Studenters opplevelse av trivsel og kvalitet i studiene

Rapport Studenters opplevelse av trivsel og kvalitet i studiene Undersøkelse om studiegjennomføring og faglig og sosial tilhørighet ved Universitetet i Bergen Utdanningsavdelingen, Universitetet i Bergen 2009, Torunn Valen Mikalsen og Frøydis Strøm 1

Innhold Innhold... 2 Tabeller... 3 Sammendrag... 4 Innledning... 5 Analyse og hovedfunn... 6 Trivselsfaktorer... 6 Faglige faktorer... 6 Faglig tilhørighet... 7 Egen arbeidsinnsats... 7 Interessant studieprogram... 7 Struktur på studiet... 8 Faglig innhold i studiet... 8 Faglig veiledning... 8 Undervisning... 9 Studievelferd og sosiale faktorer... 9 Sosialt til rette med sine medstudenter... 10 Det sosiale tilbudet på studiene... 11 Omstendigheter rundt studiene... 12 Deltidsjobb... 12 Mobilitet... 13 Andre variabler... 13 Kjønn... 13 Alder... 13 Foreldres utdanningsnivå... 13 Karaktersnitt... 13 Tidspunkt for frafall... 14 Studienivå... 14 Fullført grad ved en annen institusjon... 14 Hvilke intensjoner og motivasjon har de som begynner ved UiB?... 15 Intern mobilitet... 16 Problemstilling og definisjoner... 17 Definisjon av frafall i denne undersøkelsen... 17 Ulike typer frafall... 17 Frafall på studienivå... 17 Frafall fra fakultetene... 17 Frafall fra sektoren... 18 Mobilitet... 18 Planlagt frafall... 19 Institusjonsperspektivet på frafall... 19 Studentflyt... 19 Årsaker til frafall... 19 Bakgrunn for prosjektet, data og metode... 21 Kort om bakgrunnen for prosjektet... 21 Organisering av prosjektet ved UiB... 22 Nasjonalt arbeid med frafall... 22 Valg av metode og design... 22 Måling av frafall... 23 Styrker og svakheter ved metoden... 23 Validitet og reliabilitet i datamaterialet... 24 Utvalg og metodiske problemstillinger... 25 Frafallsfeil og utvalgsusikkerhet... 26 2

Spørreskjemaundersøkelsen... 26 Oppsummering... 27 Litteraturliste... 29 Tabeller Tabell 1. Vurdering av faglige forhold ved studiene. Prosent.... 6 Tabell 2. Studievelferd og sosiale faktorer... 10 Tabell 3. Sammenheng mellom ulike omstendigheter rundt studiene og frafall... 12 Tabell 4. Studenter som faller fra studier etter studienivå.... 17 Tabell 5. Andelen frafalte studenter fordelt etter fakultet... 18 Figur 1. Modell... 20 Tabell 6. Frafalte studenter etter antall semester... 23 Tabell 7. Oppsummering av de variablene der det er størst forskjell mellom de studentene som faller fra og de som fortsatt er aktive eller har avlagt en grad... 28 Vedlegg: A. Organisering av prosjektet B. Tekster til respondentene (brev, purringer) C. Spørreskjema og svarfordeling på spørreskjema D. Kobling av datasett 3

Sammendrag 5 000 av nærmere 18 000 studenter som har vært registrert på et studieprogram ved UiB i perioden 2003-2007 ble trukket tilfeldig ut for å delta i spørreundersøkelsen, som inneholdt spørsmål om studentenes opplevelse av trivsel og kvalitet i studiene. Svarene fra spørreundersøkelsen ble koplet med registerdata fra Felles Studentsystem (FS) for å sammenligne og forstå forskjellene mellom de som fullfører studieprogrammet de har begynt på og de som faller fra. Undersøkelsen viser at det er ulike faglige, sosiale og andre omstendigheter som virker inn på studentenes trivsel ved UiB. De viktigste faglige faktorene for trivsel er hvor fornøyd studentene er med det faglige innholdet i studiet, hvor interessant de finner studieprogrammet, hvor fornøyd de er med undervisningen, pensum og sin egen arbeidsinnsats. De viktigste sosiale faktorene for trivsel er hvor fornøyd studentene er med Bergen som studentby, hvor godt de finner seg sosialt til rette med sine medstudenter og hvor fornøyd de er med idretts- og velferdstilbud samt sosiale tilbud på studiet. De ulike trivselsfaktorene ble sett i sammenheng med gjennomføring og frafall. Ved å bruke opplysninger fra Felles Studentsystem om hvorvidt studentene hadde falt fra studiene var det noen faktorer som skilte frafallsgruppen fra ikke-frafallsgruppen. I frafallsgruppen var det: færre som hadde følelse av faglig tilhørighet på studieprogrammet en mindre andel som var fornøyd med egen arbeidsinnsats mindre grad av sosial tilpasning flere som flyttet til andre steder i Norge flere som takket ja til studieplasser ved andre utdanningsinstitusjoner flere uten deltidsjobb ved siden av studiene Frafall defineres her som; studenter som er tatt opp til et studieprogram 1 på UIB, og som ikke er registret som student siste semester, og som ikke har oppnådd en grad, enten på studieprogrammet de ble tatt opp til eller på tilsvarende studienivå, og som heller ikke er i permisjon. Når vi ser på nivået for frafall finner vi at det er flest som faller fra på bachelornivå, og at størstedelen av frafallet skjer ved allmennfakultetene. Nærmere halvparten av dem som faller fra, gjør dette etter to semester, noe som indikerer at en del studenter studerer i ett år før de bestemmer seg for hvilken utdanning de vil satse videre på. Mobilitet innen utdanningssektoren og det at studenter bytter mellom studieprogram og utdanningsinstitusjoner må man regne med. Det ansees som mer problematisk dersom studenter avbryter sin påbegynte utdanning og trekker seg helt ut av utdanningssektoren. 1 Årsstudier er ikke tatt med i denne undersøkelsen. 4

