Hva spiste dinosaurene?

Hva spiste dinosaurene? Et undervisningsopplegg for i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 2 timer, besøk i Botanisk hage 1,5 timer, etterarbeid 2 timer Sammendrag: Med utgangspunkt i punkter under Forskerspiren og Mangfold i naturen i Læreplanen bygger opplegget på å bli kjent med utdødde dyr og planter og undersøke når ulike typer av planter har levd på Jorden. Før et besøk i Evolusjonsrommet i Botanisk hage anbefales et forarbeid som handler om fossiler og naturfaglige begreper. I Evolusjonsrommet skal elevene arbeide i grupper og sammen finne frem til hva planter heter og når de levde eller om de lever i dag. Oppgaven blir å tenke ut hvilke planter dinosaurene spiste til middag. Etter besøket finnes mange aktiviteter som kan bidra til økt forståelse og læring: systematisering av lekedinosaurer eller moser, bruke stereolupe og mikroskop for å studere mindre kjente planter som mose, snelle, kråkefot og bregne eller lage vakre bokmerker av moser. L æ r e f e r d i g he t e r : Observere detaljer Bli bevisst på mangfold i naturen Systematisere plante- og dyrearter Få tidsperspektiv Sammenligne resultater Bruke og skjønne naturfaglige begreper Vite mer om planter og dyr som levde på Jorden for mange millioner år siden K o m p e t a ns e : Hvordan man diskuterer seg frem til et resultat Samarbeid Lage en hypotese og resonere Jobbe som en forsker Lære av egne erfaringer Forklare for medelever Læreplanforankring: Undervisningsopplegget passer inn under følgende kompetansemål i naturfag for Forskerspiren og Mangfold i naturen: K o m p e t a n s e m å l i n a t u r f a g e t t e r 2. å r s t r i n n 1

Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Mangfold i naturen gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem K o m p e t a n s e m å l i n a t u r f a g e t t e r 4. å r s t r i n n Forskerspiren bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser Mangfold i naturen samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde K o m p e t a n s e m å l i n a t u r f a g e t t e r 7. å r s t r i n n Forskerspiren formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid Mangfold i naturen planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk Utforskende undervisning Undervisningsoppleggene er basert på den såkalte utforskende undervisningsmetoden, hvor elevene skal gjøre egne erfaringer og utvikle forståelse basert på dem. For eksempel er forslagene til forarbeid utarbeidet slik at elevene skal kunne arbeide svært utforskende og utvikle forståelse ved å gjøre egne erfaringer ( gjør det ), lese oppgaver eller spørsmål ( les det ), snakke sammen i gruppe eller i plenum ( si det ) og skrive ned sine hypoteser og forslag til løsninger ( skriv det ). Her er det viktig at hver lærer selv må vurdere på forhånd hvor selvstendig eller hvor styrt elevene skal arbeide. 2

Fakta for lærere E v o l u s j o n Alle arter forandrer seg gradvis over tid. Dette kaller vi evolusjon. Mange arter har dødd ut og kjennes bare som fossiler. Studier av arvematerialet (DNA), plantenes bygning og fossiler har ført oss frem til det vi vet om plantenes evolusjon i dag. Fortsatt er det mange uløste spørsmål og botanikere over hele verden arbeider for å komme frem til det mest sannsynlige slektstreet som viser plantenes utvikling. Dette kalles fylogenetikk. Planter har utviklet seg fra primitive grønnalger. Analyser av DNA tyder på at landplantenes nærmeste slektinger er en liten gruppe grønnalger som heter kransalger. Invasjonen på land begynte for 450-470 millioner år siden (midten av ordovicium til silur). Før plantene gikk opp på land må omgivelsene være de riktige. Moser, kråkefotplanter, sneller, bregner og bartrær var lenge de som dominerte. Først etter at dinosaurene forsvant for cirka 65 millioner år siden, begynte blomsterplantene å dominere planteriket. Noen arter har nesten ikke forandret seg siden de oppsto. Slike arter kalles levende fossiler og de gir oss et glimt inn i fortidens dyre- og planteliv. VIKTIG: Botanikere og zoologer lever vitenskapelig sett i genetikkens tegn. Våre kunnskaper om livet og evolusjon utvikler seg meget raskt. Genetikken har vist at livets tre ikke er noe tre, men et rotete buskas. Det er viktig å poengtere at vi vet ikke alt. De naturhistoriske oppdagelsenes tid er ikke forbi! D e n g e o l og i s ke t i d ss ka l a : E k s e m p le r p å ti d l i ge la n d p l a n te r ( t e r r e s t r isk e p l anter): Modell av Cooksonia, en utdødd planteslekt. Det var en av de aller første karsporeplantene. Planten var noen cm høy med få greinete stilker uten blader. I toppen av greinene fantes strukturer som inneholder sporer. De eldste funnene er fra tidlig silur, det vil si at de er minst 425 millioner år gamle. 3

