ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET

FELLES INNSATS FOR BERGING AV VOSSOLAKSEN ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET OPPSTART OG DRIFT 2008/2009 August 2009

INNHOLD: FELLES INNSATS FOR VOSOLAKSEN 3 VOSSOLAKSEN 4 Bestandsutvikling og trusselfaktorer 4 Kultivering 4 VOSSOLAUGET Prosjektrasjonale Hovedmålet med prosjektet Delmål Organisering og finansiering Fremdrift og gjennomføring Forskning PÅBYGG VOSS KLEKKERI Klekkeriets historikk Ny startfôringshall MERDANLEGGET I EVANGERVATNET Hvorfor et merdbasert oppdrettsanlegg 8 8 BIOLOGI OG PRODUKSJONSDATA 9 SLEPING AV SMOLT UT I FJORDEN 12 LAKSELUSBEHANDLING I FJORDENE 14 REFERANSER Internettkilder SUMMARY Initiative to restore the genuine Vosso salmon stock ORGANISASJON: 5 5 5 5 5 6 6 7 7 7 15 15 16 16 Ansvarlig utgiver av denne årsrapporten er Vossolaugets styre: Cato Lyngøy Marine Harvest AS) Leder Øyvind Risnes EWOS AS) Medlem Rune Stigum Olsen Salmobreed AS Medlem Gunnar Bergo Voss Kommune Medlem Karl Magne Bolstad Elveeigarane Medlem Geir Ove Henden Voss Klekkeri Medlem Lars Tveit Hordaland Fylkeskommune Medlem Jakob Blom Blom Fiskeoppdrett AS Varamedlem Kontaktpersoner Vossolauget: Cato Lyngøy, styreleder Marine Harvest Tlf.: 93 01 13 30 cato.lyngoy@marineharvest.com Tor Solberg, prosjektleder Unifob miljøforskning Tlf.: 91 63 40 53 Tor.solberg@unifob.uib.no Driftsorganisasjon Voss Klekkeri, heltids- og deltidsansatte: Geir Ove Henden, daglig leder Monika Haugland Dennis Basara Oddvar Drevsjø Berit Margrethe Aase Foto forsiden: Oddbjørn Helland, merdanlegget i Evangervatnet. Årsrapporten er sammenstilt i samarbeid med: Unifob miljøforskning, Thormøhlensgt. 49B, 5006 Bergen www.unifobmiljo.no Rådgivende Biologer AS, Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen www.radgivende-biologer.no

FELLES INNSATS FOR VOSSOLAKSEN gjennom fjordene og frem til Vossovassdraget. Vossolauget ble stiftet i 2008 som en felles innsats for redning av den unike laksestammen i Vosso. Vi har nå lagt bak oss det første driftsåret med godt resultat. Med felles anstrengelse har vi maktet å løfte dette prosjektet fra en god ide til en banebrytende realitet. Dette har blitt mulig, ikke bare ved oppdretternes initiativ og ressurser, men ved at også elveeigerne, lokalsamfunnet, sponsorer og forvaltning har delt vår visjon om å bringe den verdifulle Vossolaksen tilbake i elva. Den kompetansen og teknologien som har gjort Norge verdensledende innen industriell oppdrett av laksefisk, vender nå tilbake der det hele startet. Næringen oppstod da elveeigernes kunnskap om reproduksjon og kultivering ble kombinert med fiskernes bruk av laksenøter i fjord og kyststrøk. Dette er snart 50 år siden og Vossolaksens gener er fremdeles godt representert i det norske oppdrettseventyret. Nå gjelder det å bringe den truede originalen tilbake til gammel styrke. Prosjektet bygger på flere års forskning rundt Vossolaksen for å forstå hvorfor den gikk til grunne, vurdere dagens trusselfaktorer og finne hvilke tiltak som gir størst effekt for å få laksen tilbake. Da bestanden av vill Vossolaks brøt sammen på slutten av 80-tallet, ble det opprettet en såkalt levende genbank i Eidfjord. Genbanken er et landbasert oppdrettsanlegg der forskjellige stammer av villaks blir oppbevart. Eggmaterialet som produseres i genbanken er utgangspunktet for forskningen og kultiveringsarbeidet som har foregått i Vossovassdraget siden begynnelsen på 90-tallet. Den overordnete målsetningen med prosjektet er å bringe bestanden tilbake til et nivå der den er i stand til å opprettholde seg selv gjennom naturlig gyting i Vossovassdraget. Med en livskraftig bestand kan det igjen åpnes for fiske i vassdraget. Kanskje kan dette gi et uttak i størrelsesorden 5-10 tonn pr. år, tilsvarende ca 500-1000 laks med snittvekt på 10 kg. Årets produksjon resulterte i et slipp på totalt ca 86.000 smolt, hvorav 60.000 var oppdrettet i merdanlegget på Evanger. Resten kom fra klekkeriet på Voss. Med et vellykket første driftsår under beltet, er det nå planen å øke produksjonen til ca 150.000 sjøvannsklar smolt årlig de neste fire årene. Voss Klekkeri er utvidet slik at det kan møte denne produksjonsøkningen. Vi vet at årets smolt holdt høy kvalitet og kom vellykket ut i havet. Småskalaforsøkene viser tilbakevandring på 1-3% over tre år, men leveforholdene i havet er en usikkerhetsfaktor. De første smålaksene antas å finne tilbake sommeren 2010, mellomlaksen i 2011 og storlaksen i 2012. Vi venter i spenning! Vossolauget takker alle samarbeidsparter, sponsorer og frivillige krefter for innsatsen så langt. Vi er overbevist om at de deler vårt håp om et godt laksefiske i Vossovassdraget om få år. For Vossolaugets styre: Vossolauget oppskalerer og forsterker nå de tiltakene som i småskala har gitt størst tilbakevandring fra havet, i første rekke produksjon av fullverdig smolt i vassdraget som slepes ut og slippes i ytre kystfarvann. Dette har vist seg å gi riktig og tilstrekkelig pregning av smolten under produksjon og transport. Pregingen sørger for at Vossolaksen senere vha av lukt og andre sanser skal finne tilbake fra kysten, 3

