Vi ønsker dere en riktig god jul og et godt nytt år!

Vi ønsker dere en riktig god jul og et godt nytt år! Hva skjer? Ved Sidsel Alvheim Dubrefjord s. 5 Portrettet: Bernt Kvarstein s. 8 En spesialklinikk for kvinner s. 12 Oss medlemmer i mellom. Ved Katrin Valaas s. 26 Faktahjørnet: Ine forteller om nyretransplantasjon s. 28 Nr. 4 - desember 2010-21. årg. ISSN 1891-5116 SIDE 1 NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

Redaksjonsgruppe: Styret i NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Ansvarlig redaktør: Kjersti Lund Olsen, Mob: 456 67 999 Ansvarlig utgiver: NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Henvendelser til bladet: Kjersti Lund Olsen, Tlf. priv: 456 67 999/72 48 20 52 Jobb: 72 47 01 65 Kjersti.lund.olsen@stolav.no, Kjersti1964@hotmail.com Nestleder og webredaktør: Hilde Johannssen, hilde_wilson@hotmail.com, Tlf. Priv.: 40 85 84 57 Annonsesalg: Tone Aasen, Tlf. priv: 99 37 36 38, Jobb: 67 96 41 13 Tone.aasen@ahus.no, aasen.tone@hotmail.com Ansvarlig for Hva skjer siden : Sidsel Alvheim Dubrefjord, sidsel.dubrefjord@sthf.no, sidseldub@hotmail.com Tlf. Priv: 92 29 96 70 / 35 01 01 82, Jobb: 35 02 11 50 Abonnement, medlemskap og ansvarlig for Oss medlemmer imellom : Katrin Valaas, Katrin.valaas@helse-sunnmore.no, katrinv@online.no Tlf. Priv.: 98 82 14 47, Jobb: 70 10 56 70 LEDER KJÆRE LESERE Så var det igjen tid for et nytt og innholdsrikt URO INFO. Vår redaktør Kjersti gjør en fantastisk jobb med bladet. I skrivende stund er det november - hvor ble de andre høstmånedene av? Nå er det igjen tid for å lage adventskalender, kjøpe julegaver og bake julekaker. Synes adventen er en veldig koselig tid. I løpet av høsten har vi hatt vårt første styremøte med nytt styre. De ulike vervene er fordelt og styremedlemmene holder på å gjøre seg kjent med sine oppgaver. På styremøtet ble det blant annet diskutert hva FSU kan gjøre i forhold til uroterapiutdanningen i Bergen. Det er behov for å få på plass finansieringsløsninger som er permanente. Dette gjelder mange av de små videreutdanningene, både i Bergen og andre steder. Sentralt fagforum har mottatt henvendelse fra høyskolen i Bergen og jobber medsaken. FSU har hatt kontakt med høyskolen i Bergen og informert om at vi vil jobbe for at utdanningen skal bestå i Norge. Slik det er nå har vi ingen mulighet til å gå inn med økonomiske midler. I September var jeg på sentralt fagforum i nydelige Son. Det er blant annet mye som skal planlegges før NSF landsmøte i November 2011. Sentralt fagforum vil nok komme med forslag til flere landsmøtesaker som vil være bra for de ulike faggruppene. I tillegg jobber bladet sykepleien sammen med noen faggrupper om deres blad. I England kommer faggruppenes blad ut med bladet til hovedorganisasjonen. Dermed får faggruppene stordriftsfordeler noe som vil være gunstige for oss. Dette er noe Sykepleien i Norge ønsker å prøve. Det er spennende å følge saken, men det er viktig å vite at det foreløpig er kun på pilotstadiet. URO INFO vil fortsatt bestå slik det er i dag. På Ahus er vi i full gang med å planlegge neste FSU kurs. Datoene er satt til 1 og 2 desember 2011 og konferansen blir holdt på hotell Q33 i Oslo. Håper mange av dere får mulighet til å ta turen dit med oss. Jeg vil ønske der alle en riktig god jul og et godt nytt år. Leder FSU Margrete Ronge Med hilsen Margrete Ronge Leder FSU

Layout og trykk: ZignMedia - www.zign.no Omslagsfoto: Advent - Fotograf: Kjersti Lund Olsen Nr. 4-2010 - Årgang 21 - Utgivelse nr. 84 Opplag 500 eks. ISSN 1891-5116 Neste nr: Februar 2011. Frist for manus 15. januar 2011. Presiseringer: 1. Innhold i trykte artikler, meningsutvekslinger, annonser etc. behøver ikke å være sammenfallende med FSU s syn. Derav har forfatter eget ansvar for anonymisering. 2. Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innlegg. 3. Gjengivelse av stoff er ikke tillatt uten at det er god kjent av redaksjonen. 4. FSU står ikke ansvarlig for innholdet i annonser. 5. Vi forbeholder oss retten til å utgi bladet i elektronisk versjon på vår web-side. INNHOLD Redaksjonen... 4 Hva skjer?... 5 Fire av fem ryggmargsskadde kateteriserer seg for sjeldent... 6 Portrettet: Bernt Kvarstein... 8 En spesialklinikk for kvinner... 12 Kommunikasjon i pasientbehandling - Del 2... 18 Intervju: Frode Hermansen... 24 Oss medlemmer imellom... 26 Faktahjørnet... 28 Lokale gruppeledere... 30 Styret i FSU... 31

