Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg



Like dokumenter
Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Hva er bærekraftig havbruk?

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Om tabellene. Januar - desember 2018

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sjukdom som årsak til lammetap

Fiskesymposiet, Bergen februar Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

OSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

FRANCISELLOSE I TORSKEOPPDRETT

Helsestatus hos oppdrettstorsk

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

FHF-prosjekt# Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2012

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Estimert innsamlet beløp husvis pr

VHSV Storfjord

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2011

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Patogener hos ville laksefisker

VRI Hordaland: Marin sektor

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet juni 2017

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2015

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet november 2016

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2016

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet september 2017

13/ Svar til Fiskeri og kystdepartementet. Utdypet faglig bakgrunn for rådene. 1. Genetiske interaksjoner

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

Lys, miljø og kjønnsmodning

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

Barnevern Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet desember 2017

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

The Cod Health Project

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMAENDRINGER. konsekvenser for akvakultur i Norge

UTVIKLING AV DET PALLIATIVE TILBODET I NOREG Ane Marta Lindseth Stige

Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november Tore Kvande

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Statistikk åpen gruppe i fisket etter torsk nord for 62 N i perioden 2001 til 2017

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Francisella diversitet i Norge -akvatisk miljø

Hovedtall om arbeidsmarkedet juli 2011

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2013

Sats på Torsk Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Vegtrafikkindeksen. juli

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Hovedtall om arbeidsmarkedet juli 2007

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Vestlandet ein stor matprodusent

Om tabellene. Januar 2018

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Det norske utdanningssystemet - struktur

HAVFORSKNINGSTEMA MILJØEFFEKTER AV TORSKEOPPDRETT

Vegtrafikkindeksen. november

// Månedstall arbeidsmarkedet - Østfold januar 2013

EVALUATION OF ACTIONS TO PROMOTE SUSTAINABLE COEXISTENCE BETWEEN SALMON CULTURE AND COASTAL FISHERIES (ProCoEx)

Vern av kysttorsk 2010 (foreløpig) Fjordlinjene er foreløpig en videreføring fra 2009

KYSTTORSK OG SKREI I LOFOTEN 2009

Lokalitetstilstand 1

September. Vegtrafikkindeksen

HAREPEST OSLO TUIJA LANGMO

Transkript:

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet I Bergen Francisella møte, Bergen 2009

Francisella undersøkingar Francisellose - Smitteforsøk - Sjukdomsforløp Geografisk utbreding i Noreg - Innsamling av villtorsk - Naturlege smittereservoar

Francisella piscicida Sjukdom: Francisellose Syn. Francisella noatunensis Intracellulær bakterie Harepest, tularemi (F. tularensis)) Sjukdom hos torsk i Norge kjent siden 2004-2005 Først påvist på Sør-Vest landet Kan smitte laks

Smitteforsøk Periode: 4. februar 6. juni 2005 (4 mnd) Fiskestørrelse: ca. 15 gram ved start 1-2 uker: Kar B ble tilført nye 20 friske fisker (cohabitanter) 16-17 uker: Avsluttet smitteforsøk

Smittet torsk (7-12 d.e.s)

Gjelle

Atrium

Nyre

MILT

Torsk, 122 dager 20 gram

MILT

Hud

RESULTAT 12 fisker døde innen 2 uker i kar B Halvparten av co-habitant fisk døde Alle (utenom kontroll fisken) gjenlevende fisker etter forsøkslutt hadde kliniske tegn på francisellose

Francisella piscicida Temperatureffekter 18 ºC Are Nylund Even Nordstrøm Henrik Duesund Karl F. Ottem Fiskesykdomsgruppe Institutt for biologi Universitetet i Bergen

Smitteforsøk, Co- habitant Francisella piscicida (16. Mars 2007) Smitte: Co- habitant: 10 fisk i.p. smittet* + 45 ml Francisella løsning tilsatt i vatnet 60 friske fisker tilført forsøk karene med smittet fisk Temperatur: 14 ºC og 18 ºC Kontrollgruppe: Frisk fisk, same temperaturer (Kontroll = Kar med frisk fisk. Ingen bakterier eller smittet fisk tilsatt) *0,5 ml, ca 10 8 /ml Francisella løsning

Dødelighet ved 14 ºC og 18 ºC 70 60 50 14K 18K 14F Kumulativ dødelighet 40 30 18F 51 % 18F 20 10 0 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 77 81 85 89 20 % 14F 6 % 3 mnd