Tegning av Rhynia, utdødd planteslekt. Fossilfunn av ca 400 millioner år gamle planter. Selv om Cooksonia utviklet seg tidligere, så er det mange som ser på Rhynia som den første riktige terrestriske karplanten. Opprett, gaffelgreinet forgreining. Ingen blader, fotosyntese i stilken. Til forskjell fra Cooksonia hadde Rhynia ledningsvev for transport av næring og vann. Konglepalmer er en gammel plantegruppe som var mest utbredt i trias- og juratiden for ca 220 120 millioner år siden. På denne tiden var en av fem planter en konglepalme. De vokste også i Norge. I dag vokser konglepalmene i varme strøk i Afrika, Australia og Amerika, men de er utryddingstruet. Under perm ble jorden varmere. I overgangen til trias skjedde en stor overgang fra skoger preget av sporeplanter til skoger preget av nakenfrøede planter. Rask evolusjon av en rekke planter, bl.a. ginkgo (foto), bennettitter (ligner konglepalmer, løvfellende), og glossopterider (treaktige, løvfellende trebregner). For første gang ble frøplanter dominerende. Det eldste fossil av en blomsterplante (som vi vet om i dag!) er funnet i Kina. Den 125-145 millioner år gamle planten Archaefructus kan fortelle oss hvordan de tidige blomsterplantene så ut. «Urdekkfrøete» er en liten gruppe som står helt basalt i systemet og som representerer nålevende former av de eldste dekkfrøete plantene. Her ser vi foto av den lille busken Amborella fra Ny-Kaledonia. Fordi den er den siste gjenlevende arten i sin familie, omtales den som et levende fossil. 4

Magnolia er en primitiv dekkfrøet plante. Før man hadde funnet Amborella og Archaefructus ble den regnet som en av de tidligste dekkfrøete plantene. Slekta har levd på Jorden i omtrent 80 millioner år.. Undervisningsopplegget: Forslaget til undervisningsopplegg er delt inn i forarbeid på skolen, besøk til Botanisk hage og etterarbeid på skolen. For at elevene skal få best mulig læringsutbytte er det viktig at alle tre deler gjøres. I tillegg bør forberedelsene i klasserommet også innholde informasjon om besøket til Botanisk hage og Naturhistorisk museum, oppførsel, hvor toaletter finnes og hvor matpakken skal spises. Forarbeid: Fossiler I k u n n ss k a ps p o se n e t te r a t h e le f o r a r b eidet e r g j e n n om f ø r t : Vitenskapelig arbeidsmåte Hva et fossil er Hvordan fossiler dannes Hvor gamle de er i forhold til hverandre At det er noe som heter absolutte aldersbestemmelser E l e m e n t e r a v utforskende læring i de t t e o ppl e g g e t : Konkret arbeid med materiale fra naturen Trening i å gjøre observasjoner Gjør det si det les det skriv det Formulere spørsmål og hypoteser Gjøre videre undersøkelser for å verifisere eller sannsynliggjøre hypoteser Lytte til andres meninger og ta dem med i betraktning Formulere konklusjoner Resonere Stille nye spørsmål ut fra hva vi har kommet fram til V i t e n s k apelige b egrepe r : Fossil Utdødde dyr Dannelse (som i hvordan er fossilene dannet) Navn på ulike fossiler Observasjon 5