Innledning Denne undersøkelsen er gjort for å belyse trivsel, gjennomføring, frafall og mobilitet. Undersøkelsen tar for seg studentenes opplevelse av ulike faglige og sosiale forhold, og i lys av dette ble også gjennomføringsgrad og frafall kartlagt. Med dette prosjektet ønsker UiB å få en oversikt over hvilke faktorer, som betyr noe for studentenes trivsel. Respondentene ble bedt om å svare på hvordan de opplevde både faglige og sosiale forhold ved studiene, i tillegg til andre omstendigheter rundt studiene. Opplysningene som studentene ga gjennom spørreundersøkelsen ble koblet mot Felles Studentsystem (FS). På den måten brukes undersøkelsen til å kartlegge forhold som har med studiegjennomføring og frafall. Statusrapporten fra våren 2008 kartla hvor stort frafallet er ved institusjonen (Statusrapport UiB, 2008). Denne undersøkelsen vil forsøke å bidra til forståelse av hva som er årsakene til at studenter faller fra det studieprogrammet som de har begynt på, ut fra et trivselsperspektiv. En slik rapport kan gjøre UiB bedre rustet til å svare på spørsmål om hva som er årsakene til frafall og til å forstå forskjellene på de som faller fra og de som fullfører, samt hva dette frafallet betyr for dimensjoneringen ved opptaket. En rapport om frafall vil også kunne si noe mer om hvor arbeidet med frafall bør utdypes ved fakultetene. Vi vet relativt lite om utviklingen over tid når det gjelder frafall i Norge, men undersøkelser fra andre land tyder på at det relative frafallet har økt parallelt med økningen i studenttallene. I England rapporteres det for eksempel om frafallsrater på lavere gradsstudier på mellom 19 og 25 prosent på 1990-tallet, varierende mellom universiteter og fag (Smith og Naylor 2001, Johnes og McNabb 2004). Frafallet på 1970-tallet lå mellom 13 og 16 prosent. Fra USA rapporteres det om høyere frafallsrater, men med stor variasjon mellom universiteter avhengig av graden av selektivitet: jo vanskeligere det er å komme inn ved et universitet, jo lavere er frafallet (Tinto 1993). 5

Analyse og hovedfunn Trivselsfaktorer Studentene i undersøkelsen ble spurt om hvor fornøyd de var med ulike forhold ved studiene. Dette gikk på sosiale og faglige faktorer og andre omstendigheter rundt studiene. Undersøkelsen viser at flertallet av studentene ved UiB er godt fornøyd, både med den faglige kvaliteten på studiene og med sosiale forhold. Hvor fornøyd studentene var med de ulike faktorene ble knyttet opp mot opplysninger om hvem som gjennomfører studieprogrammet og hvem som faller fra før de har oppnådd en grad. På denne måten kan vi få et inntrykk av hvordan faglig og sosial tilhørighet har sammenheng med studiegjennomføring, men det gir ikke et komplett bilde av årsaker til frafall. Faglige faktorer De fleste studentene er fornøyd med den faglige kvaliteten ved UiB. Tabellen under viser hvordan studentene vurderer de ulike faglige forholdene, som her er rangert etter hvor fornøyd studentene er. Graden av fornøydhet er i noen tilfeller ulik når vi sammenligner frafalls- og ikke-frafallsgruppen. Tabell 1. Vurdering av faglige forhold ved studiene. Prosent. Faglige faktorer Alle De som ikke har falt fra De som har falt fra Fornøyd med det faglige innholdet i studiet 88 92 78 Interessant studieprogram* 85 89 68 Fornøyd med undervisningen 76 79 65 Fornøyd med pensum 75 78 66 Egen arbeidsinnsats 70 76 49 (Passelig arbeidsmengde på studiet **) 59 58 61 Opplever faglig tilhørighet på studiet 58 64 41 Fornøyd med måten studiet er strukturert på 58 61 46 Fornøyd med den faglige veiledningen 55 58 44 (Fornøyd med det fysiske læringsmiljøet) 53 55 47 (Fornøyd med tilbakemelding på egen læring) 33 34 29 Svaralternativene litt fornøyd og svært fornøyd er slått sammen. * Har slått sammen svært interessant og interessant studieprogram i kategorien fornøyd og noe interessant der det står lite fornøyd. ** Har slått sammen for høy og for lav arbeidsmengde til lite fornøyd Tall i parentes: Her er det ikke signifikante forskjeller mellom frafalls- og ikke-frafallsgruppen. De faktorene studentene er mest fornøyd med er det faglige innholdet ved studiene, interessante studieprogrammer, undervisning og pensum. Det viser seg at det i frafallsgruppen er noen færre som oppgir at de er fornøyd med disse forholdene. 6

Faglig tilhørighet 2 Sitat 3 fra en tidligere student; Manglet følelsen av tilhørighet. Sluttet med en gang jeg kom inn på Sjøkrigsskolen Om lag seks av ti studenter sier de føler en faglig tilhørighet til det studieprogrammet de er tatt opp til. Hvordan studentene opplever den faglige tilhørighet er den faktoren som i størst grad skiller de som faller fra studiene og de som gjennomfører. Med faglig tilhørighet gjennom studieprogrammet menes her kontakt med foreleser, seminarleder og lignende. Vel seks av ti studenter som fortsetter og gjennomfører studien sier de føler en faglig tilhørighet, mens bare fire av ti av dem som faller fra sier de hadde faglig tilhørigheten. Dette kan tyde på at det å oppleve faglig tilhørighet kan sees i sammenheng med at de velger å slutte på studieprogrammet, gå over til en annen utdanningsinstitusjon eller gjøre noe annet. Vi vet at mange av dem som slutter ved universiteter ofte går over til høyskolene som har en tettere struktur mellom klasse/kull og fagpersonell, noe som kan være med å forklare dette funnet. Dette støttes også av NIFU STEP sin undersøkelse fra 2005 der man fant at grad av tilfredshet med læringsmiljøet (samlebegrep satt sammen av flere faktorer) hadde betydning for frafallet (Hovdhaugen m.fl. 2005). Egen arbeidsinnsats Sitat; Er generelt ikke så flink til å studere. Syv av ti studenter sier de er fornøyd med egen arbeidsinnsats. Også her er det imidlertid forskjeller når vi sammenligner frafallsgruppen med ikke-frafallsgruppen. Om lag halvparten av de som faller fra sier at de er fornøyde med egen arbeidsinnsats, mot tre av fire i ikkefrafallsgruppen. Det kan derfor tyde på at dersom man føler at arbeidsinnsatsen er dårlig, øker sjansene for at man dropper ut fra studiet. Det kan være ulike grunner til at man ikke er fornøyd med egen arbeidsinnsats og det kan blant annet ha med trivsel i studiesituasjonen generelt. Interessant studieprogram Sitat fra en som falt fra; Jeg var fornøyd med UiB, men fant ut at jeg ikke ønsket å jobbe med det studiet jeg hadde valgt. Ville bli lærer i stedet. Sitat fra en som har fullført; Fagene og forelesningene var interessante, selv om de ikke var direkte relevante for sektoren jeg ønsket å søke jobb innen. Pensum var bra, og temaene for forelesningene interessante. Disse sitatene indikerer at studentene ved UiB synes studiene er interessante, men at de ikke nødvendigvis passer inn i fagprofilen de ønsker seg. Blant de som har falt fra studiene sier syv 2 I spørreskjema ble spørsmålet stilt på følgende måte; Opplever/opplevde du en faglig tilhørighet gjennom studieprogrammet du går/gikk på? (kontakt med foreleser, seminarleder og lignende). 3 Alle sitatene er hentet fra det åpne kommentarfeltet i slutten av spørreskjemaet. 7