VOSSOLAKSEN Bestandsutvikling og trusselfaktorer Vossolaksen er verdens mest storvokste atlantiske laks, og har et internasjonalt renommé som verdens største villaks. Gjennomsnittsvekten på 10,9 kg som ble registrert for laks tatt på stang, står i en særklasse når det gjelder atlantisk laks, selv på verdensbasis. De samlede fangststatistikkene for elve- og sjøfiske i perioden 1949-1987 viser at det i gjennomsnitt ble tatt 11,3 tonn laks årlig, med fangster på 24,4 og 20,1 tonn i toppårene 1964 og 1980 (Barlaup (red) 2008). På slutten av 80-tallet ble laksestammen kraftig redusert, og den har vært fredet siden 1992. Mange ulike faktorer har opp gjennom årene vært vurdert som årsak til bestandssammenbruddet, og ulike forklaringsmodeller har skapt både lokal og faglig uenighet. De hyppigst nevnte faktorene er: Drivgarnsfiske på 60/70-tallet Vassdragsreguleringen fra slutten av 60- tallet. Sur nedbør fra midten på 60-tallet. Situasjonen har forbedret seg de siste 10 årene med avtagende mengder sur nedbør. Giftig aluminium i brakkvannsonen. Skyldes sur nedbør og er et potensielt problem i dag. Veibygging og senking av Vangsvatnet på 80/90 tallet. Påvirkning fra økende fiskeoppdrett. Ferdigstilling av Nordhordlandsbrua i 1994. Økende havtemperatur og redusert tilgang på næring i oppvekstområdene i Norskehavet. at lakselus og rømt oppdrettslaks er utfordringer som må håndteres dersom man skal lykkes med å berge Vossolaksen, dvs. få den opp på et nivå der den igjen er i stand til å opprettholde seg selv gjennom naturlig gyting i elva. Kultivering Kultiveringsarbeidet i Vossovassdraget startet for alvor i 1991 da genbanken i Eidfjord og Voss Klekkeri ble etablert. Kultiveringsarbeidet med utsetting av egg, yngel og smolt førte imidlertid ikke til forbedring i bestandssituasjonen for tilbakevendende laks utover på 90-tallet. I 2000 ble et FoU prosjekt startet for å følge opp tidligere undersøkelser av ungfisk og bestandsstatus for voksenfisk. Fra 2001 ble det også startet forsøk med utslep av sjøvannsklar smolt fra utløpet av Vossovassdraget ved Bolstad til forskjellige utslippssteder i fjordsystemet langs Osterøy og ut mot åpent hav ved Fedje og Manger (se kart siste side). Laksen som siden har kommet tilbake, stammer stort sett fra de ytre utslippene som hvert år har omfattet mellom 4.000 og 8.000 smolt fordelt på grupper med og uten fôr tilsatt lusemiddel. Gjenfangstene har vært variable, med mellom 8 og 71 laks i året, med foreløpig høyeste gjenfangst på 1,4%. Det har vært tendens til høyere gjenfangst for smolt gitt fôr med lusemiddel. De seneste årene har det vært stadig sterkere fokus på lakselus og rømt oppdrettslaks som trusselfaktorer mot villaksen. Med det lave antall Vossolaks som returnerer til Vossovassdraget, er det ikke overraskende at rømt oppdrettslaks utgjør en betydelig andel av bestanden i elva. I Osterfjordsystemet er det lite lakselus i smoltens utvandringsrute grunnet den lave saltholdigheten i det øvre vannlaget der smolten beveger seg. Det kan derfor synes som et paradoks at mesteparten av Vossosmolten har gått tapt, uvisst av hvilken grunn, før den når kystfarvannene der lakselus er en potensiell trussel. Uansett forklaringsmodeller, og inn- og utfasingen av de forskjellige trusselfaktorene i tidenes løp, så er det enighet om 4 Vossolaks levert hos Hallvard Lerøy AS

