Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 17.09.2013 Tid: 10:00

Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 17.09.2013 Tid: 10:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Karl Albert Kjerstad Medlem FRP Bjørnar Pettersen Leder H Bjørn Olaf Hanssen Nestleder AP Jan Helge Hardersen Medlem H Jostein Aarsund Medlem H Oddny Elisabeth Dalen Medlem H Liv Kristin Johnsen Medlem H Torbjørn Solås Medlem H Øyvind Movik Medlem H Evald Joakimsen Medlem AP Aina Instanes Medlem AP Jostein Lunde Medlem AP Jorunn Heidi Olsen Medlem FRP Gunnhill Andreassen Medlem HTL Gunnar Flygel Medlem HTL Solveig Einarsen Medlem HTL Stig Kristensen Medlem BYH Bjørnar Pettersen Ordfører

Saksnr PS 38/13 PS 39/13 PS 40/13 PS 41/13 PS 42/13 Innhold GODKJENNING AV MØTEINNKALLING/SAKSKART GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE Skifte av pensjonsleverandør Interkommunalt barnevern - Samarbeid ETS REFERATER OG ORIENTERINGER

PS 38/13 GODKJENNING AV MØTEINNKALLING/SAKSKART PS 39/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE

Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 09.09.2013 2013/439-3229/2013 / 570 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Bjørn Alling 76 91 91 06 Saknsnr Utvalg Møtedato 40/13 Kommunestyret 17.09.2013 Skifte av pensjonsleverandør Rådmannens innstilling 1. Tjeldsund kommune vedtar å si opp avtalen med DNB LIV med sikte på overgang til KLP i løpet av 2014. 2. Det gjennomføres en direkte anskaffelse med hjemmel i forskrift om offentlige anskaffelser 14-4 c). 3. Rådmannen bes foreta nødvendige videre prosesser, og gis fullmakt til å inngå avtale. Dokumenter i saken: Melding fra DNB Liv om at de avvikler offentlig tjenestepensjon. Betenking fra KS-advokatene. Saksopplysninger Representantskapet i DNB Liv den 19. juni 2013 vedtak om å avvikle sin satsing på offentlige pensjonsprodukter. Selskapet tar sikte på å avvikle sine kundeforhold innen 3 år. Storebrand var også aktør på dette markedet, og fattet i desember 2012 tilsvarende beslutning. Dette medfører at det gjenstår kun en aktør på markedet: KLP. Det har en tid vært uklart hvorvidt en måtte foreta en fullstendig anbudsrunde ettersom konkurransesituasjonen med dette er endret. KS-advokatene har vurdert saken med slik konklusjon: Pt finnes det kun en mulig leverandør av pensjonstjenester. Det er ikke mulig for andre leverandører å komme inn på markedet tidsnok til å kunne delta i årets konkurranser. For kommuner som har vedtatt skifte av leverandør / gjennomføring av konkurranse dette året, kan anskaffelsen skje som direkte anskaffelse med hjemmel i forskrift om offentlige anskaffelser 14-4 c) (Min uthevelse) Se betenkingen: http://www.pensjonskontoret.no/filestore/filarkiv/aktuelt/betenkningksadvokatene.pdf