av ti at de finner studieprogrammet de går på interessant. Blant dem som ikke har falt fra var det så mange som ni av ti som fant studieprogrammet interessant. Tallene viser at de fleste studentene synes studiene er interessante, men at de som ikke finner studieprogrammet sitt interessant har en større sjanse for å falle fra enn dem som synes det er interessant. Det er også noen som endrer planer og interesser uavhengig av om det er et interessant studieprogram, jf. sitat over. Det er også mulig at en del av dem som faller fra har endret sine interesser fra de søkte seg inn på studieprogrammet. Endrede interesser som årsak for å bytte program viste seg å være den viktigste forklaring i frafallsundersøkelsen ved UiO (Hansen, UiO, 2009). Struktur på studiet 4 Sitat; Jeg synes det er utrolig dumt at det er så mye obligatorisk undervisning. Sitat; Synes at det kunne vært integrert mer praktisk arbeid, og gjerne mer kontakt med bedrifter i ulike studieprogram. Seks av ti studenter er fornøyd med hvordan studiene ved UiB er organisert. Blant de frafalte er det litt under halvparten som er fornøyd. Så mange som to av ti av de frafalte uttrykker at de er lite fornøyd med måten studiet er strukturert på. Det kan tyde på at de som faller fra er litt mer negative til måten studiet er strukturert på enn dem som fortsetter. Dette støttes også av tidligere undersøkelser om frafall; Over 40 prosent ønsket også mer fastlagt struktur i studiet og forbedret undervisning, og to av fem studenter ønsker at lærestedet skal tilrettelegge for et bedre sosialt miljø (Hovdhaugen m.fl. 2008). Faglig innhold i studiet Sitat; Rent faglig synes jeg forelesningene på mitt studium bærer preg av å være lite yrkesrettet og lite praktisk anvendelig kunnskap. Nær ni av ti er fornøyd med det faglige innholdet på studieprogrammet. Selv om de som faller fra er mindre positive til det faglige innholdet enn resten av respondentene, er det likevel slik at de fleste er fornøyde. Nær åtte av ti i frafallsgruppen uttrykker at de er fornøyde (svært fornøyd og litt fornøyd slått sammen) med det faglig innholdet i studiet. Dette kan tyde på at det ikke er fordi de ikke er fornøyde med det faglige innholdet som er avgjørende for at de velger å slutte uten å ta en grad. Faglig veiledning 5 Sitat; Universitetet kunne også med fordel fulgt opp studentene sine bedre. Det er først det siste semesteret at kontinuerlig oppfølging har blitt gitt. Denne har til gjengjeld gitt stort utbytte, og jeg opplever en genuin entusiasme fra veileder. Ved en slik oppfølging tror jeg flere studenter vil føle tilhørighet til studiet og fortsette løpet ut. 4 I spørreskjema ble spørsmålet stilt på følgende måte; Hvor fornøyd er du med følgende: Måten studiet er/var strukturert på? 5 I spørreskjemaet ble faglig veiledning utdypet med; veiledning ved oppgaveskriving og lignende. 8

I alt seks av ti studenter er fornøyd med den faglige veiledningen ved UiB. I frafallsgruppen er denne andelen på vel fire av ti, mens seks av ti blant dem som ikke har falt fra er fornøyd. Det er så mange som 23 prosent av de frafalte som sier de er lite fornøyde med den faglige veiledningen. Det må her tas i betraktning at det er flest bachelorstudenter som har svart i undersøkelsen og at denne gruppen ikke har så mye faglig veiledning som for eksempel masterstudenter har, dette kan igjen gjøre at variabelen om faglig veiledning slår mer negativt ut enn den ellers ville gjort. Det kan derfor stilles spørsmål til om forventningene til den faglige veiledningen er tilstrekkelig avklart hos respondentene. Undervisning Sitat fra noen som fortsatt studerer; Fantastisk studium og gode forelesere. Sitat; De fleste foreleserne er veldig dyktige. Vil ha flere seminarer, og seminarledere som i større grad bidrar til å skape samtale/diskusjon. Tre av fire studenter er fornøyd med undervisningen. Blant de frafalte er andelen noe lavere, 65 prosent uttrykker at de er fornøyde med undervisningen. Tallet er 79 prosent om man ser på dem som ikke har falt fra. Hvor fornøyd studentene er med undervisningen kan dermed sees i sammenheng med frafall, selv om dette ikke er en avgjørende faktor. Dette støttes også av andre undersøkelser, bla. NIFU STEP fra 2008; En del forhold som ønske om bedre undervisning og veiledning spiller også en viss rolle, men er neppe like avgjørende for beslutningen om å skifte lærested. Studentenes egne begrunnelser synes mer å henge sammen med at de vil et nytt sted enn misnøye med det lærestedet de forlot (Hovdhaugen m.fl. 2008). Studievelferd og sosiale faktorer Studievelferd og sosiale forhold ved universitetet antas å være viktige trivselsfaktorer. Tabellen under viser i hvor stor grad studentene er fornøyd med ulike sosiale faktorer. Vi skiller her på de studentene som har falt fra og de som har fortsatt studiene. Tabell 2 viser at vel åtte av ti studenter, både i frafallsgruppen og ikke-frafallsgruppen, er fornøyd med Bergen som studentby. De fleste studentene også fornøyd med både idretts- og velferdstilbud og sosiale tilbud på studiene. De er i mindre grad fornøyd med boligforhold og studieveiledning. Studenter i frafallsgruppen generelt sett litt mindre fornøyd med de sosiale forholdene enn dem som fortsetter studiene. Den eneste faktoren der det er signifikant forskjell mellom frafalls- og ikke-frafallsgruppen er det som går på hvorvidt man finner seg sosialt til rette med sine medstudenter på studiene. Personene i frafallsgruppen føler i mindre grad sosial tilhørighet. 9

Tabell 2. Studievelferd og sosiale faktorer. Sosiale faktorer Alle De som ikke har falt fra De som har falt fra Er fornøyd med Bergen som studentby 84 85 82 Har funnet seg sosialt til rette med sine medstudenter 74 79 59 Er fornøyd med idrettstilbudet 70 72 62 Er fornøyd med velferdstilbudet 63 64 60 Er fornøyd med det sosiale tilbudet på studiet 53 56 44 Er fornøyd med boligforholdene 49 50 46 Fornøyd med studieveiledningen 6 33 34 28 Svaralternativene litt fornøyd og svært fornøyd er slått sammen. Svar fra hele utvalget, både nåværende og tidligere studenter. Sosialt til rette med sine medstudenter Sitat, Det er en liten følelse av sosialt felleskap på studiet man får dårlig kontakt med andre studenter. ( )Ble ikke kjent med folk som gikk på programmet. Har hørt om at det er bedre forhold på andre studieprogram ved UIB Sitat, Har falt veldig utenfor sosialt og faglig i mitt spesielle kull og bachelor hvor jeg har sett at det har vært det dårligste sosiale miljøet blant mange andre kull, og bachelorgrader. Trist men sant. Skulle ønske ting var bedre tilrettelagt for studenter som virkelig vil og at mentor ordninger for eksempel blir innført. Selv om de har så smått begynt med det nå, så er det for seint for min del. Og jeg kommer til å endre studieprogram og plass. Av de studentene i undersøkelsen som har falt fra, har seks av ti svart at de fant seg sosialt til rette med sine medstudenter. Det tilsvarende tallet for dem som ikke har falt fra er åtte av ti. Tre av ti frafalte studenter uttrykker at de ikke følte seg sosialt tilpasset med sine medstudenter, mens det for dem som ikke har falt fra kun var én av ti. Her er det en vesentlig forskjell på de to gruppene og vi kan anta at de som ikke føler seg integrert og sosialt tilpasset med sine medstudenter, har en større sjanse for å falle fra uten å ta en grad. Vi har erfaring med at mange av dem som slutter, går over til høgskolen. Her vil det være tettere oppfølging og mer klassefølelse, noe som gjerne kan passe denne gruppen bedre. En nylig avsluttet frafallsundersøkelse ved Universitetet i Oslo viser et liknende funn, der mange har oppgitt trivsel og kullfølelse som viktig for å bli på studiet (UiO, 2009). 6 Denne variabelen gir ikke signifikant utslag på forskjellen mellom de som faller fra og de som fullfører, denne tillegges derfor ikke noe vekt i den videre analysen. 10