REDAKSJONEN Utfordringer i hverdagen Alle møter vi små og store utfordringer som vi må takle på den ene eller andre måten. Noen møter nok større utfordringer enn andre her i livet. Man kan få en sykdom som gjør at livet blir snudd på hodet. Ting som man før har vært den enkleste og mest naturlige ting i verden, blir plutselig en utfordring å mestre. I denne utgaven av URO INFO har vi intervjuet lederen av en MS-forening. Her får vi høre om ulike utfordringer man kan møte på i tillegg til en krevende sykdom. Da er det beundringsverdig at mennesker som i utgangspunktet har mer enn nok med seg selv, tar på seg oppgaven med å være leder i en forening og organisasjon. De strekker seg kanskje langt for å bedre hverdagen for andre. Samtidig er det sikkert lærerikt, og man vil oppleve et fellesskap, samhold og mestring. Ellers i URO INFO kan du denne gangen lese om forskjellige yrkesgrupper som forteller om sitt arbeide. Her møter du blant annet fysioterapeut Alette Bade Rygh, urolog Bernt Kvarstein og urosykepleier/ styremedlem Katrin Valås. Jeg ønsker dere alle god lesning og riktig god jul! Kjersti Kjersti Lund Olsen SIDE 4 Så godt kan eit menneskje vera at det blir vakkert av det. Ein har det som ein har det, samme kor ein gjømmer seg. Olav Duun Olav Duun SI FRA OM ADRESSEENDRING! En del blader kommer i retur pga ukjent adresse. Oppfordrer alle til å melde fra om adresseendring. Det sparer oss for en del arbeid og bladet kommer frem dit det skal! Beskjed kan sendes til Kjersti Lund Olsen, Myra 16, 7300 Orkanger!eller kjersti1964@hotmail.com ER DU LITT FOTOGRAF? Vi har lyst til å invitere medlemmer av FSU til å sende inn bilder som kan være aktuelle som omslagsfoto. Tradisjonelt har det vært vannmotiver, men har du annet som kan være aktuelt er det bare å sende inn. Benytter vi ditt bilde vil vi kunngjøre dette på side 2! Skriv derfor ditt navn og tittel på bildet. Bidrag sendes til!kjersti Lund Olsen: kjersti1964@hotmail.com

HVA SKJER? FSU KALENDER 2010/2011 Husk å søke stipend! - skjema og betingelser på FSU nettside under www.sykepleierforbundet.no Sidsel Alvheim Dubrefjord EAUN 12th Annual Meeting of the European Association of Urology Nurses 19.-21. mars 2011 (deadline 1.desember 2010) Wien, Østerrike NUF 2011 28th Congress of the Scandinavian Association of Urology and Urological Nurses 24.-27. august 2011, Tampere, Finland www.confedent.fi/nuf2011 EAU 26th Annual EAU Congress 18.-22. mars 2011, Wien, Østerrike info@congressconsultants.com FSU-kurs 2011 1.-2. desember 2011 i Oslo Ahus arrangerer UTF konferanse 2011 4.-6. mai i København. Mer informasjon etter nyttår. www.utfnordic.org EAU s kongresskalender www.uroweb.org (eau og eaun) Lokalgruppeleder konferanse 10. mai 2011 Informasjon om dette kommer over nyttår DUS kalender http://www.urologi.dk/menu/dus.htm www.espu.org kontakt: nurses@espu.org FSU konferanse: 2011 Oslo 1.-2. desember 2011 Arrangør: Ahus

Fire av fem ryggmargsskadde kateteriserer seg for sjeldent SIDE 6 En studie blant 24 762 ryggmargsskadde i USA viser at kun 20 prosent av brukerne fortsetter den anbefalte behandlingen med Intermitterende kateter (IC) etter å ha blitt utskrevet1. Egenseponering av denne behandlingen setter brukeren i fare med hensyn til infeksjoner og øker sannsynligheten rehospitalisering. Bedre opplæring av både brukere og helsepersonell er nødvendig for å motvirke denne utviklingen, kom det frem på det 4. Internasjonale Coloplast symposiet om ryggmargsskader, som ble arrangert i København i høst. Det er utviklet et nytt opplæringsprogram for ryggmargsskadde. Programmet prøves nå ut ved de tre ryggmargssentrene i Norge, i tillegg til fem sentra i Frankrike og Italia. Blærekontroll med intermitterende kateterisering er økende. Men amerikansk studie av 24 762 ryggmargsskadde pasienter over en tidsperiode på 30 år, i forhold til urologiske komplikasjoner 1, viser at kun 20% av de ryggmargsskadde som brukte intermitterende kateterisering ved utskrivning, fortsatte behandlingen. BEHOV FOR MER OPPLÆRING En markedsundersøkelse gjennomført av Coloplast blant 479 ryggmargsskadde i USA, Frankrike, Tyskland, Nederland og Storbritannia bekrefter den samme mangelen på etterlevelse på anbefalt behandling. 22% bruker færre intermitterende katetre enn foreskrevet av legen. Undersøkelsen viste at det var størst sannsynlighet for at den ryggmargsskadde endret behandlingen i det første året etter at de var skrevet ut fra rehabiliteringsinstitusjonen. Utdanning og opplæring av både brukere og helsepersonell ble identifisert til å være den viktigste faktoren for at pasienten ble stående på den anbefalte behandlingen. Disse resultatene ble diskuterte av Professor JJ Wyndaele fra Antwerpen universitetssykehus, Belgia og den internasjonale ryggmargsorganisasjonen ISCOS (International Spinal Cord Society) på det 4. Internasjonale Coloplast Symposiet om ryggmargsskade; - Intermitterende kateterisering er gullstandarden for både nevrogen og ikke nevrogen blæredysfunksjon. Det er viktig at de internasjonale retningslinjer følges for å opprettholde optimal blærehelse og unngå komplikasjoner, som kronisk infeksjoner, og dermed unngå risiko for økt rehospitalisering. For å møte dette, er det behov for mer informasjon og utdanning, sier professor Wyndaele. NYTT OPPLÆRINGSPROGRAM PRØVES UT I NORGE For å møte behovene som er avdekket i studien, er det utviklet et nytt opplæringsprogram for intermitterende kateterisering for ryggmargsskadde, i samarbeid med Coloplast. Opplæringsprogrammet som nå starter opp, ble presentert på symposiet. Utdanningsprogrammet er et pilotprogram som har blitt utviklet sammen med rehabiliteringsleger ved til sammen åtte rehabiliteringssentre i Frankrike, Norge og Italia. Ved å utdanne og følge opp både helsepersonell og brukere av IC, er målet for programmet å øke etterlevelse av anbefalte IC behandling. Programmet dekker tiden fra tidlig opptak på et rehabiliteringssenter til 12 måneder etter utskrivning, for å møte behovene som er fremkommet. Programmet retter særlig fokus på grunnleggende IC og motiverende opplæring av helsepersonell, grunnleggende IC opplæring av pasienter, opplæring gjennom andre brukere, samt at det er fokus på pasientoppfølging. - Avdeling for ryggmargsskader, St Olavs hospital, har livslang oppfølging for ryggmargsskade pasienter. Vi vet at ren intermitterende kateterisering er den beste metode å håndtere den nevrogene blære på. Gjennom dette undervisningsprogrammet ønsker vi å øke antallet ryggmargsskadepasienter som bruker RIK til blæretømming. I tillegg ønsker vi å øke kvaliteten på gjennomføringen av RIK. Vi tror at undervisning av pasienter samt helsepersonalet, er den viktigste metode for å oppnå dette målet, sier seksjonsoverlege Annette Halvorsen, ved Avdeling for ryggmargsskader, St Olavs hospital. 1 Cameron AP, Wallner LP, Tate DG, et al. J Urol 2010; 184:213-7

