ALF PRØYSEN

PRØYSENSTUA Alf Prøysen ble født på husmannsplassen Prøysenstua på Rudshøgda i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Husmannsplassen hørte til gården Hjelmstad, og faren til Alf arbeidet der som husmann.

FORELDRE OG SØSKEN Faren het Olaf Andreassen og han kom fra Ringsaker. Mora het Julie Mathiasdatter og hun kom fra Brøttum, nord i Ringsaker. Olaf og Julie giftet seg i 1907 og fikk to barn sammen: Margit og Alf. I tillegg hadde Julie dattera Marie fra før, og de tok til seg Olaf som fostersønn da han var to år gammel.

NAVNESKIFTE Da Alf var liten, het han Alf Olafsen. Da han var 24 år gammel skiftet han til etternavnet Prøysen etter plassen som familien bodde på. Litt senere begynte foreldrene hans også å bruke det etternavnet.

SKOLEGANG Alf gikk på Furu skole fra 1922 til 1929. Skolen lå tre kilometer unna Prøysenstua. Han kunne lese da han begynte på skolen, og var flink til å skrive og tegne. Men han var ikke flink i tresløyd og gym.

Etter at han hadde gått på syvårig grunnskole ble han konfirmert høsten 1929. Etterpå gikk han på fortsettelsesskole i Veldre 1929 30. Vinteren 1931 32 gikk han på amtsskolen i Ringsaker. Da han var ferdig der, håpet han å få begynne på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, men han fikk ikke støtte til det av kommunen.

GARDSGUT Han arbeidet som gjetergutt og gårdsgutt. Først var han på gården Hjelmstad sommeren 1929. Siden arbeidet han på flere andre gårder i Ringsaker. I 1939 sluttet han i jobben på gården Ner-Skyberg i Ringsaker. Senere det året fikk han jobb på gården Lodding på Kløfta på Romerike. Da var han 25 år gammel.

AMATØRTEATER OG REVY I løpet av 1930-årene, mens han bodde hjemme i Ringsaker, var han med i amatørteater. Han skrev teaterstykket Gifting på Nautebakken. Han skrev også revyviser for amatørrevyer.

DE FØRSTE UTGIVELSENE Det første diktet hans som sto på trykk var «Røde geranier»; det sto i bladet Kooperatøren i 1938. Han fikk 20 kroner i betaling for det. I 1938 fikk han også dikt på trykk i bladet Arbeidermagasinet.

REVYVISER Etter at Prøysen flyttet til Kløfta i 1939, arbeidet han i to år på forskjellige gårder på Kløfta og på Sørum. I 1941 solgte han ni revyviser til Dovrehallen

Dovrehallen

NOVELLER Mens Prøysen bodde i Asker under krigen, arbeidet han også med de novellene som skulle bli den første boka hans, Dørstokken heme. Boka ble utgitt høsten 1945. Det var bokhandleren A.I. Vig i Bærum som var forlag for boka.

INNHOLDET I DØRSTOKKEN HEME I novellesamlinga Dørstokken heme viser han fram klasseforskjellene på flatbygdene. Det handler ofte om klasseforskjellene mellom storbønder og husmenn. Enda oftere handler det om hvordan husmanns- og tjenestefolk passer på at ingen av dem får prøve å gjøre seg bedre enn de andre. Det er en streng jantelov som møter dem som prøver å bryte med innarbeidede mønster.

ELSE STORHAUG På sankthansaften 1945 ble han kjent med Else Storhaug fra Rena. De møttes på en fest. Alf og Else forlovet seg 17. mai 1946.

KJENDIS På vinteren 1946 fikk Prøysen spørsmål om å skrive viser til studentrevyen Ad Undas. Han skrev ei vise som parodierte Trygve Lie. Prøysen kalte visa «Når man ser det hele litegrann fra oven». Han ble også bedt om å synge visa under forestillingen. Denne sangen ble spilt på radio mange ganger i 1946. Det var det første tilløpet til at Prøysen var kjendis

Alf Prøysen i 1949

ASKER Prøysen ble venn med elever og lærere på Statens småbrukslærerskole i Asker. Han hjalp dem med å sette opp skolerevy under krigen. Mens han bodde i Asker skrev han konfirmasjons- og bryllupssanger på bestilling for folk i bygda. I 1943 fikk han med en novelle i ei bok. Novellen het «Fanten» og boka het 16 mann forteller.

NRK På høsten 1946 spurte Lauritz Johnson i NRK om Prøysen kunne lage en ny julesang til Barnetimen. Da skrev han «Musevisa». Det var det første han gjorde for NRK, men siden laget han mange ting for barn og voksne i radio. I april 1947 spilte han inn den første grammofonplata.

