Rådgivende dokument til LOs ledelse 2005

Rådgivende dokument til LOs ledelse 2005

Innledning I forbindelse med Stortingsvalget og regjeringsskiftet høsten 2005 besluttet LOs sentrale ungdomsutvalg å utarbeide et rådgivende dokument til LOs ledelse. Hensikten med det rådgivende dokumentet er å sette fokus på hvilke ungdomspolitiske saker LO bør prioritere når den politiske dagsorden skal settes i media, og i dialogen med regjeringen og de politiske partiene. Sakene som det rådgivende dokumentet løfter fram er de viktigste ungdomspolitiske sakene på nåværende tidspunkt, men også andre viktige politiske saker som ungdom engasjerer seg for, i arbeidslivet og samfunnet. LOs sentrale ungdomsutvalg mener at det er nettopp disse sakene som bør profileres for å skape oppmerksomhet blant ungdom om at LO og forbunda er interessante og viktige samfunnsaktører, og at ungdoms situasjon i arbeidslivet og samfunnet tas på alvor. Samtidig peker det sentrale ungdomsutvalget på at det er disse sakene som det er viktig at unge medlemmer og tillitsvalgte i LO og forbunda skoleres i. Fagbevegelsens styrke er blant annet bygd på skolerte og aktive medlemmer og tillitsvalgte som tar den politiske diskusjonen på arbeidsplassen og i samfunnet. Dette er en tradisjon som må videreføres og satses på. Gjennom å sette fokus på disse politiske sakene ønsker LOs sentrale ungdomsutvalg at den politiske debatten og skoleringen skal løftes blant fagorganisert ungdom.

4 Rådgivende dokument

Faglig/politisk strategi Fagbevegelsen har vært med på å bygge opp store deler av dagens velferdsstat. Ofte har fagbevegelsen gått først gjennom å kjempe fram avtalefestede ordninger som senere har blitt lovfestede rettigheter for alle. Dagens velferdsstat har vi oppnådd gjennom samarbeid med de politiske partiene som står oss nærmest, og gjennom kamp for bedre avtalefestede rettigheter for organiserte arbeidstakere. Dette må fortsatt være fagbevegelsens strategi. Det viktigste for fagbevegelsen når den er medansvarlig for dagens velferdsstat er å være dens første og største kritiker. Vi må aldri hvile på tidligere seire. Dette blir desto viktigere når våre nærmeste politiske samarbeidspartnere er i regjeringsposisjon. Dette må ikke bli en hvilepute, men en trampoline for å nå nye målsettinger i utbyggingen av velferdsstaten. Gjeninnfør Ungdomsgarantien Ungdom er en gruppe som har vanskelig for å få innpass på arbeidsmarkedet, og som er sårbare for konjunkturnedganger som fører med seg arbeidsledighet. Blant de arbeidsledige er ungdom overrepresentert. Vanligvis er arbeidsledigheten for de under 25 år to til tre ganger høyere enn for resten av den yrkesaktive befolkningen. Norge kan ikke være bekjent med at ungdom ikke får slippe til med sin kunnskap og iver. Ungdomsgarantien ga all ungdom under 25 år rett til enten arbeid, utdanning eller kompetansegivende opplæring. Arbeiderpartiet innførte Ungdomsgarantien i 1995, men Bondevik-regjeringen fjernet den allerede i 1998. Bondevik-regjeringen prioriterte politiske tiltak som for eksempel kontantstøtten framfor Ungdomsgarantien. LOs ungdomsutvalg krever at det innføres en ungdomsgaranti som sikrer ungdom under 25 år rett til enten arbeid, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen 6 måneder! Lovfestet rett til lærling- og opplæringsplass Hvert år står flere tusen ungdommer uten lærlingplass etter endt toårig yrkesfaglig utdanning. Demografiske undersøkelser viser at behovet for lærlingplasser vil øke for hvert år som går. Pr 1. oktober 2004 var det 5887 uten lærlingplass, og behovet vil øke med ytterligere 6000 innen få år. Det må iverksettes tiltak som sikrer de som velger yrkesfagligutdanning rett til å fullføre sin utdanning gjennom opplæring i virksomhet. LO var en av forkjemperne for at deler av opplæringen skulle skje ute i virksomhetene. Den opplæringen som skjer i virksomhetene er med på å øke ungdommenes yrkesfaglige handlingskompetanse. Rådgivende dokument 5