Bakgrunnen for denne vurderingen at det kreves konsesjon for å kunne levere denne tjenesten, dette er så vidt tidkrevende at det ikke er mulig for andre å komme inn på dette markedet i år. For senere år kan situasjonen være en annen. Rådmannen har vært i kontakt med både DNB og KLP vedrørende denne situasjonen. KLP melder at de har kapasitet til å ta imot oss som kunde fra årsskiftet, forutsatt en del forarbeid fra både oss og begge selskapene. De nødvendige dokumentene er satt i bestilling hos DNB, ut over dette avventes politisk behandling før videre prosess. Følgende alternativer foreligger: Vi fortsetter som kunde hos DNB, og vurderer saken fortløpende på nytt. Vi søker interkommunalt samarbeid om drift av pensjonskasse i egen regi. Vi starter prosessen med skifte av leverandør fra årsskiftet. Om KLP og kasse i egen / interkommunal regi: I KLP og ved egen løsning kommer vi i en dobbeltrolle ettersom vi er både kunde og eier. Som eier må vi skyte inn egenkapital i KLP, rådmannen estimerer dette til 2 4 millioner. Dette er midler som må dekkes over drift, og skytes inn i løpet av fem år. Selskapene er under sterk styring av finansmyndighetene, og må hele tiden ha tilstrekkelig bufferkapital. Dersom denne ikke er tilstrekkelig, må dette kompenseres med egenkapitaltilskudd fra oss som eier. Som kunde skal fondene være tilstrekkelig til å dekke framtidige forpliktelser, og selskapene skal gi en avkastning til premiereserve, AFP-fond og premiefond på minimum 2,5 %. Driver vi i egen regi, må vi selv sørge for tilstrekkelig avkastning, om nødvendig med eiertilskudd. Avkastning ut over garantirente med 2,5 % tilføres premiefondet, de senere år har kommunestyret hvert år saldert drift ved å ta ut betydelige midler fra premiefondet. Den årlige tilførselen fra DNB har imidlertid vært like stor, slik at fondet tross uttak ikke er vesentlig redusert. Vurderinger Det som hovedsakelig skiller ulike løsninger er: Selskapets evne til å gi avkastning på fondsmidlene. Selskapets administrative kostnader, som er en egen komponent i premien. Skal vi drive i egen / interkommunal regi, må denne løsning ha en kapitalforvaltning som evner å gi bedre avkastning enn andre og/eller lavere administrative kostnader enn andre. Ut fra dette samt risiko som påligger eier (jf. foranstående) frarådes kommunal drift av pensjonskasse. Etter rådmannens vurdering anses at en kommune vanskelig kan ha bedre kompetanse og kapasitet på fondsforvaltning enn mer finansmiljøene, og det er sannsynlig at denne tjenesten må kjøpes. Ut fra kommunens økonomiske situasjonen er det også nødvendig med disposisjoner som reduserer risiko. Det understrekes at denne vurderingen ikke deles av alle, og at det er kommuner som driver i egen regi. Senest Harstad, som ved sammenslåing ved Bjarkøy etablerte kommunal pensjonskasse. DNB Liv har besluttet å avvikle oss som kunde innen tre år. Med dette som utgangspunkt er det lite trolig at selskapet vil drive kundepleie med tildeling av midler ut over garantirenta med 2,5 %. Med henvisning til foranstående anbefaler rådmannen at Tjeldsund kommune foretar overgang til KLP i løpet av 2014. Utfordringen vil være egenkapitaltilskudd med 2 4 millioner, som må tas over drift. Selv om dette kan tas over fem år, er det grunner til at vi bør vurdere like godt først som sist. Bjørn Alling Rådmann

1.1.1.1 Tjeldsund kommune 1.1.1.2 Saksframlegg Dato: Arkivref: 09.09.2013 2013/506-3230/2013 / 026 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Bjørn Alling 76 91 91 06 Saknsnr Utvalg Møtedato 41/13 Kommunestyret 17.09.2013 2 Interkommunalt barnevern - Samarbeid ETS 2.1 Rådmannens innstilling 1. Tjeldsund kommune vedtar intensjonene i samarbeidsavtalene om felles ETS-barnevern. 2. Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fullføre administrative forhold knyttet til samarbeidsavtalen. 3. Det forutsettes at Skånland og Evenes kommune også fatter vedtak om felles ETS-barnevern. Dokumenter i saken: Kommunelovens 28 1, a k, vedlagt. Utkast til samarbeidsavtale, vedlagt. 2.2 Saksopplysninger Kommunestyret i Evenes kommune behandlet i møte 24.9.2008 under sak 46/08 samarbeidsavtale mellom Evenes og Skånland kommuner. Kommunestyret i Evenes har etter dette hatt som målsetting i handlingsprogrammet at samarbeidet skulle utvides til å omfatte også Tjeldsund kommune. Tjeldsund kommune har besluttet at vi ønsker og tre inn i samarbeidet, og det har vært samtaler mellom alle tre kommuner om dette. Utvidelse av samarbeidet forutsetter at ny samarbeidsavtale godkjennes i alle kommuner. Behandling av saker om interkommunalt samarbeid omfatter ofte forhold som lokalisering, samlet ressursinnsats og fordeling av kostnader. Evenes ble i sin tid valgt som vertskommune for eksisterende samarbeid mellom Skånland og Evenes, ettersom kommunen hadde en fungerende tjeneste. Rådmannen i Evenes har ingen spesielle synspunkter vedrørende valg av vertskommune eller lokalisering av tjenesten. Dersom denne problemstillingen ikke bringes inn av andre aktører, anses følgende problemstillinger som aktuelle: Samlet ressursinnsats Fordeling av kostnader Samlet ressursinnsats er til vanlig tema ved behandlinger av årsbudsjett og økonomiplan, ettersom disse er nært forestående kan det være naturlig å drøfte samlet innsats også her.