Det sosiale tilbudet på studiene Sitat fra en som har fullført; Eg budde ikkje i byen. Hadde ikkje tilknytning til studentmiljøet utanom studietida og har ikke svara på spørsmål vedr. sosiale student tilhøve. Kontakt med og respons frå forelesar var variabel. I høve til masteroppgåva var kontakt og respons svært god! Sitat; Jeg trivdes utrolig bra i Bergen som studentby (beste studentby), men det sosiale på fagretningen min var veldig dårlig og det var for store aldersforskjeller på linjen som gjorde at jeg fikk venner hovedsakelig på andre fagretninger og skoler. Det er 44 prosent av de frafalte som har uttrykt at de er fornøyd med det sosiale tilbudet på studiet, mens 55 prosent av dem som ikke har falt fra sier det samme. Det er 13 prosent av de frafalte som er lite fornøyd med det sosiale tilbudet, mens 11 prosent for dem som ikke har falt fra. Det kan være et tegn på at disse som har falt fra opplevde det sosiale tilbudet som for dårlig og at dette har vært en medvirkende årsak til at de valgte å slutte. Dette spørsmålet kan muligens ha blitt oppfattet litt ulikt for de som har svart 7 og det må det tas hensyn til under analysen, men det antas likevel at variabelen er av betydning for å fange opp mulige årsaker til frafall som relaterer seg til de sosiale faktorene. Av velferdstilbudene er det kun spørsmålet om idrettstilbudet som skiller vesentlig mellom de som har falt fra (62 prosent) og dem som ikke har falt fra (72 prosent), men de fleste er fornøyde. Her er nok et større skille på grad av fornøydhet om man hadde sett på tidspunktet for når de studerte, da SiB har fått tre nye treningssentre de senere årene. 7 Sosialt tilbud på studiene kan hos noen ha blitt oppfattet mer i tråd med det vi mente med Bergen som studentby. 11

Omstendigheter rundt studiene Ulike omstendigheter antas å ha en sammenheng med gjennomføringsgraden ved UiB. Dette er faktorer som har med andre forhold enn ved selve studiet. Respondentene er her spurt om hvorvidt de for eksempel har flyttet til andre steder i landet eller til utlandet, og om de har fått tilbud om fulltidsjobb eller studieplass ved andre utdanningsinstitusjoner. Disse opplysningene gir et inntrykk av at det er en viss grad av mobilitet i utdanningssektoren, da flere av de som faller fra oppgir at de flytter eller bytter lærested, sammenlignet med de som fortsetter sine studier ved UiB. Tabell 3 viser hvordan studentene svarer på spørsmål om slike forhold, og er sortert etter hvor stor forskjell det er mellom frafalls- og ikke-frafallsgruppen. Tabell 3. Sammenheng mellom ulike omstendigheter rundt studiene og frafall. Omstendigheter Alle De som ikke har falt fra De som har falt fra Takket ja til tilbud fra en annen utdanningsinstitusjon * 8 2 29 Flyttet til et annet sted i Norge * 10 6 25 Hadde deltidsjobb ved siden av studiene * 62 66 48 Klarte ikke å følge normal studieprogresjon 23 21 31 Fikk tilbud om fulltidsjobb 10 8 18 Har vært langtidssykemeldt 4 3 7 Fikk barn i løpet av studiet 6 5 7 Flyttet til utlandet 8 8 8 Flervalgsspørsmål. Svar fra hele utvalget, både nåværende og tidligere studenter. * Signifikante forskjeller mellom frafalls- og ikke-frafallsgruppen Deltidsjobb Sitat; Deltidsjobben tok en del tid fra lekselesingen. Sitat; Jobbet annenhver helg - deltidsjobben gikk med andre ord utover fritiden, ikke studiene. Sitat; Hadde egentlig deltidsjobben ved siden av ikke fordi jeg absolutt trengte pengene, men fordi den var relevant for studiet. Seks av ti respondenter sier at de har eller har hatt deltidsjobb ved siden av studiene. Overraskende funn viser at det å ha deltidsjobb ikke øker sjansene for å falle fra studiene uten å ta en grad. Det viser seg at under halvparten av de som har falt fra hadde deltidsjobb, mens hele 66 prosent av dem som ikke falt fra har deltidsjobb. Det er altså flere uten deltidsjobb som faller fra. Når vi kontrollerer for hvordan deltidsjobben går ut over studiene i form av om de er fornøyd med sin egen arbeidsinnsats, viser det seg at 53 prosent (633) oppgir at de synes sin egen arbeidsinnsats var bra og 19 prosent (231) som synes den var svært bra. Dette tyder på at deltidsjobben ikke går spesielt utover opplevelse av egen arbeidsinnsats på studiet. Totalt er det kun 17 prosent (206) av de med deltidsjobb faller fra. 12

