FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 4 2009. På god veg

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 4 2009 På god veg

Hovden ULLA FYR Grytafjorden Grodås NORANGSDALEN Geir angerfjorden Årø Hestskjæret TROLLSTIGEN Kvernberget KULI ekh.no SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr 4 2009 Er du frå regionen? s. 4 6 Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Per Vidar Kjølmoen, Ingrid Kvande, Vidar Ryther Myklebust, Ove Rødal, Jens Petter Straumsheim, Høgskolen i Molde, Per Arne Brandal, Høgskulen i Volda, Ellen Susanne Grimstad Torset, Høgskolen i Ålesund. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Større flyplasser og flere tilbud s. 8 10 Balansekunstnere s. 22 23 Viser veg s. 12-14 Måløy Matfesten s. 30 31 Veiholmen Hopen Forsnes Smøla Edøya 680 Grip Vinsternes Aure Leira Aukan 680 Ertvågsøya Orkanger/ Tustna Kristiansund 682 Trondheim Tømmervåg Arasvika E39 E39 Sveggen Bremsnes Seivika Liabøen Hennset Rensvik Bruhagen Frei E39 70 Halsa Kanestraum 64 Rindalsskogen Aspøya 65 Farstad Vevang 65 Averøya E39 Hustad Rindal 663 Bjørnsund Bud 64 Bergsøya 70 65 Ona 664 Torvika Elnesvågen Surnadal Sandøya Eide Finnøya Gossa 663 Batnfjordsøra 665 Tingvoll 670 E39 Angvika Steinshamn Småge Falkhytten Kvanne 64 Harøya Aukra Hollingsholmen 70 Orta Hjelset Rykkjem Kleive Myklebust Fjørtofta Molde E39 62 668 662 Haramsøya Otrøya Flemsøya 64 Eidsvåg Svelefri Midsund 62 Trollheimen Lepsøya Dryna Sølsnes 70 660 Sekken Vigra 659 661 Skjeltene Brattvåg Vestnes Åfarnes 658 Vikebukt Sunndalsøra Søvik Eresfjord Trondheim Giske Valderøya Vatne stamveg Isfjorden Godøya Ellingsøya Skodje E39 64 70 E39 Ålesund Åndalsnes E136 E39 E136 E136 Runde E136 E6 Magerholm Sjøholt 70 Nerlandsøy Sulesund 61 Solavågen Oppdal Hareid Ørsneset 650 63 s. 24 25Gjøra Skorpa Dyrkorn Festøya Ikornes Dimna 61 Sykkylven Fosnavåg Hundeidvika Stordal 654 Ulsteinvik Sandsøya E39 Myrvåg Gurskøya 653 Straumegjerde Eiksund Vartdal E136 Voksa 60 Stranda Liabygda Kvamsøya Larsnes 61 Rjåneset Store Standal Trandal 650 Valldal Åram Linge Fjøra Årvika Verma Koparneset 652 Ørsta Lekneset Eidsdal Syvdeneset Sæbø 61 60 Lauvstad Norddal Ø ye Bjorli Volda 655 Tafjord Fiskå Skår E6 Eidså Folkestad 63 Sy vde 61 E39 651 Bjørke Åheim 655 E136 Hellesylt Geiranger 60 Lesja 15 63 Grotli Nordfjordeid 15 Dombås E39 15 E6 Stryn 15 258 Bergen 15 Otta Otta/Oslo Vanylvsfjorden Dalsfjorden Voldsfjorden Sulafjorden Vartdalsfjorden Austefjorden Hjørundfjorden Storfjorden Sunnylvsfjorden Romsdalsfjorden Fannefjorden Langfjorden Eresfjorden Årsundfjorden Tingvollfjorden Eikesdalsvatnet Halsafjorden Stangvikfjorden Ålvundfjorden Sunndalsfjorden Aursjøen S u n n d a l e n Superpendlarar s. 16-18 Transportsyklistane s. 34 36 Annonsar: MediaPartner AS Tlf. 71 20 61 00 post@mediapartneras.no Kjøper skjønnheit langs vegen s. 38-39 Verdens eldste Kjæledegge s. 40-41 Trykk: Mediatrykk Opplag: 110.500 eks Foto framside: Oddgeir Visnes Er du frå regionen?... 4 6 Matfesten... 30-31 Kontakt: spor@mrfylke.no SPOR på nett: www.mrfylke.no/spor Større flyplasser og flere tilbud... 8 10 Viser veg... 12 14 Superpendlarar... 16-18 Kort sagt... 32-33 Transportsyklistane... 34-36 Spaltist: Carl Morten Amundsen... 37 Kort sagt... 20 21 Kjøper skjønnheit langs vegen... 38 39 MILJØMERKET Balansekunstnere... 22 23 Verdens eldste kjæledegge... 40-41 241 Tr ykksak 599 Svelefri stamveg... 24 25 Sjøtransportfylket... 42-43 ISSN 0809-9340 Ærlig talt: Nathan W. Lediard... 27 Hjernetrim... 46 2