Spleiselaget er bemanning og drift av barneverntjenesten, mens tiltakskostnadene føres direkte i den enkelte kommunes regnskap. Da samarbeidet mellom Skånland og Evenes ble etablert, anså en behovet for å være rimelig likt i disse kommunene og kostnadene ble fordelt deretter. Etter hvert har utviklingen gradvis gått i retning av at Skånland har nærmer seg et nivå som en kan forvente ut fra ulikt folketall. Tjeldsund kommune opplever også behov for økt innsats i barnevernet, denne har i det siste vært 2 årsverk. Ved etablering av samarbeidet mellom Skånland og Evenes var bemanningen 4 saksbehandlere med tillegg av noe merkantil innsats. Gjennom øremerkede tilskudd fra fylkesmennene i Nordland og Troms tilsvarende 1 årsverk og behandling av budsjetter er tjenesten i dag bemannet med 5,5 fagstillinger. Som en skal komme tilbake til, er det behov for kritisk vurdering om dette er tilstrekkelig til å løse oppgavene på en forsvarlig måte. 2.3 Endringer i oppgavedeling stat kommune: Det har de senere år funnet sted en gradvis forskyving av oppgaver fra stat til kommune. Stortinget behandlet omfattende endringer i barnevernsloven primo juni 2013, og BUF-etat vil framover kun drive de tiltak som tilligger det statlige barnevernet: Hovedsakelig formidling av fosterhjem og drift av institusjoner for barn og unge. Dette innebærer at oppgaver så som hjemmebaserte tiltak og råd samt veiledning for kommunalt barnevern utgår. BUFetat har fått reduserte driftsrammer i tråd med dette, det gjenstår å se hvorvidt kommunene får tilsvarende styrking for å overta de oppgavene BUF-etat tidligere har utført. Det er bebudet en økning i (opp til tredobling) av kommunenes egenandeler ved bruk av institusjon. Siktemålet med dette er dels å få inn større andel av de reelle kostnadene, dels å stimulere kommunene til å velge andre tiltak. De endringene som kortfattet er omtalt foran forutsetter en mer robust kommunal tjeneste. 2.4 Dagens felles barneverntjeneste i Skånland og Evenes: Det har krevet tid å få etablert forsvarlig tjeneste, samtidig som saksmengden har vært økende. Skånland hadde ingen ansatte som ble overført da felles tjeneste ble etablert, slik at det var liten mulighet til kunnskapsoverføring i pågående saker. Det ble brukt mye tid på å få på plass forsvarlige saksbehandlingssystemer og få etablert gode kontaktpunkter inn i ES-kommunene. Tjenestene i ES opplever forbedret samhandling med tilstøtende tjenesteområder i kommunene, fortsatt er det et potensial for videre utvikling. Tjenesten makter ikke å få behandlet alle saker innenfor fastsatte frister, og innsats til forebyggende arbeid oppleves å være for liten. Det vurderes som ønskelig å få et arbeidsmessig skille mellom forebygging og forvaltning. Rådmannen i Evenes har hatt fokus på å hente ut mulige effekter av effektivisering av tjenestens drift før en vurderte økt bemanning. Hans vurdering er at flere barnevernssaker og økt saksmengde som følge av endret grensesnitt mellom kommunal og statlig barnevern tilsier at innsatsen må økes ved felles ETS-barnevern. 2.5 Samarbeidsavtalen: Vedlagte utkast til ny samarbeidsavtale bygger på dagens avtale mellom Skånland og Evenes kommuner. Formannskapene er gitt fullmakt til å endre kostnadsfordelingen mellom kommunene, enn så lenge har dette ikke vært vurdert. Denne fullmakten til formannskapene foreslås uendret. Avtalen forslås endret på følgende områder: Pkt. 4.3, fordeling av utgifter, fellesadministrative kostnader, 10 %: Dette er et prinsipp for kostnadsdeling av ETS-samarbeidet som ble innarbeidet ved inngåelse av legeavtalen og avtale om kommunefysioterapeut. Denne andelen forutsettes å dekke de økte kostnader som tilfaller vertskommunen (lønn, regnskap, fakturering, sentralbord, felles IKT, administrativ oppfølging m.m.). Tilsvarende andel som i nevnte avtaler er foreslått tatt inn i foreliggende avtale for ETS barnevern.