VOSSOLAUGET Prosjektrasjonale FoU-innsatsen de siste 20 årene i Vossovassdraget har gitt verdifull informasjon som ligger til grunn for prosjektet. Hensikten er å styrke det av kultiveringstiltakene som har gitt registrerbar effekt på bestanden av Vossolaks, nemlig utsleping og slipp av smolt medisinert mot lus i ytre kystfarvann. Volumet skal økes fra dagens 20-30.000 smolt til 150-200.000. Målsetningen har medført en utvidelse av kapasiteten ved Voss Klekkeri og etableringen av det merdbaserte påvekstanlegget for smolt i Evangervatnet nedenfor Voss. Prosjektperioden er 5 år med et samlet budsjett på 11.5 mill. NOK fordelt på investeringer ca 3.5 mill. NOK og årlige driftskostnader ca 1.6 mill NOK. Oppdrettsnæringen og FoU-miljøene med støtte fra Hordaland Fylkeskommune (RUP og VRI-ordningene) har stått for utredningsarbeidet som ligger til grunn for konseptet. Oppdrettsnæringen har organisert sine bidragsytere i et avtalefestet partnerskap som har fått navnet Vossolauget (tabell 1): Tabell 1. Oppdrettsfirmaene som utgjør partnerskapet i Vossolauget: Marine Harvest Lerøy Vest AS Sjøtroll Havbruk AS FHL Vestnorsk Havbrukslag EWOS AS Salmobreed AS Blom Fiskeoppdrett AS Fyllingsnes Fisk AS Fjord Drift AS Havbruksinstituttet AS KJ Eide Fiskeoppdrett AS Patogen Analyse AS Alvestad Marin AS I tillegg bidrar en rekke offentlige og private sponsorer (tabell 2, side 6). Hovedmålet med prosjektet Hovedmålet med samarbeidsprosjektet er å reetablere bestanden av Vossolaks til et nivå der den igjen er i stand til å opprettholde seg selv gjennom naturlig gyting Delmål Hovedmålet planlegges oppnådd gjennom følgende delmål, der oppdrettsnæringen også skal bidra aktivt med kompetanseoppbygging knyttet til produksjon av kvalitetssmolt: Mengde smolt som slepes ut og slippes i ytre kystfarvann økes fra dagens ca 20 30.000 til 150-200.000 stk. Delprosjekter her er: o Utbygging av Voss klekkeri, o Etablering av merdanlegg i Evangervatnet o Økning av kapasiteten for utsleping av smolt fra Bolstadfjorden. Trusselfaktoren påslag av lakselus på utgående smolt skal minimeres gjennom felles avlusningstiltak blant oppdretterne, spesielt i tiden når smolten vandrer ut. Tiltaket koordineres gjennom Nordhordland Fiskehelsenettverk. Oppdrettsnæringen har sterkt fokus på tiltak for å redusere rømming både gjennom fellesinitiativ fra FHL og i forhold til Rømningskommisjonen som er nedsatt av Fiskeri- og kystdepartementet. I tillegg har oppdrettsselskapene etablert en beredskap som inkluderer lagring av fiskegarn for å fange rømt oppdrettslaks. Det er også en målsetting at prosjektet skal bidra til avklaring av årsakene til at naturlig utvandrende smolt fra Vossovassdraget ikke klarer seg på veien gjennom fjordsystemet til åpent hav. Organisering og finansiering Prosjektet styres gjennom en avtale mellom Vossolauget og Stiftelsen Voss Klekkeri som ble inngått 26. juni 2008. Voss Klekkeri er ansvarlig for den daglige driften av prosjektet. Det er nedsatt et styre for Vossolauget med følgende sammensetning: Cato Lyngøy (Marine Harvest) leder Øyvind Risnes (EWOS AS) medlem Rune Stigum Olsen (Salmobreed AS) medlem Gunnar Bergo (Voss Kommune) medlem Karl Magne Bolstad (Elveeigarane) medlem Geir Ove Henden (Voss Klekkeri) medlem Lars Tveit (Hordaland Fylkeskom.) medlem Jakob Blom (Blom Fiskeoppdrett AS) vara Tor Solberg (Unifob Miljøforskning) er engasjert av Vossolauget som prosjektleder. 5

