Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes"

Bendik Rasmussen
8 år siden
Visninger:

1 Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen ( ) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen ( ) som kom fra Sagfjorden i Sørfold og Marta Margrethe Stephensdatter ( ) som kom fra Hopen i Gamle Nordfold kommune. Boplassen på Stavnes var en husmannsplass ovenfor husene til Edvin Stavnes (Ytter-Stavnes). Art Kristensen hadde åtte søsken. Hans bror Hans Kristensen bodde på Nestland ved Nusfjorden i Lofoten, og en annen bror, Lars Kristensen, bodde i Lakså på sin husmannsplass der hvor huset til Rolf Johnsen står i dag. Arnt Kristensen flyttet til Alvenes og bosatte seg i Stevika som husmann til Johan Andorsen, Alvenes. Han giftet seg med Eline Marie Olsdatter ( ). Hun kom fra Svartfjell i Hamarøy. Arnt og Eline fikk en sønn som het Odin Elias ( , men døde samme år 28.10). Arnt Kristensen fikk også en sønn, Magnus, født med tjenestejenta Amanda Elida Mikalsdatter ( ) fra Reinvik i Sørfold. Arnt Kristensen (foto Jens Berglund) Min søster Anne Larsen skrev den artikkelen om kvinnene i Stevik som ligger som vedlegg til dette skrivet ( Kvinnene i Stevik ). Arnt Kristensen var, som nevnt, husmann under Johan Andorsen. Han arbeidet som småbruker og fisker, og så snart Magnus ble gammel nok, deltok han i arbeidet. Gammelstua og gammelfjøsen som lå helt oppe på eiendommen var deres bosted. Husene var små og dårlige, men fungerte på en måte for familien. En januardag i 1957 våknet jeg av en sterkt skrikende kvinnestemme som ropte på hjelp. Jeg hadde soverom med vindu mot nord og mot plassen til Magnus og Judit. Da jeg slo opp øynene, så jeg gjenspeiling av flammer på veggen og trodde

Boplassen på Stavnes var en husmannsplass ovenfor husene til Edvin Stavnes (Ytter-Stavnes). Art Kristensen hadde åtte søsken.

2 umiddelbart at det var her hos oss på Berglund at det var brann. Etter hvert hørte jeg Judit som sto utenfor vinduet og ropte på hjelp, og jeg så også flammene fra huset som brant. Jeg fikk på klærne, vekket de andre i huset, og sprang over til nabohuset som allerede var i full fyr. Jeg ropte på Magnus og Arnt og konstaterte at Arnt var ute, og at Magnus sto med en bøtte vann og pøste det på sikringsskapet i gangen. Vi hadde da nettopp fått installert elektrisk strøm i Alvenes og samtidig fått formaning om å være forsiktige, spesielt med å ha vann på elektriske installasjoner. Jeg fikk Magnus ut av huset, og sprang utover heia på isbelagte berg, og opp til transformatorstasjonen. På turen var jeg innom vedsvala til naboen Johan Andorsen, og hente hans store vedøks som jeg brukte til å hugge av hengelåsen slik at strømmen ble koblet ut. Huset brant helt ned, og det brant lenge. Alt av utstyr og innbo gikk med i flammen, men fjøsbygningen ble berget. Hva nå? En familie på tre personer - uten hus og uten forsikringen - en tragedie av dimensjoner, men ingen ble heldigvis fysisk skadet. Saken vakte selvfølgelig oppmerksomhet og sympati i nabolaget, og mange begynte å tenke på hvordan en kunne hjelpe familien til å få reist et nytt bolighus. Etter mange diskusjoner og rådslagninger ble følgende løsning skissert og vedtatt: Gammelstua (tømmerbygningen) til Harald Henriksen, Lakså ble besluttet gitt til familien. Denne ble revet og fraktet til gjerdet (ytterst i Alvenes ettersom veien ikke var ferdig lenger). Kåre Alvenes og Arne Andorsen kjørte materialer med hest derfra og innover Magnus Arntsen (foto Jens Berglund) til Stevika. Erling Solheim, Lakså og min far, Hans Jensen, sto for oppføring av bygningen. Noen flere naboer var også og hjalp til i perioder. Selvfølgelig var Magnus med som håndtlanger, en sterk arbeidskar som han var. Det var ikke stort hus som tilslutt sto oppført, men familien hadde tak over hodet og kunne konstatere at de nå hadde langt større og bedre bolig enn de Magnus-stua, bygd 1957 (foto Elin Bartholsen)

Jeg ropte på Magnus og Arnt og konstaterte at Arnt var ute, og at Magnus sto med en bøtte vann og pøste det på sikringsskapet i gangen.

