Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.



Like dokumenter
Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den Deres ref

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Høring - Småkraft AS - Skavlhaugelva kraftverk - Bodø kommune

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre Sak nr: Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Vestvågøy kommune - Søknad om økt uttak av vann til drikkevannsforsyning fra Vervatnet i Vestvågøy kommune, Nordland - høring

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

Fleire søkjarar - Søknader om løyve til å byggje fire småkraftverk i Rissa, Åfjord og Verran - høyring

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Vår ref I4/1306. Moelv, Våtvoll og Lysåelvakraftverki Kvæfjordkommunei Troms fylke - klage på vedtak

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk :00. Saksliste. Tillegssak.

Retningslinjer for små vannkraftverk (OSLO -JUNI 2007)

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune

Mygland Kraftverk AS - søknad om tillatelse til å bygge Mygland Kraftverk i Kvinesdal kommune, Vest-Agder

Vår dato: '0 3 SEPT 2007 Vår ref.: NVE kti/gbe Arkiv: 312 /026.D31 Deres dato: Deres ref.:

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet /09 Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/ Nesset kommunestyre 39/

Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke.

Regional plan for små vannkraftverk s. 1 Foto: Crestock.com

Reipkrokelva kraftverk i Tromsø kommune i Troms - klage- og innsigelsessak

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging.

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Djupsåna Kraftverk KLAGE PÅ VEDTAK NVE REF

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Økonomi- og planutvalget 54/ Kommunestyret 32/

Sluttbehandling - Reguleringsplanendring Tømmersjøen

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Velkommen til Rogaland

Bnr.: Barmen. Beskrivelse av ønsket tiltak: (Beskrivelsen bør være enkel og saklig.)

Norges vassdrags- og energidirektorat

Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse ARHO/2015/99-8

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Perspektiver på vindkraftutbygging i Norge sett fra en utbyggers side. Lise Toll 28. februar 2014

KONGELIG RESOLUSJON. Olje- og energidepartementet Statsråd: Terje Søviknes Saksnr.: 16/376 Dato:

Aktuelle klagesaker. Lillehammer 2. september 2014

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO. Vår dato: Vår ref.: , , ,

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Vindkraft Regionale planer og landskap

Høringsuttalelse Godfarfoss

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland

Detaljregulering MERKNADSBEHANDLING. Prosjekt: Fv. 98 Ifjordfjellet. Parsell: 5B: Soulojávri - Giilaš. Tana kommune

Sognekraft AS Oversendelse av fornyet områdekonsesjon

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/ Saera Ali Tillatelse til tiltak - Gnr 86 bnr 937 Tingvein 5 - Riving av hele bygg

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 13/303-26/IDL S

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei

/ 1

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

FORELEGGING AV TILTAK.

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE

Trondheim Til Trønderenergis aksjonærar

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/ Line Gulbrandsen

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene

Oversendelse av klage på vedtak om avslag på søknad om Rørvika kraftverk i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane

Høring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader fra Varde Velforening

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland.

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

Arkivsaksnr.: 11/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/13 Formannskapet

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-06/0048 Kommunestyret KS-06/0056

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Endring av traséinnføring til Saurdal transformatorstasjon for 66 kv kraftledningen Mo Saurdal. Oversendelse av tillatelser

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Statkraft Energi AS Oversendelse av endret anleggskonsesjon for Jostedal kraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke

ETABLERING AV PARKERINGSPLASS OG HANDIKAP BRYGGE - MYLLA DAM

Høringsuttalelse til Sula kraft- og pumpeverk i Gratangen og Skånland kommuner

Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik,

Melding om vedtak: Skagerak Kraft AS - Planendring for utbygging av Dalsfos kraftverk øst, Kragerø kommunes uttalelse

Drukner naturmangfoldet i småkraftverk? Øystein Grundt Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk

Konsekvensutredning av enkeltområder

Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen kommune, Nordland

Klage på vedtak om avslag for konsesjon på Steinsvassåne kraftverk og regulering av Steinsvatn

