Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns og arbeidsvilkår Bernt Bratsberg, Frischsenteret Nasjonal konferanse om trepartssamarbeid og sosial dumping Arbeidsdepartementet 21. september 2012
Bakgrunn Arbeidsinnvandring medfører økt arbeidstilbud Økonomisk teori: Økt tilbud av arbeidskraft, lønna går ned for at bedriftene skal være villige til å ansatte flere. Kompliserende: Ulik kompetanse hos arbeidskraften; noen grupper erstattes enkelt, andre ikke Komplementariteter; en type arbeidskraft mer produktiv når bruken av en annen type øker Institusjoner/ikke fullkommen konkurranse Lang sikt; tilpasning av realkapitalen Fokus i litteraturen på lønn/sysselsetting, lite på arbeidsmiljø, arbeidstid, etc
Effekt av arbeidsinnvandring på lønn = forskjell i lønnsutvikling med og uten innvandring => behov for kunnskap om kontrafaktisk lønnsutvikling Empirisk: Observerer ikke fall i lønninger ved stor arbeidsinnvandring. Ofte i tider med høy lønnsvekst at vi opplever økning i antall arbeidsinnvandrere Gjennomgang av internasjonal empiriske studier viser både positive og negative effektestimater; studier konkluderer ofte med at det er ingen eller liten effekt Negative effekter for arbeidstakere med lav kompetanse; gjerne for innvandrere selv
Innvandringens påvirkning på arbeidsmarkedet (lønn og arbeidsvilkår) en sentral problemstilling i litteraturen. Men, vanskelig å måle («identifisere») empirisk Eksempel: Zorlu, A., and J. Hartog (2005), The Effect of Immigration on Wages in Three European Countries, Journal of Population Economics 18(1): 113 151. Observerer lønnsnivå og innvandrerandeler på tvers av norske fylker i 1997 (KIRUT data): o Oslo, høyt lønnsnivå og mange innvandrere o Nord Trøndelag, lavt lønnsnivå og få innvandrere Positiv samvariasjon mellom lønnsnivå og innvandrerandel i data => innvandring har positiv effekt på lønninger, eller?? Empiriske utfordringer I. Arbeidsinnvandrere er typisk overrepresentert i arbeidsmarkeder med høy etterspørsel etter arbeidskraft; fraværende i markeder preget av lav etterspørsel. Innvandrere søker og kommer inn der jobbmulighetene er gode (både tid og rom) II. Mobilitet i majoritetsbefolkningen, herunder seleksjon i strømmen ut (når innvandrerne kommer inn) Identifikasjon krever kilde til variasjon i innvandringsstrøm som er uavhengig av etterspørselen
Litt om arbeidsinnvandringen (fra Europa) siste 20 år Innvandring (1000) 0 5 10 15 20 25 30 35 EU8+2 Arbeid EU15 Annet Norden Andre 1990 1995 2000 2005 2010 1990 1995 2000 2005 2010 10 ganger så høy innvandring i 2010 som i 1990 Særlig vekst i innvandring fra nye EU land etter 2004 3 av 4 arbeidsrelatert i senere år Innvandring fra Europa (alder 18 54), etter land og innvandringsmotiv
Mange fra Europa jobber i Norge uten å være «innvandrere» Bosatte Nye korttidsopphold Innstrømming (1000) 0 10 20 30 40 50 Arbeid Annet Utstasjonert Ordinær 1990 1995 2000 2005 2010 1990 1995 2000 2005 2010 Innstrømming av innvandrere og arbeidstakere på korttidsopphold fra Europa, 1990 2010 Dobbelt så mange kommer på korttidsopphold enn arbeidsrelatert innvandring Nesten halvparten av disse utstasjonert av utenlandsk arbeidsgiver
