utredet. Kommunen vedtok en reguleringsplan for forbrenningsanlegg i Dalborgmarka i 2001/2002. I 2006 vedtok Gjøvik kommunestyre enstemmig en energi- og klimaplan. 18 Et hovedmål i planen var å redusere energiforbruket og utslippet av klimagasser. Varmeenergi skulle i størst mulig grad produseres av lokale ressurser i lokale anlegg og derigjennom skape arbeidsplasser og lokal verdiskaping innen energiproduksjon og foredling. Det skulle dessuten bygges opp kunnskap om energispørsmål. Året etter søkte to virksomheter Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om fjernvarmekonsesjon etter energiloven; Daimyo Rindi Energi (DRE) og Eidsiva Bioenergi AS (EB). Ut fra et ønske om å få de to aktørene til å se på mulig samarbeid om en felles søknad, arrangerte NVE et møte med DRE og Eidsiva. Konklusjonen etter møtet var at et samarbeid ikke var aktuelt. 19 Som et ledd i saksbehandlingen hos NVE ble kommunen bedt om å komme med sin vurdering av søkerne og deres prosjekter. Ved kommunestyrets behandling i april 2008 20 ble det delt innstilling: 11 representanter anbefalte at DRE skulle få konsesjon, mens 34 representanter anbefalte at Eidsiva Bioenergi AS skulle få konsesjon. Det framgår av flertallets vedtak at en plassering på Hunton industriområde, som Eidsiva Bioenergi AS hadde planlagt, ikke var aktuelt. I forbindelse med arbeidet med konsekvensutredningen ble det avholdt møter mellom kommunen og Eidsiva Bioenergi AS. Flere alternative lokaliseringer ble utredet. Kallerudlia 9 og 16 var to av i alt sju alternativer. I et presseoppslag i Oppland Arbeiderblad 4. juli 2008 går det fram at det var tre tomter som Eidsiva Bioenergi AS vurderte som mest aktuelle. Syljuåsen eide to av alternativene, mens Kallerudskogen, som var det tredje alternativet, var eid av kommunen. Det framgår videre at Eidsiva Bioenergi AS hadde snakket med begge de aktuelle eierne, og ville fortsette samtaler for å prøve å få til opsjonsavtaler. 17 Dette kapittelet inneholder en del sentrale hendelser både knyttet til den politiske prosessen knyttet til etablering av fjernvarmeanlegg i Gjøvik, konsesjonsprosessen, reguleringsprosessen og av prosessen rundt salg av Kallerudlia 9 til Eidsiva. Dette er gjort på bakgrunn av at kontrollutvalget ønsket en slik framstilling. Det er et utvalg hendelser som er tatt med. 18 Vedtatt av kommunestyret 28. mars 2006, sak 20/06 19 Framgår av NVEs vedtak 30.juni 2009 s. 4 20 Vedtak i kommunestyret 24.april 2008, sak 49/08 Innlandet Revisjon IKS Side 18

Eidsiva Bioenergi AS ba kommunen om en opsjon på Kallerudlia 9 og det ble inngått slik avtale. Denne er udatert, men er journalført i kommunens arkiv 4. februar 2009 og underskrevet av ordføreren på vegne av kommunen. Det framgår av opsjonsavtalen at Eidsiva Bioenergi AS var i en prosess med sikte på å få tildelt nødvendige tillatelser og konsesjon, samt å avklare en del forretningsmessige og industrielle forhold knyttet til fjernvarmesatsingen. I den anledning ønsket Eidsiva Bioenergi AS å sikre seg alternative tomter, og endelig valg av tomt ville bero på flere hensyn. Kommunen vedtok en reguleringsendring i Dalborgmarka i januar 2009 etter ønske fra Daimyo Rindi. Reguleringsendringen gjaldt i hovedsak høydebestemmelser og en utvidelse av byggeområde. Konsekvensutredningen ble behandlet i kommunestyret mai 2009 21 og det ble enstemmig vedtatt at utredningsplikten var oppfylt og kunne danne grunnlag for en reguleringsplan. I juni 2009 ga NVE konsesjon til Daimyo Rindi, mens Eidsiva Bioenergi AS fikk avslag på sin søknad. Det framkommer at NVE mente at utbygging av fjernvarmeanlegg basert på Daimyo Rindi Energi As sitt prosjekt ville være det samfunnsmessig mest rasjonelle tiltaket. Vedtaket ble påklaget til Olje- og