NHO har selv gått langt i å bekrefte at opplæring i virksomhet er den beste form for utdanning av framtidens fagarbeidere, og «nesten» garantert bestått fag- eller svennebrev. LOs ungdomsutvalg krever at retten til lærling- og opplæringsplass lovfestes! Reverser kuttene i arbeidsledighetstrygden Bondevik-regjeringen gjennomførte betydelige kutt i arbeidsledighetstrygden i statsbudsjettet for 2004. Disse kuttene rammet alle arbeidsledige. Mange arbeidsledige mistet opptil 20 000 kr i året i arbeidsledighetstrygd. Det mest urettferdige kuttet var fjerning av ferietillegget for de arbeidsledige. Ungdom er en av de gruppene som er overrepresentert blant de arbeidsledige. Ungdom er også ofte i etableringsfasen og er av den grunn meget sårbare i forhold til svikt i inntektsgrunnlaget. Hevingen av taket for å få arbeidsledighetstrygd til 1.5 G har rammet mange lærlinger som ikke har fått fast arbeid etter læretida, studenter og andre midlertidige og deltidsansatte, og sørget for at de ikke har rett til arbeidsledighetstrygd i det hele tatt. LOs ungdomsutvalg mener at de urettferdige kuttene i arbeidsledighetstrygden må reverseres! Gratis læremateriell I Norge har alle lik rett utdanning. Lik rett til utdanning kan sikres alle gjennom lovverk som gir den retten. Det er derimot ingenting som sikrer like muligheter. Like muligheter er avhengig av blant annet hvor mye det koster å få fullført sin utdanning. Derfor har det også vært stort fokus på den økonomiske byrden familier blir utsatt for og den eventuelle sosiale utestengningen barn og ungdom opplever ved å ikke kunne delta på skole eller klasseturer. Dette rammer spesielt elever på yrkesfag, som i tillegg til skolebøker må kjøpe masse kostbart utstyr. For at alle skal kunne ha like muligheter til å få seg en utdanning er det viktig å sørge for at utdanningen er gratis, dette innebærer at læremateriellet må være gratis tilgjengelig. LOs ungdomsutvalg mener alt læremateriell i grunnskolen må være gratis! 6 Rådgivende dokument

Lovfeste et forbud mot reklame i skolen Det bør umiddelbart innføres et forbud mot reklame i skolen. Forbudet bør ta innover seg et forbud mot reklame i undervisningsmateriell, på og i skolebygg og i annet materiell som kommer fra offentlige eller private aktører som har skolen og elevene som målgruppe. Reklame er i dagens samfunn tilstedeværende overalt. Mesteparten av reklamen i dagens samfunn retter seg spesielt mot barn og ungdom som konsumenter. Reklamen er allerede i dag sterkt seksualiserende, og utviklingen går stadig i feil retning. Reklame som spiller på kropp og sex påvirker barn og ungdom hver dag gjennom blader, filmer, internett og snart overalt i det offentlige rom, dette er med på å undergrave et samfunn hvor alle er likestilt og like mye verdt. Reklame på internett er i denne sammenheng en utfordring, siden det ikke finnes lovverk som sikrer at barn og ungdom ikke blir utsatt for reklame som bryter med nasjonale lover. Dette innebærer utfordringer når det er et ønske at mer av undervisningen skal bli IKT basert. Derfor er det viktig at det iverksettes tiltak som tar sikte på å redusere reklamens tilgang til barn og ungdom mens de er på skolebenken. Skolen må være en reklamefri sone. LOs ungdomsutvalg krever at det umiddelbart innføres et reklameforbud i den norske skolen! Styrk kommuneøkonomien Kommuneøkonomien må styrkes. Kommunene står for mesteparten av tjenesteproduksjonen som utgjør velferdsstaten. Dagens sulteforing av kommunene må stoppes, og kommunene må settes økonomisk i stand til å utføre både lovpålagte og andre viktige men ikke lovpålagte oppgaver. Mange kommuner er i en så dårlig økonomisk forfatning at de ser seg nødt til å kutte i alle oppgaver som ikke er lovpålagte. Dette rammer altfor ofte kommunenes barne- og ungdomstilbud. Skolebygg og elevenes arbeidsmiljø har over flere år ikke blitt prioritert, og dette hemmer elevenes læringsutbytte. Mange kommuner og ansatte i kommunene står fram med beskrivelser som kan karakteriseres som krisetilstander i barnevernet. Gjennom å styrke kommunenes økonomi vil eldre få bedre tjenester, arbeidsplasser sikres og skapes gjennom en aktiv og tilretteleggende kommune, samt at barn og ungdom sikres gode og trygge oppvekstvilkår gjennom moderne skolebygg, godt arbeidsmiljø og gode fritidstilbud. LOs ungdomsutvalg krever at økonomien til kommunene og fylkeskommunene styrkes! Rådgivende dokument 7

