Fordøyelse i tidlige livsstadier:



Like dokumenter
Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

Mikrofôr til marine fiskelarver Kan man unngå lekkasje?

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser?

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars PDF created with pdffactory Pro trial version

Bruk av helsefôr til laks (Salmo salar) i kampen mot lakselus (Lepeophtheirus salmonis)

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

Forskningsorientert innovasjon og verdiskapning i BioMar og verdiskapning i BioMar. Avd. leder FoU Trygve Sigholt & Seniorforsker Marie Hillestad

Integrated Pest Management

Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs.

Aquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH. Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland

Forelesingsplan Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon

Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Aktuelle forskningsprosjekter omkring lakselus i Nofima

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier

RUBIN-konferanse, Hell 2010

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Fra lav-verdi biomasse til høy-verdi fôrressurs hvilke muligheter finnes? Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter?

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Bindevev, frie aminosyrer og mineralenes betydning for tekstur. Marit Espe Hell

How to keep the Barents Sea clean?

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Funkisfisk for folk flest

ZINZINO. Helse konsept.

RAPPORT. LeppeProd. Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn.

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner

Optimal yngelkvalitet med Planktonic s levendefôr - helt enkelt! Rensefiskkonferansen Nils Tokle, PhD

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Gjødsling til økologisk bygg

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi

Kveite - fokus på tidlige stadier

Marine fosfolipider og effekt på tarmbetennelse

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Fordøyelse. Generell oppbygging. Fire typer mucosa. Oespohagus - Spiserøret. Fordøyelseskanalen (kap. 17) Kjertler/tilknyttede organer (kap.

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Effekter av borreslam: Metaller fra borreslam:

Gjenoppbygging av en skadet tarm

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no

Aminosyresammensetning i korn

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Veileder til forskrift 18. okt nr om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

Det spesielle ved Active Collagen

RAPPORT. LeppeProd. Effekt av phospholipid og hydrolysert protein i fôr til Berggylte. NIFES, Nofima, Havforskningsinstituttet

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Fett og fettsyrer Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund

Funksjonell utvikling av tarm hos marine fiskelarver - hormonell kontroll, fordøyelse og opptak av aminosyrer, peptid og protein

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av:

Kor langt i verdiauke av marine hydrolsat er det lurt å gå? Kva krevast av dokumentasjon, og møter vi veggen når vi skal nå langt på verdistigen?

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?

Må vi spise proteintilskudd for å få i oss 1,4-1,8 g protein /kg/dag? Proteiner i muskulatur. Muskelvekst ved styrketrening.

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø

Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice

Fordøyelig protein i ulike proteinråvarer hos laks og mink

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner

(12) PATENT (11) (13) B1. (19) NO (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

TEKSTUR I LAKS En oversikt over forskningsaktiviteter

Transkript:

Proteinfordøyelse hos torsk Prosjektgruppe stor torsk: Grethe Rosenlund, Nutreco Ørjan Karlsen & Rolf Erik Olsen: HI Ann Cecilie Hansen & Gro-Ingunn Hemre, NIFES Torskelarver: Kristin Hamre, Audil Kvåle, Andreas Nordgreen, Sigurd Tonheim. Fordøyelse i tidlige livsstadier: Fordøyelse og tarmfunksjon ved bruk av alternative planteproteiner histologi, passasjehastighet, proteinfordøyelse, uttrykk av stressgener

Fordøyelse av protein i tidlige livsstadier: Utvikling av mage => mulighet for å tildele riktig proteinernæringspakke til larver Starter når larven >15mm, først som utposning, og deretter gradvis modning opp til 45mm: I mage hos voksen torsk; Finmaling av fôret til mindre partikler, HCl denaturerer proteiner, og Pepsin (pepsinogen aktivert av HCl) spalter proteiner til peptider. Pedersen & Falck-Petersen, 1992. Proteinfordøyelse i torskelarven: kun pancreas enzymer (trypsin) avhengig av pinocytose; Leu ala kan brukes som indikator på pinocytotisk aktivitet Alkaline phosphates (AP) og leucine aminopeptidase N (LAP) mål for brush-boarder membrane og voksen type fordøyelse. Kvåle et al. 6, submitted.

mu (mg protein) -1 Stor variasjon i Leu-ala aktivitet fra start og opp til 8 dpff (days past first feeding) 8 7 6 5 4 3 1 abc c abc c c a 1 3 4 5 6 7 8 dpff bc abc ab c bc Leu-ala % activity in bbm 25 15 1 5 cd B AP & LAP: ca 35-4 days past first feeding = moden tarm (voksen type tarm) AP LAP d B d B cd B B d B bcd 1 3 4 5 6 7 8 dpff a A a A A a a a A a A A a Audil Kvåle m.fl. 6

