Norsk olje og gass BRYTNINGSTID Tale av styreleder Tor Arnesen til årskonferansen i Norsk olje og gass, Radisson Blu Plaza, Oslo, torsdag 5. mars 2015 Statsminister, Kjære venner og kolleger Den 13. april 1965 inviterte Norge oljeindustrien til å utforske kontinentalsokkelen gjennom 1. konsesjonsrunde. Dette var innledningen til vår første brytningstid. En tid som startet en epoke hvor vi i 50 år har levert og leverer og fortsatt skal levere verdens reneste olje og gass. Vi skal levere energi, arbeidsplasser, teknologi, innovasjon og velferd. Jeg var selv så heldig å få jobb i Oljedirektoratet i 1980, og deretter i Shell fra 1984. Jeg har derfor fått anledning til å oppleve flere tidligere brytninger på norsk sokkel. Hvilke årstall representerer de største brytningene så langt? Jeg kunne valgt mange årstall, men la meg nevne 1969, 1974, 1986 og 2014. Funnet av Ekofisk, oljekrisen, nytt fall i oljeprisen, og 2014 med halvering av oljeprisen og kraftig økning av kostnader. Dette er brytninger som har gitt bransjen utfordringer. Bransjen har svart med innovasjon, teknologi og nytenkning noe som har gjort norsk olje og gass ledende i verden. Nå opplever vi på ny en tid i brytning. Kostnader og oljepris er fortsatt en del av brytningsmiksen, men klimautfordringen er nå det som setter bransjen virkelig på prøve. Vi lever alle i en brytningstid. Verden forandrer seg stadig raskere. Det stiller krav til omstilling og evne til å agere og tilpasse oss. Skiferolje og skifergass i USA har på rekordtid gjort statene selvforsynt med energi og vi har en klimautfordring som krever handling nå. Mye har skjedd siden vi var sammen for ett år siden. Mange av oss møter det i hverdagen. Reduksjon i investeringer, beslutninger utsettes, oppsigelser og bekymring. Noen ser den halverte oljeprisen som en stor trussel, men den kan også gi oss muligheter, muligheter til å gjøre bransjen mer robust for fremtidige svingninger. Historien minner oss om at det har vært oppgang og nedgang også tidligere. Flere ganger. Vi kan lære mye av historien, La meg allikevel rette blikket fremover og hva vi gjør med utfordringene brytningstiden gir oss. Norsk olje og gass er industriens felles plattform. Vi har nylig vedtatt en strategi for de neste tre årene. Jeg vil bruke denne anledningen til å dele våre strategiske fokusområder med dere. 1
Disse er: Klima Nordområdene Sikkerhet og regelverk Industriens vekstvilkår og konkurransekraft Først klimautfordringen. Endring i klimaet er den største miljøutfordringen kloden har i dag. Vår generasjon skal se barn og barnebarn inn i øynene og stå til ansvar. Klimautfordringene er reelle. Vi må styrke klodens kraft til å ivareta nye generasjoner, og vi har dårlig tid. I statsministerens nyttårstale sa hun at Norge har et ansvar for å gjøre en forskjell i arbeidet med å begrense klimaendringene. Og Statsminister, vi som jobber i oljeindustrien er opptatt av klima og miljø. Vi har samfunnsengasjement, og vi har barn og barnebarn som vi ønsker skal ha en god og sikker fremtid. Jeg vil takke både Regjeringen og et bredt politisk flertall for klimaforliket som kom på plass for få uker siden. Som representant for oljeindustrien vil jeg forsikre om at vi tar, og fortsetter å jobbe hardt for å ta vår del av ansvaret. Når Norge og Stortinget arbeider med klimaforpliktelsene frem mot 2030, må industrien tenke enda lenger frem. For industrien globalt er dilemmaet å bidra til en formidabel økning i energiproduksjonen samtidig som klimagassutslippene skal reduseres betydelig. I 2050 har vi fortsatt en olje- og gassindustri her i landet. Da skal Norge samtidig være karbonnøytral. Næringen/bransjen/industrien skal og vil være en aktiv part med å finne løsninger på de store klimautfordringene. Som vi liker å si det; vi er ikke kun en del problemet, vi er også en stor del av løsningen. Konkret jobber vi med en lang rekke tiltak som skal være vårt bidrag: Vi jobber med flere tiltak for å bruke mindre energi under produksjon, Vi har lovet, og skal holde, reduserte utslipp med 1 million tonn CO2 per år fra 2020. Derfor jobber vi blant annet med løsninger til fangst og lagring av CO2 Vi bruker vår unike innovasjons- og teknologikompetanse til å bidra med utviklingen av ny teknologi, også til fornybar energi. Og sist, men ikke minst, vi skal levere nok norsk naturgass til at bruken av kull kan reduseres Fremtidens «licence to operate» vil være avhengig av at vi klarer å kutte klimagassutslipp og fortsette å være verdens reneste produsent av olje og gass. Verden trenger energi og verden trenger lavere utslipp. FNs togradersmål bygger på at det skal være både olje og gass i 2050. Behovet for olje og gass vil med andre ord være der i mange tiår fremover. 2