Mange på korttidsopphold kommer igjen, år etter år Korttidsopphold (1000) 0 20 40 60 80 100 Utstasjonert Ordinær Nye korttid Alle, inkl sirkulær Siden 2006, 75 100,000 fra Europa jobber i Norge uten å være bosatt 1990 1995 2000 2005 2010 1990 1995 2000 2005 2010 Arbeidstakere fra Europa på korttidsopphold: Ny innstrømming vs. total
Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns og arbeidsvilkår Fire studier fra Frischsenteret: 1. Lønn, sysselsetting og priser i bygg og anlegg; tidsutvikling på detaljert bransjenivå 2. Lønn og inntekt hele arbeidsstyrken; tidsutvikling innen kompetansegrupper 3. Ungdomssysselsetting, svenske ungdommers inntog; tidsutvikling innen fylker 4. Inntekt og bistillinger blant norske (sykehus)leger; tidsutvikling innen erfaringsnivå Studiene ser på relativ sysselsetting, lønns, eller inntektsutvikling for grupper av norske arbeidstakere, hvor noen er berørt av arbeidsinnvandring, andre ikke. Alle studiene bygger på longitudinelle individdata, registerdata
Studie 1: Lønn, sysselsetting og priser i bygg og anlegg Studerer bruk av utenlandsk arbeidskraft og lønn i bygg og anlegg, 1998 2005 Identifikasjon av effekter trekker på sertifiseringsregler Lett for utlendinger å finne arbeid i snekker/tømrer og malerfagene Vanskelig i elektrisk installasjon og VVS Gir opphav til høy innstrømming til snekker og malertjenester, lav til elektrisk og VVS installasjon Lønnsvekst blant elektrikere og rørleggere «kontrafaktisk» mål på hva som ville vært lønnsveksten i andre fag dersom innstrømmingen av utenlandsk arbeidskraft ikke fant sted
4 sentrale bidrag fra studien: a. Eksogen variasjon i innvandrerandel innen bransjer i bygg og anlegg b. Tar hensyn til og korrigerer for selektiv mobilitet blant norske bygningsarbeidere c. Ulike effekter avhengig av kompetanse? Er effektene for tidligere ankomne innvandrere sterkere? d. Priseffekter
0.005.01.015 Gj.snitt endring innvandrerandel 1998-2005 Vei Glass Grunn Utleie Elektr Blikk Tak Install VVS Snekker Oppfør Bro Gulv Annen anlegg Maler 0.1.2 Innvandrerandel 1998 Annen ferdig Dobling av innvandrerandel i snekkertjenester over tid; ingen endring i elektrisk installasjon og VVS Innvandrerandel i 1998 og årlig endring fram til 2005, etter detaljert bransje
Funn 1: Økt innvandring gir lavere lønnsvekst for berørte grupper Gj.snitt endring ln lønn norske arbeidstakere.02.03.04.05 VVS Elektr Vei Bro Install Utleie Grunn Oppfør Annen Blikk anlegg Glass Tak Gulv Annen ferdig Maler Snekker 0.005.01.015 Gj.snitt endring innvandrerandel Helning på regresjonslinje gir mål på effekten av innvandring på (ln) lønn: 0,8 Økning innv andel 1 pp gir 0,8% lavere lønn Endring i innvandrerandel og lønnsvekst 1998 2005, etter detaljert bransje
Funn 2: Effekten av innvandring «skjules» av endret sammensetning av norske arbeidstakere Install Alle Uten dem som går av Gj.snitt endring ln lønn norske arbeidstakere.02.03.04.05.06 Vei Install Grunn Vei Oppfør Utleie Blikk Snekker VVSElektr Annen anlegg Bro Gulv Maler Elektr Glass Grunn VVS Bro Tak Oppfør Utleie Annen ferdig Annen Blikkanlegg Glass Gulv Snekker Maler Tak Annen ferdig 0.005.01.015 0.005.01.015 Gj.snitt endring innvandrerandel Systematisk avgang fra bransjen: 1. Størst der innv. økte særlig mye 2. Domineres av dem med lav lønn i utgangspunktet Endring i innvandrerandel og lønnsvekst 1998 2005, etter detaljert bransje