Lauritz Johnson

LØRDAGSBARNETIMEN De fleste av Alf Prøysens sanger og fortellinger for barn ble først sendt i Lørdagsbarnetimen og andre radioprogram. Hans første bidrag til barneprogram i radio kom i 1946 Det som gjorde ham «kjent og kjær blant store og små var Barnetimen for de minste, som han begynte med i 1952.» Bøkene for barn var først sangbøker i 1949 og 1950 Deretter kom Rim og regler fra Barnetimen (1954), med en blanding av fortellinger og sanger.

Radioteateret

TRE NYE PLATER I september 1948 laget han tre nye plater. Denne gangen hadde han skrevet alle sangene selv. To plater med barnesanger som «Lillebrors vise», og en plate med to sanger for voksne: «Husmannspolka» og «På Hamar med slakt».

BOKSALG De første bøkene til Prøysen solgte svært godt. Drengstu'viser ble solgt i 140 000 eksemplarer. Lillebrors viser ble solgt i 60 000 eksemplarer. Trost i taklampa solgte i 100 000 eksemplarer

Trost i taklampa.

INNHOLDET I NOVELLENE De fleste novellene og stubbene foregår innenfor det miljøet Prøysen selv vokste opp i: fattigfolk, arbeidsfolk og tjenere som arbeidet i landbruket. Tida er vanligvis den tida han sjøl vokste opp, på 1920-tallet og 1930-tallet. «Dette betyr ikke at stubbene er folkelivsskildring i den forstand at miljøskildringen blir et mål i seg sjøl. Selv om Prøysens kortprosa har en klar hedemarkstilknytning i språk og miljøskildring, er tematikken alltid allmenn.»

EKTESKAP OG HUSBYGGING Alf og Else giftet seg i juli 1948. De flyttet til Nittedal, hvor de leide et rom hos Borghild Rud. I 1952 bygde de hus i Askeladdveien i Nittedal. De fikk to barn: Elin (født 1949) og Ketil (født 1951) I 1963 bygde de et nytt hus i Stasjonsvegen i Nittedal. I 1955 bygde familien ei lita hytte på Tromøya på Sørlandet. Det samme året kjøpte Alf Prøysen barndomshjemmet sitt slik at foreldrene hans slapp å bo i et hus som andre eide

Prøysenfamilien i 1964

FLØTTARDAG Enakteren Fløttardag ble spilt av Riksteatret i 1952, som en del av deres «bygdeturné». Hovedpersonen i Fløttardag er Arne Barnehjemmet, som «har Prøysens hjerte og trekk». Arne er gårdsarbeider, men misforstår stemningen av misnøye i drengstua. Han tar den på alvor, og blir dermed den eneste av arbeiderne som faktisk sier opp og flytter på fløttardagen.

LØRDAGSSTUBBER Alf Prøysen skrev én roman, noen noveller og mange korte fortellinger som han kalte lørdagsstubber. Lørdagsstubbene var korte fortellinger som har skrev for Arbeiderbladet. I alt skrev han 742 lørdagsstubber fra 1951 til 1970.

LØRDAGSTUBBER I BOKFORM Den første boka han utga var novellesamlinga Dørstokken heme i 1945. Boka hadde undertittelen «hedemarksfortellinger», men de ligner på det som vanligvis kalles noveller. I 1950 utga han romanen Trost i taklampa. I boka Utpå livets vei (1952) blandet han noveller i vanlig novellelengde med de korte fortellingene fra avisen. I Kjærlighet på rundpinne (1958) er det bare korte lørdagsstubber. Etter at Prøysen døde i 1970 har det blitt utgitt 6 nye bøker med resten av lørdagsstubbene fra avisen.

Skriving av en lørdagsstubb i 1964

INNHOLDET I LØRDAGSTUBBENE En lignende endring skjer også med lørdagsstubbene: De eldste handler om det gamle bygdemiljøet og gårdsarbeiderne, mens flere av stubbene fra 1960-tallet handler om emner fra samtiden: «om moter og miniskjørt, om popmusikk og syndige bøker, om fjernsynet og korleis det påverkar folks kvardagsvanar, han skriv om sport og masseturisme til Syden.

Bilder av lørdagsstubber på Prøysenmuseet.

NRK Fra 1950 til 1960 hadde han egen barneside i Kooperatøren som var medlemsbladet for samvirkelagene. Fra 1951 til 1970 skrev han «lørdagsstubber» i Arbeiderbladet. I tillegg jobbet han mye med NRK, både i Barnetimen for de minste og i Søndagsposten med viser for voksne.

NRK på Marienlyst.