Mobilitet Av de andre variablene i tabell 3 som kan være med å forklare årsaker til frafall, er det spørsmålet om man har takket ja til tilbud fra annen utdanningsinstitusjon vi finner størst forskjell mellom frafalls- og ikke-frafallsgruppen. Nær én av tre i frafallsgruppen oppgir at de har ja til studieplass ved andre læresteder. Et annet moment er at flere i frafallsgruppen, én av fire, oppgir at de har flyttet til et annet sted i Norge. Dessuten har 18 prosent i frafallsgruppen svart at det har fått tilbud om fulltidsjobb. Andre variabler Bakgrunnsfaktorer som kjønn, bosted, karakterer eller foreldres utdanningsnivå viste seg å ha liten innvirkning på frafall i denne undersøkelsen. Dette funnet støttes av Hovdhaugen i undersøkelsen fra 2005, der bakgrunnsfaktorer som nevnt over viste seg å ikke å ha noen innvirkning på at studenter skifter lærested (Hovdhaugen m.fl. 2005) Kjønn Kjønnsfordelingen i undersøkelsen er på 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. Når vi isolerer de frafalte er det 57 prosent som er kvinner og 43 prosent som er menn, og dermed er det ikke noe som tyder på at kjønn en faktor som har stor betydning for å forklare frafall i denne undersøkelsen. Når vi tar hensyn til kjønnsfordelingen i populasjonen er denne svært lik slik det fordeler seg i undersøkelsen og forskjellene mellom kvinner og menn er dermed ikke av betydning for frafallet. Alder Halvparten av dem som er falt fra i denne undersøkelsen, er i alderen 24-30 år. De yngre og de eldre fordeler seg relativt likt i antall med en fjededel hver. Det er altså ikke noen tydelig retning som sier noe om at med økende alder øker sjansene for å falle fra. Dette funnet skiller seg litt fra tidligere undersøkelser både nasjonalt og internasjonalt der eldre studenter har hatt større frafall enn yngre (Aamodt 2001, Hovdhaugen m.fl. 2008, Mastekaasa & Hansen 2005, Pascarella & Terrenzini 1991, Tinto 1993). Foreldres utdanningsnivå Det er 67 prosent som har foreldre med utdanning på universitets- eller høgskolenivå, mens 32 prosent av de spurte ikke har foreldre med høyere utdanning. (Aamodt (2001) og Næss (2003) fant at det i beste fall bare var en svak og til dels ikke signifikant sammenheng mellom foreldres utdanning og frafall, mens Hovdhaugen og Aamodt (2005) finner en sterk sammenheng. I denne undersøkelsen har ikke foreldres utdanningsnivå stor innvirkning på frafallet. Dette har kanskje sammenheng med at det generelt sett er en høyere andel personer med høyere utdanning i det norske samfunnet nå enn for en del år tilbake. Økende studenttall står dermed i forhold til økt andel med høyere utdanning i foreldregenerasjonen. Karaktersnitt Bokstavsnittet på karakterene på de frafalte er relativt spredt og ikke noe som har sterk sammenheng med frafall, men en liten overvekt av karakterer fra C eller dårligere. 13

I utgangspunktet er det svært lite frafall på de studieprogrammene det er svært vanskelig å komme inn på, som for eksempel medisin, odontologi og psykologi. Dette henger nok sammen med at de som begynner her, har en spesiell motivasjon for akkurat dette studiet og har gjerne tatt ekstra fag for å komme inn. Dette støttes også av studier fra USA der det rapporteres om enda høyere frafallsrater, men med stor variasjon mellom universiteter avhengig av graden av selektivitet: jo vanskeligere det er å komme inn ved et universitet, jo lavere er frafallet (Tinto 1993). Tidspunkt for frafall Sitat; Jeg fortsatte studieprogrammet (ved UiO) etter fullføring av 2. studieår i Bergen, og nærmer meg ferdig med 4. studieår her. Over halvparten av de frafalte dropper ut før det har gått ett år. Etter to semester er det flest; hele 37 prosent (161 personer) av frafallet skjer da. Dette funnet støttes også av frafallsundersøkelsen som nylig ble avsluttet i Oslo, der det største frafallet (62 prosent) også var etter ett år (Hansen, UiO 2009). Den største delen av frafallet, som er tidlig i studieforløpet etter ett år, anses dermed ikke som uønsket og et problem for UiB. Men i følge Hovdhaugen kan også tiltak rettet mot frafall på førstesemester sees som viktig for å forhindre frafall (Hovdhaugen m.fl. 2008). Det er en forskjell på tidspunktet for frafall når man sammenligner bachelor og master; mens det er flest frafalte etter to semester på bachelornivå, er det prosentvis flere som faller fra etter fire semester på master. Det må imidlertid tas hensyn til at det er langt flere fra bachelornivå som totalt sett har falt fra. Studienivå Sitat fra en som falt fra på master; Kom skjevt ut i første halvår/år på mastergraden. Pga rigide regler om forlengelse av masteroppgaven så hadde jeg ikke noe annet valg enn å slutte. Det er flest på bachelornivå som faller fra. Frafall tidlig på et bachelorprogram anses ikke som det mest problematiske fra UiB sin side, men antas derimot å henge sammen med naturlig mobilitet i utdanningssektoren og måten UiB har organisert studiene i studieprogram. Dette er også en type studieatferd som det er lite UiB kan gjøre noe med. Frafall på master og særlig sent i studieløpet anses derimot som uheldig og problematisk. Grunnen er at denne studentgruppen har masse ressurser og både UiB og studenten selv har investert mye uten at det blir avlagt en grad. Fullført grad ved en annen institusjon Sitat; Har begynt på ny bachelor på BI i Internasjonal markedsføring Sitat; Eg går nå på NTNU siv.ing., kor eg vil seie arbeidsmengda er vesentlig større enn det som var tilfelle for bachelor ( ) Elles vil eg seie ansvar for eiga læring er noko ein berre kan gje dei færreaste, sjølv om studentar er vaksne. Av de 117 som har fullført studiet ved en annen institusjon, har 71 prosent (83 personer) av dem svart at de hadde planer om å ta en grad da de begynte på UIB. Det er derimot kun 4 14

prosent av disse 117 som har svart at de hadde planer om å fullføre studiet ved en annen institusjon, 5 prosent som skulle samle poeng og 9 prosent skulle ta noen fag som interesserer dem. 39 prosent av de 117 som har fullført studiene ved en annen institusjon hadde planer om å ta en bachelorgrad ved UiB og 33 prosent hadde planer om å ta en mastergrad/profesjon. Det er kun 10 prosent av de frafalte som fullførte en grad ved en annen utdanningsinstitusjon som sier de var lite fornøyd med det faglige innholdet i studiene. Dette tyder på at det ikke er fordi de synes det faglige innholdet er dårlig at de går over til en annen institusjon. 75 prosent (88) av de som har fullført ved en annen institusjon har foreldre med høyere utdanning, mens kun 23 prosent (27) ikke hadde foreldre med høyere utdanning. Det er altså langt flere med foreldre med høy utdanning som skifter lærested og fullfører et annet sted. Det er ikke helt klart hva dette funnet kan forklares med, men det kan tenkes at disse studentene har krav/ønsker som endres underveis og generelt stiller høye krav til utdanningstilbudet fordi foreldrene har erfaring med utdanningsinstitusjoner fra sin egen utdanning. Av de som fullførte graden ved en annen institusjon er det 49 prosent (57) som sier de er litt fornøyd med undervisningen og 21 prosent (24) som sier de er svært fornøyd med undervisningen. For pensum er det mye det samme funnet. For struktur og fysisk læringsmiljø er det litt lavere tall, men samme tendens. Mens for faglig veiledning, studieveiledning og tilbakemelding på egen læring er det litt flere som har uttrykt seg negativt om tilbudet som har fullført ved en annen utdanningsinstitusjon. Det er 60 prosent (70) av de som fullførte studiet ved en annen utdanningsinstitusjon som sier at de ikke opplevde faglig tilhørighet på studiet. Dette er et høyt tall, og det kan tyde på at denne variabelen er den som sterkest er med å gi en forklaring på frafall. Vi vet at mange går fra universitet til høgskoler, det er mulig den faglige tilhørigheten oppleves som sterkere på høgskoler og at det er de som søker mer klasseundervisning og tettere oppfølging som fullfører ved en annen utdanningsinstitusjon (Hovdhaugen m.fl. 2008). Det må tas i betraktning at de respondentene som har fullført en grad ved en annen utdanningsinstitusjon, sannsynligvis har vært tilknyttet sin nye utdanningsinstitusjon over en lengre periode enn studietiden ved UiB samt avlagt en grad der, og derfor hadde de større sjanse for å oppleve en sterkere form for faglig tilhørighet ved den andre institusjonen. Hvilke intensjoner og motivasjon har de som begynner ved UiB? Sitat fra en som studerte andre fag for å samle poeng til å komme inn på en profesjonsutdanning; Jeg måtte bruke tid på å komme inn på det studiet jeg ville gå på (medisin), så jeg har ikke nok studielån til de siste årene på profesjonsstudiet i medisin. Sitat fra en som studerte mer enn planlagt; Planen var bachelor, men endte opp på master. Det er 87 prosent som har planer om å ta en grad når de begynner på et studieprogram og av disse er det 57 prosent som har tenkt å ta master eller fullføre profesjonsutdanning og 30 prosent som har planer om å ta en bachelorgrad. Men 18 prosent av de som hadde planer om å ta en grad, har likevel falt fra. 28 prosent av de som hadde planer om å ta en bachelorgrad og 13 prosent av de som hadde planer om å ta master/profesjonsstudie, faller likevel fra. 15