energidepartementet av Eidsiva Bioenergi AS v/ Advokatfirmaet Mageli ANS. Daimyo Rindi trakk sin søknad i april 2010. I mai 2010 la firmaet Feste Kapp as fram et notat til Eidsiva Bioenergi AS om Kallerudlia 9 som lokaliseringsalternativ. Det oppsummeres med at Kallerudlia 9 er et godt alternativ forutsatt at hensyn til stiføring og terrengtilpassning er premissgivende for utforming av adkomstveg, tomt og bygningsplassering. I juni 2010 fikk Eidsiva Bioenergi AS konsesjon på fjernvarmeanlegg. Olje- og energidepartementet vurderte det slik at det gjensto en reell søker på fjernvarmekonsesjon i Gjøvik kommune, og mente at prosjektet var samfunnsmessig rasjonelt. Kommunen tok kontakt med Hans Olav Lie Taksering AS og fikk en takst på arealet Eidsiva Bioenergi AS hadde opsjon på. Taksten er avgitt under forutsetning av at tomten blir regulert til fjernvarmeanlegg m.m. Kommunen sendte taksten til Eidsiva Bioenergi AS når den forelå. Eidsiva Bioenergi AS ga beskjed til kommunen 3. september 2010 om at det var aktuelt å kjøpe tomta. Kommunen sendte deretter over kommunens standardkontrakt til Eidsiva Bioenergi AS til informasjon og som grunnlag for videre dialog. Den 23. desember 2010 sendte Eidsiva Bioenergi AS et første utkast til kjøpekontrakt til kommunen. I tillegg opplyste Eidsiva Bioenergi AS at å grave ned høyspentlinja i ca 200 meter ville koste omkring 1 million kroner, og at når de først gjorde dette arbeidet, ville det være relativt begrensede kostnader å gjøre dette helt opp til Kalkvegen noe som ville være positivt for beboerne i området. Tiltaket ville også muliggjøre at turstien kunne oppgraderes til sykkelsti. Eidsiva Bioenergi AS foreslo et spleiselag. Kommunestyret i Gjøvik vedtok «Reguleringsplan for Kallerudlia 9» 22 i mars 2011. Planområdet er på om lag 70 dekar og åpner for utbygging av fjernvarmeanlegg. En del av planområdet er regulert til 21 Vedtak i kommunestyret 28.mai 2009, sak 48/09 Innlandet Revisjon IKS Side 19

vegetasjonsskjerm og skogbruk, og det er også regulert inn en tursti. I forbindelse med høringen kom det «krav» fra Fylkesmannen om at høyspentlinja måtte graves ned og at turstien måtte være sikret før arbeidet med atkomstveg fram til selve forbrenningsanlegget kunne begynne. Dette ble tatt inn som en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanen. Etter at kommunestyret hadde vedtatt reguleringsplanen, inngikk rådmannen etter forutgående forhandlinger, en avtale med Eidsiva Bioenergi AS om salg av Kallerudlia 9 på vegne av kommunen. Avtalen gjaldt kjøp av ca 30 dekar til kr 75 pr m2 og bygger på taksten Hans Olav Lie Taksering AS gjorde. 23 I kjøpekontrakten er det også lagt inn andre punkter enn kjøp av areal. Disse punktene er at Eidsiva Bioenergi AS skal opparbeide sykkelsti med belysning opp til Løkkevegen. Denne skal Gjøvik kommune overta og vedlikeholde når den er ferdig opparbeidet grave ned høyspentlinja opp til Kalkvegen Kostnadene for disse tiltakene er estimert til 1,8 millioner kroner 24. Gjøvik kommune skal dekke en andel på 750 000 kroner. Kommunes andel skulle trekkes fra på faktura som sendes Eidsiva Bioenergi AS ved oppgjør for tomtesalget. Arealet innenfor planområdet var eid av Gjøvik kommune og Topp. Avtalen innbefattet derfor et makebytte, og oppgjør for dette. Hovedtrekkene i prosessen framkommer slik på en tidslinje: 28.03.2006 Kommunestyret vedtar energi- og klimaplan for Gjøvik 25 05.09.2007 NVE mottar varsel om søknad om fjernvarmekonsesjon fra Daimyo Varme AS (senere Daimyo Rindi Energi AS) 05.10.2007 Eidsiva Bioenergi AS søker konsesjon for fjernvarmeanlegg 22.10.2007 NVE arrangerer et møte med Eidsiva Bioenergi AS og Daimyo Rindi for å se om det er mulig med samarbeid om en felles søknad. Konklusjonen var at det ikke var aktuelt. 30.11.2007 Daimyo Rindi søker konsesjon for fjernvarmeanlegg etter energiloven 10.12.2007 Eidsiva Bioenergi AS oppdaterer sin søknad om konsesjon for fjernvarmeanlegg etter energiloven 22 Kommunestyremøte 31. mars 2011, sak 18/11,. 23 Takst datert 20. august 2010 utført av ing. Hans Olav Lie på vegne av Hans Olav Lie Taksering AS - MNTF 24 Fra salgsavtalen og saksframstilling for kommunestyret sak 13/405 s. 2 25 Kommunestyresak 20/06 Innlandet Revisjon IKS Side 20

