Opplæring i rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV Fordypning: ØKONOMISK STØNAD 18 26
Om opplæringen Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (lov om sosiale tjenester i NAV) trådte i kraft 1.1.2010. Loven er utarbeidet av Arbeidsdepartementet (AD) og vedtatt av Stortinget. Det er kommet 4 forskrifter til loven, de 2 siste trådte i kraft 1.1.2012. Forskriftene er utarbeidet av AD og vedtatt av regjeringen. Rundskrivet trådte i kraft i juni, og er utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) og godkjent av politisk ledelse i AD. Opplæringen er i lov, forskrift og rundskriv, og er utarbeidet i fellesskap av AVdir og fylkesmennene. NAV, 13.05.2013 Side 2
Helhetlig opplæring Opplæringen er delt inn i 2 trinn: Trinn 1 er generell innføring i lov, forskrift og rundskriv, og er delt opp i 2 dager: Dag 1: - Sammenhengen mellom lov forskrift rundskriv - Gjennomgang av lovens 5 tjenester - Hvordan identifisere hjelpebehov Målgruppe: Alle ansatte ved NAV-kontor, alle som jobber opp mot loven og samarbeidspartnere Dag 2: - Oppholdskommunens ansvar - Saksbehandling, jobbe med et case Målgruppe: Alle som jobber med lov om sosiale tjenester i NAV NAV, 13.05.2013 Side 3
Helhetlig opplæring forts. Trinn 1 har egen opplæring rettet mot ledere i kommunen og NAV: Innføring, ansvar og generelle oppgaver Trinn 2 består av fordypning i temaene: Opplysning, råd og veiledning ( 17), hjelp i en nødssituasjon: livsopphold ( 18) og midlertidig botilbud ( 27), og utlendingers rett ( 2 forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge) Økonomisk stønad ( 18 26) Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad ( 29 40) NAV, 13.05.2013 Side 4
Har du gjort deg noen tanker om opplæringsdagene? NAV, 13.05.2013 Side 5
Våre mål for opplæringen Når du går hjem i dag, skal du vite når stønad til livsopphold er en rettighet vite hva som ligger i begrepet «forsvarlig livsopphold» vite hva som skal ligge til grunn for vurderingen av hjelpebehov vite når og hvordan det kan settes vilkår til økonomisk stønad kjenne til de ulike stønadsformene kjenne til følgene av at det er gitt uriktige opplysninger kjenne til reglene for refusjon NAV, 13.05.2013 Side 6
KORT OM Lov forskrifter rundskriv Formål forsvarlighet brukermedvirkning
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov 2009-12-18 nr. 131 Korttittel: Lov om sosiale tjenester i NAV Forkortes STL Trådte i kraft 1.1.2010 Loven regulerer de kommunale, sosiale tjenester som inngår i NAV-kontoret (utgjør minimumsløsningen) Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester trådte i kraft 1.1.2012 NAV, 13.05.2013 Side 8
Hva er et rundskriv? Lov forskrift rundskriv Rundskrivet er lov- og forskriftstolking Rettskilder, bl.a.: Innst. 87 L (2009-2010) Prop. 13 L (2009-2010) lov om sosiale tjenester i NAV Ot.prp. nr. 103 (2008-2009) om lov om sosiale tjenester i NAV Ot.prp. nr. 70 (2006-2007) om KVP Ot.prp. nr. 29 (1990-1991) om sosialtjenesteloven NAV, 13.05.2013 Side 9
Rundskrivet kilder Tidligere rundskriv: rundskriv I-1/93 til sosialtjenesteloven rundskriv I-34/2001 til sosialtjenesteloven kapittel 5 alle tilleggsrundskriv og tolkningsuttalelser til sosialtjenesteloven Det nye rundskrivet erstatter tidligere rundskriv og tolkningsuttalelser om de sosiale tjenestene som lå i sosialtjenesteloven fra 1991 NAV, 13.05.2013 Side 10
Hovedtrekk ved rundskrivet Rundskrivet skal særlig styrke og tydeliggjøre: formålsbestemmelsen hensynet til barn og unge forsvarlighetskravet saksbehandlingsreglene sammenhengen mellom bestemmelsene det kommunale velferdsansvaret og sammenheng til andre kommunale tjenester sammenhengen til resten av NAV NAV, 13.05.2013 Side 11
1. Lovens formål bedre levekårene for vanskeligstilte bidra til sosial og økonomisk trygghet den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig fremme overgang til arbeid fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud bidra til likeverd og likestilling forebygge sosiale problemer NAV, 13.05.2013 Side 12 12
Om formålsbestemmelsen Understreker kommunens velferdsansvar som siste sikkerhetsnett overfor vanskeligstilte Bestemmelsen er retningsgivende og veiledende for prioriteringer som kommunene foretar generelt innenfor sitt velferdsansvar Formålet i loven skal ligge til grunn for tolking av de enkelte bestemmelsene i loven utøvelsen av skjønnet loven gir rom for Gjenspeiler grunnleggende menneskerettigheter som bl.a. er nedfelt i konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter NAV, 13.05.2013 Side 13