Konklusjon Hypotese I det følgende er det flere forslag til hva klassene kan gjøre. Lærer må vurdere om klassen skal gjøre alt eller velge ut noen av forslagene. Det anbefales at 1 og 2 gjøres i alle fall. 1. Hva er fossiler? Undersøkelse av disse merkverdige formene i stein (aktivitet) Meningen med opplegget er at elevene skal bli klar over naturfenomenet som vi kaller fossiler og forstå hva det faktisk er. Aktiviteten veksler mellom arbeid i gruppe og plenum. Utstyr: steiner med fossiler i (se nedenfor med tips om hvor du kan få tak i dette) naturlige objekter som friske blader, insekter o.a. forstørrelsesglass noen fossiler som kan ødelegges (tipset om hvor du kan få tak i dette) verktøy til å knuse med arbeidsark Fossiler som passer til dette: Et sted du kan få tak i dette er ved å kontakte Morten Bilet med e-postadressen post@geofreaks.no. Han og en kamerat driver en nettside som heter GEOFREAKS (http://geofreaks.no/geofreaks-forside.html). Det går også an å kontakte Anne Birkeland (anne.birkeland@nhm.uio.no) på Naturhistorisk museum og spørre etter overskuddsmateriale av fossiler for å bruke til dette. Kanskje vi har noe inne! D e r e g j ø r : Del elevene inn i arbeidsgrupper på tre til fire elever. Ar b e i d i g r u p p e r : Gjør det: Elevgrupper henter seg noen steiner med fossiler i og undersøker dem. La de se på steinene og finne formasjonene i steinene. Si det: Elevene i gruppen beskriver for hverandre hvordan formene ser ut/skiller seg ut fra resten av steinen de ligger i. Les det: Spørsmål på arbeidsark: Hva kan dette være? Tenke, vurdere, resonere: La dem diskutere spørsmålet i gruppen. Skriv det: Gruppen skriver sitt forslag på arbeidsarket. Forslag/hypoteser som muligens kommer opp: Formene i steinene er Planter/dyr Former lagt i steinene av Gud/gudene Mineraler Døde planter/dyr 6

Krystaller Former dannet av planter/dyr Rester etter planter/dyr Plenum: Hver gruppe leser opp hva de tror. Lærer skriver stikkord på tavlen. Diskuter: Hvordan skal vi finne ut av dette? Gruppene må arbeide videre: Undersøke, tenke og diskutere. Arbeid i grupper: Lærer legger fram materiale å komme videre med: Bilder av og friske planter og dyr. Forstørrelsesglass. Eksemplarer som kan knuses og utstyr til å gjøre dette med. Arbeidsark med spørsmålene (to åpne og et lukket spørsmål): 1. Hva likner formene på? 2. Er de døde eller levende? 3. Hva består de av? (Knuse noen fossiler og se på med forstørrelsesglass). Skriv det: Elevene skriver på arket hva de finner ut om fenomenet. Elevene finner ut at (etter planen): Naturfenomenet likner på planter/dyr De lever ikke De består av stein Plenum: Les det: Gruppene leser opp hva de har funnet ut om spørsmålene Lærer skriver stikkord på tavlen. Lærer hjelper til med å formulere konklusjonen: Det vi ser er sannsynligvis spor i stein av planter og dyr som ikke lever lenger. Lærer forteller at dette har et navn: Fossil. Et fossil, flere fossiler. Nye spørsmål som kan dukke opp: Hvordan dannes de? Er mumier fossiler? Er fossiler vanlige? Finnes de over alt? 2. Hvordan er fossiler dannet?(aktivitet) Meningen med aktiviteten er at elevene skal forstå at planter og dyr som dør kan begraves under løsmasser og forsteines Utstyr: Bilder eller objekter hvor vi ser fossiler ligge inneklemt i lag med stein «Planter» og «dyr» som «skal fossiliseres», f.eks. lekedinosaurer, ballonger 7