Seksjonsoverlege Anette Halvorsen, ved St Olavs Hospital. Hun leder en av åtte internasjonale piloter for et nytt opplæringsprogram for ryggmargsskadde, sammen med uroterapeut Kristin Tuvnes.

INTERVJU Ved Kjersti Lund Olsen Portrettet: Bernt Kvarstein, oktober 2010 Vi må nesten begynne med å gratulere deg med 80 års dagen som har vært og med Kongens fortjenstmedalje i sølv som du mottok her i høst! Hvordan føles det? Først må jeg få takke for gratulasjonene. Jeg satte stor pris på å få fortjenstmedaljen som. jeg fikk for det arbeidet jeg har gjort for Nofus, men da må jeg samtidig si at det arbeidet har vært et teamarbeid så jeg ser på tildelingen av fortjenstmedaljen som en anerkjennelse av det arbeidet som Nofus utfører. For mange sykehusleger var lønnen dårlig. En del måtte spe på med legevakter for å klare sine forpliktelser. På det faglige felt har det vært en rivende utvikling som også omfatter urologien. Nye undersøkelsesmetoder og behandlinger er kommet, og mange behandlingsformer er blitt mye enklere. utstyr. Går man over til behandlinger, har man fått medikamenter for vannlatingsproblemer på grunn av prostataforstørrelse, medikamenter for blæreproblemer, ereksjonsproblemer og kreft. Nyrestein blir knust med maskiner (ESWL) eller fjernet endoskopisk. Den operative teknikk har også gjennomgått store forandringer. Kikhullskirurgien brukes nå mye innenfor urologien. I de senere år har denne kirurgien blitt erstattet med Robot ved forskjellige typer operasjoner. Selvkateterisering ble introdusert i Norge i 1985. SIDE 8 Innenfor helsevesenet og urologien har det skjedd en stor utvikling. Har du noen betraktninger å komme med hvis du ser tilbake på hvordan det var den gangen du begynte som urolog? Innenfor helsevesenet og urologien har det skjedd store forandringer på alle områder i den tiden jeg har arbeidet som lege. Antall leger i Norge har økt fra ca.4000 til vel 20 000 i dag. Da jeg begynte som lege, måtte man gå 2-delt tilstedevakt mange steder. Vaktbelastningen var betydelig i mange år, og man hadde ikke fast arbeidstid. Man arbeidet til man var ferdig med dagens oppgaver. Blant undersøkelsesmetoder innenfor urologi må man blant blodprøver nevne PSA som gjør at man kan stille diagnosen prostatakreft mye tidligere. Andre undersøkelsesmetoder som må nevnes er: ultralyd, forbedret røntgenundersøkelser, CT, MR, nukleærmedisinske undersøkelser som skjelettscintigrafi og renografi og betydelig utvikling av urodynamisk Tror du vi står overfor større utfordringer i helsesektoren i dag når det gjelder effektivitet? I mange år har man vært opptatt av å øke effektiviteten innenfor helsevesenet som er stadig blitt dyrere og dyrere. Da gjelder det å bruke ressursene så godt som mulig. Det fører med seg at liggetiden blir redusert og dermed øker presset på sykehuspersonalet. Dessuten stilles det større og større krav til det faglige. Det blir vel som i enkelte land at pasientene vil vite hvordan operasjonsresultatene er ved avdelingen. I tillegg til dette øker også antall pasienter.