4. Krav til forsvarlighet Forsvarlige tjenester Krav til tilgjengelighet og saksbehandling Krav til tjenestens innhold og omfang Forsvarlighetskravet er en rettslig standard Hva som er en forsvarlig tjeneste endrer seg over tid Formålsbestemmelsen, samfunnsutviklingen og normer for godt sosialfaglig arbeid er styrende for vurderingen Individuell vurdering Objektiv nedre grense Likebehandling Uforsvarlige tjenester er et brudd på loven Kan ikke skylde på ytre rammebetingelser som stor arbeidsmengde, manglende kompetanse, tidspress og økonomi NAV, 13.05.2013 Side 14
Forsvarlige tjenester NAV, 13.05.2013 Side 15
Diskuter Snakk saman, to eller tre stk. Kva betyr kravet til forsvarlege tenester for arbeidet eg utfører med økonomisk stønad? Korleis sikrar vi at tenesta økonomisk stønad er ei forsvarleg teneste? Har vi nokon gong oppdaga at tenesta er uforsvarleg? NAV, 13.05.2013 Side 16
42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker Brukermedvirkning Sentralt prinsipp Hjelp til selvhjelp Aktivt gis mulighet til å bidra Tjenestemottaker skal aktivt gis mulighet til å medvirke gjennom hele søknadsprosessen: Tjenestemottakers behov og ønsker Utforme tjenesten både i innhold og omfang Grunnleggende forutsetning for alle tjenestene Manglende medvirkning kan medføre at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen ikke er korrekt NAV, 13.05.2013 Side 17
Økonomisk stønad 18 og 19
Dette skal vi snakke om Forsvarlig livsopphold Rettighet Livsoppholdsbegrepet Subsidiær ytelse Stønadsnivået Hjelp i en nødssituasjon Vedtak og klage Vurdering av hjelpebehovet Tjenestemottakers personlige forhold Tjenestemottakers inntekter Tjenestemottakers utgifter Stønad i særlige tilfeller NAV, 13.05.2013 Side 19
18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. NAV, 13.05.2013 Side 20
Rettighet Den som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk stønad Må utnytte alle andre muligheter Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning vurdere hjelpebehovet her og nå Kan ha krav på hjelp inntil det er mulig å utnytte andre muligheter Det skal foretas konkrete, individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform, og gjennom hele søknadsprosessen Utenlandske borgere kan ha begrensede rettigheter NAV, 13.05.2013 Side 21
Forsvarlig livsopphold Alle som oppholder seg lovlig i landet skal sikres et forsvarlig livsopphold Begrepet livsopphold er et dynamisk begrep Nivået på den økonomiske stønaden skal være forsvarlig og bidra til å fremme formålene i loven Individuell behovsvurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon Muliggjøre en levestandard på rimelig og nøkternt nivå Særlig hensyn til barns behov NAV, 13.05.2013 Side 22
Subsidiær ytelse Utnytte alle reelle muligheter til selvforsørgelse gjennom arbeid, egne midler, trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter Vurdere hjelpebehov her og nå Økonomisk rådgivning vil ofte være hensiktsmessig NAV, 13.05.2013 Side 23
Stønaden Skjønnsmessig ytelse Konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov Kan føre til ulikheter i stønadsnivå Likebehandling sikres ved at grunnlaget for vurderingene er det samme Bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen Midlertidig inntektssikring Fremme hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse Sammenheng med de andre tjenestene Motivere til å skaffe inntektsgivende arbeid Bruker skal som hovedregel styre egen økonomi NAV, 13.05.2013 Side 24
Stønadsnivået Loven omtaler ikke hvilke utgifter som dekkes Formålsbestemmelsen, forsvarlighetskravet, individuell behovsvurdering, bidra til selvforsørgelse og tidsperspektivet setter rammene for nivået Forholdet til statlige retningslinjer og kommunale normer Bidrar til likebehandling Individuell vurdering av om satsen er forsvarlig i det konkrete tilfelle eller om det skal ytes mer, eller mindre Supplerende stønad Om hjelpebehovet er kortvarig eller langvarig kan ha betydning for stønadsnivået NAV, 13.05.2013 Side 25
Særlig om hjelp i en nødssituasjon Nødssituasjon: Bruker har ikke det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det Hvorfor situasjonen har oppstått er uten betydning Stønaden begrenses til det helt nødvendigste Som mat, artikler til personlig bruk, reiseutgifter og regninger for å hindre avstengning av strøm Stønad til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager Hvis det er behov for kortvarig hjelp utover noen få dager, må stønadsnivået tilpasses den aktuelle perioden NAV, 13.05.2013 Side 26
Særlig om hjelp i en nødssituasjon forts. En person i en nødssituasjon kan ikke avvises Personen kan ikke henvises til familie, venner, veldedighetstilbud eller lignende En søknad om hjelp i en nødssituasjon må behandles raskt ofte samme dag som den er mottatt Hvilke opplysninger som vurderes som nødvendige for å kunne behandle søknaden må begrenses til den konkrete situasjonen Oppfølging av brukers helhetlige situasjon gjennom endringsarbeid, økonomistyring osv skal ikke skje i nødssituasjonen NAV, 13.05.2013 Side 27