Prosjektet har en samlet finansiell ramme for de fem årene på 11.6 mill. NOK. Bidragene er fordelt på de ulike aktørene som vist i tabell 2. Tabell 2. Bidragsyterne til prosjektet: Oppdrettsnæring Marine Harvest Lerøy Vest AS Sjøtroll Havbruk AS EWOS AS Salmobreed AS Blom Fiskeoppdrett AS Fyllingsnes Fisk AS Fjord Drift AS FHL Vestnorsk Havbrukslag Eide Fiskeoppdrett AS Patogen Analyse AS Havbruksinstituttet AS Alvestad Marin AS Sum oppdrettsnæring 6 940 000 Andre private bidragsytere Destinasjon Voss Voss Sparebank BKK Bolstadfondet SparebankenVest Sum andre private bidragsytere 1 680 000 Offentlig bidrag Voss Kommune Vaksdal Kommune Hordaland Fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland VRI Hordaland Sum offentlige bidrag 2 955 000 I tillegg kommer en betydelig egeninnsats i form av timer, tjenester og utstyr fra næringsaktørene. Til sist, men ikke minst har prosjektet vært støttet med mange dugnadstimer fra lokale villfiskentusiaster og elveeigere. Fremdrift og gjennomføring Merdanlegget i Evangervatnet ble etablert sommeren 2008 og utvidelsen av Voss Klekkeri gjennomført våren 2009. Den første gruppen av Vossosmolt produsert i Evangervatnet, ble slept ut fra Bolstadfjorden 14. mai 2009. Den første Vossoterten forventes tilbake i 2010, og den første store Vossolaksen i 2012 (figur 1). Forskning Tiltaket er å regne som et FoU-prosjekt der det skal undersøkes hvorvidt utsleping og slipp av smolt i ytre kystfarvann kan bidra til å bygge opp bestanden av Vossolaks. De innsamlete prosjektmidlene rekker imidlertid kun til å produsere og slepe ut forsøksfisken, mens ytterligere følgeforskning for å avklare spørsmål som riktig smoltkvalitet, utvandringsruter, trusselbildet under vandringen gjennom fjordsystemet ut mot havet, smittepress, påslag av lakselus osv. må finansieres gjennom tilskudd fra ordinære finansieringskilder som forskningsråd m.fl. Vossolauget har derfor opprettet et eget FoU utvalg med følgende medlemmer for å initiere initiativ til følgeforskning knyttet til prosjektet: Olav Breck (Marine Harvest) leder Bjørn Barlaup (Unifob) Roar Ektvedt (Nordhordland FiskehelseNettverk) Monika Haugland (Voss Klekkeri) Tor Solberg (Unifob) sekretær Figur 1. Framdriftsplan for prosjektet fra planleggingen i 2007 til og med siste produksjonsgruppe i 2012 som skal slippes våren 2013. Figuren viser også forventet tilbakevandring av voksen Vossolaks. 6

PÅBYGG VOSS KLEKKERI Den nye startfôringshallen ved Voss Klekkeri Klekkeriets historikk På grunn av nedgangen i laksebestanden utover på 80-tallet, tok Voss Jeger- og Fiskarlag initiativ til dagens klekkeri som ligger ved Strandaelva like overfor Voss sentrum. Laget hadde allerede lang erfaring med fiskekultivering, og hadde siden starten i 1929 drevet klekking og produksjon av ørretyngel for utsetting i innsjøer. I perioden 1949 til 1978 var det også produsert og satt ut over 4,4 millioner lakseyngel. Dette utgjør nesten 150.000 yngel årlig, og rekorden var fra 1964 da det ble produsert hele 455.000 lakseyngel. Problem med vannkvalitet gjorde at laget allerede i 1978 hadde planer om et nytt og bedre klekkeri. Ny startfôringshall Voss Klekkeri søkte, og fikk høsten 2007 innvilget utvidet konsesjon for klekkeriet og konsesjon for merdbasert smoltproduksjon i Evangervatnet. Arbeidet med tilbygget som rommer den nye startfôringshallen, startet høsten 2008 og sto ferdig våren 2009 til en kostnad av ca 1.5 mill. NOK. Styret for Stiftelsen Voss Klekkeri har vært en sterk pådriver for å realisere selve overbygget. Klekkeriet har nå kapasitet til å startfôre inntil 500.000 yngel i året. Dette dekker behovet både for smoltproduksjonen i Evangervatnet og for utplanting av yngel i selve Vossovassdraget. Det nye klekkeriet ble etter en hektisk byggeperiode klart til første stamfiske og rogninnlegg høsten 1989 (Voss Jeger- og Fiskarlag 1989). Klekkeri fremstår i dag som et egnet bygg med funksjonelle tekniske løsninger og god plass til kontorer, garderobe, møterom mm. Stiftelsen Voss Klekkeri ble formelt etablert i mai 1990 med følgende lag og organisasjoner: Bolstadelva grunneigarlag, Bulken og Evanger elveeigarlag, Fadnes og Mestad elveeigarlag, Voss Jeger- og Fiskarlag, Voss kommune og BKK. I 2001 ble også Voss Grunneigarsamskipnad og Evanger sportsfiskarlag inkludert. Figur 2. Første yngelkull i den nye hallen til startfôring. Geir Ove Henden daglig leder Voss Klekkeri (tv) og Cato Lyngøy, Marine Harvest og styreleder for Vossolauget (th). 7