Gjennom energieffektivisering og andre tiltak har vi samlet klart å spare Norge for produksjonsutslipp tilsvarende omtrent 5 millioner tonn CO2 per år. Det tilsvarer utslipp fra omlag 2 millioner personbiler biler i året. Dette har vi gjort hvert år siden 1994. Jeg vil også minne om at siden årtusenskiftet har produksjonen av olje fra norsk sokkel sunket med 53 prosent. Fra 3,1 millioner fat i 2000 til 1,5 millioner fat i dag. De nye feltene som skal settes i produksjon i årene fremover vil ikke bidra til å øke vår oljeproduksjon, men til å vedlikeholde den. Men nivået er altså bare halvparten av produksjonen for 15 år siden. Så det er en brytningstid. La meg gå videre til et neste strategisk fokus område for oss i Norsk olje og gass; nemlig nordområdene. Nordområdene ble lenge oppfattet som en utkant. Nå forvandler de seg til et nytt sentrum. Nordområdene er viktige for oss av flere grunner. God ressursforvaltning betyr at vi ser på norsk sokkel som en helhet. I helheten hører også havområdene utenfor og rundt Lofoten, Vesterålen, Senja og Jan Mayen med. En vesentlig del av produksjonen i fremtiden vil komme fra felt som ennå ikke er funnet. Mange av disse feltene finnes i nord. Det var få, om noen, som gikk i demonstrasjonstog mot de store oljefunnene for noen tiår tilbake. Spørsmålet er om åpningen av disse områdene nå vil skje til folkets samlede begeistringsrop? Jeg tror ikke det. Historien viser at politikere er for det som velgerne er for. Og imot det velgerne er imot. Derfor kommer fremtidens petroleumspolitikk til å stille større krav til politikerne. De skal håndtere både klimautfordringen og energiutfordringen. Jeg er glad for at politikerne tar begge utfordringen på alvor, og jeg er optimistisk i forhold til den dialogen vi skal ha for å takle begge utfordringene sammen. Barentshavet er det området på sokkelen hvor det antas at de største gjenværende ressursene av olje og gass finnes. Nye funn de senere år, som Johan Castberg, Wisting og Alta gir optimisme og håp om ytterligere funn. Jeg vil gjerne benytte anledningen, Statsminister, til å takke for utlysningen av 23. konsesjonsrunde for noen uker siden. Takk også til partiene på Stortinget som raskt stilte seg bak forslaget om å åpne nye områder for leting etter olje og gass i Barentshavet sørøst. Det har vært en vitamininnsprøytning for industrien i en tid da vinterblekheten var i ferd med å bli synlig. At vi for første gang på mange år får anledning til å ta i bruk nye areal er viktig for industrien og det blir viktig for Norge. Økt aktivitet i nordområdene er viktig fordi det skaper sysselsetting i en landsdel som har stort behov for det. Norsk aktivitet i nordområdene er også viktig for nasjonens totale interesser i nord. Dette må skje i samarbeid med andre land som er i nordområdene. Det vi nå forventer av myndighetene er at vi står sammen om den konsesjonspolitikken vi har hatt i alle år. Ressursene på norsk sokkel tilhører fellesskapet og den norske stat. Et 3
bredt politisk flertall har vært tydelig på hvordan våre felles nasjonale ressurser skal fordeles og forvaltes. Fortsett med det. Så til det tredje fokusområdet i strategien til norsk olje og gass: sikkerhet og regelverk Vi har allerede et meget høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel. Det har blitt stadig bedre de siste årene. Men vi kan aldri være tilfreds med at det gikk bra i går. Høy sikkerhet krever fokus og bevissthet. Hver dag. Hele året. Vi har alle en null filosofi med fokus på sikre installasjoner og sikkert utstyr - og sikkerhet for alle som jobber i bransjen. Vi skal fortsette å dele våre erfaringer og vår praksis for å gjøre risikoen for storulykker enda mindre. Også med resten av industrien i Norge. Antall dødsulykker i arbeidslivet var i 2014: 43. Dette var 43 for mange. Vår bransje hadde siste dødsulykke i 2009. Sikker og pålitelig drift har vært, og er, viktig for at vi skal kunne drive på norsk sokkel. Det behovet blir ikke mindre når vi skal flytte virksomheten stadig lenger nordover. Rammebetingelsene; regler, forskrifter og standarder må være forutsigbare. De må bidra til forsvarlig ressursforvaltning og kostnadseffektiv drift. Det er utvilsomt et behov for at vi alle er med på å