Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C

Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 04.08.2015 Deres ref.: P338C-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5387 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C Oversendelse av vedtak etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Lundin Norway AS (Lundin) om boring av letebrønn 16/1-25S Rolvsnes og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter: - bruk og utslipp av kjemikalier - utslipp til luft - krav til beredskap mot akutt forurensning Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Lundin datert 18.juni 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Lundin søker om tillatelse til boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes i utvinningstillatelse PL 338C. Lisensen er lokalisert i den sentrale delen av Nordsjøen. Nærmeste avstand til land er ca. 162 km, Utsira, Rogaland. Tidligste oppstart for boring er september 2015. Brønnen Rolvsnes skal bores med boreriggen Bredford Dolphin. Vanndypet på lokasjonen er 106 m og havbunnen består av løs sand. Det er ingen kjente forekomster av revdannende koraller eller svamper i området. Mange viktige fiskeslag befinner seg i havområdet, hvorav tobis og makrell er de to viktigste. Feltet ligger ca. 78 km nord for nærmeste tobisfelt og 27 km nord for makrellfelt. Tobis gyter fra desember til januar og makrellen gyter fra mai til juli. Høyeste utslag i miljørisiko for brønn 16/1-25 S utgjør 17 % av Lundin sine akseptkriteriet for alvorlig miljøskade for kystnære sjøfugl, lomvi, i vårsesongen. Planlagt boredybde er ca. 2300 m TVD hvor toppen av reservoaret er estimert til 1895 m TVD. Formålet med letebrønnen er å bekrefte utbredelsen av 16/1-12 funnet mot sør. En brønntest vil bli vurdert avhengig av brønnresultatene. Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 45 dager for hovedbrønnen ved tørr brønn og 91 dager ved sidesteg og brønntest. Det planlegges bruk av vannbasert borevæske under boring av hovedbrønnen. I topphullet vil det benyttes sjøvann og høyviskøse piller som borevæske. Borekaks er planlagt sluppet ut til sjø. Ved boring av langt sidesteg søkes det om bruk av oljebasert borevæske. Denne borevæsken er ifølge operatøren nødvendig for å bygge opp tilstrekkelig vinkel på brønnen gitt de rådende formasjonene i området. I 8 ½ reservoarseksjonen det er det planlagt å benytte sporstoffet natriumtiocyanat. Gitt langt sidesteg med bruk av vannbasert og oljebasert borevæsker, søker Lundin forbruk og utslipp av henholdsvis 4057 tonn og 1386 tonn stoffer i grønn kategori, 1011 tonn og 82 tonn stoffer i gul (Y1) kategori, og 33 tonn og 2 tonn stoffer i gul (Y2) kategori. Ved kort sidesteg og bruk av vannbasert borevæske søker Lundin om forbruk og utslipp av henholdsvis 3095 tonn og 1661 tonn stoffer i grønn kategori, 275 tonn og 117 tonn stoffer i gul (Y2) kategori, og 7 tonn og 2 tonn stoffer i gul (Y2) kategori. Dette tilsvarer et beregnet utslipp av borekaks fra sjøbunn på 562 tonn, og utslipp av borekaks fra rigg på 354 tonn. Det er ifølge operatøren ikke identifisert bestemt konfliktpotensial for boring av brønn 16/1-25 S i forhold til nedslamming fra borekaks. Gitt brønntesting vil testestrengen fylles med baseolje. Hydrokarboner, inkludert baseolje, er planlagt brent over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten vil samles opp og ilandføres som vandig avfall. Brønntestkjemikalier som ikke har vært i kontakt med olje eller reservoaret, som vaskepiller og saltlake, vil operatøren slippe til sjø. Ved opprensking av brønnen vil operatøren brenne baseolje. Eventuelt oljeholdig vann er planlagt overført 2

til tank og sendt til land for destruksjon. Brønntestkjemikalier som ikke er forurenset med oljekomponenter vil operatøren slippe til sjø. For miljørisiko- og beredskapsanalysen, gjennomført av DNV GL, er Luno råolje (Edvard Grieg) valgt som referanseolje. Vektet utblåsningsrate som er lagt til grunn for beredskapsanalysen er 3072 Sm 3 /døgn. Miljørisikoen ligger innenfor Lundin sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle sesonger. På bakgrunn av beredskapsanalysen foreslår operatøren en beredskap mot akutt forurensing basert på tre NOFO- systemer på åpent hav i sommersesongen, og fire NOFO-systemer i høstsesongen. Kortest responstid er sju timer gitt at første system hentes fra NOFO sin områdeberedskap på Sleipner/Volve. Fullt utbygd system kan være på plass på 24 timer. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 22. juli 2015. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Kystverket: I den grad det kan være fare for utslipp av sorte og røde stoffer fra lukkede systemer antar Kystverket at Lundin har vurdert beredskapen og eventuelle tiltak for å forhindre utslipp og akutt forurensing. Kystverket formoder at en spesifikk oljevernberedskapsplan for brønnen gjøres kjent for alle berørte parter før borestart, og at det øves før virksomheten iverksettes. Videre antar Kystverket at dersom det oppdages tilfeller med akutt forurensing, vil mobilisering iverksettes snarest mulig. Fiskeridirektoratet: Fiskeridirektoratet mener utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Det forventes at beredskapen styrkes rundt håndtering av kjemikalie utslippene, ettersom utslipp av kjemikalier har et akutt forurensingspotensiale. Dersom det er mulig å sette i verk tiltak for å unngå, eller redusere slike utslipp, så anbefales det at dette gjøres. 3