Saksnr : Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

MOTTATT 15 SEPT. 2010

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Vedlegg 1. Regionalt kart hvor prosjektet er avmerket

VEDLEGG 4. Grøno kraftverk (konsesjonssøknaden s. 18):

Transkript:

Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Eldrevatn Kraftverk AS påklager vedtaket om avslag på søknaden om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk. Klagen begrunnes med at NVEs vurderinger av tiltakets konsekvenser er basert på mangelfulle opplysninger om tiltakets påvirkning av landskapsbilde og naturmiljø og vurdering av fordelene ved tiltaket. Eldrevatn kraftverk AS vil i tillegg foreta ytterligere landskapsmessige forbedringer av tiltaket i en endringssøknad. Disse endringene skisseres i denne klagen. Vi viser til brev fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) datert 16. august d.å. der NVE etter en helhetsvurdering ikke gir konsesjon etter vannressursloven 8 for bygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune. NVE begrunner avslaget med at fordelene ved tiltaket ikke overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt. Skadene og ulempene er først og fremst knyttet til landskap/friluftsliv og naturmiljø ifølge NVEs begrunnelse. Eldrevatn Kraftverk AS påklager vedtaket om avslag på søknaden om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk med hjemmel i Forvaltningsloven kap. VI. Opplysningene og metodene som ligger til grunn for NVEs vurderinger av fordelene og skader/ulemper for allmenne og private interesser av tiltaket, er etter vår mening mangelfulle: 1. Fordelene ved tiltaket er i NVEs vurdering og konklusjon begrenset til å omfatte inntekter for to grunneiere og Østfold Energi og produksjon av 21,7 GWh ny kraft pr år. At dette tiltaket ligger i et område med eksisterende infrastruktur og tidligere omfattende utbygging, er ikke vurdert som en fordel for tiltaket. Ringvirkninger i forhold til lokal utvikling og utfordringer er ikke vurdert og fordelene med produksjon av fornybar el-kraft (CO2-fri) er tillagt liten vekt. Østfold Energi AS Postadresse: Besøksadresse: Bankgiro: Postboks 17, N-1701 Sarpsborg Glengsgata 19 8215.01.00956 Internett: www.ostfoldenergi.no Telefon: 69 11 25 00 FNR: E-post: postmottak@ostfoldenergi.no Telefaks: 69 15 65 12 NO 879 904 412 MVA