Kveite som modell-dyr for torsk Opptak og omsetning av ulike proteinkvaliteter til bruk i formulerte fôr. Kveitelarve tvangsfôres Andreas Nordgreen & Sigurd Tonheim

Distridusjon av sondeforet protein (%) 1 8 6 4 1 8 6 4 Utnyttelse av diettprotein i før utvikling av funksjonell mage Rest i tarm Fekalt tap Larve FAA Forbrent Larve protein Inntakt protein.5 1 2 4 1 Hydrolysert protein Rest i tarm Fekalt tap Larve FAA Forbrent Larve protein Fekalt tap (Simulering av fordøyelse i funksjonell mage) Fekalt tap.5 1 2 4 1 Absorbert av larve Timer etter sondefôring av 1 µg protein Absorbert av larve Absorbert protein (µg) 3 25 15 1 5 Tonheim dr grad Inntakt protein Hydrolysert protein R 2 =,98 R 2 =,5 63% R 2 =.98 5 1 15 25 3 35 4 Mengde sondefôret protein (µg)

Lekkasje frå larve-fôr Rask lekkasje av næringsstoff fra larve-fôr etter utfôring Stor variasjon mellom ulike fôr % Lekkasje 7 6 5 4 3 1 A B C Detmestoptimale larve-fôr avhengig av fleire faktorar. I dette forsøket var fôropptak hos torsk klart størst av fôr A og B. 1 3 4 5 6 7 Tid (min) Lekkasje av hydrolysert protein målt frå 3 ulike larve-fôr. Partikkelstørrelse er <,3 mm (A, B, C er ulik hydrolysegrad).

Hydrolysert protein i weaning-fôr til torsk; påvirker overlevelse; 25 % overlevelse 15 1 5 HP HP1 HP HP3 HP4 % hydrolysert protein i diett Torsk har tilsynelatande behov for stor andel av proteinet i hydrolysert form, raskt fôropptak lekkasje mindre problem. Kvåle et al. 6, Aquaculture

Forandring i protein kvalitet som følge av Fôrprosessering og lekkasje Tilsetning av vannløselig nitrogen i formulerte fôr gir en økt sjanse for forandring i proteinkvalitet grunnet følger av prosessering og lekkasje ved utfôring Varmekoagulert fôr Proteininnkapslet fôr Forandring i innhold av løselig N Forandring i In vitro protein fordøyelighet gjennom fôrprosessen % N av total N 5 4 3 1 % 15% 3% 45% Mengde hydrolysert protein Fôrråvarene Ferdig fôr Lekkasje (6 min) Fordøyelig protein (%) 8 7 6 5 4 3 1 Blandete fôr ingredienser h 1h 12h Tid med fordøyelighet Formulert fôr h 1h 12h Nordgreen, unpublished Nordgreen, unpublished

Proteinfordøyelse og tarmfunksjon hos voksen torsk Passasjehastighet, fordøyelse (P, og aa), stress-gener, histologi Torsk har høyt proteinbehov (> 5%) Kostnadseffektivitet krever bruk av planteråvarer 5% Kan torsken tilpasse seg et vegetar-fôr? Forsøksdesign; fôr m. soya, maisgluten, og Blandinger av soya og mais (-75% PP) 5 45 4 35 3 Soya 25 15 1 5 5 1 15 25 3 35 M aisgluten 14g ved start, uker ved 6,5 ºC innendørs i kar Hansen et al. 6; Aquaculture Res.

Passasjehastighet, når skjer opptak fra tarm, og avhenger det av mengde planteprotein i fôret? Tilsetter fôret røntgentette glasskuler Følger et måltid med kulefôr gjennom mage-tarm kanalen Stomach Hind-gut Intestine

Ingen statistisk forskjeller i hvordan de ulike fôrene beveget seg gjennom tarmen, Det tok opp 24-48 timer før det var mer fôr i de ulike tarmavsnitt enn igjen i magen 1 Relative distribution of ballotini, %. 1 8 6 4 Stomach+pylorus mid intestine lower intestine hind gut 1 6 12 24 36 48 6 72 Time (h)

Proteinfordøyelse 12 timer etter siste måltid a) ADC p 1 9 8 7 6 5 4 3 1 5 1 15 25 3 35 4 45 % plant protein in diet Soybean meal Corn gluten meal Sybean+corn gluten meal Soyprotein cons.+w heat gluten Linear (Corn gluten meal)