MERDANLEGGET I EVANGERVATNET Det nye merdanlegget i Evangervatnet Hvorfor et merdbasert oppdrettsanlegg? En utvidelse av klekkeriet på Voss for å ta hånd om den økte smoltproduksjonen på 150-200.000 stk. pr. år, ville ha blitt uforholdsmessig kostnadskrevende. Det er også usikkert hvorvidt det tilgjengelig tomtearealet ville ha vært tilstrekkelig for en slik utvidelse. Dette var bl.a. bakgrunnen for forslaget om å etablere et merdbasert anlegg i selve vassdraget. Etter besiktigelse og kontakt med aktuelle grunneiere ble Naustviki i Evangervatnet valgt. Landarealet som inkluderer landfeste og bygging av ny tilkomstvei, er stilt til disposisjon for prosjektet av grunneier Arild Skorve, som viser både stor interesse og entusiasme for prosjektet. Oppdrettsnæringen har god erfaring med slik merdbasert produksjon, som bl.a. gir svært god smoltkvalitet. Fisken får naturlig lysrytme og temperatursyklus gjennom høsten og vinteren, slik at smoltifiseringsprosessen erfaringsmessig går svært bra om våren. Anlegget ble etablert sommeren 2008, og de første 64.000 stk. Vossoyngel ble satt ut i anlegget i august. Gjennom høsten og vinteren 2008/2009 vokste de seg fram til smolt. Investeringskostnadene ved anlegget har vært ca 2 mill. NOK Første året anses som et prøveår hvor en skal bli bedre kjent med driftsutfordringene knyttet til merddrift i selve vassdraget. Det er derfor en lavere produksjon første året. Det ble gjennomført en egen risikoanalyse hvor kultiveringsfolk, elveeigere og lokalkjente sammen med oppdrettere bidro til en Hva kan gå galt? analyse. Identifiserte risikofaktorer ble deretter rangert og tiltak iverksatt. Det første driftsåret har gitt nyttig lærdom før produksjonen kommer i gang for fullt. Første smolttransport fra Evangervatnet 14. mai 2009 8

BIOLOGI OG PRODUKSJONSDATA Smolten som ble slept ut i 2009, stammet fra egg som var strøket fra Vossolaks ved genbanken i Eidfjord ved årsskiftet 2007/2008. Eggene ble levert som øyerogn til Voss Klekkeri i månedsskiftet februar/mars, og klekket i slutten av april. Startfôringen begynte i månedsskiftet mai/juni. De første yngelgruppene ble overført fra Voss Klekkeri til Evangervatnet tidlig høsten 2008, hhv. 31.000 stk 22. august og 33.000 stk 3. september. Dvs. en forsiktig oppstart i forhold til den planlagte produksjonen på 150-200.000 stk. pr. år når anlegget kommer i full drift fra 2009. Utsettene var av to størrelsessorteringer fra samme gruppe Vossolaks, begge ca 5 gram ved utsett. Yngel fra de samme to gruppene ble også fôret frem til smolt ved klekkeriet og ligger til grunn for sammenligningene mellom klekkeriet og Evanger. Fôringen var etter tabell med forautomater begge steder, og med tilleggsfôring etter appetitt på Evanger i september og oktober. Temperaturen ble logget både på klekkeriet og i Evangervatnet, og er gjengitt i figur 3. I Evangervatnet ble temperaturen logget på tre dyp (1, 5 og 11 meter), og viste god vertikal blanding i vannsøylen med liten forskjell mellom overflate og dypere lag. Temperaturen i Evangervatnet er derfor gjengitt som gjennomsnittsverdier, og viser relativt stabil utvikling gjennom året med jevnt fallende temperaturer om høsten og jevnt stigende om våren. Temperaturen på klekkeriet var stort sett høyere enn på Evanger, ca 0,7 o C i snitt. Dette gjorde at smolten ved klekkeriet i slutten av mai var ca 210 døgngrader eldre enn smolten på Evanger, og skulle dermed også forventes å være tilsvarende større enn Evangersmolten. 16,0 14,0 Temperatur Evangervannet og Voss klekkeri 08/09 Temperatur (0C). 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 11 Evanger meter Voss klekkeri 0,0 01.08.08 01.09.08 01.10.08 01.11.08 01.12.08 01.01.09 01.02.09 01.03.09 01.04.09 01.05.09 01.06.09 01.07.09 Dato Vann fra kommunalt vannverk Oppvarmet vann fra kraftverk Figur 3. Vanntemperaturer ved Voss Klekkeri og i Evangervatnet august 2008 juni 2009 Vanntemperaturen på klekkeriet viste større variasjon enn på Evanger, med svingninger på opptil 2 o C over relativt korte tidsintervaller. På figuren er det markert perioder hvor man 9 på klekkeriet av driftsmessige årsaker måtte benytte/supplere med vann fra det kommunale vannverket. Det er også markert en periode på høsten da det ble benyttet vann med noe