Samband binde saman Mykje knyt folk i Møre og Romsdal saman; felles historie og kultur, arbeidsliv og frivillige aktivitetar. I dette samhandlingsbiletet er også samferdselsårene og samferdselsmidlane i fylket sentrale både for samkvem og utvikling, vekst og framgang. I møte mellom menneske og mellom bedrifter skjer utvikling og gode samferdselsløysingar er ofte ein føresetnad for dette. Møre og Romsdal er eit krevjande fylke å reise i: Fjell og dalar, øyer og fjordar kan gjere somme område både vanskeleg tilgjengelege og utrygge å ferdast i. Det er difor ei utfordring for alle samfunnsaktørar å samarbeide om å sikre dei beste samferdselsløysingane for innbyggjarar og næringsliv. Møringar er og har alltid vore eit utadretta folk, som ikkje berre vil besøkje kvarandre, men som vil ut i verda. Både næringsliv og private reisande er avhengige av eit samferdselsnett som kjem deira behov i møte. Like eins vil vi at verda skal kome til oss; eit lett tilgjengeleg fylke er viktig for næringsliv, reiseliv, arbeidsliv og busetnad. Møre og Romsdal er ikkje ferdigbygd på infrastruktur; vegnettet må utviklast vidare for å sikre eksportvegane, gjennomgåande nord-sør-trafikk og for å binde saman større bu- og arbeidsmarknadsregionar. Vi har framleis eit stort potensiale på sjøtransport, noko som både kan gje store konkurransefortrinn og som kan ha eit viktig miljøaspekt ved seg. Vi må også sørgje for å sikre og vidareutvikle dei fire flyplassane i fylket. I dette nummeret at SPOR ser vi gjennom ulike reportasjar på samferdselsfylket og korleis det er å vere reisande i Møre og Romsdal: Vi møter superpendlarar, som jamleg reiser på tvers av fylket eller ut og inn av fylket og vi ser nærare på dei mange planane om bruer og tunnelar som skal binde fylket saman. Vi presenterer også det komplette flytilbodet frå Møre og Romsdal ut til heile verda; i dag kan ein reise på sydenferie frå tre flyplassar i fylket! Vidare viser vi gjennom bilde dei estetiske sidene ved vegar og offentlege plassar, vi ser nærare på høgskuleutdanning knytt til samferdsel og vi undersøkjer tilrettelegging for gåande og syklande. Frå årsskiftet får Møre og Romsdal fylke eit meir omfattande samferdselsansvar ved at staten overlet ansvaret for det meste av vegane til fylket. Då er det svært viktig at ein har økonomisk handlingsrom, slik at ein kan vidareføre og helst styrkje samferdselssektoren i Møre og Romsdal. I skrivande stund er det enno ikkje klarlagt kor store løyvingar som følgjer ansvaret for vegane. Vi står i alle høve framfor formidable utfordringar: Det er eit stort etterslep på vedlikehaldssida, rasproblematikken er reell og aukande, det trengs ei styrking av kollektivtilboda og mange ferjeleie må oppgraderast. Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke For 100 år sidan frå 2010 får eit langt større ansvarsområde på samferdselssektoren, m.a. ansvar for: hovuddelen av dagens øvrige riksvegar (utanom stamvegar) med tilhøyrande ferjesamband om lag 3108 km veg (av totalt 3603 km veg i fylket ) og 2w 1 ferjesamband I Kommuneproposisjonen blir ca. 577 mill. kr. av ramma til investeringar, drift og vedlikehald overført gjennom rammetilskott til fylka. Løyvingane til rassikring skal aukast i NTP-perioden 2010 2019 og 50 pst skal gå til dei nye fylkesvegane har to internasjonale koordinatorar som dagleg arbeider med å styrkje fylket si internasjonale kontaktflate, både innanfor næringsliv og offentleg verksemd. Turisme, forureining, transport, fiskeressursar og sjøtryggleik er nokre tema som strekkjer seg ut over landegrensene og som er viktige for vårt fylke. I tråd med nasjonal politikk går ein stor del av det internasjonale samarbeidet føre seg på regions- og fylkesnivå, både i form av prosjekt og samarbeid i faste fora der regionar og fylke er medlemmer. har oppretta eit digitalt kulturminneatlas for fylket. I kulturminneatlaset kan kommunane legge inn kulturminna sine med kartfestingar, konkrete opplysningar, forteljingar og foto kring kvart einskild kulturminne. Kulturminneatlaset vil dermed gje ein samla oversikt over kulturminna i heile fylket, og vil m.a. bli ein verdfull reiskap for kommunalt planarbeid, reise- og friluftsliv og undervisning Amtstinget handsama i 1909 søknad frå Borgund kommune om støtte til eit nytt ferjeanlegg i Vegsundet samt forlenging av bygdevegen på begge sider av sundet. Etter at utdjupinga av Vegsundet var fullført nokre år tidlegare var det gamle ferjeanlegget ikkje lenger brukande, og ein måtte tenkje nytt. Sjølv om det låg føre planer, var bygging av bru over sundet på den tid gitt opp. (brua vart opna først i 1938). Til saman vart det søkt om 4600 kroner i støtte. Amtmann Kildal skriv i sitt framlegg til beslutning: Efter folketællingen i 1900 var der da paa den del av Suløen, som tilhører Borgund, en hjemmehørende folkemængde av 1767. Hele denne befolkning er direkte interessert i en færgeforbindelse over Vegsundet, og det er derfor klart, at anlægget er av saa stor betydning, at det er berettiget til vanlig stats- og amtsbidrag, ifald der samtidig skaffes en hensigtsmæssig veiforbindelse med færgen. Hvorvidt dette siste er tilfældet, kan ikke sees av dokumenterne, idet der ikke findes nogen beskrivelse av den nuværende vei mellem Vegsund og Spjelkavik, hvilken vei amtsingeniøren har foreslaat delvis omlagt; men efter amtsingeniørens foranstaaende paategning av 22 ds. maa man vel gaa ut fra, at den nuværende vei ialfald for en tid maa ansees at tilfredsstille behovet. Jeg finder derfor at maatte slutte mig til amtsingeniørens anbefaling av vanlig stats- og amtsbidrag til anlægget. 3

Er du frå regionen? Kva gjer det med oss når det blir stadig enklare å fare til ulike delar av fylket, og når reisetida blir korta ned? Blir vi då mindre frå bygda eller byen vår, og meir Møre og romsdalingar? Og betyr det noko? 4

Tekst: Ingrid Kvande I tråd med endringar og forbetringar i samferdselsmønsteret blir det enklare for folk å reise rundt i Møre og Romsdal. Ein stadig større radius blir ein del av det normale trafikkmønsteret. Når det blir så lett for oss å farte mellom dei ulike bygder og byar, får vi stadig nye møteplassar, og knyter band til menneske det ikkje var like naturleg å treffe på tidlegare. Identitet endrar seg sakte Vi spurte professor i kommunal- og regional planlegging og administrasjon ved Høgskolen i Volda, Jørgen Amdam (64), kva dette gjer det med oss og vår identitet. Blir vi frå bygda eller frå regionen? Identiteten endrar seg langsamt. Tradisjonelt er identiteten knytt til garden du kjem frå, bygda di, kommunen etc. og oppover. Den som har halde seg i ro på ein plass har sterkast identitet til bygda og kommunen, medan den som har flytta på seg i fylket, har sterkast identitet til regionen. Det siste gjeld spesielt dei unge, dei mobile. Men det tek lang til å endre sterke kommuneidentitetar, understrekar Amdam. Møteplassar Ikkje berre samferdselsløysingar, men også avisstruktur, til dømes lokalaviser og regionaviser, spelar inn her. Det same gjer vidaregåande skole, som gir felles identitet til eit større område. Så samferdselsløysingar kan ikkje ta på seg skulda eller æra aleine? Nei, men dei er viktige. Betre kommunikasjonar, og dermed fleire møteplassar, gjer at vi får eit større identitetsområde. Tradisjonelle møteplassar har vore kyrkje og skole. I meir moderne tid, er arbeidsplassen den viktigaste møteplassen. Her spelar bu og arbeidsmarknadsregionar, og dermed samferdsel inn. Bu - og arbeidsmarknadsregion Amdam trekkjer fram Eiksundsambandet som eit samferdselsprosjekt som har skapt ein større bu og arbeidsmarknadsregion. Eiksundsambandet gjorde at kommunane Herøy, Sande, Ulstein og Hareid på Ytre Søre Sunnmøre fekk ferjefri fastlandssamband. Då Eiksundsambandet opna vart det enklare for mange å arbeide på øyane eller på fastlandet. Når det går litt tid, og ein får omgangskrets frå eit større geografisk område, blir gamal identitet viska ut. Også avisstrukturen kan endre seg når regionar blir knytt sterkare saman. Dette pregar identitetsutviklinga, og igjen er det dei unge som skapar endringane først. Velje utdanning etter interesse Amdam meiner at større bu og arbeidsmarknadsregionar gjer det lettare å rekruttere fagfolk. Til dømes har vi ein person som er tilsett her ved Høgskolen i Volda. Han har busett seg i Vegsundet, og då er det mogleg for han å arbeide her, medan kona hans siktar seg inn på anten Ålesund eller Ulstein. Tidlegare valde ein gjerne utdanning med utgangspunkt i at ein ynskte å bu heime. I Ulsteinvik til dømes, var det naturleg å ta utdanning innan skipsbygging. Med større bu- og arbeidsmarknadsregionar kan ein i større grad ta utdanning etter det ein ynskjer å gjere, og det er også lettare å få inn folk utanfrå som passar inn i det lokale arbeidslivet. Dette gir moglegheiter, samstundes som det stiller høgare krav til alle. Har tenkt for lite på regionforstørring Amdam meiner vi har vore for lite opptekne av regionbygging og regionforstørring. Vi har fokusert meir på transport ut av regionen enn å binde regionen saman. Det siste ville vore positivt for arbeidsmarknaden. Ta til dømes aksen Molde - Kristiansund. Dersom vegane var så gode at ein kunne køyrd bil i 80 km/t i staden for 50/60 km/t mellom desse byane, hadde fleire valt å innbyggjar: Folk som flyttar på seg internt i fylket får identitet til eit større område, meiner Jørgen Amdam. Han er professor ved Høgskolen i Volda. Identitet Tyder «det same» på latin. Refererer til aspekt ved ein person (eller fenomen) som ein meiner er meir bestandig eller uforanderleg over tid. Har to åtskilte betydingar i daglegspråket: ei snever betyding som referer til moglegheita for å sikre eintydig identifikasjon av (oftast) ein person. identitet i vid forstand blir nytta som eit kulturelt og psykologisk uttrykk for det som ein person, organisasjon eller gruppe oppfattar seg sjølv som, eller av andre blir oppfatta som (relativt) konstant. Ordet forklarar då kva ein person føler tilhøyring til. Kjelde: Wikipedia. 5