Sand. Høye glasskar Duk til å ha på gulvet for å ikke søle for mye med sand (hvis dere ikke gjør dette ute) Arbeidsark Har dere sandkasse i skolegården kan dere gjøre aktiviteten der! Det betyr mindre søl. Del elevene inn i arbeidsgrupper. Arbeid i grupper: Gjør det: Hver gruppe elever undersøker bilder/objekter med fossiler inneklemt i stein, dvs gjør observasjoner. Si det: Elevene i gruppen beskriver det de ser, dvs. de må sette ord på det de ser. Les det: Spørsmål på arbeidsark: Hvordan har fossilene havnet inne i steinen? Tenke, vurdere, resonere: La dem diskutere spørsmålet i gruppen. Skriv det: Gruppen skriver sitt forslag på arket. Forslag/hypoteser som muligens kommer opp: Fossilene har havnet inne i steinen fordi noen har puttet dyrene/plantene inn i steinene dyrene/plantene har vært der og blitt fanget inne i steinen Plenum: Hver gruppe leser opp hva de tror. Lærer skriver stikkord på tavlen. Diskuter: Hvordan skal vi finne ut av dette? Arbeid i grupper: Gruppene må arbeide videre. Gjør følgende forsøk: 1. Prøve å putte noe inn i sand som allerede ligger der. Spørsmål på arbeidsark: Er dette mulig? Hvem skulle i så fall ha gjort denne jobben over hele verden? Skrive ned. (Resonere). 2. Elevene legger sand og objekter vekselvis lag på lag. Spørsmål på arbeidsark: Er dette mulig? Kan dette foregå naturlig? Skrive ned. (Resonere). Gruppene fortsetter arbeidet med arkene: o Hva skjer med dyr/planter som dør og begraves? Her aktiveres bakgrunnskunnskap. Plenum: Gruppene leser opp sine svar. Lærer skriver stikkord på tavlen. Lærer hjelper til med å formulere konklusjonen: Det ser ut til å være mulig at dyr og planter kan begraves i stein og bli til fossiler. Nye spørsmål: Hvordan blir de harde? Hvor gamle er de? 8

3. Hva er utdødde dyr? Evolusjon. (Samtale) Begrepet i læreplanen for 4. klasse er utdødde dyr, ikke fossiler. Dette er to forskjellige begreper. Fossiler er forsteinede spor eller rester etter døde dyr. Utdødde dyr er grupper eller arter som ikke finnes lenger. Det finnes også fossiler av dyr som ikke er utdødd. Dette er noe vi kan arbeide med gjennom en samtale. Den kan gå for eksempel slik: S a m t a l e : Utgangspunkt: Vi vet hva fossiler (trolig) er, nemlig spor i stein av planter og dyr som ikke lever lenger. Men hva er utdødde dyr? Spørsmål fra lærer (SP): Hva er utdødde dyr? Mulig svar fra elevene (SV): Dyr som er døde. (SP): Men hva kan ordet utdødd bety? Diskusjon fram og tilbake, men kom fram til at dette er dyregrupper og -arter som ikke finnes lenger. De har vært levende, men nå finnes de ikke noe sted lenger. (Levende fossiler: Svært, svært gamle arter som fortsatt finnes som levende, f.eks. ginkgo-treet) (SP): Men, hvordan vet vi at de har levd noen gang da? (SV): Vi har funnet fossiler, noe vi mener er rester etter dyr, og planter, som har levd, men som vi ikke finner i levende live lenger. (SP): Vet noen av dere om noen utdødde dyr? (SV): Dinosaurer, fiskeøgler. Bidra med fler: Trilobitter, brachiopoder, ammonitter o.a. (SP): Er alle fossiler rester etter utdødde dyr og planter? (Informasjon: Det finnes fossiler av mennesker, f.eks. forkullede rester av mennesker etter vulkanutbruddet i Pompeii i år 49 e.kr.) (SV): Nei, ikke alle dyr og planter det er fossiler av er nødvendigvis utdødd. (SP): Hvordan kan vi vite at det har levd dyr og planter som ikke finnes lenger? (SV): Fordi vi finner fossiler av dem. Konklusjon: På grunn av fossilene kan vi se at dyr og planter har forandret seg gjennom Jordens historie. Dette kaller vi evolusjon. 9