Vedtak og klage hjelp i en nødssituasjon Alle avgjørelser om økonomisk stønad er enkeltvedtak Saksbehandlingsreglene for vedtak skal følges også når det gjelder søknad om hjelp i en nødssituasjon Saksbehandlingstid og vurderingen av hvilke opplysninger som er nødvendige må vurderes konkret Fylkesmannen er klageinstans NAV, 13.05.2013 Side 28
Vurderingen av hjelpebehovet Det må foretas en tredelt vurdering: Tjenestemottakers personlige forhold Tjenestemottakers inntekter Tjenestemottakers utgifter Alle vurderinger skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket Det skal legge særskilt vekt på barn og unges behov NAV, 13.05.2013 Side 29
Tjenestemottakers personlige forhold Hva som er et forsvarlig livsopphold vil variere ut fra: personlige forhold, som familiesituasjon husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov Stønaden skal bidra til å realisere formålene i loven Stønaden skal gjøre det mulig å opprettholde en nøktern levestandard, tilpasset samfunnsutviklingen, lokalsamfunnet og det som er vanlig for personer i tilsvarende situasjon Vurderingene må gjøres for alle som omfattes av vedtaket NAV, 13.05.2013 Side 30
Tjenestemottakers personlige forhold forts. Enslige Alle som bor alene og har ansvar for å forsørge seg selv Omfatter personer som leier hos familie Omfatter ektefelle til innsatte, faktisk separasjon pga vold eller tvangsekteskap Samboere og personer i bofellesskap Rettslig å anse som enslige kan ta hensyn til reelle utgifter Ikke gjensidig underholdsplikt for samboere I utgangspunktet ikke forsørgelsesplikt for unge over 18 år Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne Forsørgelsesplikt må ev pålegges etter barneloven, og barnet må sikres livsopphold til forsørgelsen er reell NAV, 13.05.2013 Side 31
Tjenestemottakers personlige forhold forts. Ektefeller Har gjensidig underholdsplikt, jf. ekteskapsloven 38, og begges økonomi skal vurderes samlet Barnefamilier Skal tas særlig hensyn til barn og unges behov Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst med deltakelse og aktiviteter selv om foreldrene har en vanskelig økonomi Har sammenheng med loven som virkemiddel i fattigdomsbekjempelse bidra til å bryte sosial arv Samboere har forsørgelsesplikt for felles barn etter evne Utgifter til samvær inngår i livsoppholdet Ta hensyn til samværets omfang, reiseutgifter og tilrettelegging for overnatting NAV, 13.05.2013 Side 32
Tjenestemottakers personlige forhold forts. Bosituasjon og bosted Midlertidig botilbud kan føre til andre behov enn i varig bolig Hva som inngår i husleien kan ha betydning Stønadsnivået skal tilpasses lokalsamfunnet geografisk bosted kan ha betydning Helse, alder og ulike livssituasjoner Skal tas hensyn til det som er vanlig for personer i tilsvarende situasjoner Unge i starten av voksenlivet kan ha andre behov enn godt voksne i en etablert livssituasjon Forhold knyttet til helse kan ha betydning for stønadsbehovet NAV, 13.05.2013 Side 33
Tjenestemottakers personlige forhold forts. Studenter og elever Det forutsettes at studenter er sikret inntektsgrunnlag gjennom Statens lånekasse eller andre ordninger En student kan ha rett til økonomisk stønad i påvente av andre utbetalinger eller i en nødssituasjon Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne for unge over 18 år som følger ordinær skolegang Unge over 18 år som har selvstendig rett til stønad kan omfattes av familien til ordinær skolegang er fullført Kan være urimelig å kreve låneopptak under ordinær skolegang ikke vanlig for ungdom for øvrig NAV, 13.05.2013 Side 34
Tjenestemottakers personlige forhold forts. Personer i bolig med heldøgns omsorgstjenester eller institusjon, herunder fengsel Boligen eller institusjonen har ansvar under oppholdet Omfanget av ansvaret følger av lover og reglement for den enkelte boligen eller institusjonen Behov som ligger utenfor dette ansvaret, må den enkelte dekke selv ev gjennom økonomisk stønad Behov knyttet til helse, fritidsaktiviteter, kulturelle forhold og familiesituasjon Sikring av bolig eller oppbevaring av eiendeler NAV-kontoret bør bidra til å tilrettelegge for en god overgang fra boligen eller institusjonen til livet utenfor NAV, 13.05.2013 Side 35
Tjenestemottakers inntekter De som er i stand til det, har plikt til å sørge for eget livsopphold gjennom inntektsgivende arbeid Plikten til å skaffe arbeid må vurderes konkret utfra den enkeltes helhetlige situasjon Utgangspunktet er at arbeidsplikten gjelder i forhold til alle typer arbeid Forhold rundt f.eks. barn og egen helse kan begrense hva slags arbeid som er aktuelt Alle som ønsker eller trenger arbeidsrettet bistand fra NAVkontoret har rett til behovs- eller arbeidsevne-vurdering etter NAV-loven 14a All arbeidsinntekt skal tas med i stønadsberegningen NAV, 13.05.2013 Side 36