IDENTITET: Tradisjonelt er identiteten knytt til garden du kjem frå, bygda di, kommunen etc., seier Jørgen Amdam. bu i Kristiansund og arbeide i Molde, og omvendt. Ei køyretid på 45 minutt er alminneleg akseptert, noko meir enn det er sjeldan akseptert utanfor storbyane. Eide ligg midt mellom Molde og Kristiansund, og er ein kommune som har opplevd vekst i folketalet dei siste åra. Ein kommune med gode transportmoglegheiter til fleire byar har stor arbeidsmarknad. Når kommunen ligg slik til, er det også enkelt å bli det ein kallar gratispassasjer at ein er attraktiv ved å dra nytte av at dei store bykommunane produserer det meste at kulturtilboda. Må ha gode innfartsårer For å vere seriøse på det med bu- og arbeidsmarknadsområde må også innfartsårene til byane vere gode, meiner Amdam. Dersom ein må køyre gjennom bysentra når ein skal frå by til by, går det mykje tid, og det blir ikkje så attraktivt å pendle. Kommunesamanslåing Vil samferdselsløysingar ha innverknad på kommunane si lyst til å slå seg saman? Denne mekanismen går langt treigare. Ein reknar med at ei kommunesamanslåing direkte verkar inn på berre 10-20 % av kommuneverksemda og kanskje 2 5 % av økonomien som innsparingspotensiale. Det er med andre ord ikkje innan økonomi det er mest å hente. Kompetanseog spesialiseringsmoglegheitene er derimot sterkt forbetra når kommunane blir større. Over tid, når identitet og samspel har utvikla seg slik at ein ikkje ser dei gamle grensene, vil folk naturleg spørje seg kvifor ein ikkje har færre kommunar. Regional utviding Du har tidlegare snakka om noko du kallar Det perfekte lokalsamfunnet, dvs. ei foreining av godane ved byen og ved bygda. Ja, og Cambridgeområdet i England blir gjerne trekt fram som døme på eit slikt område. Det har flott natur, eit pittoreskt gamalt bysentrum, og sentrum av London ligg berre 1-2 timar unna med tog. Her stemmer folk med føtene, og buset seg slik at arbeidsplassen må flytte etter. Folk her vil ha både natur og kultur, og kanskje fjernarbeid, der dei jobbar heimanfrå ein dag eller to i veka. Betre kommunikasjonar aukar attraktiviteten gjennom regional utviding. Må dele godane Når kommunikasjonane blir betre, vil fleire kunne ta del i ulike aktivitetar det blir fleire om beinet. Dette merka ein også då Eiksundsambandet opna, fortel Amdam. På fine vinterdagar var det kø i alpinanlegget i Ørsta fordi det var lettare tilgjengeleg for fleire. Det var eit problem for dei lokale, som tidlegare hadde hatt godsakene for seg sjølve, men sjølvsagt positivt for dei næringsdrivande. EPILOG Med stadig betre kommunikasjonar, som til dømes den planlagde Møreaksen, vil reisetida mellom Ålesund og Kristiansund bli korta ned med ein time. Då kan det vere mogleg å arbeide i Ålesund, bu i Molde, og dra på opera i Kristiansund om kvelden. Når det er så enkelt å nytte heile fylket, er det då vi er Møre og Romsdalingar? Eller kjem sjarmen med å vere frå Møre og Romsdal til sin rett når den meir eller mindre venskapelege fogderikampen kan utfalde seg i fri forakt. Som når Aafk hatar MFK, og kristiansundaren hevdar at moldensaren driv med mafiaverksemd. Og kva med bygdedyret oppe i alt dette. Blir det så påverka av dei utvida regionane at det døyr? Jørgen Amdam seier endringane i identitet skjer langsamt. Den som heng med får sjå! 6

Vigra-entusiast og forretningsmann Bjarne Haagensen møtte faktisk noen skeptikere da Vigra skulle øke kapasiteten for 15 år siden; det var tross alt en grense for hvor mange flyreiser en sunnmøring kunne gjøre i løpet av et år! Svaret kom kjapt fra Haagensen: Du må jo også tenke på milliarden av mennesker som vil til Sunnmøre! Større flyplasser og flere tilbud Flystyrke: Bjarne Haagensen Vigra-entusiasten som i nesten 15 år har jobbet for å styrke flytilbudet. 8