4. Hvordan vet vi hvor gamle fossiler er? A. R e l a t i v alder e l dst og yn g s t ( a k t i vitet) Dette trenger vi: Karet med sand og fossiler lagt lagvis fra tidligere Tegning av fossiler som ligger inne i stein Arbeidsark Del elevene inn i arbeidsgrupper. Arbeid i grupper: Gjør det: Elevene studerer bilder eller objekter hvor vi ser fossiler ligge inneklemt i lag med stein. Spørsmål til elevene: hvilke av fossilene på tegningen er eldst og yngst? Elevene diskuterer og bruker erfaringen fra 2. Hvordan er fossiler dannet? Lærer ser hva gruppene har kommet fram til. Plenum: Lærer hjelper til med å formulere konklusjonen: Det nederste er eldst og det øverste er yngst. Vi kan altså vite hvor gamle fossilene er i forhold til hverandre. Dette kalles relativ alder. B. Ab s o l u t t a l d e r radiometrisk e aldersbe stemmels e r. Absolutt alder finner vi ut med kunnskap om kjernekjemi og matematikk. Vi analyserer mengden av radioaktive og radiogene grunnstoffer i bergarten fossilet ligger i, og regner oss fram til hvor gamle de er ut fra dette. Dette kan vi vente med til elevene blir eldre. Det vi kan formidle er at vi kan bruke noe andre har funnet ut så lenge vi vet at det har vitenskapelig begrunnelse. Besøk i Botanisk hage: Evolusjonsrommet i Palmehuset Dette trenger vi: Ark med bilder av aktuelle planter (egen pdf-fil) Tusj Tidslinje (se nedenfor hvordan den kan lages) Objekter som en dinosaur, en trilobitt, en moderne plante og et menneske Plastikkmodeller av planteetende dinosaurer Slik lager du tidslinje: Vi vet at Jorden er omtrent 4,6 milliarder år gammel. Dette er et stort tall som kan skrives på flere måter: 4,6 milliarder = 4 600 millioner = 4 600 000 000 000 = 4,6x10 12. I dagligtale pleier vi å bruke milliarder. Før du begynner å lage linjen må du bestemme deg for hvor lang du vil lage den. I tabellene nedenfor er det angitt i forhold til lengder på 4,6 meter, 23 meter og 46 meter. Dersom du vil ha en annen lengde kan du bruke de oppgitte tallene som utgangspunkt. 10

Du trenger: En lang trosse eller annen snor som er så lang du vil ha tidslinjen. Hvis du skal henge opp snoren må du beregne ekstra lengde til dette. Teipruller med tydelige farger (Evt. øyeskruer eller annet til oppheng.) (Evt. klesklyper hvis du vil feste bildene av fossiler på trossa hvis du henger den opp.) Målestokk: 4,6 meter lang tidslinje: 1 mm: 1 million år 46 meter lang tidslinje: 1 cm: 1 million år 23 meter lang tidslinje: 5 mm: 1 million år [Utregning: 1 meter = 1000 millimeter. 4,6 meter = 1000 x 4,6 millimeter = 4 600 millimeter 4 600 millimeter tilsvarer 4 600 millioner år. Tilsvarende utregninger for de andre lengdene.] Slik gjør du: 1. Merk av de geologiske tidsepokene ved å surre rød teip på de riktige stedene på tidslinjen. Antall cm fra null er angitt i tabellen nedenfor. Geologisk tid på tidslinjen: Geologisk Epoke begynte tidsepoke millioner år Avstand i cm fra starten på 4,6 m s tidslinje Avstand i cm fra starten på 23 m s tidslinje Nå 0 0 0 0 Kvartær 23 2,3 12 23 Tertiær 66 6,6 33 66 Kritt 146 15 73 146 Jura 200 20 100 200 Trias 251 25 125 251 Perm 299 29 150 299 Karbon 359 36 180 359 Devon 416 42 208 416 Silur 444 44 222 444 Ordovicium 488 49 244 488 Kambrium 542 54 271 542 Avstand i cm fra starten på 46 m s tidslinje Prekambrium 4600 460 (4,6 m) 2300 (23 m) 4600 (46 m) 11

2. Merk av det du ønsker fra livets utvikling på tidslinjen med teip med annen farge. Se tabellen nedenfor for antall cm fra null. Bruk gjerne grønn for planter, brun for dyr og blå for alt som var før livet gikk på land, dersom du vil ha dette med. 3. Kveil trossa opp i en stor kveil og la elevene rulle den ut eller heng den opp mellom to vegger. Biologiske hendelser på tidslinjen. Planter er skrevet med grønt, dyr med brunt, alt som var før landlevende organsimer oppsto er blått. Hendelse Antall millioner år siden Avstand i cm fra starten på 4,6 m s tidslinje Avstand i cm fra starten på 2,3 m s tidslinje Første mennesker 2 0,2 1 2 Magnolia 80-90 8-9 40-45 80-90 Amborella 100 13 63 125 Archaefructus 145-125 15-13 73-63 145-125 Første fugler 150 15 125 150 Avstand i cm fra starten på 46 m s tidslinje Første konglepalmer 220 22 110 220 Første pattedyr 220 22 110 220 Første dinosaurer 225 22.5 112 225 Ginkgo 290 29 150 290 Første reptiler 325 32.5 163 325 Første amfibier 360 36 180 360 Rhynia 400 40 200 400 Cooksonia 420 42 210 420 Første dyr med harde kroppsdeler Første flercellete organismer 545 54.5 273 545 1200 120 600 1200 Første eukaryoter* 2000 200 1000 2000 Første bakterier 3500 350 1750 3500 *Gruppen av en- og flercellede organismer som senere ga opphav til planter, sopp og dyr 12