Vi leser at du er en aktiv person. Er det slik at du fremdeles jobber? Arbeidsdagene har alltid vært fullt besatt. Etter at jeg ble pensjonert har jeg arbeidet som urolog på sykehusenes urologiske poliklinikker i Oslo og Akershus. Jeg har trådt til når man har trengt vikar. Dessuten har jeg hatt litt privat praksis. Kan du si litt om din yrkeskarriere og bakgrunn? Etter medisinsk embetseksamen i Oslo, turnustjeneste på Lillehammer og Sel og Heidal legedistrikt og militærtjeneste i H.M. Kongens garde og Oslo Militære Legevakt hadde jeg i tiden : 1962 1973: utdannelsesstillinger på Rikshospitalet, ved Institutt for patologisk anatomi, Kvinneklinikken, Medisinsk avdeling A, Institutt for Tromboseforskning, Kirurgisk avdeling A, hjertekirurgisk og urologisk seksjon. 1973-1975: utdannelsesstilinger ved kirurgisk avdeling, Drammen sykehus. 1975-1978: reservelege ved urologisk seksjon, Rikshospitalet. 1978-1979: overlege ved kirurgisk avd., Menighetssøsterhjemmet, Oslo. 1979-1982: assisterende overlege ved kirurgisk avdeling, Sentralsykehuset i Akershus. 1982-1988: seksjonsoverlege ved urologisk seksjon, Sentralsykehuset i Akershus. Underviste medisinske studenter. En periode ansatt som professor. 1988-1989. overlege ved urologisk seksjon, Ullevål sykehus. 1989-2000: seksjonsoverlege ved urologisk seksjon, Sentralsykehuset i Akershus. I den tiden jeg var på Sentralsykehuset ble det utdannet mange urologer. 1971: Doktorgrad 1976: Spesialist i kirurgi 1978: Spesialist i urologi Jeg har hatt en rekke tillitsverv bl.a. vært formann i Norsk Urologisk Forening i to perioder. Har det vært et spesielt felt innenfor urologien som har interessert deg, og i så fall kan du utdype hvorfor? I min tid som urolog måtte man behandle de forskjelligste urologisk tilfelle slik at det ble ingen spesialisering innenfor faget. Men i en periode var det en del interesse for blærefunksjonsforstyrrelser slik at jeg ble en del engasjert i slike problemer. Blant annet. var jeg i flere år medlem av en Nordisk gruppe innenfor det feltet. I Nofus sitter du som leder og i siste nummer kunne vi blant annet lese at du har hatt svært god kontakt med dine pasienter. Er det noe spesielt du har vektlagt i ditt arbeide som gjør at du får dette gode skussmålet fra dine pasienter og kolleger? Jeg gjør ikke noe spesielt. Men enhver person må behandles med respekt og vennlighet og den største glede man har som lege er å hjelpe sine medmennesker. I et tidligere nummer av Nofusnytt kunne vi lese et innlegg hvor man snakket om at røyking økte risikoen for blærekreft. Er dette med røykekutt noe du tar opp med dine pasienter? Dersom røyking kan relateres til pasientens tilstand, orienterer jeg om røykingens virkninger, men jeg gjør det på en skånsom måte slik at det ikke virker skremmende. Har du en oppfordring å komme med til oss urologiske sykepleiere? Ser du et behov hos dine urologiske pasienter som vi bør ta mer hensyn til? Mitt inntrykk av urologiske sykepleiere er at de er meget dyktige og samvittighetsfulle i sitt arbeid, men arbeidsdagene er hektiske og slitsomme. Det er derfor viktig at man får impulser og inspirasjon. Derved vil arbeide bli mer interessant. Det gjelder også for urologer. Derfor vil det være verdifullt at man av og til har felles sammenkomster for alle som arbeider på avdelingen hvor man kan få faglig påfyll kombinert med sosialt samvær. Det er umulig å si om det er noe hos de urologiske pasienter som dere bør ta mer hensyn til. Men man kan si at det er svært viktig at man ser pasienten så vedkommende føler at han eller hun er i sentrum. Har du gjennom din karriere drevet med forskning eller er det noe du har vært spesielt interessert i som har tatt mye av din tid. Da jeg arbeidet ved Institutt for Tromboseforskning hvor jeg gjorde mitt doktorgradsarbeid, drev jeg bare med forskning. Mesteparten av tiden ved Institutt for Patologisk Anatomi drev jeg også med forskning. Som jeg nevnte var man i min tid en del opptatt av blærefunksjonsforstyrrelser. Skal man undersøke blærefunksjonen, trenger man urodynamisk utstyr, men det fikk man ikke på grunn av mangel på penger. Det førte med seg at jeg fikk utviklet en metode til å måle trykket i urinveiene ved hjelp av fiberoptisk transducer som jeg fikk utviklet i samarbeid med Institutt for industriell forskning i Oslo og AME som var en elektronisk bedrift i Horten. Dette arbeidet ble beskrevet i Journal of Urology i USA. Senere fikk denne metoden betydning innenfor andre områder. Ellers har jeg publisert mange kliniske studier. URO INFO retter en stor takk til Bernt Kvarstein som tok seg tid til å svare på spørsmålene våre. Vi vil samtidig ønske han lykke til videre. SIDE 9

