Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Emnekode REL111 Vurderingsform REL111 Starttidspunkt: 27.11.2015 09:00 Sluttidspunkt: 27.11.2015 13:00 Sensurfrist 201512180000 PDF opprettet 02.02.2016 09:17 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 6 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

Seksjon 1 1 OPPGAVE REL111 27/11-2015 Emnekode: REL-111 Emnenavn: Etikk, filosofi og fagdidaktikk Dato: 27.11.15 Varighet: 4 timer (09.00-13.00) Tillatte hjelpemidler: Læreplan for kunnskapsløftet og læreplanen for KRLE-faget Merknader: ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei REL111 1 Etikk og fagdidatikk Page 2 av 6

2 OPPGAVE REL111 27/11-15 Oppgaver Kandidaten skal besvare enten oppgave 1 eller oppgave 2. Begge deloppgavene under hver oppgave må være bestått for at eksamenen i sin helhet skal kunne beståes. Enten OPPGAVE 1 A) Gjør rede for hvordan religionsundervisningen organiseres i noen andre land og sammenlign med KRLE-faget i Norge. B) Gjør rede for og drøft hvordan man kan bruke religionenes fortellinger i KRLE-undervisningen. eller OPPGAVE 2 A) Gjør rede for uttrykket «Parallelle og rivaliserende fortellinger». Hvordan bør slike fortellinger håndteres i undervisningen? B) Gjør rede for noen ulike menneskesyn og hvorfor menneskesyn er viktig i etikken. Hvordan kan man arbeide med temaet menneskesyn på 1.-4. årstrinn? Skriv ditt svar her... BESVARELSE OPPGAVE 2 a) Kristendommen, jødedommen og islam har mange fellsetrekk og dette kommer til uttrykk også gjennom deres skrifter og fortellinger. Uttrykket "parallelle fortellinger" viser til fortellinger som er fortalt fra ulik synsvinkel, men som utfyller hverandre og har samme budskap og tema. Et eksempel på dette er fortellingen om Jesu død og oppstandelse, som er skrevet i alle evangeliene i bibelen. De har noe ulikt innsyn, og lagt vekt på forskjellige detaljer, men budskapet er det samme. Det motsatte av "parallelle fortellinger" er "rivaliserende fortellinger". "Rivaliserende fortellinger" er fortellinger som tar for den samme historien men med ulik vinkling på nøkkelhendelsene i historien, slik at de forskjellige versjonene ikke får det samme budsakpet og tolkningspotensiale. Et eksempel på dette kan være fortellingen og Jesu død og oppstandelse i jødedommen, islam og kristendommen. Budskapet i kristendommen er at jesus sto opp fra de døde, nøkkelhandlingen her er at jesus ble korsfestet, men sto opp fra de døde etter tre dager. I islam finner vi samme historien, men her tar Judas plassen til Jesus på korset, mens Jesus er oppe i himmelen, eller at de tok feil og det var Simon som ble hengt. Jødene tror at Jesus ble hengt, men at han REL111 1 Etikk og fagdidatikk Page 3 av 6