Av de som ikke hadde planer om å ta en grad, er det flest av de som faller fra som skulle ta noen emner som interesserer dem, eller samle poeng til et annet studium eller fullføre graden ved en annen utdanningsinstitusjon. Intern mobilitet Intern mobilitet må også påregnes, med dette menes studenter som går fra et studieprogram til andre studieprogram internt på UiB. Dette måles ikke direkte i denne undersøkelsen og det regnes dermed ikke som frafall. Men vi har stilt et spørsmål som avdekker at det er 67 prosent som begynner først på det studieprogrammet de har tenkt å ta en grad i, mens 18 prosent begynner på et annet program først. Dette kan tyde på at vi må regne med en intern og ekstern mobilitet på ca 18 prosent ved UiB. Det viser seg at 19 prosent av de som først begynner på det studieprogrammet de har tenkt å ta en grad i, faller fra. Det kan tyde på at de endrer interesser eller mening underveis, ikke finner studieprogrammet interessant nok eller at det ikke er som de hadde trodd. Dette støttes også av UiO sin nylig avsluttete frafallsundersøkelse der en stor del av studentene skifter program fordi interessene endrer seg (UiO 2009). Studentbarometeret 2007 ved UiB viste intern mobilitet på 24 prosent. 16

Problemstilling og definisjoner Definisjon av frafall i denne undersøkelsen Frafall defineres som; studenter som er tatt opp til et studieprogram 8 på UiB, og som ikke er registret som student siste semester, og som ikke har oppnådd en grad enten på studieprogrammet de ble tatt opp til eller på tilsvarende studienivå, og som heller ikke er i permisjon. Ulike typer frafall Det er et poeng å kunne skille mellom ulike former for frafall. Det er her kun sett på frafall ut fra et institusjonsperspektiv, altså hvorvidt studentene har avsluttet sine studier ved UiB. Hvorvidt de har fortsatt sine studier ved andre universiteter eller høyskoler, har vi hatt begrensede muligheter til å si noe om i denne undersøkelsen. Frafall sent i et studieprogram eller på masternivå er uheldig både for institusjonen UiB og for studentene selv, mens frafall etter ett til to semester kan være den mobilitet som utdanningssektoren er forventet å ha. Frafall på studienivå Når vi ser på frafall blant alle studentene som utgjorde grunnlaget for undersøkelsen, ser vi av tabell 4 at det er flere studenter som faller fra på bachelornivå enn på master- og profesjonsstudier. 73 prosent av frafallet skjer på bachelornivå, 14 prosent frafall fra 2-årig master, 11 prosent fra integrert master og kun 2 prosent frafall fra profesjonsstudium. Andelen frafalte studenter i undersøkelsen ligger noe under andelene i hele populasjonen (registeropplysninger). Tabell 4. Studenter som faller fra studier etter studienivå. Frafall i hele populasjonen Bachelorprogram 2-årig master Integrert master Profesjons studium Totalt Prosentandeler 73 14 11 2 100 Antall observasjoner 4 198 787 646 101 5 732 Frafall fra fakultetene Det er mest frafall på allmennfakultetene. Dette funnet støttes av tidligere undersøkelser, og som Hovdhaugen m.fl. skriver: Det er et forholdsvis høyt frafall fra universitetsutdanning innen humaniora, samfunnsvitenskap og realfag. Imidlertid er dette ikke noe som er særnorsk, i mange utdanningssystem som har relativt liten grad av seleksjon i opptaket (såkalt open access ) er det et høyt frafall (se f eks Tinto 1993, Dearing report 1997) (Hovdhaugen m.fl., 2008). Ved UiB er det totalt sett høyest antall studenter ved HF- og SV-fakultetet, og det er naturlig nok flest fra disse fakultetene som har deltatt i undersøkelsen, noe det tas det hensyn til i analysen. Allmennfakultetene har en profil som gjør at det ved disse fakultetene er langt flere som tar enkeltfag enn det er ved de andre fakultetene. Det er også her det tilbys flest undervisningsfag, som for eksempel språk og historie. Dette er fag som enkelt lar seg kombinere med andre studieprogram og som de kan bruke i videre i sin utdanning. Dette gjør at frafall etter ett år på allmennfakultetene ikke regnes som like problematisk som om de faller fra senere i studieløpet. 8 Årsstudier er ikke tatt med i denne undersøkelsen. 17