Dear urology nurses and EAUN Members, SIDE 10 The EAUN Scienti c Committee is organising a very interesting nursing meeting for Vienna and we challenge you to convince the jury your splendid abstract, clever research plan or excellent dif cult case deserves to be presented. Oral and Poster Abstracts For our abstract sessions in Barcelona the EAUN received over 35 high quality abstracts. Will your abstract be among the ones for Vienna? We hope so! All abstracts presented at International EAUN Meetings are listed on the website: Abstracts online (text) and Posters online (posters) More information about the rules for nurses abstracts and the submission process can be found at our congress website: Abstract submission The deadline for Oral and Poster Abstracts is 1 December 2010. Nursing Research Projects Plans Nursing research has an increasingly high level, as also shown by the number of doctors in the audience of the session in Barcelona. This EAUN initiative makes it possible to gain a sum to start up the research project, helps you nd out if your plan is solid and to solve queries you may have. We published Research Project plans presented earlier at our website: Research Project Plans More information about this can be found at our congress website: Research Plan submission and in the attached PDF. The deadline for `Nursing Research Projects Plans` is 1 December 2010. Dif cult Cases Since two years the EAUN offers nurses the opportunity of sharing their practice with other urological nurses: describe and photograph your nursing intervention in atypical patients. The best cases are presented in the workshop in Barcelona. We published the cases presented in Stockholm and Barcelona on our website: Dif cult Continence Cases Please note that this year the submission is not restricted to continence cases. If you solved an even more challenging case, don t hesitate to share your knowledge with your colleagues. We ll be pleased to publish it! The jury decides who will be invited to present their case in Vienna. Your registration will be paid! All information about how to describe the case and how to submit can be found at our congress website: Dif cult Case submission and in the attached PDF. Your case is also welcome at eaun@uroweb.org if you are not planning to come to Vienna. The deadline for `Dif cult Cases` is 1 December 2010. Feel free to print the attached PDFs for your department and to forward this e-mail alert to interested colleagues to inform them? Thank you! If you have any queries, don t hesitate to contact the EAUN at eaun@uroweb.org. We look forward to your submissions! Best regards Bente Thoft Jensen Chair EAUN

En spesialklinikk for kvinner Ved Kjersti Lund Olsen SIDE 12 I slutten av oktober fi kk vi møte fysioterapeut Alette Bade Rygh som jobber ved Elvehavna Fysioterapi & Helse i Trondheim. Helt siden 2008 har de hatt en egen klinikk for kvinnehelse. For tiden er det fysioterapeut og akupunktør som er tilknyttet denne spesialklinikken. De gir et bredt tilbud til kvinner i ulike aldersgrupper. Her kan vi nevne ulike plager som underlivsproblematikk, bekkenrelaterte smerter, urininkontinens og bekkenløsning. Pasientene som kommer hit er enten henviste fra leger, gynekologer eller jordmødre. Noen tar også selv kontakt for time. Bade Rygh opplever et godt samarbeide med kvinneklinikken ved St.Olavs Hospital, og får blant annet henvist en del kvinner derfra. Alette Bade Rygh Bade Rygh har nettopp kommet tilbake etter svangerskapspermisjon. Hun har jobbet ved senteret siden 2003. Hun forteller at her jobber det andre yrkesgrupper som kiropraktor, fotterapeut, akupunktør, bedriftshelsetjeneste, homeopat og helseringen (overvektsproblemer). Det synes hun er flott, da de kan spille på hverandre i forhold til mange av pasientene de møter. Bade Rygh forteller at hun tilbyr både individuell- og gruppeveiledning for trening av bekkenbunnen. I en gruppe bør det være 5-6 kvinner. Hun synes det er positivt at det kan være en aldersspredning. Her kan både gravide og eldre kvinner delta i samme gruppe. En bekkenbunnsgruppe bør gå over 12 uker. Forut for en slik gruppetrening bør kvinnen ha vært til fysioterapeut først for en individuell konsultasjon. Her blir kvinnen undersøkt, bla palpasjon av bekkenbunnen for å se om hun har kontakt med bekkenbunnen/gjør det riktig. Bade Rygh gir også et tilbud til kvinner om trening med biofeedback. Her vektlegges en tett oppfølging i begynnelsen, slik at kvinnen kommer skikkelig i gang med treningen. En annen ting som opptar fysioterapeuten, er å forberede kvinner som er gravide om at bekkenbunnen ikke behøver å være på plass med en gang etter en fødsel. God informasjon på forhånd kan være til stor hjelp hvis kvinnen får problemer etter fødsel. Bade Rygh er også flink til å fokusere/trekke frem studier og forskningsresultater i sitt arbeide, som for eksempel Kari Bøe og Siv Mørkved. Her kan man faktisk vise til at regelmessig bekkenbunnstrening funker. Bade Rygh er også engasjert utenom jobben sin; hun sitter blant annet i faggruppen for kvinnehelse. Hun er også med på en kursrekke gjennom Norsk Fysioterapiforbund som heter spesialist på kvinnehelse.

SIDE 13

VERVEKONKURRANSE Vi i FSU ønsker fl ere medlemmer! Derfor går vi nå i gang med en vervekonkurranse! Den som verver fl est medlemmer fra nå av og frem til sommeren 2011, vil få dekt konferanseavgift for neste FSU kurs!