Østfold Energi AS 2. NVE vurderer de negative virkningene for landskap friluftsliv og det verdifulle myrkomplekset for å være store og vesentlige for spørsmålet om konsesjon og konkluderer med at disse ulempene er større enn fordelene. Konsekvensene for landskap, friluftsliv og naturmiljø av rørgater og kraftstasjon etter Statens Vegvesens metode og framlagte bakgrunnsdata, viser at omfanget av inngrepets påvirkning på landskapet og naturmiljøet er vesentlig mindre negativt enn NVE legger til grunn for sin konklusjon. Dette resultatet er bl.a. forankret i fagmyndighetenes vurdering av tiltaket gjennom deres høringsuttalelser. 1. Fordeler ved tiltaket Opplysningene som ligger til grunn for vurdering av fordelene er knyttet til direkte inntekter til to grunneiere og Østfold Energi og produksjon av 21,7 GWh ny kraft pr år. Tiltaket vil føre til en bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur i området: veier, kraftlinjer og kraftverk. Tilsigsområdene er allerede regulert til kraftproduksjonsformål og tiltaket vil derfor føre til en bedre utnyttelse av eksisterende installasjoner. Ser en Norge i et europeisk integrert energisystem der mye ny kraftproduksjon kommer fra kullkraftverk uten CO 2 -fjerning, vil 21,7 GWh pr år fra Eldrevatn kraftverk tilsvare en besparelse 16 17.000 tonn CO 2 -utslipp (NVErapport 20/2005: Gasskraftverk med CO 2 - håndtering). Virkningen lokalt av økte inntekter til to grunneiere som er hjemmehørende i Borgund i Lærdal er heller ikke vurdert. Borgund-bygda har negativ befolkningsutvikling og alle inntekter til bygdas befolkning vil bidra til å sikre eksisterende befolkning et inntektsgrunnlag som motiv for å bli boende i bygda. Økte inntekter til innbyggere/ grunneiere i denne bygda er ikke uvesentlig sett i et slikt perspektiv og vil være til nytte for deres virksomhet i bygda. Borgund er med i Bygdeutviklingsprogrammet for Sogn og Fjordane for perioden 2006 2009 sammen med 5 andre bygder i fylket. Bygdeutviklingsprogrammet inngår som et prosjekt i programområdet Landbruk og bygdeutvikling, og er gjennom det forankra i fylkesplanen i Sogn og Fjordane. Målet er lokal mobilisering og næringsutvikling i utvalde bygder som har spesielle utfordringer, bl.a. for å holde befolkningstallet oppe. 2. Ulemper ved tiltaket Metode for konsekvensvurdering av landskap Ved vurdering av tiltakets konsekvenser for ulike interesser legger vi til grunn at konsekvensene er en funksjon av områdets verdi og tiltakets grad av påvirkning på de aktuelle interesser (Jfr. Statens vegvesen: Konsekvensanalyser. Handbok nr 140 (2006)) Se Vedlegg 3. I NVEs vurdering av tiltakets påvirkning på landskapet og naturmiljøet er det ikke dokumentert at påvirkningen er så stor at de verdifulle kvaliteter vil få vesentlig redusert verdi. Landskapmessige, visuelle konsekvenser for friluftsliv. Status og verdi av området. Området rundt Eldrevatn er registrert som viktig regionalt og nasjonalt friluftslivområde i Sogn og Fjordane fylkeskommunes Fylkesdelplan for arealbruk, kap. 3.1.2. Friluftsliv og viktige naturområde. Dette området er også nevnt i Lærdal kommunes kommuneplan (1991, rev. 1995). Området er et attraktivt og svært lett tilgjengelig friluftsområde med strålende skiterreng og mange turmål, og er mye brukt i dag. 2

