Utbytte og utnytte av resultater fra et storstilt CMS-prosjekt



Like dokumenter
FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

CMS hos atlantisk laks: Studier av virusets egenskaper til å framkalle sykdom og laksens reaksjon på infeksjon

Screening, rett for noen hvem har rett?

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV)

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

(12) Translation of european patent specification

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Hvordan oppstår utbrudd av infeksiøs lakseanemi, når skal man mistenke sykdommen og hvordan stilles diagnosen?

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

AGD. Rapport fra arbeidsmøtet

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Piscine orthoreovirus (PRV) detektert i røde og svarte foci i hvit musklatur

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

FHF møte september 2014

Smoltkonferansen 2013

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks

Biologi virus, bakterier og sånn

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen

Rensefisk konferansen 2019 Hvordan få kontroll på helseutfordringer på rensefisk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi


AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Hva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker. Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

Optimalisering av trening for å styrke laksens robusthet, vekst og helse

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr

Litt grå i gjellene.

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Aktuelle forskningsprosjekter omkring lakselus i Nofima

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Forskning ved Institutt for basalfag og akvamedisin (BasAm)

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

en unik og nødvendig konstruksjon

Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Naturfag for ungdomstrinnet

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar Generell Immunologi

Studier av Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) i Atlantisk laks (Salmo salar L.).

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Kontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Vil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Er noen lokaliteter spesielt utsatt for gjelleproblemer?

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Transkript:

Utbytte og utnytte av resultater fra et storstilt CMS-prosjekt Cardiomyopathy syndrome: A multi-task approach to reduce losses and improve knowledge (NFR: 187301) Britt Bang Jensen 1, Edgar Brun 1, Sven Martin Jørgensen 2, Kjell Maroni 3, Marit Rode 4, Nina Santi 5, Harald Sveier 6, Harald Takle 2, Rune Waagbø 7, Simon Wadsworth 8, Olav Breck 9 1. Veterinærinstituttet, Oslo 2. Nofima, Ås 3.FHF, Oslo 4. Pharmaq, Oslo 5. Aqua Gen AS, Trondheim 6. Lerøy Seafood Group, Bergen 7. Nifes, Bergen 8. Ewos, Oslo 9. Marine Harvest, Bergen

CMS-prosjektet (NFR-no: 187301) 3-årigt prosjekt (2008-2011) Deltakelse fra forskning og næringen: Økonomisk støtte fra NFR (6 mio) & FHF(3.3 mio) In kind og direkte støtte fra næringspartnere Samlet budjsett: 21.5 mio Formål: Øke kunnskap Identifisere risikofaktorer Søke etter agens Lære mer om patogenese Utvikle diagnostiske verktøy

CMS-epidemiologi CMS utbrudd 2004-2011 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall årlige utbrudd mellom 50-80 Ikke meldeplikt Fortsatt viktig sykdom for næringen

Sykdomsutvikling Agens Miljø Agens Miljø Agens Miljø Vert Vert Vert Frisk fisk Smittet fisk Klinisk syk fisk Død fisk

Fra frisk til smittet fisk Forsøk bekreftet at sykdom er overførbar PMCV ble oppdaget i PMCV prosjektperioden, så fokus ble på viten om PMCV. For første gang ble CMS gjenskapt etter injeksjon av virus fra cellekultur inn i frisk fisk Virusinfiserte celler i hjerte

PMCV PMCV er en totivirus. Virus fra denne familie er kjent fra infeksjoner hos gjær, protozooer og insekter, men en enkelt annen type infiserer skjeletmuskulatur hos reke. I et kasus-kontroll studie har vi undersøkt 514 hjerter fra 72 forskjellige anlegg med og uten CMS-diagnose PMCV kunne finnes i alle untatt 2 anlegg I kontroll-anlegg fanntes PMCV bare i fisk med CMSforandringer Det er funnet PMCV I stamfisk og egg, men ikke i larver (Wiik-Nielsen et al, 2012) Sekvensering har vist at det er lav variasjon mellom isolater fra ulike anlegg (Haugland, presentasjon kl 15.15; Wiik-Nielsen et al, submitted) PMCV er inntil nå ikke funnet i ørret, men er i et enkelt tilfelle funnet i en vassild fra sjø (Böckermann et al, 2011)

Fra frisk til smittet fisk PMCV kan være utbredt i laksepopulasjonen langs hele kysten PMCV Informasjon fra screeningsprogrammer må innsamles Når vi vet noe mer, kan vi gjøre epidemiologiske studier Utbytte: PCR-analyse er kommersjelt tilgjengelig (PatoGen analyse AS og VI) Vaksineutvikling er på gang (Nilsen kl 15:00) Planlegging av kontrollstrategier

Utvikling fra smittet til klinisk syk PMCV og forandringer forenelige med CMS ble observert lang tid før klinisk utbrudd (4 mdr før) Infeksjonen begynner i hjerte, men virus finnes også i andre organer Vertsfaktorer spiller en viktig rolle Vert Vert Andre faktorer som bestemmer om smitte med PMCV fører til klinisk sykdom kan være: Smoltkvalitet Oxygenmangel (evt. som en stressfaktor) Håndtering/spyling/lusebekjempelse Fôring