Tyrkia Latvia Danmark Spania Hellas Bulgar Skjerpet: Avinor-sjefen i Molde, John Offenberg, ser at konkurranse gir økt trafikk. Foto: Ingrid Kvande Tekst: Terje Heggem Foto: Peder Otto Dybvik Vi konfronterer en av fylkets mest sentrale bedriftsledere med sitt gamle sitat idet han passerer sikkerhetskontrollen på flyplassen på Corfu. På vei hjem til Ålesund. Det har aldri vært tvil i min sjel; tilbudet på Vigra er viktig og ganske avgjørende for utviklingen av regionen. Jeg er opptatt av Sunnmøre og derfor er jeg også opptatt av Vigra! For meg er arbeidet med flyplassen en borgerplikt, slår Haagensen fast. Fire flyplasser i ett fylke I Norge er det 46 flyplasser med stort og smått i Møre og Romsdal er det fire; tre betegnes som mellomstore eller det man tidligere kalte stamruteflyplasser nemlig Vigra, Kvernberget og Årø. Ørsta/ Volda er definert som regional lufthavn. Ett fylke fire flyplasser Selv om reisetiden mellom dem blir stadig kortere som et resultat av bedret veinett. Like fullt; debatten om nedlegging av flyplasser i vårt fylke har vært tilnærmet død de siste to-tre årene. De 1,5 millioner passasjerene tilsier at de som bor i Møre og Romsdal reiser ofte, nesten tre flyreiser på innbygger og mer enn gjennomsnittet i landet som er på 2,5. Reflekterer aktivitet Det er aktiviteten i Møre og Romsdal som reflekteres i disse tallene. Jo mer aktivitet desto flere passasjerer. Flytrafikken er på et vis et termometer for samfunnet vårt, sier Haagensen som gjennom ulike verv har arbeidet for Vigra i 10-15 år. Nå er han styreleder i Utviklingsforum for Ålesund Lufthavn Vigra tilsvarende selskap finnes rundt de øvrige flyplassene aksjeselskap eller forum som samler personer både fra politikk og næringsliv der arbeidsoppgaven er å styrke den lokale flyplassen. Og dette arbeidet gir resultater. Aldri har Møre og Romsdal hatt så mange direkteruter til utlandet enten med ordinære rutefly (Riga, København og etterhvert trolig London fra Vigra) eller i form av charter fra de tre største lufthavnene. Kamp vinge mot vinge Også vi i Avinor er opptatt av å stadig utvikle tilbudet på flyplassene i Møre og Romsdal, sier John Offenberg som er lufthavnsjefen ved Molde Lufthavn Årø. De utenlandstilbudene som etableres har i realiteten hele fylket som marked uansett om det er Kvernberget, Årø eller Vigra som er utgangspunktet. Og Avinor forsøker å bidra på de respektive plassene for at konkurransen skal gi et bedre tilbud. Konkurransen er uten tvil skjerpet. Ikke minst gjelder dette etter at SAS fikk konkurranse av Norwegian både i Molde og Ålesund. En konkurranse som Offenberg mener allerede har gitt betydelig økning i Oslo-trafikken over hans lufthavn. Bjarne Haagensen er glad i konkurransen, men peker samtidig på et problem knyttet duellen SAS/Norwegian: De to selskapene har en lei tendens til å fly vinge mot vinge, altså med de samme rutetilbudene. Konsekvensen er at avgangstidene klumper seg sammen på de mest trafikkerte tidspunkt mens tilbudet på sen kveld forsvinner. Det har rammet både Vigra og Molde etter at kampen mellom de to startet for fullt. God innsats av fylket Vigra har over halvparten av trafikken i fylket Årø, Kvernberget og Ørsta/Volda er omtrent like stor tilsammen. Verdiskapningen knyttet til flyplassene representerer milliarder og det til tross for at reiselivet ennå ikke har fått full uttelling på inngående trafikk. Jeg synes Møre og Romsdal fylke har gjort en god jobb ved å stimulere til den utviklingen vi har sett. I dette ligger også erkjennelsen av at politikerne har sett hvor viktig tilbudet er for livskvaliteten for fylkets innbyggere, sier Bjarne Haagensen. 9

Flere tilbud enn noensinne Passasjerene ved lufthavnene i Møre og Romsdal får stadig flere destinasjoner å velge mellom. Flyplassene i Møre og Romsdal har vært gjennom større utbygginger de siste årene. Nesten en halv milliard kroner er anslått brukt til forlengede rullebaner og bedre terminalbygg. Og rutetilbudet er har gått samme veien! Hvert år har de fire flyplassene 1,5 millioner passasjerer og de fordeler seg på vanlige rutefly, direktefly til utlandet og charter. Her er den omfattende menyen; kanskje ikke rart at fylkets innbyggere flyr men enn gjennomsnitts-nordmannen! Flyfondet tomt! I 2007 satte Møre og Romsdal fylke av 2 millioner kroner til et oppstartsfond for nye utenlandsruter. Tidligere var det gitt 1,5 million kroner totalt cirka 3,5 millioner. Men nå er fondet tomt, sier assisterende samferdselsdirektør Magne Vinje. Det koster å etablere nye utenlandsruter, og de selskapene som er aktuelle forventer en viss økonomisk støtte. RyanAir som fremstår som et av de mest attraktive selskapene med sin lavprisprofil, har tidligere forhandlet både med Vigra og Årø uten at det har resultert i noe konkret. I begge tilfellene var det en forutsetning at det ble gitt betydelig støtte - uten at det kom i konflikt med EUs regelverk. Det er vel nærliggende å ta opp til evaluering fondet og effekten av pengene, sier Vinje. Vi konstaterer at det aldri har vært flere utenlandsruter og charterfly og konkurransen om passasjerene innenlands er hardere enn noensinne. Ørsta/Volda lufthavn, Hovden Innlandspassasjerer 2008 Utenlandspassasjerer 2008 Passasjerer 75 603 0 75 603 Ruter: Frekvens på hverdager Selskap Flytype Til Oslo 5 x daglig Widerøe Dash 8-100 (39 seter) Til Bergen (via Sogndal) 2 x daglig Widerøe Dash 8-100 (39 seter) Ålesund lufthavn, Vigra Innlandspassasjerer 2008 Utenlandspassasjerer 2008 Passasjerer 671 848 102 777 774 625 Ruter: Frekvens Selskap Flytype Til Oslo 6 x daglig på hverdager SAS Boeing 737 (120-180 seter) Til Bergen 3 x daglig på hverdager SAS Boeing 737 (120-180 seter) Til Trondheim 2 x daglig på hverdager SAS Boeing 737 (120-180 seter) Til København 2 x daglig på hverdager SAS (Opereres av Cimber Sterling) Canadair RJ (50 seter) Til Oslo 3 x daglig på hverdager Norwegian Boeing 737 (148-186 seter) Til Riga 4 x ukentlig Air Baltic Boeing 737 (120-149 seter) Til Gran Canaria 1 x ukentlig Vinter Apollo/StarTour/Ving Boeing 737 Til Kroatia 1 x ukentlig Sommer Apollo Boeing 737 Til Kreta 1 x ukentlig Sommer Apollo Boeing 737 Til Mallorca 1 x ukentlig Sommer Apollo Airbus 320 Til Bulgaria 1 x ukentlig Sommer Apollo Airbus 320 Til Tyrkia 4 x ukentlig Sommer Detur/Ving/Nazar/Tyrkiareiser Boeing 737/Airbus 320 Molde lufthavn, Årø Innlandspassasjerer 2008 Utenlandspassasjerer 2008 Passasjerer 325 856 7 067 332 923 Ruter: Frekvens Selskap Flytype Til Oslo 3 x daglig på hverdager SAS Boeing 737 (120-180 seter) Til Bergen 3-4 x daglig på hverdager SAS Fokker 50 (50 seter) Til Trondheim 2 x daglig på hverdager SAS Fokker 50 (50 seter) Til Oslo 3 x daglig på hverdager Norwegian Boeing 737 (148-186 seter) Til Gran Canaria 1 x ukentlig Vinter Ving/StarTour Boeing 737 Til Kreta 1 x ukentlig Sommer Apollo Boeing 737 Til Mallorca 1 x ukentlig Sommer Ving/StarTour Airbus 320 Til Tyrkia 1 x ukentlig Sommer Ving Boeing 737 Kristiansund lufthavn, Kvernberget Innlandspassasjerer 2008 Utenlandspassasjerer 2008 Offshore fra heliport Passasjerer 264 827 4 787 81 245 350 859 Ruter: Frekvens Selskap Flytype Til Oslo 4 x daglig på hverdager SAS Boeing 737 (120-180 seter) Til Bergen 4 x daglig på hverdager SAS Fokker 50 (50 seter) Til Stavanger 1 x daglig på hverdager SAS Fokker 50 (50 seter) Til Kreta 1 x ukentlig Sommer Apollo Boeing 737 Til Tr. heim m. charter for Statoil Hydro 1-2 x daglig på hverdager Direktflyg Jetstream (19 seter) Sum 2008 Sum 2008 Sum 2008 Sum 2008 Fra Heliport ca 10 x daglig CHC Helikopterservice Div typer (19-25 seter) 10 Kilde: Avinor