Planteproteiner påvirker fettfordøyelse, men i liten grad stivelsesfordøyelse. b) c) ADC F 1 95 9 85 8 75 7 Soybean meal Corn gluten meal Soybean+corn gluten meal Soyprotein cons.+w heat gluten Linear (Sybean meal) Linear (Corn gluten meal) 5 1 15 25 3 35 4 45 ADC S 1 9 8 7 6 5 4 3 1 Soybean meal Corn gluten meal Soybean+corn gluten meal Soyprotein cons.+w heat gluten Linear (Corn gluten meal) 5 1 15 25 3 35 4 45 % plant protein in diet % plant protein in diet

Er tarmen i stress-status som følge av stor variasjon i proteinråvarene? Heat-shock proteiner; skal opprettholde balanse i cellene, aktiveres ved alle former for stress a),35 HSP7 b),12 HSP9 Mean normalized expression of HSP7,3,25,,15,1,5 Mean normalized expression of HSP9,1,8,6,4,2, FM 16S 24G 16S/24G, FM 16S 24G 16S/24G diet diet

Tarmen sjekkes histologisk Funnene viser etablering av tarmbakterier i stor utstrekning i alle fôrgrupper Ingen klare skader ved 75% PP fra forsøk med hurtigvoksende liten torsk Torsk gitt 16S+24G i fôret Torsk gitt fiskemel Stor torsk (18g); Gradvis mindre mikrovillie størrelse når PP øker fra 5, til 75PP, og en del skader ved 1PP (R.E. Olsen HI & Myklebust UiB )

Torsk fôret fra (FM), 25, 5, 75 og 1% PP Diet code ADC protein ADC fat ADC starch FM-1 85,3 95,2 91,4 FM-2 87,7 95,5 9,7 25PP-1 89,2 96,9 91,5 25PP-2 88,2 95,5 92,8 5PP-1 87,8 93,3 89,8 5PP-2 89,5 95,9 87,2 75PP-1 91,5 94,9 87,5 75PP-2 91,7 93,8 92,2 1PP-1 9, 9,8 82,4 1PP-2 88,4 96,2 8,4 Fordøyelse god i alle grupper, inklusive 1PP, men 1PP dårligere appetitt & vekst

Hva er det som gjør at torsk ser ut til å kunne nytte PP Refstie m.fl. 6 (in press) 84 dagers fôring (2 størrelsesklasser av torsk): Fett-ekstrahert soya i ekstruderte fôr 24% av proteinet (P=55%) (prelim => 48% PP førte til redusert ADC, FCR og vekst, Nylund 3) Balanserte nivå av alle essensielle aminosyrer i fôrene. Planteproteiner => tarmen vokste N-fordøyelse: FM = 88%, BPSBM = 83% (bioprocessed & extracted SBM = 84% (extracted) α-amino acid FM = 9% BPSBM = 87% SBM = 87%

Fordøyelse av de essensielle aminosyrene Arg His Ile Leu Lys Met Phe Thr Trp Val FM 94 88 91 93 94 92 91 89 84 9 BPSBM 93 85 85 9 91 89 89 85 81 87 SBM 93 85 85 9 91 9 9 84 8 87 Essensielle aminosyrer: Lik i fôr Ulikt fordøyd avhengig av FM og de ulike soyakvaliteter (ikke forskjell på soya) Refstie m.fl 6

Har proteinmengden i fôr til voksen torsk betydning for proteinfordøyelse? Fase 1 11 dietter 2 fôringsregimer hver dag annenhver dag 19 18 13 14 15 16 17 1 12 9 11 4 5 6 7 8 3 1 2 Protein i fôr: 34 59% av tørrstoff (LT-fiskemel) ADC Protein 76% 34% i fôr 83-85% P i fôr rundt 4% 87 9% P i fôr > 45% Hemre m.fl. 3

Konklusjon - proteinfordøyelse TORSKELARVER proteinopptak avhengig av hydrolysegrad av proteinet, og utviklingsstadium til larvens mage-tarm system (AP / LAP tarmmodning) TORSK MED FERDIG UTVIKLET MAGE-TARM (VOKSEN) God kapasitet til å fordøye alternative planteproteiner, avhengig av forsøk fra 24-75% PP i fôret var ok! Ulike soya og glutenråvarer påvirker ulikt men ikke dramatisk Aminosyrefordøyelse litt lavere fra soya enn fra fiskemel (ikke dramatisk) God etablering av mikroflora i tarm hos torsk kan være med å forklare histologiske funn, som var ok opp til 5 75% PP Torsketarmen vokser i størrelse når den får mer å jobbe med (PP).