Tjenestemottakers inntekter forts. Egne midler En person skal som utgangspunkt bruke alle egne midler som er, eller kan gjøres, tilgjengelig til eget livsopphold Hovedtyper av egne midler: Bankinnskudd, formue og kapitalinntekter Alle innestående midler i bank e.l. skal brukes til livsopphold Brukers disponeringsrett sette av midler Unntak for midler som er bundet med skattefradrag, særlig BSU Formuesgoder og leieinntekter Formuesgoder kan kreves realisert og brukt til livsopphold Leieinntekter kan medregnes fullt ut som inntekter i stønadsberegningen NAV, 13.05.2013 Side 37
Tjenestemottakers inntekter forts. Hovedtyper av egne midler forts. Erstatningsutbetalinger Erstatningsbeløp som erstatter inntekt kan medregnes fullt ut som inntekter i stønadsberegningen Konkret vurdering når det gjelder erstatning for ikke-økonomisk tap og rettferdsvederlag Tilbakebetalt skatt Kan betraktes som inntekt i vurdering av stønadsbehov på utbetalingstidspunktet og fremover Andre økonomisk rettigheter Alle andre økonomiske rettigheter må benyttes før det foreligger rett til økonomisk stønad NAV, 13.05.2013 Side 38
Tjenestemottakers inntekter forts. Hovedtyper av egne midler forts. Hovedtyper av andre økonomisk rettigheter : Trygdeytelser og pensjoner Rettighetene må benyttes Kan få supplering Ytelser til dekning av særlige kostnader kan holdes utenfor stønadsberegningen Krav på underhold må i utgangspunktet benyttes Underhold etter ekteskapsloven Underhold etter barneloven Underhold i henhold til utlendingsforvaltningens vedtak Bostøtte NAV, 13.05.2013 Side 39
Tjenestemottakers utgifter Må foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre den enkelte et forsvarlig livsopphold Utgifter som er nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold i samsvar med lovens formål er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Disse utgiftene må alltid tas med i vurdering av stønadsbehov og ved utmåling av stønad Andre utgifter kan være del av livsoppholdet etter en konkret vurdering Brukermedvirkning Ta særlig hensyn til barn og unges behov NAV, 13.05.2013 Side 40
Tjenestemottakers utgifter forts. Mat og drikke Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Sunt kosthold er viktig for barn og unge Utgifter til dietter av helsemessige årsaker kan dekkes Klær og sko Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Om det er aktuelt å arve fra søsken må vurderes konkret Husholdnings- og hygieneartikler mm. Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet NAV, 13.05.2013 Side 41
Tjenestemottakers utgifter forts. Medier og kommunikasjon Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Må tilpasses samfunnsutviklingen og den enkeltes valgfrihet Fritidsaktiviteter Utgifter knyttet til alminnelige aktiviteter, både organiserte og uorganiserte, inngår i livsoppholdet Særlig viktig for barn og unge Transport og bilhold Nødvendig bruk av offentlig transport i forbindelse med daglige gjøremål inngår i livsoppholdet Bilhold ligger utenfor kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet, men kan inngå i livsoppholdet etter en konkret vurdering NAV, 13.05.2013 Side 42
Tjenestemottakers utgifter forts. Bolig Løpende utgifter til bolig er i kjerneområdet for livsoppholdet Herunder forsikring og depositum Kan stilles krav om at høye boutgifter reduseres Ta særlig hensyn til barn og unge Strøm og oppvarming Løpende utgifter til strøm og oppvarming er i kjerneområdet for livsoppholdet NAV-kontoret plikter å bistå personer som har fått, eller står i fare for å få, strømmen stengt Etablering, innbo og utstyr Inngår i livsoppholdsbegrepet Individuell vurdering utfra personlige forhold NAV, 13.05.2013 Side 43
Tjenestemottakers utgifter forts. Helse Noen helseutgifter som ikke dekkes av folketrygdloven inngår i livsoppholdet Egenandeler opp til frikortet Legemidler foreskrevet på hvit resept Ikke-reseptbelagte legemidler til et alminnelig og nøkternt forbruk Syns- og hørselshjelpemidler etter en nøktern standard Tannbehandling Nødvendig konserverende eller kurativ tannbehandling som ikke dekkes av andre ordninger inngår i livsoppholdet Høytider og merkedager Utgifter til spesielle begivenheter og høytider kan inngå i livsoppholdet etter en konkret vurdering Ta særlig hensyn til barn og unge NAV, 13.05.2013 Side 44
Tjenestemottakers utgifter forts. Barnepass Dekning av utgifter til barnepass ligger normalt utenfor livsoppholdet Kan tas hensyn til utgiftene hvis de ikke dekkes av andre ordninger Gjeld Dekning av gjeld ligger normalt utenfor livsoppholdet Kan dekke gjeld som skyldes innkjøp av gjenstander som inngår i livsoppholdet Kan dekke misligholdt lån eller ubetalt husleie hvis bruker står i fare for å miste bolig Brukeren bør tilbys økonomisk rådgivning NAV, 13.05.2013 Side 45