Funn 3: Variasjon i lønnseffekter for ulike grupper arbeidstakere Lønnseffekter for nordmenn og innvandrere etter utdanning: Nordmenn Innvandrere % av sampel Lønnseffekt % av sampel Lønnseffekt Lav utdanning 30.9 1.053 43.3.909 (.170) (.248) Fullført videregående 48.8.639 35.9.714 (.168) (.319) Høyere utdanning 20.3.310 20.8.776 (.201) (.370) Like effekter for innvandrere og nordmenn uten høyere utdanning, tilsier høy substitusjon Liten effekt for nordmenn med høyere utdanning, tilsier lav substitusjon
Funn 4: Økt bruk av utenlandsk arbeidskraft gir lavere prisvekst Elektr Gj.snitt endring ln pris.02.03.04.05.06 VVS Vei Grunn Gen. oppføring Annet Maler Snekker Helning på regresjonslinje: 1,2 Større enn lønnseffekt 0.005.01.015 Gj.snitt endring innvandrerandel Endring i innvandrerandel og prisvekst 1998 2005, etter detaljert bransje
Studie 2: Wage Impacts of Immigration in Norway Økonomisk teori tilsier at effekten av innvandring på lønnsnivået for nordmenn avhenger av hvor substituerbare innvandrerne og nordmenn er. Større effekt hvis innvandrere og nordmenn er lik arbeidskraft, liten effekt hvis de er ulike. Studien ser på effekter av innvandring fra 3 verdenshjørner: Norden, andre rike land (UK, Tyskland, Polen) og fattige land utenfor Europa (Pakistan, Tyrkia, Vietnam), data fra 1992 2006, hele arbeidsstyrken. Metode: Borjas (2003) 32 kompetansegrupper definert ved utdanningsnivå og erfaring.
Dele arbeidsstyrken i 32 kompetansegrupper, gitt ved 4 utdanningsnivå (vertikalaksen) og 8 erfaringsintervall (horisontalaksen) 11 12 13 14 15 16 17 18 0.1.2.3.4 0.1.2.3.4 0.1.2.3.4 0.1.2.3.4 21 22 23 24 25 26 27 28 31 32 33 34 35 36 37 38 Størst økning i innvandrerandel i lav utdanning/ lav erfaring grupper 41 42 43 44 45 46 47 48 1995 2000 2005 1995 2000 2005 1995 2000 2005 1995 2000 2005 1995 2000 2005 1995 2000 2005 1995 2000 2005 1995 2000 2005 Utviklingen i innvandrerandel innen kompetansegruppe, 1992 2006
Variasjon i lønn/inntekt og innvandring på tvers av kompetansegrupper brukes til å estimere effekter av innvandring. Studien finner at innvandringen påvirker lønn blant norske arbeidstakere, effektanslag 0,5 arbeidsinntekt blant norske arbeidstakere, effektanslag 0,9 lønn blant innvandrere, effektanslag 0,9 Stor lønnseffekt av innvandring fra Norden, liten effekt av innvandring fra lavinntektsland
Studie 3: Den svenske arbeidsinnvandringen: Fortrenges norsk ungdom i arbeidsmarkedet? Beskrivende statistikk Svensk ungdom i arbeid i Norge Alder 17 25; tidsperiode 1992 2009 Datakilder: koblete og ukoblete filer fra Statistisk sentralbyrå sin statistikkversjon av NAVs Arbeidstaker og arbeidsgiverregister og Skattedirektoratets Lønns og trekkoppgaveregister; SFU registrerte arbeidsforhold; Folkeregisteret; SSBs «dnrregister» Spørsmål: Hvor mange? Hvor jobber de? Hvilke bransjer? Valg av arbeidsfylke hvorfor Oslo? Analyser Påvirkes arbeidsmarkedsutfall for norske ungdommer? Fokus på skoleungdom, 17 åringer (mellom 1. og 2. år på videregående) Har de deltidsjobb? Hva har de i inntekt? Sammenligne med 25 åringer i høyere utdanning