Søknadskjema for stipend Etternavn... Fornavn... Personnummer (11 siffer)... Medlem i FSU fra... Adresse... Postnr./sted... Telefon jobb/privat... Mailadresse... Nåværende arbeidssted... Avdeling... Oppgi informasjon om evt. søkt/innvilget stønad fra andre......... Du må ha vært medlem i minimum 2 år for å kunne søke stipend. I tillegg må det være minst 2 år siden du sist ble tildelt stipend. Evnt innvilget stipend kan utbetales enten via din private konto eller arbeidsgivers konto. Dersom utbetalingen skjer via arbeidsgivers konto slipper du å levere kvitteringer for innvilget beløp til kasserer i NSF`FSU. Utbetalt beløp til privat konto som det ikke er levert kvitteringer for, blir av skattemyndighetene vurdert som inntekt og dermed beregnet skatt av. Avlyst reise/endring av reiseplan Jeg er klar over at jeg skal melde fra til FSU`s styre i så god tid som mulig om evnt. avlyst reise eller andre endringer i reiseplanen, slik at stipendmidler innvilget meg til dette formål kan overføres til annen søker. SIDE 16 Stilling... Kontonr.... Privat/arbeidsted (stryk det som ikke passer) Hilken type stipend søker du om? Reisestipend Utdanningstipend Annet (spesifi ser)... Tidligere søkt FSU`s reisestipend? Ja Nei Dato Underskrift Tilbakemeldingsrapport Jeg erkjenner min plikt til innen tre uker å levere skriftlig innlegg der jeg gir sammendrag av reisens faglige innhold. Evnt. skrive sammendrag fra egen presentasjon. Dette kan fritt benyttes i medlemsbladet URO INFO. De som ønsker det må gjerne i tillegg sende et reisebrev. Det kan bli aktuelt at de andre nordiske medlemsbladene for urologiske sykepleiere ber om å få trykket ditt bidrag. Vennligst gi beskjed dersom du ønsker å reservere deg mot dette. Dato Underskrift Hvis ja, når?... Reisens/utdanningens formål og varighet. Dersom kurs el. kongress spesifi ser korrekt navn, sted, målgruppe og arrangør. Begrunnelse for søknaden:......... Søknad sendes til: FSU Margrete Ronge Bjørnefaret 1e 2014 BLYSTADLIA Innstilling: Innvilget/avslag. Begrunnelse: Avreisedato:... Aktuelle reiseutgifter:... Returdato:... Oppholdsutgifter:... Kursavgift:... Reiseutgifter:... Totalt:... Bekreftelse på utbetaling sendt NSF av kasserer, dato/underskrift:

Kommunikasjon i pasientbehandling - Del 2 Utdrag fra fordypningsoppgave i Klinisk fagstige ved Kjersti Lund Olsen SIDE 18 DRØFTING Det er mange grunner til at kommunikasjon er viktig i pasientbehandling. I første rekke er det viktig for å formidle kunnskap. Innenfor inkontinensbehandling til kvinner er kommunikasjon vesentlig for at de skal lære seg en behandlingsform som de må utføre på egen hånd hjemme. For mange kvinner kan det å behandle seg selv være en utfordring. Et eksempel på en konservativ behandling kan være intermitterende kateterisering. Det å sette inn et engangskateter, kan oppleves både vanskelig og ubehagelig, og mange kvier seg for å starte opp på egen hånd. Dette er en behandlingsform som krever en betydelig egeninnsats av kvinnen. Behandlingen kan strekke seg over en lengre periode, fra uker til flere måneder. I noen tilfeller må kvinnen kateterisere seg fem, seks ganger i døgnet. Det sier seg selv at man må være motivert for å gjennomføre et slikt behandlingsopplegg. Her er det viktig å formidle trygghet i læringssituasjonen, slik at kvinnen klarer å mestre dette på egen hånd. Kvinnen skal forstå, lære og mestre noe helt nytt. Her må uroterapeuten formidle betydningen av prosedyren. Det må man gjøre på en måte som både er meningsfull og motiverende. Ser vi på ulike kommunikasjonsmodeller, ser vi at både nonverbale og verbale ferdigheter er nødvendig. Det innebærer at man må ha verbale ferdigheter om det å stille spørsmål, speile følelser og oppmuntre. Parallelt må man ta i bruk nonverbale ferdigheter som øyekontakt, kroppsholdning og håndbevegelser. Ved å ta i bruk slike ferdigheter viser man at man ser, hører og forstår, noe som igjen kan skape trygghet og tillitt i en læringssituasjon. Nonverbal kommunikasjon kan være et hjelpemiddel for å skape motivasjon. I inkontinensbehandling kommer sykepleier i direkte kontakt med kvinnens intime sfære. Dette kan for mange oppleves ubehagelig. Her bør man være særlig bevisst på det nonverbale språket. Uroterapeuten må blant annet uttrykke profesjonalitet, trygghet og tilstedeværelse. Jeg vil gå tilbake til Nordbys artikkel om kommunikasjonsferdigheter (Nordby 2003), hvor følgende fire punkter er skissert: Språk, oppmerksomhet, assosiasjoner og sykdomsopplevelser, verdier og holdninger. De fire punktene som han skisserer, kan fungere som en praktisk sjekkliste. I samtale med pasienten må sykepleieren evaluere sin egen språkforståelse. Videre er det viktig at man sikrer at en har pasientens oppmerksomhet og om man er lyttende til det pasienten sier. Det er også viktig at man som sykepleier er oppmerksom på hvordan man tolker det pasienten sier og hvordan man forstår pasienten. Det er en fare for at man i en behandlingssituasjon kan bli tillagt verdier og holdninger man ikke har. Dette gjelder både pasient og behandler. Dette kan fortone seg som selvsagte ting, men kan være lett å glemme i møte med pasienten. Ved å anvende en sjekkliste for å sikre god pasientkommunikasjon, vil man kontinuerlig kunne evaluere og slik forbedre sine kommunikasjonsferdigheter. Mange ulike prosedyrer medfører mye informasjon på kort tid. Det å kommunisere tilgjengelighet og gi direkte telefonnummer og navn, slik at kvinnen kan ta kontakt ved behov, er en god måte å skape trygghet på. Det kan også være lurt å gi ut skriftlig informasjon om prosedyren på forhånd. Da kan kvinnen lese gjennom informasjonen i ro og mak, og vil være mer forberedt når selve opplæringen starter. Man får da et godt utgangspunkt for videre samtale og læring. Som uroterapeut må man ta initiativ til å gå gjennom informasjonsmateriellet som kvinnen har lest på forhånd, både for læringen sin del og for å unngå misforståelser. Når det gjelder selve undervisningen, fremhever Tveiten (2008) at det å gå fra det generelle til det spesielle kan være hensiktsmessig. For noen kan det være lettere å tilegne seg kunnskap når den er generell. Avstand til stoffet kan hindre egne følelser i å virke forstyrrende. Her er et eksempel på generell informasjon fra uroterapeut: - Pasienter som har dårlig tømming av blæra, bør bruke kateter regelmessig. Ved å gjøre det kan man trene opp blæra slik at den tømmer seg bedre igjen. På sikt vet vi at det kan være uheldig for blærefunksjonen å ha mye resturin.