Østfold Energi AS Området er ikke med i Direktoratet for naturforvaltnings oversikt over viktige friluftsområder i Naturbase. Det er i dag to hyttefelt i området, Osen Seter og Glitreøyni hyttefelt. Til sammen ligger det ca 30 hytter i området. Alle elvestrekninger som blir berørt, er i dag påvirket av eksisterende kraftutbygginger og området rundt Eldrevatn er preget av store tekniske inngrep, bl.a. vegbygging og kraftledninger i forbindelse med tidligere utbygginger, regulering av Eldrevatn mm. Det berørte området er derfor karakterisert som inngrepsnært naturområde i Direktoratet for naturforvaltnings database for inngrepsfrie naturområder (INON). I følge kriterier for verdisetting av friluftsområder i Handbok nr 19 fra Direktoratet for naturforvaltning: Friluftsliv i konsekvensutredninger, har området middels til stor verdi for friluftslivet etter en 5-delt skala som går fra ubetydelig/liten til svært stor verdi. Etter kriteriene i Statens Vegvesens Handbok nr 140 Konsekvensanalyser, vil området karakteriseres som et område med stor verdi. Påvirkning av tiltaket på friluftsliv/landskap I fylkeskommunens Fylkesdelplan for arealbruk heter det i retningslinjene for friluftsliv og viktige naturområder: I friluftsområde som i dag er prega av få eller ingen menneskelege inngrep, bør ein unngå inngrep. Hyttebygging Hyttefelt bør ikkje plasserast i friluftsområde som i dag er utan tekniske inngrep Innanfor friluftsområda skal det vere ei restriktiv haldning til dispensasjonar Planen sier ikke noe om friluftsområder som er prega av menneskelige inngrep som f.eks. Eldrevatnområdet. Tiltaket innebærer følgende endringer som kan påvirke landskapet visuelt: 1. Inntak i Ulvehaugselvi 2. Vannføringene i de allerede påvirkede elvene Ulvehaugselvi og Jukleåni 3. Periodevis døgnvariasjon i vannstanden i Vesle Juklevatn (25 cm) 4. Nedgravde tilløpsrør til kraftstasjonen: til sammen 4260 meter 5. Kraftstasjon plassert ca 160 m fra Ulvehaugselvi på kote 1135 moh 6. Veg fra dagens anleggsveg til kraftstasjonen, til sammen ca 400 meter Omfanget av disse virkningene er kommentert av høringsparter og oppsummert av NVE i KTI-notat nr 66/2007 Bakgrunn for vedtak. 1. Inntak av Ulvehaugselvi: Dette er et lite anlegg, uten påvirkning på landskapet. Se Visualiseringsfoto i Vedlegg 1a og 1b. Turistforeningens uttalelse om nærhet mellom T-merka rute (Breistølen Sulebu) og Ulvehaugselvi, kan ikke tillegges stor vekt i denne sammenheng, da avstanden fra stien til inngrepet vil være ca 2,4 km og det vil være lite synlig fra stien. NVE konkluderer også med at inntakets lokalisering og utforming ikke har betydning for konsesjonsspørsmålet. 2. Endringene i vannføringene: Siden eksisterende reguleringer er svært omfattende og forhold for fritidsfiske ikke er særlig gode, er omfanget av disse endringene også ubetydelige. NVE vurderer at dette ikke har avgjørende betydning for konsesjonsspørsmålet, men deler høringspartenes (bl.a. Regional miljøvernmyndighet: 3