19. Stønad i særlige tilfeller Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. NAV, 13.05.2013 Side 46
19. Stønad i særlige tilfeller Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås Stønad kan ytes i to tilfeller: Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger utenfor rammen av forsvarlig livsopphold Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning NAV, 13.05.2013 Side 47
Vilkår 20
Dette skal vi snakke om Hvorfor kan det settes vilkår? Når kan det settes vilkår? Vilkårssetting er myndighetsutøvelse Hvordan skal det settes vilkår? Arbeidsoppgaver i kommunen Vedtak og klage Konsekvensen av at vilkår brytes: hvordan følge opp? Tenker kommunene på det? NAV, 13.05.2013 Side 49
20. Bruk av vilkår Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. NAV, 13.05.2013 Side 50
Hvorfor kan det settes vilkår? Økonomisk stønad er en rettighet som i utgangspunktet skal tildeles uten vilkår Bidra til å gjøre bruker i stand til å sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved økonomisk stønad Nær sammenheng med formålsbestemmelsen Styrke muligheten til å bli selvforsørget gjennom arbeid Virkemiddel for å motivere og påvirke Vilkårssetting må ikke forveksles med vurderingen av om det foreligger rett til stønad Vilkår er ikke det samme som dokumentasjonskrav NAV, 13.05.2013 Side 51
Når kan det settes vilkår? Bidra til selvforsørgelse Aktivitetskrav knyttet til arbeid Redusere utgifter Øke inntekter Vilkåret må være hensiktsmessig Konkret individuell vurdering Kartlegging av brukers helhetlige situasjon Hva har bruker allerede gjort? Det skal ikke settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon NAV, 13.05.2013 Side 52
Vilkårssetting er myndighetsutøvelse Vilkår innebærer en plikt, et pålegg eller en begrensing NAV-kontoret må følge opp vilkår som settes Vilkår bør helst settes i samarbeid med bruker Brukermedvirkning: Motiverende og hensiktsmessig Ikke avtale mellom likeverdige parter Hvis samarbeid er vanskelig, kan NAV-kontoret ensidig sette vilkår Skjerper kravene til individuell vurdering Aktiviteter, som arbeidsevnevurdering og KVP, egner seg ikke for tvang NAV, 13.05.2013 Side 53
Oppgåve fakta Ektepar utan barn, der mannen søker om økonomisk stønad til dekking av medisinutgifter og supplerande stønad til livsopphald. Han har store helseplager/mykje smerter. Han er under utgreiing i helsevesenet. Helseplagene medfører faste utgifter til medisinar på 3.000,-/mnd. Medisinane er ikkje på blå resept. Nettoinntekter: han 10.000,- arbeidsavklaringspengar, ho 27.000,- arbeidsinntekt. Terminbeløp felles bustadlån: 18.200,-. Ho eig huset aleine, men begge er låntakarar/ansvarlege for lånet. Løpande livsopphald: 11.500,-. (Statleg rettleiiande sats) Alle faste utgifter blir delt 50/50 mellom ektefellene. NAV, 13.05.2013 Side 54
Oppgåve fakta II NAV har i ein periode ytt stønad til dekking av medisinutgifter og supplerande stønad til livsopphald til han. Det har samtidig vore gitt rettleiing om at ekteparet må kontakte banken for å få endra vilkåra på bustadlånet/redusere bu-utgiftene. Ekteparet har ikkje gjort dette. Det er no kome inn ny søknad om dekking av medisinutgifter. Korleis vil du handsame søknaden? Kan det gis avslag og kva kan avslaget bygge på? Kan det stillast vilkår, kva vilkår er aktuelle å stille og kvifor? NAV, 13.05.2013 Side 55
Behandlinga i kommunen I vedtak av 28.04.2011, der det blei gitt stønad til medisinutgifter og delvis dekking av husleige, stilte Nav vilkår: «NAV treng fullmakt til å samarbeide med banken slik at ein kan få innsyn i kva slags økonomiske tilhøve som låg til grunn då lånet vart innvilga. Fullmakta må kome frå den som står som huseigar. NAV set opp budsjett for å gå gjennom dette med banken, for å sjå om banken kan kome med framlegg til endring, eller om saka bør takast opp for bankklagenemnda.» NAV, 13.05.2013 Side 56
Behandlinga i kommunen II Nav gir i vedtaket av 17.06.2011 avslag på søknaden med slik grunngjeving: «Søkjar er skriftleg i vedtak informert om at NAV ikkje kan halde fram med å supplera deira økonomi, utan at ein får prøve å gjere endringar som gjer paret sjølvhjelpne. Vilkåret som vart sett var knytt direkte opp mot søkjar sin økonomiske situasjon, der Nav ynskte fullmakt til å samarbeide med banken ang. huslånet. Søkjar har over tid hatt store medisinutgifter knytt til sin sjukdom, NAV har dekka desse, men har i denne prosessen heile tida prøvd å få til eit samarbeid med søkjar, søkjar sin [ektefelle] og banken, kring paret sine høge buutgifter. NAV, 13.05.2013 Side 57
Behandlinga i kommunen III NAV har ikkje lukkast med dette, og det vart i sist vedtak sett som vilkår at eit slikt samarbeid måtte kome i orden før ein ev. seinare søknad. Søkjar har ikkje oppretta denne kontakten, og vilkåret er ikkje følt opp. Avslaget vert gitt ut frå dette. NAV vil kunne sjå på søknaden på nytt om søkjar er villig til å sjå på alternative løysingar på sine høge bu-utgifter.» NAV, 13.05.2013 Side 58