VISUELT: Ingeniørstudentane ved Høgskolen i Ålesund brukar 3D som verkty til visualisering og simulering av vegprosjekt. Foto: Jan Skåre Viser veg Tekst: Ingrid Kvande Ålesundstudenter kan bli gull verdt for samferdselsfylket Møre og Romsdal. Ved Høgskolen i Ålesund utdannar dei ingeniørar med kunnskap om planlegging og bygging av veg og infrastruktur. Det må vere gull verdt for samferdselsfylket Møre og Romsdal. Vi er den einaste høgskolen som utdannar vegingeniørar. Distriktsvegkontoret er fylt opp med vegingeniørar herfrå, likeins ulike konsulentkontor. At studentane våre får opplæring i same dataverktyet som Statens Vegvesen brukar er ein fordel, seier Studieleiar Rolf Magnus Sundgot, ved Institutt for Teknologi og Nautikk (ITN). Ved høgskolen er det om lag 30 studentar i kvart kull med byggingeniørar. Andreåret kan dei velje mellom linene Planlegging, veg, infrastruktur og Konstruksjon. Sundgot fortel at gutar er sterkast representert innan valemnet Konstruksjon, medan om lag halvparten av dei som vel Planlegging er jenter. Fasar i eit vegprosjekt Når ein skal utvikle vegprosjekt er det eit arbeid som skjer i fleire fasar. Først er det arealplanlegging. Det blir laga ein overordna plan, deretter detaljplan som blir lagt inn i kommuneplana. Så blir det laga ein reguleringsplan som likt dei andre planane skal godkjennast i dei politiske organa i ein kommune. Reguleringsplanen viser kva for område som er sett av til veg, til parkering, næringsareal, 12

Ingeniørfag, bygg Høgskolen i Ålesund tilbyr bachelorstudium i Ingeniørfag, bygg. Studentane kan velje mellom spesialiseringane Planlegging, veg, infrastruktur og Konstruksjon. Eit masterstudium i visualisering og simulering er no under planlegging. Les meir om dette og andre studium på: www.hials.no Vegfolk: Harald Yndestad og Rolf Magnus Sundgot ved Høgskolen i Ålesund. Ved skolen utdannar dei vegingeniørar, og no er eit masterstudium på trappene. Foto: Ingrid Kvande boligareal osv, og er grunnlaget for vegplanlegging og utforming av fysisk veg. Simulering av veg i 3D Professor Harald Yndestad underviser i simulering og visualisering ved ingeniørstudiet i sunnmørsbyen. Vi har holdt på med 3D-modellar og simulering sidan vi flytta inn i nybygget. Tidlegare har vi konsentrert oss om det maritime, men no overfører vi arbeidsmetoden til veg. Vi vil at studentane våre skal kunne vise visuelt i sanntid korleis vegen vil fungere i praksis, der ein legg til alle støyberekningar etc. Mellom Sulalandet og Hareid går det i dag ferje, og mange drøymer om undersjøisk tunnel på denne strekninga. Men korleis vil det ta seg ut for trafikantane med ei røyrbru i staden for tunnel over Storfjorden? I dag er det fullt mogleg å visualisere slike alternative vegplanar, og det er viktig for alle, ikkje berre for ordførarane som skal kjempe gjennom si vegløysing. Ved å lage ein 3D-modell kjem ein nærare sanninga, og kan vise korleis alt vil sjå ut i riktig perspektiv. Demokratisk Yndestad meiner gode modellar gjer det lettare å sjå ting i samanheng. Eit spørsmål kan vere kva for infrastruktur som er den smartaste utifrå ulike kriterium som kostnader, miljø, logistikk etc. Jo fleire motstridande interesser, jo verre er det å ta rasjonell beslutning, og då er datamodellar til god hjelp. Også i kommunane vil avgjerdene bli betre med tydelegare beslutningsgrunnlag. Dersom ein reguleringsplan er laga i 3D, kan ein vise konsekvensane til dømes når det gjeld byggehøgde frå alle vinklar. Dette vil forbetre dei demokratiske prosessane, og gjere det lettare å få oversikt både for politikarar og berørte som skal kome med innspel. Yndestad trur det er slik reguleringsplanar vil bli framstilt i framtida. Det er ikkje spesielt kostbart, ein må berre kunne å bruke verktøya, seier professoren. Samarbeidsavtale Høgskolen i Ålesund samarbeider med Vegdirektoratet og Statens Vegvesen når det gjeld byggingeniørstudiet, og Rolf Magnus Sundgot fortel om eit godt samarbeid. Statens Vegvesen er med og underviser i deira program i vegplanlegging, og er også rause med faglitteratur som dei har opparbeid seg. Vi får også tidleg befaring på nye vegprosjekt som skal opne. Til dømes var vi blant dei første som fekk prøvekøyre Atlanterhavstunnelen mellom Kristiansund og Averøy, som opnar i desember. For ein byggingeniørstudent er det både artig og interessant å sjå vegprosjekt i ein tidleg fase, meiner Sundgot. Vil ha masterstudium Yndestad og Sundgot meiner visualisering og simulering er eit svært viktig fag for ingeniørstudentane, og ved Høgskolen i Ålesund arbeider dei no for å utvikle eit masterprogram innan dette. Masterstudiet skal bygge vidare på ingeniørutdanninga. Går det som karane vil, kan dei første masterstudentane sette seg på skolebenken allereie til hausten. Ålesund: Bygningar er lagt oppå kart frå Google Earth. Høgskolen i Ålesund. Fotballstadion: Her er Color Line Stadion teikna i 3-D. Høgskolen i Ålesund. RøyrBru: Her er det teikna ei røyrbru mellom Sula og Hareid. Høgskolen i Ålesund. 13