24.04.2008 Flertallet i kommunestyret i Gjøvik anbefaler i høringsuttalelse til NVE at Eidsiva Bioenergi AS skulle gis konsesjon 26 04.02.2009 Opsjonsavtale mellom kommunen og Eidsiva Bioenergi AS om mulig kjøp av Kallerudlia 9 inngås og journalføres 19.02.2009 Kommunen godkjenner reguleringsendring for Dalborgmarka avfallsforbrenningsanlegg 27 28.05.2009 Kommunestyret behandler konsekvensutredning 28 av 7 ulike lokaliseringer 30.06.2009 Daimyo Rindi Energi AS får konsesjon for fjernvarmeanlegg. Eidsiva Bioenergi AS får avslag på konsesjon 04.09.2009 Eidsiva Bioenergi AS påklager vedtaket 15.04.2010 DRE trekker skriftlig sin søknad 05.05.2010 Notatet «Kallerudlia 9 som lokaliseringsalternativ for forbrenningsanlegg på Gjøvik» foreligger. Det er utarbeidet av Kapp Feste for Eidsiva Bioenergi AS. Notatet konkluderer med at Kallerudlia 9 er et godt alternativ forutsatt at hensyn til stiføring og terrengtilpasninger er premissgivende for utforming av tomta. 25.06.2010 Olje- og energidepartementet gir konsesjon til Eidsiva Bioenergi AS med lokalisering Kallerudlia 16 10.08.2010 Taksten for Kallerudlia 9 foreligger 13.08.2010 Taksten oversendes 03.09.2010 Eidsiva Bioenergi AS gir beskjed til kommunen om at de ønsker å kjøpe tomta 30.09.2010 Kommunen oversender en «eksempelkontrakt» til Eidsiva Bioenergi AS 15.12.2010 Utvalg for areal, landbruk og tekniske drift vedtar å legge forslag til reguleringsplan m.m. for Kallerudlia 9 ut til offentlig ettersyn 15.12.2010 Eidsiva Bioenergi AS søker revisjon av fjernvarmekonsesjon for bl.a. endring fra Kallerudlia 16 til Kallerudlia 9 23.12.2010 Utkast til kjøpekontrakt sendes fra Eidsiva Bioenergi AS til kommunen 31.03.2011 Reguleringsplan for Kallerudlia 9 vedtas 29 18.04.2011 Salgsavtale mellom kommunen og Eidsiva Bioenergi AS underskrives 02.05.2011 Reguleringsplan for Kallerudlia 9 påklages 26 Kommunestyresak 49/08 27 Kommunestyresak 14/09 28 Kommunestyresak 48/09 29 Kommunestyresak 18/11 Innlandet Revisjon IKS Side 21

04.05.2011 Inngåelse av avtale med Topp om makeskifte 25.05.2011 ALT-utvalget i Gjøvik behandler klagen på reguleringsplanen 09.06.2011 Konsesjon til Eidsiva Bioenergi AS med lokalisering Kallerudlia 9 29.06.2011 Fylkesmannen fant ikke grunn til å gi reguleringsvedtaket oppsettende virkning 07.11.2011 Fylkesmannens vedtak i saken om lovlighetskontroll; Fylkesmannen fant ikke forhold som tilsier at vedtak om reguleringsplan var ugyldig 01.12.2011 Kommunestyret i Gjøvik behandler klagen på reguleringsplanen 22.12.2011 Fylkesmannen stadfester kommunestyrets vedtak om godkjenning av reguleringsplan. Kommunen har laget et notat med en tidslinje knyttet til fjernvarmeutbygging i Gjøvik som Revisjonen har fått. Denne ligger som vedlegg 3. Eidsiva Bioenergi AS ble etablert i oktober 2007 og er et 100 prosent eid datterselskap av Eidsiva Energi AS. Eidsiva Energi AS utøver eierskapet i heleide datterselskaper ved at styret i morselskapet er generalforsamling i datterselskaper. Gjøvik kommune eier ca 3% i Eidsiva Energi AS. Ordfører Iddberg har sittet i bedriftsforsamlingen til Eidsiva Energi AS siden 2007. Rådmannen i Gjøvik kommune sitter i styret i Eidsiva Vekst AS. FIGUR 2: ORGANISASJONSKART HENTET FRA EIDSIVAS HJEMMESIDE Innlandet Revisjon IKS Side 22