Nei til privatisering og konkurranseutsetting Høyresiden i norsk politikk har i regjeringsposisjon blitt mer ideologisert og mer modige i sin framferd. Dette har ført til flere alvorlige politiske vedtak som på både kort og lang sikt kommer til å få konsekvenser for velferdsstaten. Den nye såkalte «Friskoleloven» er et eksempel på et politisk tiltak som kommer til å få store konsekvenser for utviklingen av den offentlige skolen. Manglende overføringer til kommunene har ført til mer privatisering og konkurranseutsetting av offentlige ansvarsoppgaver, og en ideologisert høyreside har medført større nedsalg i statlige selskaper. Det er alvorlig for velferdsstaten når viktige omsorgsoppgaver blir satt ut til private aktører med profitt som øverste mål for sin virksomhet, og selskaper som forvalter samfunnets og innbyggernes felles eie blir solgt på Børsen. LOs ungdomsutvalg sier nei til privatisering og konkurranseutsetting av offentlige oppgaver og nedsalg i statlige selskaper! LOs ungdomsutvalg krever at Friskoleloven blir reversert! Miljø og bærekraftig utvikling Mennesker over hele jorden er avhengig av at naturen blir tatt godt vare på. Det er naturen igjen som gir oss ren luft, rent vann og sunn mat. Hvis balansen mellom menneskelig forbruk og naturens bærekraft går i retning av menneskelig overforbruk vil alle til slutt tape på det gjennom mer forurensing og flere naturkatastrofer. Bærekraftig utvikling innebærer at næringspolitikken må utformes på en slik måte at det er til det beste for det globale miljøet. Norge må være en pådriver i arbeidet for å nå internasjonale miljøforpliktelser, og en viktig aktør for å sikre en videreutvikling av de miljøkrav som stilles, slik at vi også i framtiden kan ha en natur vi kan leve av. LOs ungdomsutvalg mener Norge må være en pådriver i å skape et bærekraftig arbeidsliv og samfunn, både nasjonalt og internasjonalt! 8 Rådgivende dokument

Gjenreis den sosiale boligbyggingen Boligprisene i Norge har de siste årene økt mer enn det utsatte grupper i samfunnet er i stand til betale for. Boligmarkedet er det beste eksemplet på hvor usosialt og urettferdig et marked kan slå ut hvis det får fritt spillerom. Dette har medført at det har blitt ekstremt mye vanskeligere for nye grupper å komme inn på boligmarkedet, og ungdom er en av de gruppene som har størst problemer med å få innpass. Dagens boligmarked krever at man har gode økonomiske forutsetninger, enten gjennom foreldre som kan stille opp eller en høy egenkapital, for å kunne få seg relativt beskjedene boforhold. Det er i de sentrale byområdene hvor boligprisene øker mest. Det er også i de sentrale byområdene hvor utdanningsinstitusjonene for høyere utdanning befinner seg, og de høye boligprisene er med på å vanskeliggjøre en allerede økonomisk tung studiehverdag. Det må innføres en politikk og iverksettes tiltak som tar sikte på å oppnå rettferdighet og balanse i et marked som for lengst har løpt løpsk. LOs ungdomsutvalg mener det må etableres en sosial boligpolitikk som gjør det mulig for alle å få seg en bolig. Det offentlige må gå sterkere inn og styrke utviklingen i boligmarkedet, og Husbankens rolle må styrkes ytterligere. Det må bygges flere studentboliger med statlig tilskudd. Internasjonal solidaritet og rettferdighet Norge er et av verdens rikeste land. Det er kun Luxembourg som har en høyere BNP pr innbygger enn Norge. Denne rikdommen skaper muligheter for Norge, men ikke bare nasjonale muligheter. Norges rikdom kan skape forskjeller for mange mennesker i mange andre land, hvor nød og fattigdom påvirker milliarder av mennesker hver dag. Norge kan ikke lenger utsette sitt eget mål om å gi en prosent av BNI i utviklingshjelp, denne regelen må innføres umiddelbart. WTO, Verdensbanken og IMF er eksempler på organisasjoner som setter utilbørlig press på fattige land om privatisering av offentlige oppgaver, blant annet privatisering av vannressurser, for å kunne motta utviklingshjelp eller annen økonomisk støtte. Norge må i forhandlinger gjennom disse organisasjonene ta et større ansvar for at fattige land blir hørt og får flere fordeler uten å måtte oppleve motkrav for hvert tiltak. Flere hundretusen kvinner og barn blir hvert år ofre for handel. Hver dag går hundretusener av barn til arbeid for å lage de lekene og klærne vi i den rike delen av verden bruker, og det under slavelignende forhold med minimal lønn. Mange av kvinnene og barna som blir ofre for handel blir Rådgivende dokument 9