Pkt. 4.3, fordeling av utgifter, arealkostnader i rådhuset Evenes kommune har varslet at en krever inndekning av arealkostnader for barnevernets andel av rådhuset. Dette er direkte utgifter som renhold, strøm, forsikringer m.m., og ikke kommunens kapitalkostnader. Kravet kommer som følge av at barneverntjenesten etter hvert legger beslag på en betydelig andel av kontorene i rådhuset. Evenes kommune hadde tidligere ekstern utleie av flere kontor, dette er nå avviklet med påfølgende redusert leieinntekt. Gjennomsnittlig driftsutgift av rådhuset (eks. avskrivninger) for 2011 og 2012 var kr. 590.600. For å gi samarbeidskommunene større forutsigbarhet fordeles husleie ut fra forrige års regnskap. Husleien foreslås fordelt etter antall kontorer for barnevern / totalt antall kontorer. Dermed fanges barnevernets bruk av fellesareal (møterom, spiserom, arkiv, korridorer og postbehandlingsrom m.m.) også opp. 2.6 Samlet bemanning og fordeling av kostnader: Vertskommunen har hatt en gjennomgang av oppgaver opp mot tilgjengelig personell og arbeidsorganisering i barnevernet. En anser at med ytterligere saksmengde som følge av at Tjeldsund går inn i samarbeidet medfører at tjenesten bør bemannes med 9 årsverk for å ha mulighet til å gi en forsvarlig tjeneste med tilstrekkelig fokus på forebyggende arbeid. Endringer i kostnader for institusjon og fosterhjem medfører at forebyggende innsats i tiden som kommer vil lønne seg i større grad enn før. I tillegg kommer selvsagt belastning for barn og unge som er involvert. Enn så lenge legges opp til tredeling av utgiftene, men hvis dagens situasjon varer ved vil Skånland etter hvert måtte dekke en høyere andel. 2.7 Vurderinger Rådmannen i Evenes uttalte bl.a. følgende ved behandling av samarbeidsavtale for Evenes og Skånland: Jeg ønsker allerede nå å redusere eventuelle forventninger om kostnadsreduksjoner som følge av fellesløsning med Skånland kommune. Gevinsten er snarere mulighet for et mer robust og stabilt fagmiljø, og derved også forutsetninger for økt kvalitet på tjenesten.. Etter rådmannens vurdering har kommunene fått en mer robust tjeneste enn de hadde mulighet til å utvikle hver for seg, og står bedre rustet til å møte endret oppgavedeling som følge av endringer i barnevernsloven. Dette gjelder ikke minst hjemmebaserte tiltak som i flere tilfeller krever en særskilt kompetanse som kommunene sjelden har. Som det framgår foran, bør bemanningen styrkes. Etter rådmannens vurderinger bør interkommunalt samarbeid være spleiselag hvor en ikke regner fordeling med flere desimaler, men fordelingen over tid bør reflektere innsatsen rettet mot den enkelte kommune. Som tidligere omtalt, nærmer vi oss en situasjon hvor Skånlands andel bør økes ut fra hvilken kommune våre ansatte bruker mest tid på. Tjenesten anser at dette er kommet for å bli, men rådmannen ønsker å avvente litt før kostnadsnøkkel endres. Det vises i denne sammenheng til samarbeidsavtalens pkt. 4.3: Det kan utvikles fordelingsnøkler som speiler den enkeltes kommunes bruk av fellesordningen. Slike fordelingsnøkler skal godkjennes av Formannskapene i deltakerkommunene. Om noe tid vil det være mulig å hente ut dette fra saksbehandlingssystemet for tjenesten, og dette vil være et mer korrekt grunnlag for fordeling. Bjørn Alling Rådmann