Svensk ungdom i jobb i Norge: 0 5000 10000 15000 20000 25000 Antall svensker i Norge Landsbasis, 1992-2009 1992 1996 2000 2004 2008 Antall svenske ungdommer med jobb i Norge økte fra ca 1000 i 1992 til 25 000 i 2009 Sterke økninger 1995 98 og 2005 08 Samsvarer med perioder med høy ungdomsledighet i Sverige (20 25% for 15 24 åringer, mot ca 10% og fallende i Norge) Antall svensk ungdommer alder 17-25 i arbeid i Norge, 1992-2009
Variasjon på tvers av fylker: 0 200 400 600 800 1000 0 4000 8000 12000 Oslo 1992 1996 2000 2004 2008 Hedemark Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nordland Antall svensker i Norge 0 100 200 300 400 500 0 1000 2000 3000 Akershus Buskerud 1992 1996 2000 2004 2008 1992 1996 2000 2004 2008 Oppland Sogn og fjordane Troms Finmark 0 200 400 600 800 1000 0 100 200 300 400 500 Østfold Rogaland Hordaland Vestfold Aust Agder Vest Agder Nord Trøndelag Telemark Halvparten av de svenske ungdommene jobber i Oslo Også mange i Akershus og Buskerud Færrest i Agderfylkene, Nord Trøndelag Ujevn tidsutvikling på tvers av fylker 1992 1996 2000 2004 2008 1992 1996 2000 2004 2008 1992 1996 2000 2004 2008 Antall svensk ungdom (17-25 år) i arbeid i Norge per fylke, 1992-2009
Andel svensker på lands- og fylkesnivå Norge Østfold Akershus Oslo Hedemark 0.1.2.3 0.1.2.3 0.1.2.3 0.1.2.3 Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Andel svensker Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finmark 1992 1996 2000 2004 2008 1992 1996 2000 2004 2008 1992 1996 2000 2004 2008 1992 1996 2000 2004 2008 1992 1996 2000 2004 2008 Andel av ungdom som er svensk per fylke, 1992-2009 Andel = antall svenske i jobb / (antall norske bosatt i fylke + antall svenske i jobb), alder 17 25
Tidsutvikling i avhengig variabel: Andel i deltidsjobb etter utdannelsesnivå Andel.6.7.8.9 1 Overkant av 70% av 17 åringer i videregående har sommerjobb eller deltidsjobb, sterkt konjunkturmønster 1992 1996 2000 2004 2008 Gutter 17 år (vgs) Jenter 17 år (vgs) Gutter 25 år (høyere utd) Jenter 25 år (høyere utd) Betinget på under utdanning i september Andel norsk ungdom i jobb, gitt at de er under utdanning, 1992-2009
Sentrale funn: 1. Økning i antall svenske ungdommer gir lavere sannsynlighet for at norsk skoleungdom alder 17 har deltidsjobb Effektanslag = 0,5 Når andelen svensk ungdom øker med 1 prosentpoeng, faller jobbraten blant norske 17 åringer med ½ prosentpoeng «2 svenske ungdommer tar deltidsjobben fra 1 norsk 17 åring» 2. Sannsynlighet for at norske studenter alder 25 har deltidsjobb er upåvirket 3. Sterke inntektseffekter: 17 åringer: 1,8 25 åringer: 0,7
Studie 4: Inntektseffekter blant leger Helsepersonellregister (HPR): Autoriserte leger (lisens) Kobler på inntekt og arbeidsforhold fra ulike registre, 1992 2007 o Arbeidstakerregisteret, LTO, pensjonsgivende inntekt fra ligningsregisteret Innvandrere: Personer med legelisens og registrert inntekt/arbeid kombinert med informasjon om landbakgrunn/korttidsopphold (D nummer) Karriereforløp blant leger; turnus, videreutdanning, spesialisering Mange inntektskilder! o Hovedstilling o Bijobber o Næringsinntekt
Hvorfor kaste seg over legene? Typisk funn internasjonalt: Effektene av innvandring er små for innfødte med høy utdanning. Også i vår norske studie av Bygg og anlegg; null effekter for dem med høyere utdanning Hvorfor? o Positive komplementariteter? o Utenlandsk arbeidskraft med høy utdanning; hvem konkurrerer de med? Metodisk problem: Hvilket delmarked skal utenlandsk arbeidskraft med høy utdanning tilordnes? Helsepersonell: Godkjenning som sikrer likeverdige kvalifikasjoner