Tabell 5. Andelen frafalte studenter fordelt etter fakultet. Studenter i Hele populasjonen* undersøkelsen** Ikke Ikke Frafall frafall I alt Frafall frafall I alt Det humanistiske fakultet 44 56 100 34 66 100 Det juridiske fakultet 18 82 100 16 84 100 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 33 67 100 26 74 100 Det medisinsk- odontologiske fakultet 11 89 100 6 94 100 Det psykologiske fakultet 26 74 100 12 88 100 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 39 61 100 23 77 100 Alle 33 67 100 22 78 100 Antall observasjoner 5 732 11 822 17 554 433 1 506 1 939 *Omfatter alle studenter ved UiB i perioden 2003-2007 samt registrerte studenter i vårsemesteret 2009 **Alle som har svart på spørreundersøkelsen Tabell 5 viser at det er en viss skjevhet i undersøkelsen når vi ser på studenter som har falt fra versus studenter som ikke har falt fra. Dette kommer vi tilbake til under metodiske problemstillinger senere. Frafall fra sektoren Det er uheldig og lite ønskelig med et frafall fra sektoren, altså at studentene slutter på høyere utdanning uten å fullføre graden ved denne eller en annen utdanningsinstitusjon. Det ansees som svært uheldig når studenter faller fra et masterstudium. Grunnen til at det ansees som uheldig, er at dette er studenter med ressurser som har kommet langt i et studieløp og som både studenten selv og institusjonen har investert mye i. Studentene kan selv oppleve det som negativt ikke å ha fullført graden på programmet de startet på, og institusjonen mister studiepoengfinansieringen og gradsoppnåelsen til studenten. Det er likeledes uheldig om studenter som nærmer seg slutten på et bachelorprogram slutter før avlagt grad eller avslutter ved en annen institusjon. Disse studentene kan i større grad tenkes å komme tilbake til sektoren og fullføre graden ved en annen utdanningsinstitusjon, men det er uheldig for institusjonen som mister studenter etter å ha investert flere år i utdanningsløpet. Mobilitet UiB anser det derimot ikke som problematisk at en del studenter slutter etter ett år på et bachelorprogram. Denne formen for frafall regnes som forventet frafall og er mer naturlig mobilitet. Mange studenter tar ett år før de har bestemt seg for hvilken utdanning de ønsker å satse på, de ombestemmer seg og skifter interesser, noe også den nylig gjennomførte frafallsundersøkelsen ved UiO viser (H.S. Hansen, UiO 2009). De videreutdanner seg, tar et språkfag eller et annet undervisningsfag som tradisjonelt kan gi nytte i tillegg til en annen utdanning. Ved UiB har vi ikke opptak til emner, studentene begynner enten på et studieprogram eller på et årsstudium. I en rekke fag er det vanskeligere å komme inn på årsstudier, noe som fører til at mange søker seg inn på et studieprogram selv om de bare ønsker å studere ett år. UiB må derfor regne med et relativt høyt frafall etter ett år på enkelte bachelorprogram. 18

Planlagt frafall Det er også studenter som ikke har planlagt å ta en grad, men derimot kun vil ta noen emner for så å gjøre noe annet. Det er 13 prosent av de som har svart på undersøkelsen som oppgir at de ikke hadde planer om å ta en grad da de begynte å studere 9, og dette frafallet ansees ikke som så problematisk fordi det var planlagt fra studentens side. Institusjonsperspektivet på frafall I denne undersøkelsen er det brukt et såkalt institusjonsperspektiv på frafall. Med det forstås det som frafall kun dersom studenter har sluttet å studere ved institusjonen UiB, og det regnes dermed ikke som frafall dersom studenter går over fra ett studieprogram til et annet ved institusjonen. Denne måten å tolke frafall på er forskjellig fra for eksempel Universitetet i Oslo sin nylig avsluttete undersøkelse, der de har sett på frafall fra studieprogram. Studentflyt Frafall kan også sees i et sektorperspektiv, med tanke på at studenter som slutter ved én utdanningsinstitusjon gjerne flytter over til andre læresteder. Denne undersøkelsen har gitt indikasjoner på at det eksisterer en viss grad av mobilitet mellom de ulike lærestedene i Norge, men vi har her hatt begrensede muligheter for å si noe om studentflyt og gjennomføring hele i universitets- og høyskolesektoren. Årsaker til frafall Ut fra registerdata er det mulig å kartlegge hvor stort frafall det har vært fra UiB. Ved å gjennomføre en slik trivselsundersøkelse, var intensjonen å bli bedre rustet til å forstå årsakene til frafall. For å finne forskjellene på de som fullfører og de som faller fra, ble det reist tre overordnete spørsmål som kan samles i tre hovedkategorier. Dette dannet problemstillingen vi ønsket å få svar på: Hvor fornøyd var studentene med faglige og studiekvalitative forholdene? Hvor fornøyd var studentene med studievelferden og sosiale forhold? Hvilke andre omstendigheter påvirker gjennomføring og frafall? 9 Det er en del av disse som likevel har eller holder på å avlegge en grad ved UiB. 19

Figur 1. Modell Faglige faktorer Studievelferd og sosiale faktorer FRAFALL Omstendigheter rundt studiene Bakgrunnsvariabler som alder, kjønn og foreldres utdanningsbakgrunn ble også kartlagt, men valget falt på å konsentrere analysen rundt de tre årsaksforklaringene i modellen. I tillegg ble variabler som omhandlet intensjoner og planer studenter hadde da de begynte å studere trukket inn for å belyse årsakene til frafall. 20

Bakgrunn for prosjektet, data og metode Kort om bakgrunnen for prosjektet Frafall generelt regnes som negativt for utdanningsinstitusjoner. Sett fra et nasjonalt perspektiv er det imidlertid ikke problematisk med mindre det dreier seg om frafall fra utdanningssektoren. Studiegjennomføring er viktig sett både fra et institusjonsperspektiv og ut fra et individperspektiv. Etter at Kvalitetsreformen ble innført i Norge i 2003, har det vært mer fokus på frafall av studenter ved universiteter og høgskoler. Dette henger blant annet sammen med at den nye finansieringsformen som ble innført med Kvalitetsreformen gjorde frafall mer problematisk for institusjonene. For UiB er det viktig å dimensjonere studieprogrammene riktig for å utnytte kapasiteten best mulig samt å tilpasse UiB til de mobilitetsmønstrene som studentene har. For enkeltindividet kan det være uheldig om man dropper ut fra et studieprogram man har planlagt å ta en grad i. Lærestedene har iverksatt ulike former for tiltak for å begrense frafall i form av studiekvalitetsfremmende tiltak, noe som tidligere undersøkelser har vist kan ha en positiv effekt på frafall. Tidligere undersøkelser om frafall fra universiteter og høgskoler har vist at det i Norge har vært en økning i antall studenter som faller fra. Det finnes mange grunner til at studenter forlater sitt lærested. Tidligere studier av frafall i høyere utdanning i Norge har i stor grad vært basert på registerstatistikk, og har først og fremst vært opptatt av å finne nivået på frafallet, snarere enn forklaringer til det. I den grad de har prøvd å forklare frafall har det vært med utgangspunkt i bakgrunnsvariabler (se f eks Aamodt 2001 og Mastekaasa & Hansen 2005) (Nordhaugen, Frølich og Aamodt, NIFU STEP 2008). Statusrapporten fra vår 2008 som kartla frafallet ved UiB dannet grunnlaget for å gå i gang med prosjektet som kombinerer registerdata fra Felles Studentsystem (FS) med en spørreundersøkelse. Utdanningsutvalget ved UiB ønsket at en satte i gang en mer omfattende undersøkelse for å avdekke mer om årsaker til at studenter slutter og faller fra studieprogrammet de har begynt på., til forskjell fra tidligere undersøkelser om frafall i Norge, som NIFU STEP 2008, UiO 2009 og Hovdhaugen 2005, som har konsentrert seg om bachelorprogram og de frie studiene. Prosjektet er forankret hos universitetsledelsen ut fra et ønske om å få et system for analyser av frafall på institusjonsnivå som grunnlag for riktigere dimensjonering av studietilbud. Dette kan i det videre følges opp på fakultetsnivå for eksempel med lokale undersøkelser, både kvalitative og kvantitative. Det overordnete prosjektet ønsket å kartlegge følgende: - hvor stort er frafallet fra UiB? - hvilke typer frafall har vi, og hvordan forholder vi oss til disse? - hva er årsakene til at studenter faller fra? - hva kjennetegner studentene som faller fra? - hva kan UiB gjøre annerledes for eventuelt å begrense frafall? Ut fra bakgrunnen for igangsetting prosjektet har mange av disse problemstillingene blitt belyst. Ved å kartlegge hvordan studentene ved UiB vurderer ulike trivselsfaktorer, kom det frem informasjon om hvorvidt det var forskjeller mellom dem som fullførte eller som fortsatt var aktive studenter og dem som avsluttet studiene før de oppnådde en grad. 21