Utdrag fra Kommuneloven 28-1a. Vertskommunesamarbeid 1. En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28-1 b og 28-1 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det. 28-1b. Administrativt vertskommunesamarbeid 1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. 4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr. 3. 5. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd. 28-1c. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd 1. Kommuner som deltar i et vertskommunesamarbeid, kan avtale å opprette én felles folkevalgt nemnd i vertskommunen. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 3. Deltakerkommunene kan delegere til nemnda myndighet til å treffe vedtak også i saker av prinsipiell betydning. Dette skal skje ved at kommunestyrene eller fylkestingene selv delegerer samme kompetanse til nemnda. Nemnda kan delegere til vertskommunens administrasjon myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 4. Hver av deltakerne skal være representert med to eller flere representanter i nemnda. Nemnda velger selv blant sine medlemmer leder og nestleder. Det kan avtales at ledervervet skal gå på omgang mellom deltakerne. Nærmere regulering av dette skal fremgå av avtalen. 5. For øvrig gjelder bestemmelsene for faste utvalg så langt de passer. 6. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd fra samarbeidskommunene til vertskommunen i samsvar med nr. 3. 7. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 8. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd. 9. Der det i lov er satt en grense for antallet medlemmer i et folkevalgt organ, og representasjonskravet i nr. 4 fører til at den felles nemnda får flere medlemmer enn det loven tillater, skal antallet medlemmer reduseres på følgende måte: Det antall medlemmer av nemnda som overstiger det tillatte maksimum, skal ved loddtrekning skytes ut av nemnda. Dersom denne fremgangsmåten fører til at en deltakerkommune ikke blir representert i nemnda ved behandling av saker fra vedkommende kommune, skal det skytes ut ytterligere ett medlem som erstattes med ett medlem fra denne kommunen. Der en av deltakerne har parlamentarisk styreform, trer rådet i administrasjonssjefens sted i forhold til 28-1 b og 28-1 c. 28-1e. Samarbeidsavtalen 1. For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Endringer i avtalen som gjelder forhold som omtalt i nr. 2 og 3, skal skje på samme måte. 2. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om: a) angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, b) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, c) tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, d) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, e) det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, f) nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet,

g) annet som etter lov krever avtale. 3. I avtale om vertskommunesamarbeid med felles nemnd skal avtalen også inneholde bestemmelser om antall representanter i nemnda fra den enkelte deltaker. 4. I et vertskommunesamarbeid mellom kommuner skal vertskommunen orientere fylkesmannen om etableringen av samarbeidet. I et vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner skal vertskommunen orientere departementet om etableringen av samarbeidet. 28-1f. Klage ved administrativt vertskommunesamarbeid 1. Når en vertskommune fatter vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er den kommunen som har delegert myndigheten, klageinstans. Vedkommende statlige organ er likevel klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig organ. 2. 3. Administrasjonen i vertskommunen er underinstans etter forvaltningsloven 33 annet ledd ved behandling av klager etter nr. 1. Det samme gjelder der det i lov er fastsatt at et statlig organ er klageinstans. 4. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter forvaltningsloven 35 annet og tredje ledd. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige. 5. Bestemmelsene i nr. 1, 3 og 4 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 28-1g. Klage ved vertskommunesamarbeid med felles nemnd 1. Når det i et vertskommunesamarbeid med felles nemnd treffes vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er klageinstansen en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyrene i deltakerkommunene. Vedkommende statlige organ er likevel klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig organ. 2. 3. Hver av deltakerkommunene skal være representert i klagenemnd oppnevnt etter nr. 1. Klagenemnda velger selv sin leder og nestleder. For øvrig gjelder bestemmelsene om faste utvalg så langt de passer. 4. Dersom representasjonskravet i nr. 3 fører til at klagenemnd etter nr. 2 får flere enn fem medlemmer, skal antallet medlemmer reduseres til fem på følgende måte: Det antall medlemmer av klagenemnda som overstiger fem, skal ved loddtrekning skytes ut av nemnda. Dersom denne fremgangsmåten fører til at en deltakerkommune ikke blir representert i klagenemnda ved behandling av saker delegert fra vedkommende kommune, skal det skytes ut ytterligere ett medlem som erstattes med ett medlem fra denne kommunen. 5. Den felles nemnda er underinstans etter forvaltningsloven 33 annet ledd ved behandling av klager etter nr. 1 og 2. Det samme gjelder der det i lov er fastsatt at statlig organ er klageinstans. 6. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter forvaltningsloven 35 annet og tredje ledd. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige. 7. Bestemmelsene i nr. 1, 3, 5 og 6 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 28-1h. Lovlighetskontroll 1. Avgjørelser truffet av vertskommunens organer på vegne av en samarbeidskommune kan av tre eller flere medlemmer i samarbeidskommunens kommunestyre bringes inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet etter 59. 2. Medlemmer av kommunestyret i vertskommunen kan ikke kreve slik kontroll av avgjørelser truffet av vertskommunens organer på vegne av en samarbeidskommune. 3. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 28-1i. Oppløsning og uttreden 1. Dersom deltakerne er enige om det, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning. 2. Den enkelte deltaker kan med ett års varsel si opp sitt deltakerforhold i et vertskommunesamarbeid. Annen oppsigelsesfrist kan avtales. 28-1j. Kontrollutvalgets myndighet i vertskommune Vertskommunens kontrollutvalg har myndighet etter 77 nr. 1 uten hensyn til at kommunestyret i vertskommunen har begrenset myndighet etter 28-1 b nr. 4 og 28-1 c nr. 6. 28-1k. Statlig tilsyn med vertskommune 1. Der en samarbeidskommune har overlatt utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune, skal statlige tilsynsetater rette pålegg eller andre sanksjoner til vertskommunen. Vertskommunen er ansvarlig for at pålegg eller andre sanksjoner etterkommes. 2. Der en oppgave er delegert til vertskommunen, har statlige tilsynsetater rett til innsyn i vertskommunens saksdokumenter, og kan kreve at vertskommunens organer, folkevalgte og ansatte uten hinder av taushetsplikt gir