gjøre noe med industriens kostnader. Jeg kommer tilbake til dette om litt. Men vårt fokus på kostnader vil aldri bli et kompromiss om sikkerhet. Det er et løfte jeg vet jeg har ubetinget støtte for hos alle mine kolleger her i salen. Gode løsninger krever stor innsats og kloke hoder. Og de beste løsningene finner vi trolig om vi samlet utnytter vå kompetanse og erfaring. I vår industri handler dette mye om standarder. Det er et område som med rette har fått sterkt fokus det siste året. Forenkling og opprydning i standarder er en rask vei til bedre resultat og lavere kostnad. Bransjen er global og vi må sørge for at vi ikke gjør norsk sokkel til et annerledesland. En operatør som driver globalt må kunne drive sin virksomhet på tvers av landegrensene. For norsk leverandørindustri er globale løsninger på norsk sokkel en viktig forutsetning for å kunne utvikle seg til å bli konkurransedyktige i et internasjonalt marked. Vi må derfor i større grad enn i dag legge vår innsats i utvikling av internasjonale standarder. Alle er kanskje ikke kjent med at vi i Norsk olje og gass sammen med Norsk industri er eiere av NORSOK-standardene. NORSOK-standardene spiller en viktig rolle for petroleumsvirksomheten i Norge, noe de også vil gjøre fremover. Norsk olje og gass har satt i gang et prosjekt sammen med Norsk industri for å gjennomgå alle NORSOK-stander for å få en oversikt over hvilke vi bør beholde, hvilke standarder som bør være internasjonale og hvilke som eventuelt bør legges ned. Vi har med jevne mellomrom etterspurt bedre kost/nytte-vurderinger når nytt regelverk innføres. Det er positivt at Arbeids- og sosialdepartementet nå har igangsatt et prosjekt for å utvikle gode metoder for kost/nytte-vurderinger innen HMS-regelverket. Et tema som har vært oppe til diskusjon mange ganger er hva som gjør at det er så vanskelig å ta inn borerigger fra for eksempel britisk sektor til norsk sektor, uten å måtte gjøre omfattende modifikasjoner og ombygginger av riggene. En rapport fra en riggekspertgruppe (Reiten-utvalget) ble utgitt for et par år siden. Det synes som om myndighetene inntil nylig i 4
liten grad har fulgt opp anbefalingene fra den rapporten. Nå har imidlertid Arbeids- og sosialdepartementet tatt initiativ til å følge opp Riggekspertgruppens rapport og gitt Petroleumstilsynet et oppdrag om utrede «flyt av rigger». Dette initiativet er positivt og vi vil bidra så langt vi kan i dette arbeidet. Denne typen samarbeid og initiativ fra myndighetene er viktig, og bidrar til å ivareta industriens konkurransekraft. Det bringer meg til vårt fjerde strategiske område, som handler om industrivekst og konkurransekraft. Vårt land trenger et variert næringsliv og et mangfold i økonomien. Vår industri er den viktigste bidragsyteren i norsk økonomi og bidrar til nesten 1/3 av statens inntekter. Nesten fem ganger mer enn bygg- og anleggssektoren eller finansnæringen. Vi er dog klar over at våre bidrag over tid vil reduseres og at vi derfor må ha evnen til å ha et kritisk blikk på at vår bransje ikke bidrar til svekking av andre bransjers konkurransekraft, men tvert imot bidrar til å styrke konkurransekraften for Norge totalt sett. Derfor skal vi fortsatt rekruttere et stort antall nyutdannede til bransjen i årene som kommer, og vi skal fortsette å bygge kompetanse gjennom gode lærlingeprogrammer og annen opplæring. Mange har snakket om oljeøkonomien som en annen form for økonomi enn for øvrig industri i landet. Kostnadsnivå, lønninger og mye annet har vært i en egen klasse. Jeg ønsker at vi skal være tydelige på at de samme talls lov skal gjelde for olje- og gassindustrien som for resten av landet. Noe annet vil over tid bidra til å undergrave vår egen virksomhet. Statsministeren har flere ganger uttalt at vi trenger å fokusere på menneskene og kompetanseutvikling. Det er en viktig tanke som vi deler. Et par generasjoner har kommet til siden det norske oljeeventyret startet. Alle er heller ikke tilstrekkelig klar over verdiene som denne industrien skaper hver dag, i alle deler av landet. Jeg vil gjerne slå et slag for et av syttiårenes fyndord; «industripolitikk». Tall som ble offentliggjort i dag tidlig viser at nesten 40 prosent av befolkningen ikke tror olje- og gassnæringen vil være viktig for Norges økonomi om 20 år. Her har sammen en jobb å gjøre for å rette opp dette inntrykket. I overskuelig fremtid skal vi stå for sikre, fremtidsrettede og gode arbeidsplasser og inntekter. Vi er tilfreds med at vi har en god dialog med regjeringen omkring hvordan vi sammen kan bidra til at produksjonen fra modne felt og økt utvinning skal være lønnsom. Dette er omtalt i regjeringserklæringen. Det haster å gjøre noe for hver prosent med økt utvinning betyr verdier for 300 milliarder kroner. Dagens modne felt er et resultat av gigantiske investeringer der både samfunnet og vi som industri har bidratt. Det er god samfunnsøkonomi å høste så mye vi kan fra disse investeringene. 5