Vegarbeidaren Elin Sigrid Kumlin (23) er byggingeniør-student ved Høgskolen i Ålesund. Ho har valt spesialisering i Planlegging, veg og infrastruktur, og no førebur ho bacheloroppgåva si. Tekst og foto: Ingrid Kvande Eigentleg var eg mest interessert i bygg, men under studia syntes eg at veg- og arealplanlegging var svært spanande. Difor valde eg Planlegging, veg og infrastruktur som linefag andreåret. Det er litt morosamt at det er dei faga eg ikkje visste noko om på førehand som eg likar best, og mest sannsynleg kjem til å arbeide med seinare, seier Elin Sigrid Kumlin. Ho kjem frå Stockholm, men har budd i Ålesund saman med kjærasten, som er frå byen, sidan 2004. Eg hadde fått plass på ei tilsvarande utdanning i Stockholm, men eg lika meg så bra i Ålesund at eg valde å takke ja her, og det har eg ikkje angra på. Ser resultat av planen Det er fleire årsaker til at veg og infrastruktur fell i smak hos stockholmaren. Det er interessant fordi at ein kan påverke ein del, og det er ein prosess ein må mykje jobbe med. Faget er vidt, der ein får prøvd mykje forskjellig, og må tenkje stort. Til dømes skal både vatn og avløp integrerast i ei arealplan. Utdanninga kan ein bruke til mykje, og ein ser resultat av arbeidet ein kan faktisk sjå at det blir realisert til slutt, smiler ingeniørstudenten. Reguleringsplan sørsida av byen No er eg i gang med forprosjektet på bacheloroppgåva mi. Eg har tenkt å sjå på og visualisere konsekvensen av den nye reguleringsplanen på sørsida av Ålesund. Generelle problemstillingar når ein skal prosjektere ein by er til dømes omsyn til fotgjengarar, bymiljø og biltrafikk. Dette er ein plan som det har vore høg temperatur rundt her i byen, mellom anna fordi det er teikna ein firefelts veg inn til sentrum. Det er mykje å gripe fatt i, og eg har tenkt å fokusere på kva for konsekvensar denne planen har når det gjeld energi og miljø. Skal teikne i 3D Elin fortel at ho vil visualisere konsekvensane av reguleringsplanen, men til det treng ein ikkje vere ein god frihandsteiknar. Alle må kunne skissere ideane sine for å vise andre, men dette er ein teknikk ein kan ein lære seg, og ein må ikkje vere flink til å teikne for hand. Sjølv kjem eg til å visualisere med dataverktyet vi har her ved skulen. 3D-visualisering er eitt av fire fag ved Veg og infrastruktur, som eg hadde i fjor. Eg har ikkje brukt verktyet så mykje enno, men når ein får 3D-teikningar er det lettare å få oversikt for dei som skal behandle planen, difor kjem det til å vere ein viktig del av oppgåva mi. LIKAR VEG: Elin Sigrid Kumlin vil arbeide med veg og infrastruktur når ho er ferdig med studiane. 14

Superpendlarar Banksjef i bilen MILSLUKaR: Som banksjef i tre bankar blir det mykje tid bak rattet. Marit Bratseth køyrer mellom Nordmøre og Romsdal heile veka. Marit Bratseth (44) er banksjef ved SpareBank1 SMN sine kontor i Sunndal, Vestnes og Åndalsnes. Ettersom ho bur og har fast kontorplass i Sunndal, blir det ein del bilkøyring i fylket. Eg besøker alle kontora kvar veke. Eg har ingen faste dagar på kvar plass, men planlegg veke for veke. Forutan å reise på avdelingskontora er eg også ein del i Molde og deltek i leiarmøte. Marit Bratseth begynte i dåverande Romsdals Fellesbank for ca. 7 år sidan, og det har vore sju år med endring. Ein periode var eg óg banksjef ved avdelingskontoret i Surnadal, men det var for vanskeleg å rekkje over alt, så der har andre teke over kontrollen. Positivt med reising Heime i Sunndal har ho tre born på 10, 13 og 16 år. Mannen hennar reiser også ein del, så ho prøver å vere heime til middag. Eg tykkjer faktisk at det går over all forventning. Dersom du vil ha ein jobb som meg og bu her, må du være villig til å reise om du ikkje vil flytte. Difor gjeld det å fokusere på det positive med reisinga. Det tek to timar å køyre til Åndalsnes, og på den turen høyrer eg på radio det har eg aldri tid til elles. No går vi inn i ei tid som ikkje er like artig på vegen. Då gjeld det sjølvsagt å ha ein god og sikker bil, og vere kjent på vegen og ein blir godt kjent etter kvart. Ein blir også god til å køyre bil, når ein er så ofte på farten, meiner Bratseth. Greit med tunnel Det er halvanna år sida ho begynte med all bilkøyringa. Då var begge tunnelane mellom Sunndal og Molde på plass, slik sett har ho hatt optimale forhold. Spesielt på slapsete vinterdagar er det godt å komme inn i dei lange tunnelane. Der er det stabilt godt føre, og snøen som har samla seg på tak og vindauge bles av. Mangfold Eg tykkjer det er positivt å arbeide i tre forskjellige kommunar. Ein blir del av ein større miljø med ulike kulturar. Når ein reiser i Møre og Romsdal får ein også utruleg mange naturopplevingar på kjøpet. Då eg var i Eresfjord og Vistdalsheia i haust måtte eg berre stoppe bilen og sjå, det var så fint. Haustlufta var klår og sola skein. Eg har alltid med meg kamera i bilen, så eg kan fange blinkskota. Det må ein ha når ein bur i et så fint område, meiner Marit Bratseth. 16

Det bur 250.000 personar i Møre og Romsdal, og ein del av dei vel å reise både langt og ofte når dei skal på jobb. Turen går både over fjorden, på vegen og i lufta Tekst og foto: Ingrid Kvande Minuttstyrt på sete 1F Stig A. Waagbø har ti flyturar mellom Molde og Oslo kvar veke. Stig A. Waagbø er direktør digitale medier i Aftenposten, og pendlar mellom Molde og Oslo kvar dag. Det har han gjort i underkant av to år. I starten hadde han to netter i veka i Oslo, men dei siste ti månadane har han pendla kvar dag. Det betyr 10 flyturar i veka. Blir oppringt Eg har to langdagar i veka, der eg dreg heim kl. 19.35, elles tek eg flyet kl. 15.45 frå Gardermoen. Om morgonen køyrer eg heimanfrå 06.25, og er om bord når flyet tek av kl. 06.50. På flyplassen i Molde er dei svært serviceinnstilte. Eg har fått meg eigen parkeringsplass like ved inngangen, og dersom eg er svært seint ute ringer dei og høyrer om eg skal flyge i dag eller ikkje. Flytoget neste Vel om bord er det å setje seg ned på favorittsetet 1F vindusplass lengst framme i flyet, få seg ei pute og ein blund. Plass fremst i flyet betyr også først ut, og han rekk flytoget 07.45. Når det stoppar ved Oslo S, tek det ikkje mange minutta før Waagbø er på plass på kontoret i Postgirobygget. Tre timar kvar dag Ein blir minuttstyrt når ein driv med flypendling. Heimatt har eg to moglegheiter: Flytoget fem på eller fem over tre. Det som uroar meg dersom eg tar toget fem over tre er køa i sikkerhetskontrollen. Her kan ein få seg ei overrasking. Nokre gonger er køa langt som eit vondt år, og då kan det vere sveitt. Spesielt dersom flyet til Molde står på gate 11, 12 eller 13. Det er i enden av terminalen, og betyr fleire minutt med rask springing, samanlikna med om eg får gate 28, 29 eller 30, som er rett innanfor sikkerhetskontrollen, og som dermed sjølvsagt er favorittgaten. Skulle det gå for gale, noko det sjeldan gjer, kjem eg meg til Molde via Trondheim litt seinare. Minuttstyrt På heimturen les eg dei fem største avisene, og får følgt med i mediebildet, noko som er vanskeleg elles, sidan eg vil vere saman med dei tre barna mine når eg er heime. Eg brukar tre timar kvar dag til reising, men eg opplever det eigentleg som kortare. Men det er sjølvsagt meir energikrevjande enn å bruke fem minutt på jobben, som dei fleste andre i Molde gjer. På jobben er folk framleis like sjokkert når dei høyrer at eg pendlar. Stort sett er eg nemleg på kontoret kl. 08.10, og det er lenge før hovuddelen av dei andre har kome seg dit. SAS er svært påliteleg, og det er sjeldan krøll med tidspunkta. At flya er så punktlege er bra for meg. I LUFTA: Med jobb i Oslo og bustad i Molde er fly transportmiddelet. 17