de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at tilsynsorganet kan utføre tilsyn. Tilsynet kan også kreve adgang til alle vertskommunens institusjoner, lokaler og anlegg som er nødvendige for at tilsynet kan utføre tilsyn. 3. Bestemmelsen i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner.

Foreløpig utkast SAMARBEIDSAVTALE OM FELLES DRIFT AV BARNEVERNTJENESTE Mellom Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner er det inngått avtale om drift av felles barneverntjeneste, organisert som administrativt vertskommunesamarbeid hjemlet i kommuneloven kapittel 5. 3 Allmenne bestemmelser 3.1 Navn og deltakerkommuner Barneverntjenesten er et interkommunalt samarbeid med kommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland som deltakerkommuner. 3.2 Vertskommune og samarbeidskommune Vertskommuneansvaret for samarbeidsordningen: o Evenes kommune er vertskommune for felles barneverntjeneste. Vertskommunen har bestemte oppgaver i forbindelse med administrasjon av ordningen. Vertskommunen skal ellers levere støttefunksjoner og andre tjenester som bidrar til kostnadseffektiv drift. Samarbeidskommuner er: o o Tjeldsund kommune Skånland kommune 3.3 Formål Formålet med samarbeidet er å utvikle, etablere og drive en felles barneverntjeneste for deltakerkommunene. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til følgende mål: o o o o o En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne. En aktiv forebyggende innsats i alle kommunene. Bedre kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser. Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen. Rask og effektiv saksbehandling.

3.4 Rettsgrunnlag Barneverntjenesten er opprettet og organisert med utgangspunkt i kommunelovens 28 b. 3.5 Barneverntjenestens oppgaver Det ansvar og de oppgaver som til en hver tid er gitt kommunene etter barnevernloven, denne avtalen, kommunestyrenes vedtak og av vedtak i ansvarlige organer i kommunene. 3.6 Kontorsted Barneverntjenesten har hovedkontor i vertskommunen. Tjenesten skal være tilgjengelig i begge deltakerkommuner. 4 Administrasjon 4.1 Arbeidsgiverforhold Vertskommunen er arbeidsgiver for leder og medarbeidere i barneverntjenesten. Som arbeidsgiver skal vertskommunen ivareta partenes rettigheter og plikter i henhold til lovog avtaleverk. 4.2 Organisering av barneverntjenesten Leder av Barneverntjenesten er også administrativ leder for tjenesten, og er organisert etter vertskommunens organisasjonsstruktur. Driftsenheten som organiserer barneverntjenesten rapporterer direkte til rådmannen i vertskommunen. 4.3 Prinsipper for tilsetting Tilsetting av leder og medarbeidere for barneverntjenestens skjer av det organ og etter de retningslinjer som gjelder for vertskommunen. 5 Delegasjon og kontroll 5.1 Delegering av myndighet Rådmannen i samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen å løse samarbeidskommunens oppgaver på sine vegne. Det forutsettes at rådmann i vertskommunen videredelegerer i overensstemmelse med vertskommunens organisasjonsstruktur og reglement. Vertskommunen forutsetter å utføre oppgaver på samarbeidskommunens vegne etter de retningslinjer som gjelder for samarbeidskommunen. Saker som etter samarbeidskommunens delegeringsreglement og organisasjonsstruktur forutsetter politisk behandling utredes av vertskommunen for beslutning i samarbeidskommunen. 5.2 Internt tilsyn og kontroll Bestemmelsene i kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder med den presisering at vertskommunes kontrollutvalg er kontrollutvalg for barneverntjenesten. 5.3 Klagesaksbehandling Klagesaksbehandling skjer i.ht. bestemmelsene i forvaltningsloven og kommunelovens 28 f (Klage ved administrativt vertskommunesamarbeid). Vertskommunen forestår saksbehandlingen.