Østfold Energi AS Fylkesmannen i Sogn og Fjordane) syn på at det må slippes minstevannføring i elvene. Søker har i sin uttalelse til høringsuttalelsene vurdert dette spørsmålet, og minstevannføring kan slippes sommer og høst for å ytterligere redusere evt. negative landskapsmessige (og biologiske) virkninger. NVE konkluderer også med at det må slippes minstevannføring i elvene, men har ikke uttalt seg om størrelsen på denne minstevannføringen. Denne beslutningen påklages ikke. (Søker kommer tilbake til beregninger av aktuelle vannføringer etter at klagesaken er avgjort.) 3. Døgnvariasjonen i Vesle Juklevatn: Dette er ubetydelig påvirkning i forhold til dagens regulering på 3,5 meter. NVE mener denne variasjonen ikke er avgjørende for konsesjonsspørsmålet. 4. Nedgravde rør: Påvirkningen på landskapet vil være i form av endret overflate/vegetasjonsutvikling der det graves/ sprenges. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane vurderer i sin uttalelse at den planlagte utbygginga er relativt lite konfliktfylt og akseptabel dersom området blir rehabilitert på en god måte. Inngrepene vil etter en tid revegeteres og bli mindre synlige etter noen år. De mest eksponerte strekningene vil være over knauser og langs eksisterende anleggsvei til Vesle Juklevatn, der veien likevel vil være det mest synlige inngrepet i framtida. Søker vil på tross av dette og som avbøtende tiltak/rehabiliteringsmetode, endre planene ved å gå inn for boring av mikrotunneler på to utsatte strekninger, hhv gjennom et parti av rørgaten fra Ulvehaugselvi (ca 300 m) og fra Vesle Juklevatn (ca 300 meter), se kart i Vedlegg 2. Dette vil redusere overflateinngrepene ytterligere på disse utsatte stedene og redusere synligheten vesentlig. Se Visualiseringen i Vedlegg 1c. Avstanden fra Rv 52 og fra hyttefeltene til nærmeste nedgravd rør vil være ca 1,5 km. Visualiseringen (Vedlegg 1c) viser hvordan dette vil være synlig fra Rv 52 på sommerstid.. Påvirkningens omfang på dette storskala-landskapet må derfor vurderes å være middels til liten negativ. Landskapet har en mosaikk-preget overflate fra naturens side som gjør at det kan absorbere slike arealmessige små overflateinngrep uten at landskapsbildets totalinntrykk endres. I tillegg går det en eksisterende anleggsveg gjennom landskapet i dag som det meste av rørgaten fra Vesle Juklevatn vil gå parallelt med og dermed visuelt innordne seg under. 5. Kraftstasjonen. Kraftstasjonsbygningen er planlagt med følgende ytre mål: L: 15 meter. B: 10 meter. H: 6 m. Farge og utforming vil ikke skille seg vesentlig fra hyttene i området. Avstanden fra Rv 52 er ca 1,5 km og fra hytteområdene ca 1,0-1,2 km. Kraftstasjonen vil bli plassert nede i et søkk bak en slak kolle, sett fra hytteområdene og Rv 52. Vedlagte fotorealistiske visualisering (Vedlegg 1b) av området etter bygging viser hvordan dette vil se ut fra Rv 52. Kraftstasjonen vil med andre ord ikke være svært synlig (Jfr. OEDs Retningslinjer for små vannkraftverk til bruk for regionale planer og i NVEs konsesjonsbehandling ). 6. Ny anleggs- og adkomstveg til kraftstasjonen er planlagt fra eksisterende anleggsveg til Vesle Juklevatn ned til kraftstasjonen, ca 400 meter. Denne vegen vil i detaljplanleggingen hovedsaklig bli plassert på fastmark - som det er mye av mellom myrdrågene - og i svært liten grad påvirke myrvegetasjonen. Linjeføringen vil også kunne gjøres svært skånsomt sett i forhold til terrengformene. På foto i Vedlegg 3 er det vist et eksempel på hvordan dette kan gjøres. Denne vegen vil derfor ikke påvirke utøvelsen av friluftslivet i området og vil i liten grad påvirke landskapsbildet sett fra RV 52 eller hyttene. Konsekvensgrad for landskap/friluftsliv Konsekvensen av tiltaket som en funksjon av det berørte områdets verdi for friluftsliv og tiltakets påvirkning på området tilsier at tiltaket har en liten negativ konsekvens på landskapet. 4

Østfold Energi AS Utøvelse av friluftsliv blir ikke fysisk hindret av tiltakets elementer og opplevelsen av landskapet vil også bli svært lite påvirket. Dette bekreftes av regionale friluftslivmyndigheter (Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og fjordane) i deres høringsuttalelser. Konsekvenser for naturmiljø/myrkomplekset Status og verdi av myrområdet Konsesjonssøknaden, høringsuttalelsene (bl.a. fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane) viser at området har spesielle kvaliteter i form av velutviklede myrkompleks og plantegeografisk spesielle forekomster. Status for området sett i lys av verdi for biologisk mangfold er satt til delvis ødelagt pga eksisterende anleggsveg gjennom området. På tross av dette er området ifølge kriterier for fastsetting av verdi av naturmiljø i Statens vegvesen s Håndbok nr 140, stor verdi for biologisk mangfold (i en tredelt skala : Liten middels stor). Denne verdisettingen skyldes som det framgår i nevnte dokumenter først og fremst de store arealer med rikmyrforekomster i vestvendte skråninger ned mot Eldrevatn. Påvirkninger på naturmiljø/ myrområdet Konsesjonssøknaden, tilleggsutredning om virkninger på myrområdet og høringsuttalelser fra regionale miljøvernmyndigheter (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane) viser at nedgraving av rørgater, jordkabel samt bygging av veg og kraftstasjon kan få negative virkninger på myrvegetasjon der denne blir berørt. All dokumentasjon i disse dokumentene viser at virkningen vil være liten, og at detaljplanlegging av plasseringen og skånsom anleggsvirksomhet (inkl. fagkyndig revegetering) kan redusere de negative virkningene ytterligere til å bli helt ubetydelige. Dette har NVE ikke tatt hensyn til i sin konklusjon. Søker vil i tillegg redusere overflateinngrepet i terreng vesentlig ved å bore mikrotunneler på to grunnlendte strekninger, noe som betyr at vegetasjonen i disse områdene ikke vil bli endret. Vegen fra eksisterende anleggsveg til planlagt kraftstasjon (ca 400 meter) vil også i stor grad gjennom detaljplanlegging/prosjektering kunne plasseres på fastmark, dvs på triviell heivegetasjon /overflatemorene mellom myrdrågene (se over). Dette vil også medføre at omfanget av virkningene på myrvegetasjonen vil bli svært liten sett i forhold til de store myrarealene i området som forblir helt urørt. Endelig lokalisering av kraftstasjonen kan også vurderes nærmere ut fra hensynet til myrvegetasjon/fastmarkvegetasjon i området. Ved disse tiltakene vil det totale omfanget av virkningene av tiltaket på naturmiljø/biologisk mangfold bli svært lite. Konsekvensgrad for naturmiljø Som for landskap/friluftsliv viser dokumentasjonen over at konsekvensene for naturmiljøet av det planlagte Eldrevatn kraftverk som en funksjon av områdets verdi og tiltakets påvirkning vil bli Ubetydelig til Liten negativ. Oppsummering og konklusjon. Opplysningene om tiltakets virkninger viser at Eldrevatn kraftverk vil medføre til følgende samfunnsmessige fordeler: Bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur 5