Eksempel på personalisert kunnskap kan lyde slik: - Det er viktig at du kateteriserer deg regelmessig. På sikt kan det være uheldig for blærefunksjonen å ha så mye resturin. Ved at uroterapeuten snakker i mer generelle vendinger, forstår kvinnen at dette gjelder flere enn henne, og da blir det også lettere å akseptere. Det kan også være lettere å konsentrere seg og man tar imot stoffet uten å la egne tanker forstyrre innholdet. Et annet viktig moment er at stoffet må individualiseres ut fra kvinnens forutsetninger og behov. Hvis det viser seg at behandlingen er vanskelig å lære seg, kan det noen ganger være nødvendig å dele opp undervisningen og ta det trinnvis. Teorien om generell kunnskap kan også overføres til for eksempel kursvirksomhet ved et læringsog mestringssenter (LMS). Her formidles kunnskap til flere samtidig. Mine erfaringer fra slike kurs er at motivasjonen blir mye større enn for eksempel ved en vanlig poliklinisk konsultasjon. Det kan være flere årsaker til dette, men jeg tror at for mange kan generell informasjon rettet mot flere være lettere å ta i mot. I tillegg vil en tverrfaglig tilnærming gjøre at selve temaet blir belyst fra ulike innfallsvinkler, noe som kan være både interessant og spennende. Man bør også vektlegge betydningen av brukermedvirkning og den nytten pasienter får fra hverandre. På et inkontinenskurs ved LMS, vil man også få mer variasjon, og kvinnene blir i langt større grad mer delaktige enn ellers. Ved et LMS vil også jeg som uroterapeut få verdifull informasjon fra deltakerne som er nyttig i mitt daglige arbeid. Samtidig er det en måte for meg å få praktisere og forbedre mine ferdigheter innenfor generell kunnskapsformidling. Nytteverdien av et slikt kurs er utviklende for både pasient og behandler. Kommunikasjonsmodeller kan ha ulike grunnelementer som er vesentlige i pasientkommunikasjon. En modell for hjelpende kommunikasjon kan for eksempel ha nivåer som ligger oppå hverandre, slik at de danner en helhetlig modell. Empati, målorientering og fagkunnskap er elementer som henger sammen og er forutsetninger for god kommunikasjon. Målorienteringen bygger på empati og fagkunnskap. Målsetningen er at kvinnen skal mestre en behandlingsform. Målorienteringen er å formidle kunnskapen på en måte som kvinnen forstår og kan identifisere seg med. Den neste triaden er fornuft, etikk og følelser. Det innebærer at vi som helsepersonell har en etisk bevisst grunnholdning i kommunikasjon med pasientene. Den siste triaden består av tilknytning, håp og fortelling. Det er tidsrelaterte begreper som fortid, nåtid og framtid. Fortelling går på at sykepleieren er til stede og forholder seg til pasienten i øyeblikket. Tilknytning er basert på fortidens erfaringer. Her kan nonverbal kommunikasjon være viktig. Ved å være empatisk og tilstede, åpner man for at kvinnen kan formidle tidligere erfaringer som hun har. Sykepleieren kan så styre samtalen over i situasjonen som er her og nå. I kommunikasjonen får man forhåpentligvis en større gjensidig forståelse når tidligere opplevelser og erfaringer trer frem. Det siste punktet som er håp, handler om fremtiden. Håpet binder sammen fortid med nåtid. Som sykepleier har jeg med andre ord et omsorgsperspektiv som dekker både fortid, nåtid og fremtid. I opplæring og oppfølging av kvinner i en konservativ behandling, er det viktig å være løsningsorientert og sette små realistiske mål. Det å være løsningsorientert kan være så mangt. Her kan jeg som uroterapeut vise til både forskningsresultater og egne erfaringer fra praksis. Det å fokusere på hva som har vist seg å hjelpe andre, kan være en positiv ting i seg selv. I forhold til for eksempel trening med biofeedback, kan man trekke frem resultater fra studier som viser at trening med biofeedback er mer effektivt enn bekkenbunnstrening alene. Ved å legge frem dokumentert kunnskap oppnår man større tillit til selve behandlingen og den effekt man søker å oppnå. Biofeedback måler bekkenbunnens styrke, og det dokumenteres data i selve apparatet. Man lagrer så inn tester ut fra kvinnens knipefunksjon. Når hun bruker apparatet, vil hun få en tilbakemelding om hun kniper riktig og får samtidig se hvor godt hun klarer å knipe. Det å få en tilbakemelding på at man gjør det riktig, er for mange positivt. Biofeedback kan være et nyttig hjelpemiddel for mange behandlere som ønsker større aktiv deltagelse fra sine pasienter i behandlingsforløpet. I opplæringssituasjonen kan man for eksempel si: - Dette gjorde du helt riktig. Nå vet du at du har kontakt med bekkenbunnen. Da har du et godt utgangspunkt for å trene! Det er mange kvinner som kniper feil, og har problemer med å få til det du gjorde nå. I en opplæringssituasjon kan man også vise plansjer med bilde av bekkenbunnen når den er avslappet og når den er kontrahert. Det kan være både mer forståelig og lettere å huske for kvinnen enn om hun bare får en muntlig fremstilling. I forbindelse med en slik biofeedbackbehandling, kalles kvinnen inn til kontroller, og man lagrer inn nye tester og kurver etter hvert som styrke og utholdenhet forbedres. Har man da vært flink SIDE 19