ikke sto opp fra de døde. Her er nøkkelhandlingen ulik og derfor blir blir budskapet med fortellingen forskjellig hos de tre religionene. "Parallelle fortellinger" burde hånteres med bevissthet om at de finnes i flere religioner. Ved å opplyse om at den historien man skal fortelle finnes i forskjellige religioner, og derfor er litt anderles unngår man at noen føler seg krenket over at læreren har feiltoket deres religions historie. Det er også viktig å presisere hvilken religion og hvilken bok teksten er hentet fra, da det finnes forskjellige versjoner av samme historie i samme religiøse skrift. "Paralelle fortellinger" er en ressurs i arbeid med å belyse det faktum at religioner ofte bygger på mange av de samme verdiene, og at deres historie er ganske lik. Et eksempel er historien om Abraham som skal offre sin sønn. Denne tolker jeg som en slags parallellfortelling, fordi budskapet i alle fortellingene underbygger den det viktigste budet i alle religioner, at man skal stole på Gud. Dette kan være en hjelp for elver til å forstå hvor viktig det er innenfor de religionene dette gjelder, å stole på Gud og hvor stor kjærlighet de har til han. Dette gjør at deres etikk og filosofi også får mange likhetstrekk. Disse tre religionene jødedom, kristendom og islam kalles søskenreligioner og for elevene kan det være en hjelp til å se sammenhengen i kulturene de oppfatter hvordan kristendom, jødedom og islam har nære fortellingstradisjoner. Men en må understreke at det ikke er samme religion, og at selv om den jødiske tradisjonen er den eldste, mener alle religionene at de har vert til fra starten, ved Gud, og at deres religion er den rette og sanne. Det kan bli problematisk å bruke "rivaliserende fortellinger" om man slurver med rammene rundt fortellingen. Grunnen til dette er at elever med ulik religionsbakrunn vil reagere hvis en tekst de kjenner hjemmefra blir fortalt gjennom fra en annen religions synspunkt og dermed føle at historien er en blasfemisk oppdikting, noe som i det tilfølle ville vært mangel på respekt. Samtidig er er "rivaliserende fortellinger" en viktig ressurs. De rivaliserende fortellingene er en metafor for selve forståelsen av en religion og forskjellige religioner. Med dette mener jeg at en fortelling ofte inneholder religionsspesifike temaer, og av dette kan man lære å skille religioner. Det allmennmenneskelige og det religiøse i en fortelling er ofte den samme også innenfor ulike religioner. For å skape forståelse for ulik etikk og tankegang utifra forskjellige religioner, må en legge til rette for at elevene skal kunne se likhetstrekk og ulikheter i religionenes skrifter og tradisjoner. Fortelling innenfor en religion er ofte en forklaring på menneskers valg av lover og handlinger, og det kan bli lettere å forstå innenfor fortellingens rammer. Med rammer mener jeg hvilken religion den tilhører, hvilken tid, hvordan samfunnet var bygget opp og hvordan man levde. Altså de utenforstående faktorene som spiller inn på budskapet i en fortelling. Her har jeg brukt islam, jødedom og kristendom som eksempler, fordi det er de som på barnetrinnet har størst omfang av historier der "parallelle og rivaliserende fortellinger" vil være et tema. Samtidig vil jeg understreke at "paralelle og rivaliserende fortellinger" også finnes blandt andre religioner og det er spesielt viktig å her ta hensyn til elevgruppas bakgrunn av kultur og religion. b) Det finnes mange typer menneskesyn. På den ene siden er de sekulære livssyn som velger å ta utgangspunkt ut i fra Darwins evolusjonsteori "survival of the fittest" på den andre siden finner vi menneskesynet fra verdensreligionene som setter mennesket i særstilling utifra guds åpenbaring om menneskeverd, og at livet blir til ved unnfangelsen. REL111 1 Etikk og fagdidatikk Page 4 av 6