Fylkesmannens vurdering stikkord Samarbeid er prøvd først søkar er ikkje interessert i det Søknad kan ikkje avvisast som følgje av brot på vilkår, men det kan gis avslag ev reduksjon av stønad Økonomisk stønad til «den som ikke kan sørge for sitt livsopphold» - prøve reelle muligheiter til å redusera utgiftene - i første omgang å be om å få endra lånevilkåra Nav kan ikkje stille krav om å få delta på møte med banken, men kan krevje dokumentasjon på at søkar har vore i kontakt med banken og resultatet av kontakten Om ein må rekne med at søkar over noko tid ikkje vil vera i stand til å betene utgifter til bustad, utan bistand til dekking av andre livsopphaldsutgifter, kan Nav stille vilkår om reduksjon av bu-utgifter også byte eller sal av bustad NAV, 13.05.2013 Side 59
Hvordan skal det settes vilkår? Vilkåret må oppfylle tre sidestilte krav: Ha nær sammenheng med vedtaket Ikke settes som straff Individuell vurdering Ulike vilkår kan kombineres Ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet Individuell vurdering objektiv grense Ikke være rettsstridig Ulovlig, kan ikke bygge på avtale NAV, 13.05.2013 Side 60
Døme frå kommunane Du må registrere deg som arbeidssøkar Du må delta i arbeidspraksis i heimkommunen Du pliktar å ta i mot arbeid/kurs/anna aktivitet Du må kontakte banken/kreditorane for å inngå avtale om faste trekk Du må redusere bu-utgifter eller terminbeløp/avdrag på lånet Du må la Nav-kontoret kontakte banken/nav-kontoret delta på møte med banken Du må opprette reknings/budsjettkonto NAV, 13.05.2013 Side 61
Døme frå kommunane II Husleiga må vera betalt, før det blir gitt stønad til kjøp av nytt kjøleskap Du må møte til samtale med sakshandsamar før utbetaling av stønad Du må møte til samtale med gjeldsrådgjevar Du må møte til samtale med ruskonsulent Du må ta i mot behandling for rusavhengigheit Du må kontakte fastlege og få henvisning til utgreiing for AD/HD/anna sjukdom Du må legge fram dokumentasjon på utgifter/vise kvittering NAV, 13.05.2013 Side 62
Døme frå kommunane III Du må gje beskjed dersom situasjonen din endrar seg i løpet av vedtaksperioden, t.d. fordi du får eigne midlar gjennom lønn, arv, gevinstar eller liknande Realisasjon av formuesgoder selge båten, bilen, hytta osb. Redusere utgifter kvitte deg med husdyr Flytte til rimelegare husvære Bruke stønaden på ein bestemt måte brukar med disponeringsvanskar NAV, 13.05.2013 Side 63
Arbeidsoppgaver i bostedskommunen Arbeidsoppgaver i kommunen kan være nyttig arbeidserfaring Kommunen har ikke plikt til å ha slikt arbeid Må være organisert hvis de har det Ikke fortrenge annet arbeid Bostedskommune Ikke aktuelt ved kortvarig opphold i annen kommune Særlig aktuelt for ungdom NAV, 13.05.2013 Side 64
Vedtak og klage Enkeltvedtak: Sette vilkår Begrunnelse Hva vilkåret går ut på Konsekvensen hvis vilkåret brytes Reduksjon eller stans av stønad som følge av at vilkår brytes Endring av vilkår Kan påklages til fylkesmannen NAV, 13.05.2013 Side 65
Oppgåve Korleis held kommunen oversikt over vilkår? Korleis følgjer kommunen opp brot på vilkår? Kva er konsekvensen av brot på vilkår? NAV, 13.05.2013 Side 66
Konsekvensen av at vilkår brytes Ved fastsettelse av vilkår: Fremgå av vedtak Konkret vurdering Forholdsmessighet mellom brudd og konsekvens Omfang og tidsperspektiv Ved brudd på vilkår: Individuell vurdering av om konsekvensen skal iverksettes Fatte vedtak om stans eller reduksjon av stønad Ta hensyn til familie særlig barn NAV, 13.05.2013 Side 67
Øvrige bestemmelser knyttet til økonomisk stønad 21-26
Dette skal vi snakke om Stønadsformer Bidrag Lån, garanti for lån og depositum eller garanti ved leie av bolig Varer og tjenester Vedtak og klage Utbetaling av stønad Adgangen til å kreve tilbake urettmessig utbetalt stønad Vedtak, klage og tilbakebetaling Adgang til særskilt tvangsinndrivelse Adgang til refusjon Samme tidsrom og formål Vedtak, klage og saksbehandling NAV, 13.05.2013 Side 69
21. Stønadsformer Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter 20, kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester. NAV, 13.05.2013 Side 70
Bidrag Hovedregelen er at økonomisk stønad gis som bidrag - pengeytelse «Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen» Økonomisk stønad i form av bidrag gjør at bruker selv kan styre og disponere over egen økonomi Stønaden skal i utgangspunktet utbetales til bruker Samtykke hvis utbetaling til andre NAV, 13.05.2013 Side 71
