MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene i alle prosessene ved avfallsordningen, fra innsamling av avfall fra hver husholdning, til behandling og gjenvinning av avfallet. Gevinstene ved at gjenvunnet avfall erstatter andre jomfruelige materialer og fossil energi er også inkludert i miljøregnskapet. rfd har Et positivt MIlJørEGnsKap Virksomhetens samlede aktiviteter gir totalt sett et positivt miljøregnskap. De positive sidene ved gjenvinning er større enn de negative sidene knyttet til transport og behandling. RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2, som utgjør 516 kilo per innbygger. Dette resultatet er totalt en forbedring på 13,5 prosent sammenlignet med 2011. At den totale gevinsten har økt skyldes først og fremst bedre utnyttelse av avfallet, og i begrenset grad økt avfallsmengde. transport av avfall Avfall er en verdifull råvare når det behandles på en miljømessig god måte. De fleste typer avfall kan fraktes langt uten at det har stor innvirkning på klimaregnskapet. På samme måte som for varer vi kjøper, er også råvaremarkedet for avfallet vi kaster internasjonalt. Avfall fra Drammensregionen behandles lokalt, regionalt, andre steder i Norge og i utlandet. Avfallstypene som eksporteres til utlandet for behandling der er blant annet matavfall, som blir til biogass til busser i Sverige. Også en stor del av restavfallet blir sluttbehandlet i Sverige, mens en del emballasje behandles blant annet i Tyskland og Sverige. Ved lang transport av avfall benyttes returtransport i så stor grad som mulig. Enkelte avfallstyper transporteres med tog. Selv om utslippene fra transport av avfall utgjør lite i et klimaregnskap, ville lokal utnyttelse av avfallet være å foretrekke. 67 465 58 965-25 672-2 242-2 370 Netto gevinst ved materialgjenvinning Gevinst ved energiutnyttelse Utslipp ved forbrenning Utslipp fra langtransport Utslipp fra innsamling Klimagevinst og -utslipp for rfds aktiviteter 2012 (kilde: Mepex). 38
RfDs nettoresultat for klimagevinst 2010 2012 2010 2011 2012 Endring % (2011 2012) totalt tonn Co 2 79 408 84 730 96 145 +13,5 % Gevinst Co 2 kilo per innbygger 449 462 516 +11,7 % Gevinst Co 2 per tonn avfall 0,80 0,81 0,88 +9,5 % Netto resultat for klimagevinst har fortsatt å øke fra 2011 til 2012. Det skyldes til en viss grad den økte avfallsmengden på 3,8 %. Det er en markant økning i klimagevinsten per tonn avfall på 9,4 % som blant annet er knyttet til nye avsetningskanaler for avfall som gir bedre klimagevinst enn tidligere. Det er noen forhold som kan trekkes fram spesielt: Endret sammensetning på restavfall for gjenvinningsstasjonene, med høyere andel brennbart og mindre ikke brennbart Høyere biogassproduksjon per tonn matavfall og bedre utnyttelse Forbedret sortering og gjenvinning av plastemballasje Klimagevinster ved ombruk av tøy er inkludert KIldEsortErt avfall GIr høyest KlIMaGEVInst Klimagevinsten for kildesortert avfall er betydelig høyere enn for restavfall, uavhengig av om det hentes hjemme, leveres til returpunkt eller på gjenvinningsstasjon. Dette fordi gevinstene ved materialgjenvinning av sortert avfall er større enn ved forbrenning av restavfall. Også restavfallet energiutnyttes og gir netto klimagevinst, men ikke like høy gevinst som materialgjenvinning av avfall. Økt kildesortering og materialgjenvinning kan dermed bidra til et totalt sett bedre miljøregnskap for RfD. RfDs nettoklimagevinst per avfallsmenge 2012 Avfallstypene med størst klimagevinst per tonn ved materialgjenvinning er klær til ombruk, plastemballasje, metallholdig avfall og papiravfall. Netto klimagevinst for restavfall og sortert avfall 2012 1,2 Co 2 -ekv. per kg avfall 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 rest sortert alt avfall 39
Netto klimagevinst 2012 per tonn avfall (kilo CO 2 / tonn avfall) EE-avfall Metaller Metallemballasje papir og papp Klær, sko og tekstiler Drikkekartong restavfall Farlig avfall plastemballasje Matavfall Glassemballasje Hageavfall 0 900 1 900 2 900 3 900 4 900 Klimaregnskap 2012 Hjemme Returpunkt gjenv.stasjoner totalt klimagevinster (tonn Co 2 -ekv.) Netto klimagevinst ved matr.gjenv. 28 507 3 446 35 512 67 465 Klimagevinst ved forbrenning 24 841-34 124 58 965 netto resultat (gevinst) 53 348 3 446 69 636 126 430 klimautslipp (tonn Co 2 -ekv.) Utslipp forbrenning, fossilt -17 012 - -8 661-25 672 Utslipp fra langtransport -1 239-112 -891-2 242 Utslipp ved innsamling av avfall -1 084-349 -938-2 370 sum klimautslipp -19 335-460 -10 489-30 285 netto resultat (gevinst) 34 013 2 986 59 147 96 145 40
sortering og FEIlsortErInG For å kunne gjenvinne, er vi avhengige av gode råvarer. Derfor må vi holde de ulike avfallstypene fra hverandre, og derfor er kildesorteringen som hver enkelt innbygger gjør, så viktig. Innbyggerne i Drammensregionen er ivrige og flinke kildesorterere, og i 2012 sorterte de hele 68 % av avfallet sitt. Men fortsatt er det mye avfall som skulle vært sortert bedre. Særlig er det mye feilsortering i restavfallsbeholderen, og matavfall i restavfallet spesielt. RfD har høyt fokus på god informasjon og holdningsskapende arbeid for å øke sorteringsgraden ytterligere. Gjennomsnittlig innhold i en avfallsbeholder/plastsekk i 2012 Restavfalls beholderen Matavfalls beholderen 10 % Annet* 10 % Papir 11 % Plast 35 % Matavfall 5 % Annet* 95 % Matavfall *(3 % restavfall, 1 % papir og 1 % plastemballasje) 34 % Restavfall *(9 % annet gjenvinnbart og 1 % farlig avfall) Papiravfalls beholderen Plastsekken 2 % Annet* 98 % Papir *(1 % restavfall og 1 % matavfall) 93 % Plastemballasje 7 % Annet* *(5 % restavfall, 1 % papir og 1 % annet) Kilde: plukkanalyse Mepex 41
Innbyggere KrEtsløpEt Hjemme Returpunkt Gjenvinningsstasjon Innbyggerne kildesorterer RfD sørger for gjenvinning eller ombruk Nye produkter kommer tilbake til innbyggerne Matavfall Biogassanlegg Biogass, biogjødsel Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Papiravfall Papirfabrikk Papirprodukter Plastavfall Plastfabrikk Plastprodukter Glass og metall Glassgjenvinning Metallfabrikk Glass, isolasjon, byggematerialer Metallprodukter Klær og sko Sortering Ombruk Restavfall og trevirke Forbrenningsanlegg Energi Farlig avfall Spesialbehandling Deponi 42