høyere temperatur fra det tilliggende kraftverket. Normalt tas vannet direkte fra elven. Endringene i vannkilde forklarer mye av temperatursprangene om høsten og vinteren, mens variasjonene på våren antagelig reflekterer skiftende værforhold og snøsmelting som påvirker temperaturen i elven. Temperaturstabiliteten i Evangervatnet synes mindre påvirket av de samme fluktuasjonene om våren. Som vist i figur 4 var smolten i klekkeriet større enn smolten fra Evanger. Forskjellen kan antagelig tilskrives temperaturforskjellene mellom klekkeriet og Evanger. Kondisjonsfaktoren (et forholdstall mellom vekt og lengde, fig 5) viser et tilsynelatende avvik mellom Voss og Evanger ved at Evangersmolten ble slankere i løpet av smoltifiseringsperioden i april og mai, mens kondisjonsfaktoren for klekkerismolten synes mer konstant gjennom den samme perioden. Prøvene fra klekkeriet ble imidlertid tatt fra forskjellige kar og størrelsesgrupper, og gjør at det hefter usikkerhet ved fremstillingen og derved fortolkningen av disse dataene. 44 Vekt gram Mean; gjennomsnitt Whisker: Mean±SE ± 1.06 Kondisjonsfaktor Mean; Whisker: vekt/lengde Mean±SE gjennomsnitt ± SE 42 1.04 40 38 Voss 1.02 1.00 Voss 36 0.98 Vekt 34 32 30 28 KF 0.96 0.94 0.92 0.90 0.88 Evanger 26 24 Evanger 0.86 0.84 22 1 10 53 62 70 75 82 91 Tid Figur 4. Yngel/smoltvekt gram 0.82 1 10 53 62 70 75 82 91 Tid Figur 5. Kondisjonsfaktor vekt/lengde ATPase 16 14 12 10 8 6 4 ATP-ase µmol/mg Mean; protein/time Whisker: Mean±SE gjennomsnitt ± SE Evanger Voss Innsamlingsdager: Dag Dato 1: 5. mars 10: 15. mars, 53: 27. april 62: 6. mai 70: 14. mai 75: 19. mai 82: 26. mai 91: 2. juni 2 0 1 10 53 62 70 75 82 91 Tid Figur 6. Gjelleenzym Na +,K + -ATP-ase, µmol/mg protein/time. Figur 6 viser utviklingen i gjelleenzym Na +,K + - ATPase (NKA) for de to gruppene. NKA er et enzym som produseres i såkalte kloridceller i gjellene på fisken. Enzymet inngår i en 10

ionepumpemekanisme som gjør smolten i stand til å motvirke saltstresset når den skal gå fra ferskvann til sjøvann. Dette skjer ved at saltet (ionene) som trenger inn fra sjøvannet over gjellene på fisken, kan pumpes ut igjen. Na +,K + - ATPase testen er innarbeidet som standard metode i oppdrettsnæringen for å kontrollere hvorvidt smolten er klar for å settes i sjøen, og bør generelt være i området 8-10 eller høyere ved overføring. Som det fremgår av figuren var Evangersmolten klar for sjøvann allerede fra midten av april, mens utviklingen på klekkeriet gikk adskillig langsommere, slik at denne smolten ikke var klar før i slutten av mai, dvs. over en måned etter Evangersmolten. Disse dataene regnes ikke påvirket av prøvetakingsstrategien slik som diskutert for vekt og kondisjonsfaktor. Utviklingen av NKA styres i hovedsak av den naturlig økende daglengde utover våren. I kommersielle klekkerier er det en utbredt metode å styre tidspunktet for smoltifisering ved å manipulere daglengdene gjennom kunstig styrt lyssetting. Det er rimelig å anta at den forsinkete smoltifiseringen ved klekkeriet skyldes lysforholdene. Det kan imidlertid ikke utelukkes at de episodiske temperatursvingningene eller andre forhold i settefiskanlegget kan ha spilt inn. Smolten som var produsert i merdsystemet på Evanger ble visuelt bedømt til å være av meget god kvalitet, både etter utseende og basert på Na +,K + -ATPase verdiene. Dødeligheten var lav, ca 1.000 stk fra utsettet i august 2008 til utslepingen i mai i 2009 (ca 3%). Kun ca 3.000 fisk ble bedømt til ikke å ha smoltifisert tilstrekkelig ved utsleping, slik at antall smolt av høy kvalitet som ble sluppet var ca 60.000. Dvs. at det aller meste av de 64.000 stk yngel som ble satt ut, ble til smolt. I tillegg til spenningen knyttet til tilbakevandringsprosenten av Vossolaks, er det en rekke spørsmål av biologisk og produksjonsteknologisk karakter som ønskes besvart gjennom prosjektperioden på 5 år, og der det skal trekkes både på erfaring og kompetanse fra oppdrettsnæringen og innsats fra FoU-miljøene: Hva er årsakene til forskjellene i smoltkvalitet som er observert mellom smoltgruppene på klekkeriet og på Evanger? Påvirker forskjellene overlevingssuksessen ute i havet? Hva er riktig kvalitet i form av Na +,K + - ATPase, kondisjon, energistatus med mer for smolt som skal forsere barrierene i fjordsystemet og overleve ute i havet og vil kvaliteten avvike fra innarbeidete standarder for oppdrettssmolt? Er den reduserte kondisjonsfaktoren som ble registrert hos Evangersmolten utover våren en viktig del av smoltifiseringsprosessen slik det foregår hos villaks? Hvordan rangere trusselfaktorene for smolten fra den forlater vassdraget til den vender tilbake som gyteklar Vossolaks? For å belyse og løse disse utfordringene søkes det nå om forskningsmidler fra forskningsråd og andre kilder, slik at man kan få maksimal uttelling for den betydelige innsatsen som legges i prosjektet finansielt og som egeninnsats. Dette er også begrunnelsen for at Vossolauget valgte å nedsette et eget FoU-utvalget. Evangervatnet i vinterskrud 11