Vertsfaktorer familiære forskjeller Fra et CMS-utbrudd i 200 familier i samme merd, fandtes tydelige forskjeller i mortalitet, virusmengde og hjerteforandringer (Fineid et al, 2011) Genetiske forskjeller kan altså forklare noe av resistensforskjellene

Utvikling fra smittet til klinisk syk Fra smitteforsøk (Timmerhaus et al, 2011): Hjertepatologi: No pathology Severe pathology Virus mengde (RNA) I hjerte over tid (uker) (qpcr) VIRUS NIVÅ UKER ETTER INFEKSJON Høyrespondere =SYKDOM Lav-respondere =RECOVERY Rundt 60-70% av fiskene utviklet kraftige hjerteforandringer og virusinfeksjon (høy-respondere) Hos disse sås aktiv T-celle respons i hjerte og komplement-system aktivering i milt før reduserte hjerte lesjoner og virus replikasjon (recovery/clearance) Resten utviklet ikke patologiske forandringer, men hadde høye virus mengder (Lav-respondere) Hos disse var undertrykt T-celle respons og aktivering av energimetabolisme i senstadie associert med manglende hjertelesjoner

Utvikling fra smittet til klinisk syk Det er bra korrelasjon mellom virusmengde og hjertelesjoner Miljø Ewos har gjort forsøk med PMCV fôring med specialfôr for å hindre utvikling til klinisk sykdom. Resulatetene er snart klare Vert Vert Utbytte: Avl for CMS-resistent fisk (Aquagen AS) Utvikling av diagnostiske redskap (Kombinasjon av gen-markører og qpcr kan brukes til påvisning samt antydning av stadie i sykdomsutvikling. Plasma ASAT er lovende som non-lethal test. Rekombinant antistof kan påvise virus i vev)

CMS-patogenese Kan CMS-syk fisk bli frisk igjen? Hvis ja, hvordan? Virus og hjertelesjoner ble funnet i opp til 1,5 år etter utbrudd Det tyder altså på at det er en kronisk sykdom Men det er tilsynelatende ikke alle syke fisk som dør Ofte vet vi ikke om den individuelle fisken er syk før den er død

Fremtida? Hvorfra får fisken PMCV? Finnes det et reservoir? Kan det være vertikalt overført? Hvor lang tid går det fra infeksjon til sykdom? Hvordan spres virus i en merd og mellom merder i et anlegg? Hvordan er virus følsomhet overfor desinfeksjonsmidler, ulike temperaturer, frysing/tining? Er det mulig å få til en robust og repilicerbar metode for kultivering i cellekultur? Hvordan er sammenhengen mellom PMCV og patogenisitet? Hvorfor er noen familier/individer mer resistente overfor CMS? Hva er sammenhengen (om det finnes noen) mellom CMS og andre sykdommer? Vil det være mulig og økonomisk rentabelt å sætte op kontrollprogrammer for CMS? Kræver fortsatt tett samarbeid mellom forskning og næring

Referenser Böckermann, Wiik-Nielsen, Sindre, Johansen, Tengs (2011): Prevalence of piscine myocarditis virus (PMCV) in marine fish species. J Fish Dis, 34:12; 955-957. Fineid, Alarcon, Bang Jensen, Kjøglum, Santi (2011): Cardiomyopathy syndrome (CMS) and genetic resistance in salmon. Foredrag, Frisk Fiskkonferense, Tromsø. Haugland, Mikalsen, Nilsen, Lindmo, Thu, Eliassen, Roos, Rode, Evensen (2011): Cardiomyopathy Syndrome of Atlantic Salmon (Salmo salar L.) Is Caused by a Double-Stranded RNA Virus of the Totiviridae Family. J Virology, 85:11; 5276-5286. Løvoll, Wiik-Nielsen, Grove, Wiik-Nielsen, Kristoffersen, Faller, Poppe, Jung, Pedamallu, Nederbragt, Meyerson, Rimstad, Tengs (2010): A novel totivirus and piscine reovirus (PRV) in Atlantic salmon (Salmo salar) with cardiomyopathy syndrome (CMS). Virology J, 7; 309. Timmerhaus, Krasnov, Nilsen, Alarcon, Afanasyev, Rode, Takle, Jørgensen (2011): Transcriptome profiling of immune responses to cardiomyopathy syndrome (CMS) in Atlantic salmon. BMC Genomics, 12;459 Timmerhaus et al., submitted to BMC Genomics Wiik-Nielsen, Ski, Aunsmo, Løvoll (2011): Prevalence of viral RNA from piscine reovirus and piscine myocarditis virus in Atlantic salmon, Salmo salar L., broodfish and progeny. J Fish Dis, 35:2; 169-171. Wiik-Nielsen, Haugland et al., Submitted og presentert kl 15:15