KANUTTEN OG ROMEO CLIVE Sammen med Anne-Cath. Vestly og Thorbjørn Egner bidro Prøysen til å gjøre 1950-tallet til en gullalder i norsk barnelitteratur, med utgangspunkt i arbeidet med Barnetimen for de minste. Sammen med Vestly laget han barne-tv-serien Kanutten og Romeo Clive i 1963.

Kanutten og Romeo Clive

TESKJEKJERRINGA Den viktigste delen av Prøysens fortellinger for barn er eventyrene om Teskjekjerringa. Hun ble først utviklet til barnesiden i bladet Kooperatøren i 1954, og kom i radio i 1955 og i bokform i 1956 og 1957 først i Sverige, og året etter i Norge. Teskjekjerringa er til daglig et vanlig voksent menneske, men noen ganger blir ho «lita som ei teskje».

Teskjekjerringa

TROST I TAKLAMPA OG TANGO FOR TO. Romanen Trost i taklampa utkom i 1950. Romanen ble gjort om til teaterstykke på Det Norske Teatret i 1952. Den ble film i 1955 og musikal i 1963. Han laget «Tango for to» til Nora Brockstedt. Den ble en kjempeslager i 1957.

TROST I TAKLAMPA BLIR FILM OG MUSIKAL Trost i taklampa ble film i 1955. Den kom tilbake til teatret som musikal i 1963, med musikk av Finn Ludt. Sølvi Wang spilte hovedrollen i musikalen. Nummeret med Snekkersvekara ble laget til musikalversjonen.

Snikkersvekara

GUNVOR SMIKKSTUGGUN Hovedpersonen i Trost i taklampa er Gunvor Smikkstugun, som kommer hjem til bygda på ferie fra jobben sin i byen. Gunvor vil dels vise seg fram og fortelle hvor fint hun har fått det. Dels vil hun få med seg de andre ungdommene i bygda inn til byen. Mange synes at Gunvor forstyrrer freden i bygda. Motstanderne sine kaller hun for «de hugguskakke», de som driver med «bokprat.

Gunvor Smikkstugun

TROST I TAKLAMPA PÅ TEATERET Hans første teaterstykke på en stor scene var dramatiseringen av romanen Trost i taklampa på Det norske teatret i 1952. Forestillingen var et samarbeid mellom Prøysen og Asbjørn Toms. Den var preget av opprørstrang og raus folkelig humor.

Trost i Taklampa på Trøndelag Teater.

VISESANGER Prøysen ble med i en klubb som heter Visens venner i 1948. Der samarbeidet han med Thorbjørn Egner, Yukon Gjelseth og Kåre Siem om å lage tre store visebøker i 1954, 1955 og 1970. I 1962 ble han kjent med den svenske visesangeren Carl- Anton Axelsson. I 1964 ble han venn med den unge visesangeren Alf Cranner.

Visesangeren Prøysen.

VISEDIKTER Prøysen sang først visene sine selv til eget gitarakkompagnement. Etter hvert begynte han å skrive sanger for andre artister, slik som Nora Brockstedt.

Prøysen ved arbeidsbordet.

INSPIRASJON OG PÅVIRKNING Han var godt kjent med den folkelige visetradisjonen fra sin egen oppvekst. Da han var ung, hadde han en egen håndskrevet visebok hvor han noterte ned sanger han hørte. Mange av de svenske sangene hadde han lært av faren, som arbeidet sammen med tømmerhoggere fra Sverige om vinteren. Alf Prøysen brukte virkemidler fra skillingsvisene i mange av sine egne tidlige viser.

Statuen av Alf Prøysen.

KOMPONIST Alf Prøysen samarbeidet med mange komponister: Bjarne Amdahl, Finn Ludt, Ulf Peder Olrog, Christian Hartmann og Johan Øian har skrevet flest. I alt er det 35 ulike komponistnavn i de tre bindene med samlede viser som ble utgitt i 1978. Mange av melodiene til Prøysens sanger er angitt med trad. som komponist. Flere av sangene hans ble først framført i radioprogrammet Søndagsposten, som gikk fra 1957 til 1979.

BILDER. Øyvind Holmstad - Eget verk Proysenhuset 20 Proysenhuset - Nytt hus 14.11.13 Thorleif Wardenær - Oslo Museum: image no. TM.T03042 Oslo Museum: image no. OB.RD2679b Erik Berg / Det Norske Teatret Rigmor Dahl Delphin - Oslo Museum: image no. OB.RD4140a Rigmor Dahl Delphin - Oslo Museum: image no. OB.RD4140e Proysenhuset - bilde(4) Proysenhuset - bilde 1(7) Roar Øhlander/NTNU UB - NTNU Universitetsbiblioteket Oslo Museum: image no. OB.Ø54/0178 Oslo Museum: image no. OB.RD4140h