SLEPING AV SMOLT UT FJORDEN Første smoltslep i regi av Vossolauget gikk 14. mai 2009. Første etappe var transport med tankbil fra anlegget i Evangervatnet til Bolstadøyri, der smolten ble overført til en spesialkonstruert slepetank for kontrollert sleping i 2-3 knop fart ut fjordsystemet. Totalt 86.000 ett-årig smolt inkl. 26.000 smolt fra Voss Klekkeri ble i mai-juni slept ut på denne måten og sluppet på 3 ulike steder i utvandringsruten til Vossolaksen, mesteparten ca 60.000 smolt ute ved Manger. Fisken er fettfinneklipt og et utvalg er i tillegg merket med snutemerker. Før smolten ble slept ut var den behandlet med Slice (fôr tilsatt lusemiddel). Dette gir rimelig god beskyttelse mot lakselus de første månedene. Oppveksten i Evangervatnet forutsettes også å gi smolten god preging, slik at den er i stand til å kjenne lukten av vannet fra Vossovassdraget på veien tilbake fra havet. I tillegg var smolten plassert med vanngjennomstrømning i slepetanken ved munningen av Bolstadelva (nedre del av Vossovassdraget) ca et halvt døgn før den ble slept videre. God vanngjennomstrømming og tilgang på dagslys gjennom vinduer i slepetanken under utslepingen skal også bidra til pregning av smolten på veien ut fjordsystemet. Hensikten med slepingen er å få smolten ut i havet uten at den blir utsatt for de vanlige truslene som den ellers vil møte gjennom fjordsystemet. Trusler som gjør at det aller meste av smolten som vandrer ut av Vossovassdraget på naturlig vis, aldri når havet. Vossolauget håper at tiltaket skal gi en tilbakevandring på 1-3 prosent over tre år for den utslepte smolten. Tilbakevandringen er forventet å følge vanlig mønster med tert som kommer tilbake i 2010, mellomlaks i 2011 og storlaks i 2012. I de neste årene håper en å kunne produsere 150.000 Vossolaks årlig, slik at det i årene som kommer forhåpentligvis vil være et kontinuerlig innsig av laks til Vosso igjen. Klargjøring for slep i transporttanken fra Bolstadøyri Ola Kvamme fra Stamnes (med fortøyningen på bildet) er ansvarlig for selve utslepingen. Han har gjennom flere år vært sentral når det gjelder utviklingen av dagens slepekonsept som består av to parallelle, perforerte glassfibertanker (2x7m 3 ) med innlagt videoovervåking og kontinuerlig logging av posisjon og vannkvalitet. Figur 7 s. 13 viser en skisse av tanken og et bilde av det perforerte endestykket med bakluker som åpnes når smolten slippes ut. Hensikten med perforeringen er todelt: Oppnå gjennomstrømning av frist vann med høyt oksygennivå gjennom tanken under utslepingen. Sørge for preging av smolten også under utslepingen, slik at den som gyteklar Vossolaks vha av lukt og andre sanser finner tilbake gjennom fjordsystemet til Vossovassdraget. 12

Selv om man ikke kjenner alle mekanismene som ligger til grunn for pregingen, så har det i praksis og gjennom kontrollerte forsøk vist seg å være en viktig forutsetning for at laksen skal finne tilbake til opphavselven. De gjennomsiktige lukene på toppen av tanken skal ha en tilsvarende pregingseffekt når det gjelder lyset. Det var denne slepemetoden som ble benyttet under de tidligere utslepingsforsøkene med Vossosmolt i mindre skala, og som ligger til grunn for bergingsaksjonen. Alternativt kunne man ha tenkt seg å benytte brønnbåt med vanngjennomstrømning gjennom tankene. Man har imidlertid valgt slepetankmetoden fordi denne har vist seg å fungere. Gjennomsiktig luke Vannstrøm inn Gjennomsiktig luke Gjennomsiktig luke Vannstrøm ut Gjennomsiktig luke 7000 Figur 7. Tegning av slepetank med markering av vanngjennomstrømning, og bilde av tankens endestykke med perforering. Bildet viser også oppheng og utløsningsmekanisme for baklukene som åpnes når smolten slippes fri. Dagsrevyen følger første smoltslepet 13

LAKSELUSBEHANDLING I FJORDENE For å redusere lakseluspresset i fjorden og sikre Vossosmolten best mulig vilkår under utslepingen, iverksatte Nordhordland Fiskehelsenettverk synkron avlusing ved oppdrettsanleggene i utvandringsruten for smolten. Nordhordland Fiskehelse Nettverk omfatter bl.a. oppdrettsanlegg som ligger i utvandringsruten for Vossosmolten, og nettverket har som målsetting å oppnå en mer effektiv og synkron behandling mot lakselus for å motvirke skader på Vossosmolt. Med de gode resultatene en har oppnådd, vurderes det som realistisk at en kan holde lakselusnivået på et akseptabelt nivå i forbindelse med smoltens utvandring. Lusetellinger i anlegg i regi av Mattilsynet ved årets vinteravlusings-prosjekt styrker dette bildet (Mattilsynet 2009), og lakselusovervåkingen langs hele Vestlandskysten både i fjor (Kålås mfl 2008) og også i år, viser at innsatsen har gitt effekt i de aller fleste regioner. Figur 3. Resultat fra lusetellinger i oppdrettsanlegg i hele Nordhordland (øverst) og delt opp på de ytre fjordene Radfjorden og Herdlefjorden (midten) og fjordene rundt Osterøy (nederst), i perioden mars 2008 til juli 2009 (fra www.lusedata.no). Mattilsynets tiltaksgrenser for felles vinteravlusing har vært 0,1 lus totalt (uansett stadier) og 0,3 lus totalt (uansett stadier) for felles våravlusing. 14