Østfold Energi AS Bidra til styrket lokal utvikling av Borgund-bygda i Lærdal ved at grunneiere/beboere får økte inntekter og handlekraft. Bidra til redusert CO 2 -utslipp. Kraftverket vil medføre ulemper i form av negative konsekvenser: Små negative konsekvenser for landskapsbildet i området Ubetydelige konsekvenser for utøvelse av friluftsliv i området Små, ubetydelige konsekvenser for biologisk mangfold Mangelfulle opplysninger som bakgrunn for NVEs vurderinger førte til at ulempene ved tiltaket blir større enn fordelene. Opplysningene over viser at det er flere fordeler og at ulempene er vesentlig mindre enn NVE la til grunn for sin konklusjon. Eldrevatn Kraftverk AS vil i tillegg redusere de negative konsekvensene ytterligere gjennom å bore mikrotunneler som erstatning for nedgravd/nedsprengt rør på to utsatte strekninger, ved hensynsfull detaljplanlegging av adkomstveg og rørtrase samt utforming av kraftstasjon. I tillegg vil søker slippe minstevannføring for å opprettholde et livsmiljø for vannorganismer i elveløpene. Størrelsen på denne vannføringen vil vi komme tilbake til i en endringssøknad etter nærmere avtale med NVE. På bakgrunn av dette ber Eldrevatn Kraftverk AS om at avgjørelsen om ikke å gi konsesjon til bygging og drift av kraftverket omgjøres. Med vennlig hilsen Østfold Energi AS Rolf M Gjermundsen Adm. direktør Pål Sandnes Produksjonsdirektør Vedlegg: 1. Fotorealistiske visualiseringer av Eldrevatn kraftverk: 1. Inntak Ulvehaugselvi fra nedsiden 2. Inntak Elvehaugselvi fra oversiden 3. Eldrevatnområdet 2. Kart over området som viser inntakspunkter, rørgater og veger 3. Konsekvensvifta (Statens vegvesen, Konsekvensanalyser. Håndbok nr 140) 6

Grøft Tunnel Nedgravd rørgate Nedgravd rørgate og eksisterende vei Vei Eksisterende vei Kraftstasjon

Vedlegg 3 Sammenheng mellom et områdes verdi, påvirkningenes omfang og konsekvenser av tiltaket. (Fra Statens vegvesen: Konsekvensanalyser. Håndbok nr 140. (2006)