Til alle som eventuelt fortsatt måtte være i tvil, vi er ingen industri på vei inn i solnedgangen. Vi er ikke en gang kommet inn i ettermiddagsskyggen. De siste månedene har kanskje en og annen makrellsky vært på horisonten, men i mange tiår fremover vil olje- og gassindustrien være det største eller et av de største drivhjulene i Norge. Fortsatt vil inntektene, investeringene og ringvirkningene ha verdier for hundretalls milliarder i 50-100 år fremover. Spørsmålet jeg derfor har stilt meg selv noen ganger er derfor: Hvordan kan jeg og andre ledere i bransjen gjøre tydeligere at den kompetansen som er bygd opp i olje og gassindustrien. Den skal vi leve av i dag, i morgen og i mange tiår fremover og de arbeidsplassene vi kan tilby dagens ungdom er de mest spennende som finnes også i forhold til å bringe samfunnet nærmere større mangfold og et fornybar samfunn hvor oljeindustrien går hånd i hånd med all annen industri. Så la oss sammen snakke om hvordan kompetansen som er bygd opp gjennom 50 år skal videreføres til det beste for AS Norge. Olje- og gassindustrien er ikke bare den økonomiske drivkraften. Den er også den teknologiske og innovative kraften. Satsningen på forskning som er i gang er flott. Jeg vil bare legge til: sats mer og sats mer på forskning relatert til olje- og gassindustrien! Når det gjelder utvikling av denne næringens konkurransekraft, så har jeg allerede nevnt kostnadsutfordringen. Men det er klart at fremtiden også er avhengig av funn som kommer fremover. Planen for utbygging og drift av Johan Sverdrup som ble levert 13. februar representerer den største utbyggingen på norsk sokkel siden gigantene ble bygget ut på 1980-tallet. Det er slike utbygginger som gir Norge de nødvendige utfordringene for å ta teknologisprang og som har gjort at vi har bygget opp en stor og dyktig leverandørindustri. Denne leverandørindustrien sysselsetter ikke bare 200.000 mennesker over hele landet, den står også for en betydelig eksport av varer og tjenester til utlandet. Faktisk jobber nær 40.000 ansatte innenfor petroleumsrelatert eksport i leverandørindustrien. Det viser en rapport forskningsinstituttet IRIS har laget for oss. Det anslås at disse virksomhetene har en internasjonal omsetning på over 200 milliarder kroner. Legg utbygginger som Johan Sverdrup sammen med den store leverandørindustrien, og utvikling av teknologi som også kan brukes i andre bransjer Da ser du verdiskapingen vår industri representerer. Da hører du eventyret om norsk næringsutvikling på sitt beste. Da ser du fremtiden slik vi ser den. En fremtid vi er en stor og viktig del av og som jeg personlig er veldig stolt av Olje- og gassindustrien har vært og vil fortsatt være teknologidriveren og industribyggeren i Norge. Statsminister, gode venner og kolleger. Jeg vil benytte anledningen til å takke for at dere har valgt å være her i dag. Jeg har snakket mye om at vi har kunnskap. Teknologi. Innovasjon og 6
en god dose livskraft. Men vi trenger mer enn noen gang engasjement. Dialogen som kan skape bredere forståelse og viten om vår industri. Vi må selv ta på alvor at vårt samfunnsoppdrag i dag er bredere enn å tjene penger, betale skatt og bidra til sysselsetting. Vår rolle handler i dag om klima, miljø, kunnskapsoverføring og fremtid. Takk til regjeringen og partiene på Stortinget som over lang tid har sikret stabilitet og gode rammevilkår som har ledet oss frem til der vi er i dag. Til at vi i mange år fremover skal glede oss til å gå på jobb og til å møte de utfordringene denne bransjen tilbyr. Vi har derfor kalt denne årskonferansen «brytningstid». Brytningstid er en periode vi skal igjennom for å komme sterkere ut på den andre siden. Hadde vi ikke ment det på alvor så hadde vi kanskje valgt en annen tittel. «Opplagstid» eller «Nedgangstid». Men i «Brytningstid» ligger det en klar oppside: og for å sitere tidligere oljedirektør og finansminister Gunnar Berge: Er du oljedeprimert, så les Oljedirektoratets publikasjon «Sokkelåret 2014!» Takk for oppmerksomheten! 7