Frå sør til nord mot sunnmøre: Ombord i ferja i Molde er det tre timar igjen av turen. Per-Hallstein Dahle er ekspert på strekninga mellom Herøy og Kristiansund. Per-Hallstein Dahle (54) er fagansvarleg mekanisk ved AS Norske Shell i Kristiansund. Han har vore i selskapet i 15 år, og fram til for to år sidan arbeidde han på Heidrun. Då reiste han ein time med helikopter frå Kristiansund ut til Heidrun, var der i to veker, og hadde fire veker fri. No arbeider han i Kristiansund fire dagar i veka, før han returnerer heim til Herøy på Sunnmøre. Fin arbeidsrytme Dahle meiner han har fin arbeidsrytme i dag. Eg har fri kvar jul, påske etc. og har meir alminnelege feriar. Du tykkjer ikkje at det er vanskeleg å vere borte heile veka? Eg ser det ikkje slik. Eg har tre netter borte og fire netter heime. Eller fire dagar borte og tre dagar heime, alt etter korleis ein reknar. Eg reiser til Kristiansund måndag morgon, og er heime igjen torsdag kveld. Midt i veka blir det berre jobbing og soving, men det har eg valt sjølv. Lange dagar Eg arbeider ekstra lange dagar når eg er i Kristiansund, slik at eg kan dra heim torsdag ettermiddag. Då har eg god tid til å vere med gutungen på fotballkamp om helgene, og det tykkjer eg er kjekt, seier Dahle. Etappe ekspert Når ein reiser frå Sunnmøre til Nordmøre så ofte som Per-Hallstein Dahle, blir ein flink til å dele strekningane inn i etappar. Køyreetappar og sveleetappar. Det blir ein del ferjeturar. Måndag morgon klokka 06.30 køyrer eg heimanfrå, og då rekk eg ferga kl. 07.00 frå Hareid til Sulesund. Når eg køyrer på land der, veit eg at det tek 35 minutt å køyre til Sjøholt, og så er det 25 minutt til Vestnes, der ferja står klar til å ta meg til Molde. Når eg kjem på land i Molde er det igjen 45 minutt med køyring til Krifastkrysset, og derfrå eit kvarter til Kristiansund, reknar Dahle. Svele Molde Vestnes Turen frå Herøy til Kristiansund tek fire timar, og inkluderer to kaffepausar. På ferja mellom Hareid og Sulesund er det kaffe, medan det er både kaffe og svele mellom Vestnes og Molde. Planlagde samferselsprosjekt som Møreaksen vil gjere det ferjefritt mellom Ålesund og Kristiansund, og Dahle må vel vere den perfekte reisande her. Eg gler meg til Møreaksen kjem ja, kanskje kan eg også oppleve det. 18

Kort sagt Mastergrad i skipsdesign Handels- og serviceleiing i Kristiansund Høgskolen i Ålesund tilbyr bachelorgradsstudium i handels- og serviceleiing på deltid. Handels- og serviceleiing passar for dei som kunne tenkje seg å jobbe innanfor handels- og servicenæringane. Eksempelvis butikksjef, senterleiar eller marknadskonsulent. Studiet er utvikla i samarbeid med HSH. Deltidsstudiet er samlingsbasert, med Kristiansund som lærestad. Studiet vil strekkje seg over 4.5 år (9 semester), og rettar seg særleg mot dei som allereie har sitt virke i handels- og servicenæringa, og som ønskjer ei god utdanning innan den aktuelle bransjen. www.hials.no Høgskolen i Ålesund tilbyr mastergrad i skipsdesign. Utdanninga rettar seg mot regionens maritime næringsklynge knytt til offshore skipsaktivitet. Klynga er komplett og består av selskap innan skipsdesign, utstyrsleverandørar, skipsbygging, reiarlag, utdanning, forsking og finans. Klynga består av 200 bedrifter, omset for 50 milliardar kroner og sysselset over 20.000 menneske i regionen. Mål med mastergraden: l Auke kompetansen innan produktutvikling og innovasjon for ingeniørar i regionen. l Utvikle kunnskapar, ferdigheiter og haldningar innan produktutvikling og innovasjon på eit internasjonalt nivå. l Fordjuping knytt til industrien i regionen. www.hials.no Nye studieplassar i helsefag for Høgskolen i Ålesund I revidert nasjonalbudsjett 2009 fekk Høgskolen i Ålesund 65 nye studieplassar innan helsefag. I tillegg fekk høgskolen også 15 nye studieplassar innan teknologi, altså ingeniørstudium. Dei fordeler seg slik: l 25 sjukepleie l 25 helsesøster l 15 kreftsjukepleiar l 15 teknologi Rektor Geirmund Oltedal er nøgd med tildelinga og informerer om at høgskolen allereie hausten 2009 har levert desse studieplassane. www.hials.no Balholm AS årets leverandør av økologiske produkt Fruktmostprodusenten Balholm AS fekk prisen Årets leverandør av økologiske produkt 2009 under Daglegvaredagen på den Norske Matfestivalen i Ålesund i august. Juryen sa i si grunngjeving m.a. at: Balholm har vorte bygd opp og utvikla over lang tid med sterkt fokus på økologiske produkt. Juryen har lagt stor vekt på at dei økologiske produkta til Balholm er tilgjengelege i daglegvaremarknaden i store delar av landet. Balholm har også hatt fokus på design og produktpresentasjon. Det var medeigar og styreleiar i Balholm, Rune Haug, tok imot prisen. www.balholm.no 20