Sjukdomstegn ved 14 ºC og 18 ºC 70 60 50 14K 18K 14F Klinisk tegn på francisellose 40 18F 30 20 10 0 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 77 81 85 89

14F1306, etter 89 dager

Konklusjon smitte ved 14 ºC og 18 ºC Hurtigare utvikling av sjukdom og større fiskedaud ved 18 C enn ved 14 C Etter 3 mnd har all torsk utviklet francisellose, både ved 14 C og 18 C

Prosjekter - Villtorsk Bakgrunnsnivåer av patogener hos torsk - Virus - Bakterier - Parasitter Finansiering: Norges Forsknings Råd Torskehelse Kartlegging av sjukdomsagens i Hordaland - Nodavirus - Francisella sp. Finansiering: Hordaland Fylkeskommune

Formål med desse prosjekta: Å kartlegge den naturlige førekomsten av ulike smittestoffer Etablere ein bio-bank av villtype isolat av potensielle torskepatogener og vevsprøver frå villfisk

Beholdning av torsk (2007) Kilde: Fiskeridirektiratet

FF G.M. Dannevig (www.imr.no)

Logg: Fangsdato, størrelse, kjønn, grad av kjønnsmodning, sjukdomsteikn, parasitter Prøver: Hjernevev, nyre, hjerte, milt, gjelle, blod, urin, galle, gonader, otolitter Analyser: Sanntids PCR. Kun Ct-verdiar som var reproduserbare er vurdert som positive i villtorsk screeninga Ct verdiar: Kraftig infeksjon <25, moderat 25 30, svak >30

Villtorsk Francisella testing Periode: 2006 2007 Skrei og kysttorsk Totalt 467 torsk testa Prøve frå nyrevev o o o o o o o Nordland Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest Agder Aust Agder

Nordland April 2007 N = 80 1210 6100 g 31 % gytemoden Resultat 1 positiv (1,3 %) Ct verdi: 34 (svak)

Møre- og Romsdal mai 2006 og mars 2007 N = 100 95 12396 g 45 % gytemoden Resultat 1 positiv (1,0 %) Ct verdi: 36 (svak)

Sogn- og Fjordane Februar 2007 N = 58 718 3242 g 12 % gytemoden Resultat Negativ

Hordaland April 2006 Februar 2007 N = 86 173 3225 g 27 % gytemoden Resultat 6 positive (7,1 %) Ct verdi: 29 39 (moderat, svak)

Rogaland Februar 2007 N = 30 600 6832 g 50 % gytemoden Resultat 1 positiv (3,3 %) Ct verdi > 40 men.

Rogaland Villtorsk fanga nær torskeanlegg med smitte vart testa positiv (7 av 7) Villtorsk haldt i merd nær strandsona over fleire veker (sommar -haust) utvikla francisellose (20 av 20) Oppdrettslaks frå eit anlegg lokalisert 500 meter frå eit torskeanlegg med francisellose: 2 av 32 positive

Vest Agder Februar 2007 N = 60 240 5596 g 32 % gytemoden Resultat 4 positive (6,7 %) Ct verdi: 24 40 (kraftig - svak)

Aust Agder Februar 2007 N = 53 452 8905 g 28 % gytemoden Resultat 6 positive (11,3 %) Ct verdi: 21 36 (kraftig - svak)

Francisella hos villtorsk Lite Francisella i fylker med mykje oppdrettstorsk * Mykje Francisella i fylker med lite oppdrettstorsk * NB! Flest svake infeksjonar påvist Alle torskane var klinisk friske*

andre fiskeartar enn torsk

Lyr Rødspette Lomre Sei Sypike Fløyfisk Makrell Havabbor Alle Ct verdiar > 30

andre artar enn fisk

Blåskjell 5 / 20 Ct verdi > 35 Krabbe 3 / 6 Ct verdi > 35

Oppsummering Smittsam sjukdom Fisk til fisk Sjukdommen francisellose er assosiert med høge sjøtemperaturar Francisella bakteriar er påvist i både sørog nord Noreg Fleire ulike marine fiskeartar kan være bærer av Francisella bakteriar Evertebrater kan være smitteberarar (krepsdyr, muslinger)

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet I Bergen Francisella møte, Bergen 2009