Resultatet av denne undersøkelsen viser at det er en stor grad av tilfredshet blant studenter ved UiB, både når vi ser på faglige og sosiale trivselsfaktorer. Noen av disse kan til en viss grad sees i sammenheng med studiegjennomføring og frafall. Dette gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av årsaker til frafall. Undersøkelsen har vist at allmennfakultetene opplever høyere andeler av frafall enn profesjonsstudiene. Dette må sees i sammenheng med at ulike fakulteter har ulike fagprofiler, og motivasjonen blant studentene må dessuten antas å være forskjellig fra fakultet til fakultet. Det eksisterer dermed en kompleksitet som ikke kommer godt nok frem i denne undersøkelsen. Det kan derfor nødvendig å gjøre videre analyser i fagmiljøene, hvor det er best kompetanse. I tillegg gir ikke denne undersøkelsen svar på hvor det blir av studenter som slutter ved UiB. Noen av dem som har svart på undersøkelsen oppgir at de flytter og/eller bytter studiested, men det gir ikke et fullstendig bilde av studentflyt i utdanningssektoren. Organisering av prosjektet ved UiB Prosjektledelsen og prosjektgruppen er knyttet til Utdanningsavdelingen ved UiB. Prosjektet ble ledet at Torunn Valen Mikalsen, og ble organisert med en styringsgruppe, en referansegruppe og en prosjektgruppe. Analysegruppen ved UiB, som rapporterer til Universitetsdirektøren, er styringsgruppe for prosjektet. Referansegruppen har bestått av fakultetsrepresentanter, fra fagmiljøene og administrasjonen. Denne gruppens oppgave var å sikre at relevante problemstillinger i fagmiljøene ble løftet frem i prosjektet. Nasjonalt arbeid med frafall Denne undersøkelsen har tatt for seg trivsel og frafall av studenter ut fra et institusjonelt perspektiv. Hvor studentene blir av når de slutter ved UiB, sier ikke denne undersøkelsen noe om. Det pågår derfor et nasjonalt arbeid innen frafall i Norge der en rekke universitet og høgskoler i Norge deltar, blant annet UiB. Flere av disse institusjonene har gjort egne frafallsundersøkelser. Målet med dette nasjonale arbeidet er å komme frem til en felles definisjon av frafall og å få bedre forståelse av studentflyt og sektormobilitet. Valg av metode og design Metoden som ble benyttet i denne undersøkelsen var kvantitativ tabellanalyse med prosentuering. Vi ønsket å finne forklaringsfaktorer for trivsel og se disse i sammenheng med frafall. Derfor valgte vi å kontrollere svarene i undersøkelsen opp mot opplysninger om gjennomføring og frafall. Spørsmålene som er stilt i denne undersøkelsen ble valgt ut på bakgrunn av tidligere undersøkelser om frafall ved utdanningsinstitusjoner i Norge (NIFU STEP, Hovdhagen m.fl. 2008) der studiekvalitetsfremmende tiltak for å bedre studentenes læring og bedre gjennomføringen synes å ha en effekt for å dempe frafall. Videre vises det i NIFU STEPrapporten til at bedring av læringsmiljø, bedre veiledning og oppfølging har en like relevant effekt på frafall som studentenes læring. Det antydes at slike generelle tiltak kan være mer effektive mot frafall enn mer spesifikke tiltak. Ulempen er gjerne at det er vanskelig å måle hvilke tiltak som virker. Spørsmålene ble delt inn i tre hovedkategorier og satt inn i et spørreskjema for på denne måten å avdekke om det var forhold som hadde en sammenheng med frafall. Det passet derfor 22

å lage et spørreskjema med faste svaralternativ, og med et åpent kommentarfelt på slutten. Dette sikrer etterprøvbarheten ved at undersøkelsen kan gjøres igjen til nye grupper studenter om man ønsker å sammenligne svarene over tid. Det er benyttet frekvenser, bivariate krysstabeller og pivottabeller i undersøkelsen. Data består av registerdata fra Felles Studentsystem (FS) og spørreskjemasvar fra undersøkelsen ble sendt ut til et representativt utvalg av nåværende og tidligere studenter. Måling av frafall Undersøkelsen er gjort ved å ta et representativt utvalg blant alle studenter som har vært registrert ved UiB etter at kvalitetsreformen ble innført. Hvordan utvalget ble trukket beskrives nærmere under avsnittet utvalg og metodiske problemstillinger. Frafallet blant studentene ble målt ut fra registerdata (FS). Hver enkelt student kunne følges i en seksårsperiode (2003-2009), og fra dette kunne det kartlegges når i studiene frafallet skjedde. Store deler av frafallet skjedde tidlig i studiene. Tabell 6. Frafalte studenter etter antall semester. Antall semester Antall Prosentandel 0 111 2 1 1 316 23 2 1 957 34 3 506 9 4 644 11 5 328 6 6 295 5 7 213 4 8 103 2 9 112 2 10 39 1 11 64 1 12 semester eller mer 44 1 Alle 5 732 100 Tabell 6 viser at seks av ti frafalte studenter sluttet før de tok fatt på andre studieår. Styrker og svakheter ved metoden Institusjonsperspektivet i denne undersøkelsen gjør at vi kun får tall på de som har sluttet ved UiB og ikke dersom de har byttet studieprogram internt. Det er også begrensede muligheter for å finne ut av om studentene som har sluttet har gått over til andre studiesteder, da det ikke finnes registeropplysninger om dette. Dette gir et noe begrenset perspektiv på gjennomføring og mobilitet i universitets- og høyskolesektoren. En mulig svakhet ved å bruke kvantitativ metode fremfor en kvalitativ tilnærming er at man ikke får anledning til å gå mer i dybden på enkelte områder der tidligere undersøkelser har vist interessante funn, for eksempel hva studentene mener er viktigst innenfor de sosiale faktorene. Med intervju kunne man også fått avdekket andre sider ved studentenes opplevelse av hvilke faktorer som er av betydning for å slutte eller eventuelt fullføre. Dette ble i denne omgang valgt bort på grunn av ressurser. Men i det åpne kommentarfeltet var det mange som ga fyldige kommentarer. Dette gjorde at vi klarte å fange opp nyanser og synspunkt blant 23