REFERANSER Barlaup, Bjørn T. (redaktør) 2004. Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak. DN-utredning 2004-7, 82 sider, ISBN 82-7072-578-1 Barlaup, Bjørn T. (redaktør) 2008. Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer DN-utredning 2008-9, 174 sider, ISBN 978-82-7072-764-3 Kålås, S., K. Urdal & H. Sægrov. 2008. Overvaking av lakselusinfeksjonar på tilbakevandra sjøaure i Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane sommaren 2008. Rådgivende Biologer, rapport 1154, 42 sider, ISBN 978-82-7658-635-0 Sægrov, H., B. Barlaup og H. Lura 1991 Anleggsarbeidet i Vosso vinteren 1990-1991. Effektar på overleving av lakseegg. Universitetet i Bergen, Zoologisk Institutt, Økologisk avdeling, 28 siders rapport Sægrov, H., S. Kålås, H. Lura og K. Urdal 1994 Vossolaksen. Livshistorie bestandsutvikling gyting rekruttering - kultivering Universitetet i Bergen, Zoologisk Institutt, Økologisk avdeling, 46 siders rapport Vossolauget 25. juni 2009 Utvidet klekkeri skal styrke Vossolaksen Pressemelding, 2 sider Internettkilder Direktoratet for Naturforvaltning (20.11.2008) Nå eller aldri for Vossolaksen http://www.dirnat.no/content.ap?thisid=500037788&language=0 Ewos.no (01.07.2009) Nytt klekkeri skal redde Vosso-laksen http://www.ewos.com/portal/wps/wcm/connect/ewosnorway/no/frontpage/nyheter/nytt+klekkeri+pa a+voss Kyst.no (26.06.08) Oppdrettsnæringa med krafttak for Vosso-laksen http://www.kyst.no/index.php?page_id=59&article_id=81864 Kyst.no (26.05.09) Vossolaksen er slept med båt til havs http://www.kyst.no/index.php?page_id=59&article_id=84894 Lusedata (17.07.09) Lusedata. Informasjon om lus på laks i Norge http://www.lusedata.no Mattilsynet (31.03.09) Vinteravlusing 2008/09: God behandlingseffekt og ingen resistens http://www.mattilsynet.no/aktuelt/nyhetsarkiv/fisk/god_behandlingseffekt_og_ingen_resistens_68992 NRK Hordaland (15.05.09) http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/hordaland/verdi/100021 15

SUMMARY: INITIATIVE TO RESTORE THE GENUINE VOSSO SALMON STOCK "Vossolauget" was founded in 2008 with the objective to rescue the unique but endangered local stock of Atlantic salmon in the river Vosso. The first year of operation is now successfully completed. Combined efforts have enabled us to take this project from a bright idea only into a path-breaking reality. This has been possible not only by the initiative and resources made available by the salmon farmers, but also because our vision was shared by the river owners, local community, municipal and governmental authorities, sponsors and volunteers. The competency and technology which has made Norway world leading within industrial salmon farming now returns to where it all started. The industry arose when knowledge of reproduction and cultivation from the rivers was combined with coastal expertise on how to use fishing nets. Nearly fifty years has gone by since the birth of the industry. Genes from The Vosso salmon are still well represented in the farmed stocks. Now it is time to help the endangered original in Vosso back to its old strength. The project builds on research carried out over several years about the Vosso strain, to understand why it came close to extinction, and evaluate risk factors and available measures to enhance the population. Vossolauget is scaling up and fortifying the research results which have produced the best returns so far. This is the cultivation of full grown smolt in the river system combined with open tank-based hauling of the smolt though its natural route of migration followed by near-coast release. Our first production year resulted in the release of 86 000 smolt of which 60 000 were grown in the water system and the remaining came from the Vosso-hatchery. Having completed a successful first year of operation, the plan is now to increase production to 150 000 fish annually the next four years. The Vosso-hatchery has been expanded to meet this plan. We are confident of the smolt quality and that the fish were successfully released into the ocean. Small scale releases have resulted in Due to uncertainty abut survival in the ocean we expect a meagre 1-3% return over next three year period; 2010-2012. "Vossolauget" would like to express our gratitude towards all collaborating partners, sponsors and volunteers for their contribution so far. We are convinced they share our hope that in a few years time we can again start angling for our unique strain of salmon in Vosso! Vosso outlet Towing start Towing route Drop zone and year 16