Norske og utenlandske (autoriserte) leger med yrkesinntekt i Norge, 1992 2007 Autoriserte leger med yrkesinntekt 0 5000 10000 15000 20000 Utenlandske ikke-bosatt Utenlandske bosatt Norske 1992 1997 2002 2007
Utenlandske leger fordeler seg ujevnt over karriereløpet for norske leger 28-32 33-37 38-42 43-47 Foreign-born drs 0 500 1000 0 500 1000 48-52 53-57 58-62 63-67 1993 2000 2007 1993 2000 2007 1993 2000 2007 1993 2000 2007 Year incl D-nrs w/o D-nrs
Andel utenlandske leger etter alder 28-32 33-37 38-42 43-47 Share foreign-born drs 0.1.2.3.4 0.1.2.3.4 48-52 53-57 58-62 63-67 1993 2000 2007 1993 2000 2007 1993 2000 2007 1993 2000 2007 Year incl D-nrs w/o D-nrs
Utenlandske leger påvirker årsinntekten til norske leger Change in log earnings (detrended) -.15 -.1 -.05 0.05.1 -.02 0.02.04.06.08 Change in foreign share Effektanslag gitt ved helning: 0,8 Årlig endring i innvandrerandel og inntekt for norske leger 1992 2007, etter aldersgruppe
Sykehusleger og inntektskilder: Effekter av andel utenlandske leger på inntekt og bijobb blant norske leger Inntektskilder for sykehuslegene SYKEHUSLEGER Kontantlønn fra hovedarbeidsgiver Har bijobb? Lønn fra bijobb Koeff på andel 0.391 0.259 1.039 utenlandske leger (0.232) (0.062) (0.276) Observasjoner 68 274 70 234 46 186 Sterkest effekt på biinntekter
Oppsummering Fire norske studier av arbeidsinnvandringens virkninger på lønn og sysselsetting blant norske arbeidstakere Finner at innvandringen presser lønna til berørte grupper Større effekt på yrkesinntekt, også virkning på arbeidstid Generelt større lønnseffekter for innvandrerne selv; tilsier ikkeperfekte substitutter Likevel, høy grad av substitusjon i bygg og anlegg for dem uten høyere utdanning Finner effekter både for lav kompetanse (skoleungdom) og høy kompetanse (sykehusleger) Aller størst effekt kommer fra innstrømming av nordiske borgere
Arbeidsinnvandringen demper lønnsveksten, men også prisveksten Gir betydelige konsumentoverskudd Nordisk innvandring en makroøkonomisk stabilisator; demper presset på lønninger og priser i høykonjunktur, fellesmarked gir muligheter for nordmenn i lavkonjunktur Negative lønns og sysselsettingseffekter er målt relativt til grupper som ikke er direkte berørt av innvandringen. Men har arbeidsinnvandringen en positiv effekt på økonomien; blir kaka større? Røed, Bratsberg og Schøne (2011) finner at innvandrerne øker den økonomiske effektiviteten ved å dempe regionale forskjeller
Relaterte studier fra Frischsenteret Bratsberg, Bernt, and Oddbjørn Raaum (2012), Immigration and Wages: Evidence from Construction, The Economic Journal, forthcoming. Bratsberg, Bernt, and Oddbjørn Raaum (2012), Labor market impacts of high skill immigration: Are doctors immune to competition? Frisch Centre, in progress. Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum, Marianne Røed, and Pål Schøne (2012), Wage Impacts of Immigration in Norway, Frisch Centre, March 2012. Revised and resubmitted to Scandinavian Journal of Economics. Sundt, Camilla S. (2012), Den svenske arbeidsinnvandringen: Fortrenges norsk ungdom i arbeidsmarkedet? Masteroppgave, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.