2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Kystverket: Lundin skriver at riggen har innført prosedyrer og rutiner for å monitorere utslipp og barrierer under operasjoner, for å sikre seg mot akutte utslipp av kjemikalier. Oljevernberedskapen vil iverksettes dersom det er hensiktsmessig også for akutte utslipp av kjemikalier, for eksempel diesel. Beredskapsplanen vil bli distribuert til alle involverte parter i god tid før oppstart, og planen øves før virksomheten iverksettes. Lundin bekrefter at varsling og mobilisering vil bli iverksatt snarest mulig ved tilfeller av akutt forurensning. Fiskeridirektoratet: Riggen har innført prosedyrer og rutiner for å monitorere utslipp og barrierer under operasjoner, for å sikre seg mot akutte utslipp av kjemikalier. Oljevernberedskapen vil iverksettes dersom det er hensiktsmessig også for akutte utslipp av kjemikalier, for eksempel diesel. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 4

3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til letebrønnen. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Det er ikke søkt om utslipp av kjemikalier i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. 5

Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Det er ikke søkt om utslipp av kjemikalier i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Lundin har søkt om utslipp av 82 tonn stoff i gul Y1 kategori, og 2 tonn i gul Y2 kategori for hovedbrønnen, og langt sidesteg. For hovedbrønn, kort sidesteg og brønntest har Lundin søkt om utslipp av 117 tonn stoff i gul Y1 kategori, og 2 tonn i gul Y2 kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 1386 tonn stoff i grønn kategori for hovedbrønn med langt sidesteg, og 1661 tonn for hovedbrønn, kort sidesteg og brønntest. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker For opsjonen for langt sidesteg søkes det om bruk av oljebasert borevæske. Denne borevæsken består av stoffer i grønn og gul kategori, og er ifølge operatøren nødvendig for å bygge opp tilstrekkelig vinkel på brønnen gitt de rådende formasjonene i området. Samlet er det omsøkt et behov for 2364 tonn med oljebasert borevæske, hvorav 845 tonn er gule stoffer og 1519 tonn er grønne. Det gis med dette tillatelse til bruk av oljebaserte borevæsker ved et eventuelt langt sidesteg. Kjemikalier i lukkede system Lundin har søkt om bruk av to kjemikalier i lukkede system hvor årsforbruket kan overstige 3000 kg/år, med henholdsvis forbruk av 1500 kg stoff i svart kategori, og 500 stoff i rød kategori, i løpet av boreperioden. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Castrol Hyspin AWH-M 46 (svart kategori) benyttes for å styre hydrauliske systemer på riggen. Erifon 818 (rød kategori) benyttes som hydraulisk væske i "heavekompensatorene" for å redusere bevegelsene til riggen som følge av bølger på havoverflaten. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. 6

Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbasert borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. For å unngå skade på verdifull bunnfauna stiller Miljødirektoratet spesifikke vilkår til utslipp av borekaks i sårbare områder. Anslått mengde borekaks som tillates sluppet ut, er gitt i den vedlagte tillatelsen. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO x fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatørens anslåtte utslipp til luft er gitt i tabellen nedenfor. Dieselforbruket er beregnet til ca. 12 tonn per døgn. En brønntest vil bli vurdert avhengig av brønnresultatene. Formålet med testen vil være å undersøke produksjonsegenskapene til reservoaret. Riggen skal etter planen operere i ca. 45 dager dager for hovedbrønnen, og totalt 91 dager ved sidesteg og brønntesting. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg og brønntest) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx 3462 32,4 5,4 3,1 Utslipp fra brønntest 2608 3,9 2,3 0,7 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. 7

Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Lundin skriver at hovedstrategi for bekjempelse av et eventuelt oljeutslipp fra brønn er mekanisk opptak. Muligheten for dispergering vil imidlertid bli vurdert dersom forholdene ligger til rette for det. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. For overvåkning av akutt forurensing inkluderer Lundin visuell observasjon, oljedetekterende radar og/eller IR kamera om bord på NOFOs havgående fartøy samt overvåkning med satellitt og fly. Lundin vil i tillegg ha avtale med SARhelikopter, utstyrt med FLIR, som kan mobiliseres ved behov for fjernmåling og kartlegging av oljeforurensning. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. På bakgrunn av beredskapsanalysen og en dimensjonerende utblåsningsrate på 3072 Sm 3 /døgn foreslår Lundin en beredskap mot akutt forurensing basert på tre NOFO-systemer på åpent hav i sommersesongen, og fire NOFO-systemer i høstsesongen. Kortest responstid er sju timer med første system hentes 8

fra NOFO sitt områdeberedskap på Sleipner/Volve. Fullt utbygd system kan være på plass på 24 timer. Ytterligere detaljering av systemer og ressurser vil fremgå av oljevernplanen som ferdigstilles før oppstart. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 54 700 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 9

Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Leni Lødøen Grebstad overingeniør Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Kystverket Fiskeridirektoratet 10