3 hadde før brannen. Jeg kjenner ikke til det økonomiske oppgjøret i saken, men regner med at alle arbeider ble utført på dugnad. Etter brannen måtte familien på tre ha et sted å bo. Arnt bodde i Nordfold på sykestua og ble boende der helt til han døde i 1961, mens Magnus og Judit bodde hos mine foreldre, Astrid og Hans Jensen, men siden de ikke var gift, fikk de ikke lov av min mor, som var sterkt religiøs, til å ligge på samme soverom, så Magnus måtte ligge på gangen utenfor soveromsdøra til Judit. Ifølge Kåre Alvenes feiret Magnus innflyttingen med en meget kraftig fersk fisk med lever og rogn, for deretter å sove i to døgn. Da Magnus bygde ny fjøsbygning, var det min far som var rådgiver og som delvis hjalp til når det trengtes. Bygningen som står i dag, er dårlig og blir antakelig revet. Arnt Kristensen arbeidet på småbruket og fisket på sjøen utenfor Alvenes, med spesiell innsats på sjøen om vinteren når skreien kom inn fjorden. Arnt fisket og hengte fisken på gjellen ved siden av naustet, for så å selge tørrfisken til oppkjøpsbåter som seilte rundt fjorden om sommeren og kjøpte opp tørrfisk. Det som var viktig for Arnt og for øvrig også for de andre, var å få kontanter, penger til å kjøpe det mest nødvendige til familien. Jeg vokste opp som nabo til Arnt og husket han som en eldre mann som beveget seg sakte, men som alltid var i arbeide med et eller annet på gården eller på sjøen. Etter hvert vokste Magnus opp og deltok i gårdsarbeid og i fiske på sjøen. Magnus måtte også tjene noen kroner for å kjøpe det mest nødvendige. Han dro rundt på gårdene og hjalp folk med forskjellig slags arbeide, om det var slåttsarbeide eller grøfting. Han var en sterk arbeidskar som var ettertraktet å få i arbeid. I tillegg var han meget sterk til å gå. Før vi fikk vei, gikk han ofte en sju km lang vei til Nordfold for å handle, men han, i likhet med oss andre, brukte også robåten. Under krigen gikk han en dag til Nordskot for å kjøpe tobakk. Det ble bomtur, men så neste dag rodde han til Storbelkjosbotn, og gikk over fjellet til Dyping i samme ærend, og der fikk han kjøpe tobbakk, så da gikk hjemturen lett og greit. Magnus ved fiskehjellen sin Jeg husker Magnus best som fisker fra robåten som han hadde i

mor, som var sterkt religiøs, til å ligge på samme soverom, så Magnus måtte ligge på gangen utenfor soveromsdøra til Judit.

4 naustet. Han fisket med alle slags redskaper, men mest med torskegarn vinterstid. Magnus hadde sitt private garnsett like innefor støa (utenfor Arntkristensenskallen). Han fiske som regel godt, og hang fisken på hjell. Magnus sine kvinnehistorier er mange. Etter at Johanna døde i 1949, fikk Magnus gjennom annonser tak i tjenestejenter som han også ville bruke som elskerinner. En av de første damene som kom, var Eva som var fra Bodø. Hun ble værende ca ett år. Andre damer var bare innom en snartur, men returnerte da de så forholdene i gammelstua. Judit Jensen fra Gjerøy kom til Arnt og Magnus i 1951/52 og ble værende helt til hun ble syk i 1992, og flyttet da til sykestua i Nordfold etter et opphold på NPS (Nordland Psykiatriske sykehus) i Bodø. Hun ble værende på sykestua til hun døde i Judit og Magnus (foto Søren Sørensen) Presten Jens Johannesen som bodde på Røsvik i Sørfold var prest både for Sørfold og Nordfold kommune. Han prøvde ved flere anledninger å få Magnus og Judit til å gifte seg, men uten resultat.etter at Judit flyttet til sykestua, ble Magnus alene, og han søkte derfor nye kvinnekontakter. Han ble kjent med en dame fra Saur i Steigen, Anny Sund og flyttet dit og bodde der helt til han ble syk og døde. Anny Sund arvet boplassen i Stevik etter at Magnus døde, men hun bodde ikke der. Da hun døde i 2012 ble eiendommen solgt, og Elin Bartholsen og jeg fikk tilslaget og kjøpte det. Jeg har overtatt gammelstua og skal Nabo Hans Jensen og Magnus Arntsen 1971 (foto Jens Berglund)

Etter at Johanna døde i 1949, fikk Magnus gjennom annonser tak i tjenestejenter som han også ville bruke som elskerinner. En av de første damene som kom, var Eva som var fra Bodø.

5 restaurere denne, og slik hedre Arnt og Magnus gjennom å lage dette til et pent sted for oss i familien. Huset vil når det blir ferdig, fremstå med god energi i tak og vegger samtidig som vårt nærmeste nabohus fra oppveksten i Alvenes blir satt i stand Jens Berglund

Huset vil når det blir ferdig, fremstå med god energi i tak og vegger

Like dokumenter

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om