Lån Skal bare gis hvis bruker på søknadstidspunktet har midler, eller en rett til midler, som faktisk ikke er tilgjengelige Eksempel på slik situasjon: I ferd med å selge bil, bolig eller andre formuesgjenstander, realisere formuesgoder motta arv eller gave Venter på lønn eller dagpenger for den samme perioden som den økonomiske stønaden er innvilget for Krav til hva som skal stå i vedtaket Hvis lånet er til flere, må begge/alle undertegne søknaden Vurdere å endre til bidrag på tilbakebetalingstidspunktet brukers økonomiske situasjon NAV, 13.05.2013 Side 72
Garanti for lån Kan være aktuelt hvis bruker har behov for et større beløp Skal vurdere om det foreligger tilstrekkelige holdepunkter for at bruker faktisk kan tilbakebetale lånet Garanti røper et klientforhold Krav til hva som skal stå i vedtaket Vurdere å endre til bidrag før garanti innfris brukers økonomiske situasjon NAV, 13.05.2013 Side 73
Depositum eller garanti ved leie av bolig Må vurdere lån til depositum eller garanti for depositum hvis bruker ikke har egne midler til dette «bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig» Garanti røper et klientforhold vurdere lån Krav til hva som skal stå i vedtaket Garanti bør utformes slik at den ivaretar både bruker og utleier Bør søke å sikre enighet før depositumsgaranti innfris NAV, 13.05.2013 Side 74
Varer og tjenester Unntaksvis kan økonomisk stønad gis i form av varer og tjenester Rekvisisjon på varer og tjenester Konkret vurdering av om betingelsene er oppfylt bruker ikke stønaden i henhold til forutsetningene bruker ikke stønaden i samsvar med vilkår satt etter 20 Må ha konkrete holdepunkter Røper et klientforhold Kan være byrdefullt og stigmatiserende NAV, 13.05.2013 Side 75
Vedtak og klage Avgjørelse om stønadsform, og eventuell endring av stønadsform, fattes og begrunnes i vedtak Hvilke opplysninger som må fremgå av vedtaket og saksbehandling ved endring avhenger av stønadsform Må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer for god forvaltningsskikk Kan påklages til fylkesmannen NAV, 13.05.2013 Side 76
22. Utbetaling av stønad Når det ikke er truffet vedtak som nevnt i 21 fjerde ledd, skal stønaden utbetales til den som har søkt om stønad. Dersom stønaden skal komme flere til gode, kan det bestemmes at den skal deles mellom dem. NAV, 13.05.2013 Side 77
Utbetaling av stønad Økonomisk stønad som utbetales til den som har søkt Hvis den økonomiske stønaden skal dekke livsoppholdet til flere personer, kan den deles mellom dem Samtykke hvis utbetaling til andre Selve utbetalingsmåten er ikke regulert Avgjørelse om utbetalingsmåte og om stønaden skal utbetales til andre skal fremgå av vedtaket om økonomisk stønad, men er i seg selv ikke et enkeltvedtak NAV, 13.05.2013 Side 78
23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger Har noen fått utbetalt stønad fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan det vedtas at bidraget skal betales tilbake, eller at en avtale om lån eller garanti for lån skal falle bort. NAV, 13.05.2013 Side 79
Adgangen til å kreve tilbake urettmessig utbetalt stønad Strenge krav, og det skal mye til før bestemmelsen kommer til anvendelse Krav til ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng Skal vurdere selv om betingelsene er oppfylt Hvis bruker, eller den som handler på vegne av vedkommende, forsettlig eller grovt uaktsomt ha gitt uriktige, eller fortiet, opplysninger av betydning for saken Bevisst har valgt å gjøre selv om måtte forstå at det kunne føre til en uriktig utbetaling Burde forstått er ikke tilstrekkelig NAV, 13.05.2013 Side 80
Adgangen til å kreve tilbake urettmessig utbetalt stønad forts. Direkte årsakssammenheng mellom de uriktige eller fortiede opplysningene og tildelingen av stønaden Hvis vedtaket ikke bygger på de uriktige opplysningene, eller dersom de utelatte opplysningene ikke har hatt betydning for utfallet av saken, er det ikke kravene til årsakssammenheng oppfylt NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve tilbakebetaling Skal vurdere selv om betingelsene er oppfylt Se på brukers økonomiske og sosiale forhold NAV, 13.05.2013 Side 81
Vedtak, klage og tilbakebetaling Avgjørelse om å kreve tilbakebetaling er et enkeltvedtak Må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer for god forvaltningsskikk Særlig utredning, varsel, begrunnelse og informasjon om klageadgang Vedtaket kan påklages til fylkesmannen Vedtak om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg etter 24, og inndrives etter denne bestemmelsen NAV, 13.05.2013 Side 82
24. Inndrivelse av lån og andre former for dekning Krav på tilbakebetaling av lån er tvangsgrunnlag for utlegg. Det samme er krav som er oppstått fordi kommunen har innfridd et garantiansvar og tilbakebetalingskrav som bygger på 23. NAV, 13.05.2013 Side 83