5.4 Samarbeid Barneverntjenesten skal holde god kontakt med deltagerkommunene og tilgrensende fagorganer. Tiltak som blir iverksatt i den enkelte kommune, skal så langt det er formålstjenlig samordnes med kommunens øvrige tjenesteproduksjon og ressursinnsats. Det etableres tjenlige møteplasser for strategisk ledelse og tilstøtende fagmiljøer for å drøfte tjenesteutvikling og medvirke til god intern samhandling. 6 Økonomi 6.1 Budsjett Vertskommunen utarbeider utkast til årlige driftsbudsjett for barneverntjenesten. Deltakerkommunene vedtar barneverntjenestens budsjett. Budsjett og økonomiplan er gyldig når deltakerkommunene har vedtatt dette. 6.2 Regnskap Vertskommunen fører regnskap for barneverntjenestens drift. Regnskapet følger bestemmelsene som gjelder for interkommunalt samarbeid og føres i vertskommunens driftsregnskap. Det føres ett delregnskap for tjenestens drift og egne delregnskap for utgifter til tiltak i hver kommune. 6.3 Fordeling av utgifter Driftsutgiftene til fellesløsningen (Kostrafunksjon 244, eksklusiv juridisk bistand) fordeles mellom deltakerkommunene med utgangspunkt i den bemanning deltakerkommunene går inn i ordningen med. Fellesadministrative kostnader ved felles barneverntjenesten fastsettes til 10 % av nettokostnadene, og tilfaller vertskommunen før fordeling av netto driftskostnader. Netto driftskostnader, eksl. foranstående fordeles h.h.v. med Evenes 1/3, Tjeldsund 1/3 og Skånland 1/3. Direkte driftsutgifter for kontorhold dekkes ut fra regnskap for foregående år ut fra antall kontorer barneverntjenesten / totalt antall kontorer, med fordeling slik det framgår foran. Kostnader for tiltak (Kostrafunksjoner 251 og 252) dekkes av den kommune som tiltaket angår. Det kan utvikles fordelingsnøkler som speiler den enkeltes kommunes bruk av fellesordningen. Slike fordelingsnøkler skal godkjennes av Formannskapene i deltakerkommunene. Deltakerkommunene er enige om gjensidig fosterhjemsplassering i deltakerkommunene i den grad dette er forenlig med overordnede faglige vurderinger. Det kreves ikke refusjon for ordinær grunnskole, men behov for spesielle opplegg etter 2 i barnehageloven og spesialundervisning i henhold til kapittel 5 i opplæringsloven ( 5-1 og 5-7) dekkes etter gjeldende timesatser i den enkelte kommune. 6.4 Ansvar Den enkelte kommunene står rettslig og økonomisk ansvarlig overfor egne innbyggere (eller tidligere bosatte) for de vedtak som treffes i fellesordningen.