I n t r o d u k s jo n f r a læ r e re n t i l klasse n : Livet oppstod i havet. De første levende vesener var encellete og liknet på bakterier som lever i dag. Livet i havet har utviklet seg i løpet av millioner av år. De plantene og dyrene som lever på land har utviklet seg fra livet i havet. Hvilken plantegruppe var den tidligste på landjorden? Undervisningsopplegget handler om plantelivets evolusjon (utvikling) på Jorden. Elevene skal arbeide i smågrupper i Evolusjonsrommet i Palmehuset. Her i Evolusjonsrommet vises kun et lite utvalg av de planter som har levd eller fortsatt lever på Jorda. Plantene som er utdødd, kan vi ikke vise fram! A r b e i d i g r u p p e r : 1. Hva heter plantene og når oppsto de? Undersøk ved å gå rundt i Evolusjonsrommet hva ulike planter heter og når de levde (lever fortsatt). Klipp ut bildene på arbeidsarket. Skriv navnet på plantebildene og når den levde (lever) på bildet. Om bildene er laminerte, bruk gjerne tusj som kan fjernes. Rull ut en tidslinje på gulvet og diskuter hvor plantene kan plasseres! Legg dem med bildet ned. Plenum: Fellesamling ved tidslinjen for å sammenligne gruppenes resultater. Snu bildene! Plasser ulike objekter, som en dinosaur, en trilobitt, et gress og et menneske på tidslinjen for å få perspektiv! Når denne oppgaven er løst blir da følgespørsmålet: 2. Av disse planter du har jobbet med hvilke kan de plantespisende dinosaurene ha spist? Fakta: Dinosaurer er en gruppe krypdyr som dominerte landjorden i de geologiske periodene trias, jura og kritt, fra omtrent 230 til 65 millioner år før vår tid. Plasser plastikk-dinosaurer ved planter som de kan ha spist. Velg plantespisende dinosaurer. 3. Hvilke problemer oppstår når plantene går opp på land? Arbeid i grupper: Diskuter! Hjelpeord: Gasser Næring Ikke noe vann som holder dem oppe Det er tørt i luften 13

4. Planter har det tøft det er mange som vil spise dem! Gå inn i Ørkenrommet ( moderne planter ) og finn frem til tre ulike typer av forsvar som planter som lever i ørken har for ikke å bli spist opp! Det finnes ikke lenger dinosaurer på Jorden som kan spise plantene, men det finnes mange tørste og sultne pattedyr som trenger mat og drikke. Etterarbeid: Etterarbeidet hjemme på skolen, fortrinnsvis innen to uker etter ekskursjonen, blir en oppsummering av forarbeidet og ekskursjonen. Etterarbeidet vil sikre at eleven husker hva medelever har forklart, få dem til å bearbeide stoffet og forhåpentlig huske mer om evolusjon og fossiler enn om de kun hadde lest om det i en bok. Liste over forslag til aktiviteter: 1. Lage bokmerker av moser. Dersom elevene ønsker å vite hvilken mose de bruker, kan dette moseatlaset være til god hjelp http://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=860304 2. Se nøye på moser, lav, kråkefotplante, snelle og bregneblad med håndlupe eller stereolupe. Tegn hva du ser og skriv navnet på planten på tegningen. Ordne plantene systematisk, moser på et sted, bregner på et annet. 3. Lag et preparat av et moseblad! Bruk lysmikroskop og se om du kan finne grønne korn inne i cellene. Hva er dette? (svar: det er kloroplastene) 4. Å sortere dinosaurer! Be elevene å ha med plastikk-dinosaurer hjemmefra. Se egen fil med instruksjoner. 5. Lage klassens egen tidslinje. 6. Lag eventyr om plantegrupper. M a t e r i a l e t i l e t t e r a r b e i d : Stereolupe/håndlupe/mikroskop Fossiler (bilder eller ekte) Plastikk-dinosaurer Mose, levermose, bregne, kråkefot, lav og snelle Tidslinje (se hvordan den kan lages på s. 11-12) 14