Adgang til særskilt tvangsinndrivelse Kravene som er uttrykkelig nevnt i bestemmelsen er tvangsgrunnlag for utlegg Krav på tilbakebetaling av lån Krav som er oppstått ved innfrielse av et garantiansvar Krav på tilbakebetaling som følge av at det er gitt uriktige opplysninger Innebærer at NAV-kontoret kan gå direkte til namsmyndighetene for å få misligholdte krav tvangsinndrevet Trenger ikke alminnelig tvangsgrunnlag Formålet er å sikre effektiv inndrivelse NAV, 13.05.2013 Side 84
Adgang til særskilt tvangsinndrivelse forts. Selve tvangsinndrivelsen er regulert i dekningsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og foreldelsesloven Utlegg innebærer at det tas pant i eiendeler med mulighet for senere tvangssalg eller at det etableres tvangstrekk i lønn, offentlige ytelser eller lignende NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve tilbakebetaling Skal vurdere selv om betingelsene er oppfylt Se på brukers økonomiske og sosiale forhold Vedtak om tvangsinndrivelse er ikke enkeltvedtak NAV, 13.05.2013 Side 85
25. Refusjon i underholdsbidrag Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort krav om underholdsbidrag, kan gis på vilkår av at retten til underholdsbidrag skal overtas av kommunen. Kommunen kan la kravet om underholdsbidrag inndrive etter de reglene som ellers gjelder for slike krav. Det samme gjelder stønad som blir gitt fordi underholdsbidraget ikke betales. Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott 10 og etter folketrygdloven 15-10 har fortrinnsrett overfor kommunens refusjonsrett etter første ledd. NAV, 13.05.2013 Side 86
Adgang til refusjon i underholdsbidrag Underholdsbidrag er bidrag til barn eller ektefelle som er pålagt i dom, forvaltningsvedtak, eller som er fastsatt i skriftlig avtale Regulert i henholdsvis barneloven og ekteskapsloven Subsidiær ytelse skal utnytte alle andre muligheter til å forsørge seg selv Hvis økonomisk stønad er innvilget i påvente av krav om bidrag blir avgjort eller hvis stønad blir innvilget fordi bidragspliktige unnlater å betale NAV, 13.05.2013 Side 87
Adgang til refusjon forts. Refusjonsadgangen er begrenset til økonomisk stønad: - gitt i samme tidsrom som det blir etterbetalt bidrag og - som er ment å dekke samme formål som bidraget Avgjørelse om refusjon må klart fremkomme av vedtak om økonomisk stønad NAV-kontoret kan begjære kravet inndrevet etter reglene i bidragsinnkrevingsloven NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve refusjon Vurdere brukers økonomisk situasjon før kravet inndrives NAV, 13.05.2013 Side 88
26. Refusjon i ytelser fra folketrygden mm Dersom en mottaker av økonomisk stønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering 13. desember 1946 nr. 21 og 22, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon etter regelen i første punktum også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode. NAV, 13.05.2013 Side 89
Adgang til refusjon i ytelser fra folketrygden mm Kan kreve refusjon i ytelser etter folketrygdloven eller krigspensjoneringsloven Subsidiær ytelse, og skal utnytte andre muligheter - kan ha behov for økonomisk stønad inntil søknad om andre ytelser er avgjort og klar til utbetaling Refusjon hvis ytelsen er innvilget også for perioder forut for vedtaksdato og ev. utbetalingstidspunkt etterbetaling Anses ikke som rimelig at en bruker får dobbel offentlig ytelse NAV, 13.05.2013 Side 90
Adgang til refusjon forts. Refusjon hvis ytelsen ikke allerede er utbetalt til bruker Kun refusjon ovenfor Arbeids- og velferdsetaten Refusjon i ektefelles etterbetaling NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve refusjon Konkret vurdering av brukers økonomisk situasjon Refusjon hvis den økonomiske stønaden er i gitt i samme tidsrom og til samme formål som etterbetalingen av ytelsen NAV, 13.05.2013 Side 91
Samme tidsrom og formål Samme tidsrom Må avklare hvilket tidsrom etterbetalingen gjelder, og om bruker har mottatt økonomisk stønad i denne perioden Ikke uten videre kreve refusjon for den totale stønaden Kan ikke motregne perioder Samme formål Må avklare om formålet er sammenfallende Generelle utgifter til livsopphold Særlige utgifter Hjelp gitt i nødssituasjon NAV, 13.05.2013 Side 92
Vedtak, klage og saksbehandling Avgjørelse om å kreve refusjon er et enkeltvedtak Vedtaket kan påklages til fylkesmannen Må følge krav til saksbehandling - bør samarbeide og ha rutiner Informasjon og forhåndsvarsel Vedtakets innhold Krav om refusjon Forholdet til folketrygdloven 22-7 NAV, 13.05.2013 Side 93
Før vi går: Har du nådd våre mål for opplæringen? Vet du når stønad til livsopphold er en rettighet? hva som ligger i begrepet «forsvarlig livsopphold»? hva som skal ligge til grunn for vurderingen av hjelpebehov? når og hvordan det kan settes vilkår til økonomisk stønad? Og kjenner du til de ulike stønadsformene? følgene av at det er gitt uriktige opplysninger? reglene for refusjon? NAV, 13.05.2013 Side 94
TAKK FOR NO NAV, 13.05.2013 Side 95