Naturalismen er et menneskesyn som bygger på teorien om survival of the fittest. Mennesket har en særstilling i naturen, som bregunnes utifra ferdigheter og evner. Dette vil si at et menneske med lavere ferdighetsniva enn et dyr vil være mindre verdt enn verdt enn dyret. Vi kan trekke dette videre til nazismen som har et menneskesyn som går ut på at menneskets verdi og ferdigheter er bestemt av "raser". Det er den ariske rasen som er det sterkeste, og det er derfor de skal lede verden. De er også for et samfunn som har en tydelig leder, og der indivdet ikke er viktig. Humanistisk menneskesyn er et menneskesyn der verdien av mennesket er begrunnet i og av mennesket selv. Kant er en filosof innenfor hunamistisk tenkning som mener at alle mennesker skal handle slik at handlingen skal være allmennlov. Utifra dette kan en tolke hans beskrivelse av alle mennesker som likeverdige og av den grunn pliktige til å handle utifra de samme lovene, jeg kommer tilbake til etikken senere. Kristent menneskesyn bygger på at mennesket er skapt i Guds bilde, og Gud har gitt mennesket frihet og tillitt til selvbestemmelse. Mennesket er guds forvaltere på jorden, og de har fått ansvar over dyrene og naturen. Bibelen sier at mennesket blir til ved unnfangelsen, og derfor vil et foster ha samme rettigheter som et fullvoksent menneske. I kristendommen er det Gud som er skaper og forløser, noe som vil si at et menneske ikke har makt over liv og død. Mennesket har en umålelig verdi, fordi Gud som skaper er uendelig. Et hinduistisk menneskesyn setter også mennesket over andre jordiske vesner, grunnen til dette er at en må være et menneske for å nå moksha. Dette er begunnet i karmas lov gjennom verdensordenen dharma. Menneskesyn er viktig i etikken fordi menneskets verdi har betydning for hvordan en vil behandle sine medmennesker, samt dyr og miljø. Et menneskesyn som setter menneske over andre dyr og som mener at mennesket er likeverdig uansett rase, egenskaper og kjønn, vil handle etter prinsipper som hanler om at mennesket er ukrenkelig, og de vil ha etikk som ikke bruker mennesket som et middel, bare som et mål i seg selv. Menneskesyn som mener at mennesker har ulik verdi ut i fra egenskaper, rase og kjønn vil i legge dette til grunne i sin etikk og derfor ikke sette mennesket som set mål i seg selv. Det mest konkrete beviset på at menneskesynet er viktig i etikken er jødeutryddelsen under andre verdenskirg. Da likeverd og atonom menneskeverd ikke inngår i nazismens menneskesyn ble mennesket et middel i deres mål om en bedre verden. Altså er menneskesynet i etikken for hvordan man behandler sine medmennesker og i hvilken etikk man bruker for å utvikle verden. Jeg tolket oppgaven slik at jeg vil gjøre rede for hvordan man kan arbeide med temaet menneskesyn ut i fra hvilke mål i læreplanen samt elevers forutsetninger på 1.-4.trinn, og har derfor ikke laget et konktret undervisningsopplegg. I den generelle delen av læreplanen står det at "oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og at menneskeverdet er unikt". Fra Norges kultur og historie bygger disse på et kristent og humanistisk menneskesyn, men elever med en annen kultur og religion vil kunne finne mange av de samme verdiene fra sin egen trosrettnign og kultur. Fordi det står i den generelle del at elevenes oppfostring skal baseres på grunnleggende humanistiske og kristne verdier skal en i undervisning om menneskesyn skal man ta utgangspunkt i dette menneskesynet, altså at mennesket er likeverdig uansett egenskaper og bakgrunn. Det er allikevel viktig for elevene at de blir bevisst på at noen mennesker tenkter om menneskets verdi, slik som et naturalistisk eller nazistisk menneskesyn. Vi må ikke glemme det som skjedde under 2.verdenskrig, selv om man her må ta hensyn til at elevene er små og ikke har kompetanse til å forstå alt. REL111 1 Etikk og fagdidatikk Page 5 av 6

Dette er med på å legge til rette for at elevene skal utvilkle kritisk sans. Et sted å starte er hva er rett og hva er galt. Neste steg er å snakke om hvorfor noe er rett og hvorfor noe er galt. Disse spørsmålene kan gå sammen med hva som er godt og ondt, som også er et mål i læreplanen. Menneskesyn er sammensatt av to ord, menneske og syn. For å tilrettelegge for at elever på 1.-4.trinn skal forstå hva dette innebærer kan man dele det opp. Hva er et menneske? på barneskolen kan en gjøre det så enkelt som å sammenligne mennesker med dyr. Hva skiller oss mennesker fra dyr, hva kan vi som ikke dyr kan? Noen har kanskje kjæledyr, man kan bestemme over, men også må ta vare på. Dette kan værre et eksempel på menneskers særstilling på jorda fra et kristent og humanistisk synspunkt. Syn, kan være litt vanskeligere å beskrive for en som er 10 år og yngre. Dette handler om at vi mennesker er forskjellige og derfor har forskjellige måter å tenkte på. For eksempel at det finnes mennesker som mener at de som er annerledes er mindre verdt mens de fleste mener at alle er like mye verdt. Respekt burde være et nøkkelord i arbeidet men menneskesyn. Det handler om respekt for andres egenskaper og forutsetninger og respekt for at mennesker skaper sin tro og utvikler evner på grunnlag av ulike fortusettninger. I den generelle delen av læreplanen står det at elevene skal ha respekt for mennesekerettighetenes etiske grunnlag. Dette grunnlaget er bygget på den iboende verdien mennesket har i seg selv og at den er universell. Et sted man kan begynne er med FN og menneskerettighetene. Et mål i filosofi og etikk er "å bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av internet". Barnekonvensjonen er et godt sted å begynne fordi det handler om barna, dette gir barn grunnalg for å relatere seg til rettighetene, og føle empati ovenfor de eksemplene som blir gitt av barn som ikke har det så godt som vi har det. REL111 1 Etikk og fagdidatikk Page 6 av 6