7 Informasjon, rapportering og evaluering 7.1 Rapportering Barneverntjenesten skal rapportere til deltagerkommunene om ressursbruk, tilstand og prioriteringer i forbindelse med kommunens budsjettbehandling og gjennom de årlige regnskaper og årsmeldinger. Tjenesten skal minst 1 gang per år gi en statusrapport til deltakerkommunenes klientutvalg. Øvrig rapportering skjer etter deltakerkommunenes retningslinjer. 7.2 Informasjon Barneverntjenesten har ansvaret for å gjøre tjenesten kjent overfor brukerne i deltakerkommunen og andre relevante instanser. Det tilligger vertskommunen å gi melding til fylkesmennene i Troms og Nordland om opprettelsen av vertskommunesamarbeidet og herunder sørge for at ett av fylkesmannsembetene har tilsynsansvaret. 8 Endringer og oppløsning av samarbeidet 8.1 Uttreden av samarbeidet Kommunene kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i barneverntjenesten og kreve seg utløst. Ved oppløsing gjelder kommunelovens bestemmelser. 8.2 Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom krav om dette fremsettes av en av kommunene i samarbeidet. Eventuelle endringer krever godkjenning begge kommunenes kommunestyrer, jmf. også pkt. 4.3. 8.3 Utvidelse Utvidelse av samarbeidet med flere deltakerkommuner krever godkjenning i begge deltakerkommunenes kommunestyrer. Vertskommunen forestår forhandlingene med eventuelle nye kommuner om betingelsene for inntreden i samarbeidet. 8.4 Ikrafttredelse Avtalen trer i kraft i det øyeblikk begge kommunestyrer har godkjent avtalen. Det forutsettes at en felles tjeneste skal være på plass så snart det er praktisk mulig. Evenes, dato Tjeldsund, dato Skånland dato Jardar Jensen Bjørnar Pettersen Einar Aune Ordfører Ordfører Ordfører

PS 42/13 REFERATER OG ORIENTERINGER Følgende saker er behandlet i Formannskapet den 27.08.13, og 03.09.13: PS 80/13 SØKNAD SKJENKEBEVILLING TROLLDAGAN 2013 PS 81/13 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - PUBKVELD SVERREBRYGGA 31. AUGUST 2013 PS 88/13 Kassekreditt (likviditetslån) økning av ramme. PS 92/13 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING ARRANGEMENT BÅTHAVNA RAMSUND PS 80/13 SØKNAD SKJENKEBEVILLING TROLLDAGAN 2013 Saksprotokoll i Formannskap - 27.08.2013 Alternative forslag: Ingen Votering: Enstemmig Vedtak: Lucky Kongsvik v/thor Willy Hansen og stedfortredere Eskil Paulsen og Kent Eide gis skjenkebevilling for øl og vin i forbindelse med Pubkveld ved Staksvoll brygge fredag 30. august. Arrangementet er en del av Trolldagan 2013. Pubens åpningstid er fra kl 19.00 til kl 02.00. Skjenkebevillingen gis under forutsetning av at Alkohollovens bestemmelser følges. Avgift for bevillingen er kr 300,-. Vedtaket er gjort i medhold av Kommunelovens 13 og skal framlegges Kommunestyret til orientering. PS 81/13 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - PUBKVELD SVERREBRYGGA 31. AUGUST 2013 Saksprotokoll i Formannskap - 27.08.2013 Alternative forslag: Ingen Votering: Enstemmig Vedtak: Kjærfjord Grendelag og Kjærfjord Båtforening v/karl-albert Kjerstad og vara Jan-Roar Olsen gis skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i anledning Lørdagspub på Sverrebrygga 31. august 2013. Pubkveldens åpningstid er fra kl 21.00 til kl 02.00. Bevillingen gis under forutsetning av at Alkohollovens retningslinjer følges. Avgift for skjenkebevillingen er kr 300,-. Vedtaket er gjort i medhold av Kommunelovens 13 og skal framlegges Kommunestyret til orientering.

PS 88/13 Kassekreditt (likviditetslån) økning av ramme. Saksprotokoll i Formannskap - 03.09.2013 Alternative forslag: Ingen. Vedtak: Rådmannen får fullmakt til å øke rammen for kassekreditt (likviditetslån) fra kr. 4.000.000,- til kr. 7.000.000-. Avstemming: Enstemmig. PS 92/13 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING ARRANGEMENT BÅTHAVNA RAMSUND Saksprotokoll i Formannskap - 03.09.2013 Alternative forslag: Ingen. Vedtak: JaHa Pub og Catering gis anledning til å flytte skjenkestedet fra puben til båthavna i Ramsund lørdag 7. september 2013 i forbindelse med arrangement der. Skjenkingen gjelder øl og vin. Åpningstid kl 18.00 til 03.00. Bevillingen gis under forutsetning av at Alkohollovens retningslinjer følges. Vedtaket fattes i medhold av kommunelovens 13. Avstemming: Enstemmig.