SIDE 20 til å trene, vises dette i form av bedre resultat på et display. Slik skaper man motivasjon til å fortsette behandlingen/treningen. Noen pasienter kan vegre seg for å håndtere et teknisk hjelpemiddel. Da er det viktig at de får prøve apparatet mens de er på sykehuset, og det gjøres en avtale om telefonkontakt eller time. Tett oppfølging kan være det som skal til for å motivere til videre deltagelse i egen behandling. LØFT er en utmerket tilnærming i forhold til denne type behandling. Her er det viktig å fokusere på hvert et lite fremskritt. Trening av bekkenbunnen kan ta måneder. Underveis må man ta tak i de små endringene og sette små delmål. Innenfor opplæring av pasienter og pårørende ved et LMS, snakker man om ulike typer mål. Det kan være for eksempel ferdighetsmål eller kunnskapsmål. Her må det være realistiske mål som tar hensyn til pasientenes samlede ressurser. Behandlingsapparater som biofeedback og elektrostimulering dekkes av helseforetaket som pasienten hører til. De brukes ved blant annet stressinkontinens, urgency inkontinens og blandingsinkontinens. Mange kvinner som henvises ønsker operasjon for sine inkontinensplager. Det er uroterapeutens oppgave å trekke frem de positive sidene ved en konservativ behandling. Man kan for eksempel legge det frem på denne måten: - Det kan godt hende det ligger til rette for operasjon, men det er alltid en fordel å ha trent på forhånd. Trening gir bedre styrke i bekkenbunnen og blodsirkulasjonen i området blir bedre. Det at blodgjennomstrømningen øker, er også en stor fordel hvis man senere skal operere. Nyere forskning viser at trening av bekkenbunnen kan forebygge fremfall. Så du kan ha mye å hente på å trene med et apparat. Når man kommer med slike utsagn, skaper det som regel motivasjon hos kvinnen. Dette kan være opplysninger som kvinnen ikke har hørt om tidligere. Når hun får slik informasjon, forstår hun betydningen av en konservativ behandling. For uroterapeuten vil det ofte være slik at man innledningsvis må gi informasjon og motivere til en konservativ behandling, og senere støtte og følge opp underveis. En konservativ behandling må tilpasses den enkelte, alt etter type inkontinens. Det er ikke alltid slik at det ligger til rette for operasjon. Akkurat det kan være en skuffelse for mange. Det er alltid nyttig å samarbeide med andre typer fagpersonell, for eksempel fysioterapeut med spesiell kompetanse innenfor bekkenbunnstrening. Kvinner kan ha stort utbytte av å få informasjon hos fysioterapeut om bekkenbunnens anatomi og fysiologi, samt om trening generelt. Ved min arbeidsplass har det i flere år vært et tett samarbeide mellom gynekolog, fysioterapeut og uroterapeut. En tverrfaglig vurdering gir bredere oppfølging av pasienten. Et godt eksempel på dette er når flere yrkesgrupper sammen arrangerer inkontinenskurs ved et Lærings og Mestringssenter. Kontakt med hjemmetjenesten kan også være nødvendig. Har man mistanke om at behandlingen kan by på problemer, bør man ta kontakt før pasientene reiser hjem. God kommunikasjon med hjemmetjenesten kan være det som trengs for å skape en trygg situasjon i startfasen. For noen kan det være nødvendig med litt assistanse, og for andre kan det være en trygghet å vite at man har mulighet for å få hjelp. Det finnes utallige behandlingsmåter innenfor inkontinens, og kanskje må man skreddersy en behandling som består av flere metoder. Det kan for eksempel være en kombinasjon av elektrostimulering, bekkenbunnstrening og blæretrening. Uansett så må kvinnen være delaktig i prosessen, slik at hun føler at dette er noe hun forstår og vil mestre. 4. KONKLUSJON Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg sett hvor viktig det er å ta hensyn til hvordan kvinnen selv opplever sine problemer med urininkontinens. Alt for ofte ser vi som er helsepersonell pasientenes problemer ut fra vår egen synsvinkel. I en pasientopplæring bør pasientens egen forståelse av situasjonen stå sentralt. Ved at vi som sykepleiere blir mer bevisste i møte med pasienten og lar dem formidle problemer ut fra eget perspektiv, vil det mest sannsynlig øke forståelsen og bedre kommunikasjonen mellom oss og pasienten. Dersom man tar utgangspunkt i pasientens opplevelse, får man et bedre utgangspunkt når man skal starte opp en konservativ behandling. Sagt med andre ord må uroterapeuten tilstrebe å møte kvinnen der hun er. Man bruker ikke mer tid ved å anvende ulike kommunikasjonsferdigheter, tvert imot kan det hende at behandlingen blir mer målrettet og effektiv. Ved å trene opp sine kommunikasjonsferdigheter vil man kunne få økt fokus på hva som er viktig for pasienten. Samtidig som strukturert informasjon skal gis, må sykepleieren være oppmerksom i forhold til den nonverbale kommunikasjonen. Gjennom nonverbal kommunikasjon kan vi fange opp om kvinnen ser, hører og forstår. Ved bruk av både verbal og nonverbal kommunikasjon kan vi