også slaver innenfor en voksende industri med kjøp og salg av sex. Norge må være en pådriver for en mer rettferdig verden, og gå foran for å vise at en annen verden er mulig. LOs ungdomsutvalg mener at Norge skal gå i front for å bekjempe barnearbeid, tvangsarbeid, spredingen av HIV/AIDS og handel med kvinner og barn. Norge skal være et foregangsland i internasjona solidaritet, og må umiddelbart vedta å gi 1 prosent av BNI i ulands hjelp! Norge må være en garantist og pådriver for rettferdig handel ovenfor utviklingsland i internasjonale forhandlinger. Styrk arbeidstakernes rettigheter Dagens regjering har benyttet seg av muligheten til å svekke arbeidstakernes rettigheter flere ganger, og har gått inn i historien som første regjering som vedtar lengre arbeidsdager og svekkede arbeidstaker rettigheter. Gjennomføringen av enkelte tiltak har i tillegg skjedd midt i et viktig utredningsarbeid hvor hensikten var å se på Arbeidsmiljøloven og Tjenestemannslovens bestemmelser. Overtidsvernet har blitt svekket og regjeringens forsøk på å liberalisere bestemmelsene om midlertidige ansettelser ble i første omgang stoppet. Dette viser regjeringens manglende respekt for arbeidstakerne og for opparbeidede faglige rettigheter. I juni 2005 vedtok regjeringen med Fremskrittspartiet på slep å gjøre det lettere å ansette arbeidstakere på midlertidig basis, samt redusert oppsigelsesvern gjennom å miste retten til å stå i stilling til rettskraftig dom foreligger. LOs ungdomsutvalg krever at alle svekkelser av Arbeidsmiljøloven og Tjenestemannsloven i inneværende Stortingsperiode blir rettet opp! 10 Rådgivende dokument

Sosial dumping Etter EU utvidelsen 1. mai 2004 har vi sett urovekkende eksempler på utbytting av utenlandsk arbeidskraft. En sosial underklasse i norsk arbeidsliv er i ferd med å dannes, og står i fare for å undergrave arbeidslivet slik vi kjenner det. Østeuropeisk arbeidskraft kommer til Norge, og konkurrerer på lønns- og arbeidsvilkår. Erfaringene fra de to siste årene med LOs sommerpatrulje viser at dette er et problem som er i ferd med å slå rot. Bondevik II regjeringen ble advart av LO før utvidelsen. Mange av LOs forslag ble ikke ivaretatt i arbeidet med å hindre sosial dumping. I flere bransjer har arbeidsgivere i undersøkelser svart at de heller vil ta inn billig øst- europeisk arbeidskraft, i stedet for lærlinger. En slik utvikling vil føre til at lange håndverkstradisjoner blir borte for alltid på grunn av manglende nyrekruttering. LOs ungdomsutvalg krever at sosial dumping tas på alvor. Som viktige tiltak mot sosial dumping foreslås at: Hovedentreprenør/oppdragsgiver gjøres ansvarlig for at underentreprenører følger arbeidslivets spilleregler og lov- og avtaleverk. De tillitsvalgte får lovfestet innsynsrett i lønnsforhold og arbeidsavtaler i virksomheten. Rådgivende dokument 11

Utgitt av Landsorganiasjonen i Norge, Youngs gt. 11, 0181 Oslo Tlf. 23 06 10 50 www.lo.no 12 Rådgivende dokument