Regional energi- og klimaplan Regional energi- og klimaplan for Møre og Romsdal har i haust vore ute på høyring, og det er kome inn ei rekkje innspel. Planen gir ein oversikt over energibruk i samfunnet Møre og Romsdal. Det viser potensial for energiomlegging frå fossilt til fornybart, samt potensial for energisparing og energieffektivisering generelt. I planen er målet at klimagassutsleppa skal reduserast med meir enn 10 prosent innan 2020, i forhold til utsleppa i 2007. www.mrfylke.no/klima Bokbåten på hausttur Bokbåten Epos var på hausttur i Møre og Romsdal frå 11. til september til 4. oktober. Lasta med bøker, lydbøker og kulturprogram la båten til kai om lag 70 stader i fylket. Bokbåttenesta er Vestlandet si unike flytande bibliotekteneste. Den er eit samarbeidstiltak mellom fylkesbiblioteka i Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. To gonger i året besøker Bokbåten øyar ytst i havgapet og bygder inst inne i fjordane. Nokre stadar blir det tatt i land ei samling, som folk kan låne frå til bokbåten kjem att neste gong. www.bokbaten.no Ny kultursekk fylt med opplevingar! Også dette skuleåret er eit mangfald av produksjonar innanfor mange ulike kulturuttrykk ut på turne til skulane i Møre og Romsdal. Mellom tilboda til skulane er: Musikalske opplevingar frå Rikskonsertane som t.d. Vennskap, Beatles og Opera på hjernen Trondheim Symfoniorkester Lokale produksjonar som: Fjord og Fjell, Kattekista og Historien om Tango Utstillingar frå Nasjonalmuseet som Designjungelen og Oslo by Night Teatret Vårt med Taremareby Danseprodusjonar som På besøk og Prodans Queendom som set fokus på tema som rasisme og kvinnesak Digital teikning og Animasjon for dei minste. Kultursekken er samleomgrepet for satsinga på kulturformidling i grunnskolen. Satsinga blir koordinert av Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylke og realisert i samarbeid med kommunane sine lokale Kultursekkprosjekt. www.kultursekken.no Jazzgass med søkjelys på miljøvenleg naturgass Årets jazzgass hadde overskrifta Europa etterspør miljøvenleg naturgass kva må til for å auke leveransane frå Norskehavet. Sentrale aktørar frå styresmakter og næringsliv sette fokus på føresetnader for ei positiv utvikling i ei tid med internasjonal finanskrise og svingande oljepris. Mellom innleiarane var Bengt Lie Hansen, direktør StatoilHydro Russland, som orienterte om Fra Ormen til Shtokman og Sigrid Hjørnegård, statssekretær Olje- og energidepartementet som trekte opp Perspektiv på norsk gasspolitikk. JazzGass er ein arena der politikarar, representantar frå olje og gassnæringa, leverandørar og forvaltninga møtest. www.mrfylke.no/jazzgass 21

Hvilepuls: Det er faste pause under treningene, hvor foreldre og barna samles til kaffe, saft og kaker i klubblokalet. Tidlig krøkes: 8 år gamle Tobias får god hjelp av mamma Unni Mork. Balanse-kunstnere Kleive Trial er den mest profilerte trialklubben i Norge, og har bred støtte lokalt. Klubben har sikret seg en rekke NM-medaljer og har arrangert NM tre ganger. Miljøet er helt fantastisk, fastslår støttemedlem Kari Holland Mork. Fakta: Toppkjører: Lars Holland Mork fra Kleive Trial har vært i Norges-toppen i mange år. Lite å utsette på trialteknikken til 20-åringen fra Hjelset. Navn: Kleive Trial Etablert: 1987, ut fra KFUM/KFUK-miljøet Aktive medlemmer i 2009: Ca 30, inkluder støttemedlemmer: Ca 70 Trener: I lysløypa og i egen plasthall Statusløp: 3 ganger arrangert NM i trial Beste resultat: Sølv i NM individuelt, Gull i Lag NM junior, Bronse i lag NM, sølv i lag NM kvinner, Gull i Junior Nordisk Klubben har 2 ganger mottatt Gulløksa for årets beste motorsportarrangement 22

Flott miljø: Trialkjørerne samlet i en pause under en tirsdagstrening i høst. Tekst og foto: Ove Rødal Vi befinner oss et par-tre steinkast nedenfor Kleive kirke, ved vestenden av lysløypa. Klokka har rundet 18 en tirsdag kveld, og rundt 15 barn og unge har ankommet treningsfeltet og klubbhuset til Kleive KFUM Trial i vestlandsk høstvær, med kraftig vind og regnbyger. Snart dominerer lyden av kjapp kubikk. Unger frå åtte år og oppover suser av gårde; opp og ned bratte skråninger, over store steiner og opp bratte berg. Uten å skade seg. Om en time er det tid for saft og kaker, kaffe til de voksne, før en ny økt står for tur. Kari Halland Mork har brukt 12 år av livet til å følge opp trialhobbyen til datteren Iselin og sønnen Lars, og angrer ikke et sekund. Sønnen Lars har i mange år vært en av de beste trialkjørerne i Norge. Jeg var ganske redd for barna i begynnelsen. Men ble mer avslappet etter hvert som balanse, motorikk og nivå på trialferdigheter utviklet seg, sier hun. Hun har opplevd at barna har pådratt seg beinbrudd etter uhell, men begge har kommet raskt tilbake til trialbanen. Iselin på 23 har flyttet til Trondheim for studier, men vil engasjere seg i trialmiljøet når hun kommer tilbake. Hun har NM-sølv som beste prestasjon. Lars på 20 vil kjøre trial også i årene framover. Selv har hun prøvd seg i foreldreløp, og fått erfare at trialkjøring er meget krevende. Det er mye vanskeligere enn det ser ut til. Det endte med knall og fall for mange av oss, smiler Kari Holland Mork. Konsentrasjon viktig Mest imponerer Lars Holland Mork, nylig tilbake fra suveren seier i den fjerde KM-runden på Sunnmøre. Han har mange år på landslaget bak seg, er norsk og nordisk juniormester og var bare millimeter fra gull i senior-nm for et par år siden. Nå konsentrerer den mest meritterte kjøreren i klubbens 22-årige historie seg om lokale stevner og Norgescupen. Lars har også den uoffisielle Norgesrekorden i høydehopp, og har hoppet 2,35 m rett opp en loddrett vegg med sykkelen! Ordet konsentrasjon er viktig for Lars. Det skal lite til før uhell kan skje i denne idretten. Derfor må konsentrasjonen alltid være på topp, både under trening og i konkurranser, sier han. Mye trening siden han var ti år har gitt ham god balanse og evne til å takle stress. Man kan ikke være redd om man skal konkurrere i trial, fastslår 20-åringen. Med 280 kubikk og trim på sykkelen har han godt bunndrag, og det trengs for å forsere bratte skråninger og store steiner. Han betegner teknikk til å ta seg raskt og trygt opp høye kanter som sin store styrke, mens han sliter mer i flatere terreng med vanskelige svinger. Du har holdt på i ti år. Det vitner om at du trives i miljøet? Ja, det er et fint miljø i klubben. Jeg ble med for å ha noe å gjøre på i fritida da jeg var ti år, og de ti årene siden den gang har vært fantastiske, fastslår Lars. Han ser tilbake på flotte opplevelser både i Norge, Norden og nedover i Europa som klubbkjører og landslagskjører, og regner med å ha mange gode år foran seg. Han har tenkt å bli boende på Hjelset, og stiller for Kleive Trial også i framtida. KFUM/KFUK Det var presten Svein Neerland som tok initiativet til å starte Kleive Trial med utspring fra KFUKM/ KFUK-miljøet i bygda i 1987, og han la ned en kjempeinnsats for klubben. For sju år siden tok Rolf Røsberg over stafettpinnen som klubbleder. Det viktigste for meg er at barna har en god opplevelse uansett nivå. Vi legger stor vekt på et godt fellesskap, sier Røsberg. Klubbens inkluderende motto understreker dette: Fellesskap, glede, trivsel. Med trialsporten utvikles ferdigheter som også er viktig i andre sammenhenger i livet, som konsentrasjon, balanse, koordinasjon, egenkontroll, hensyn til andre, samarbeid og ikke minst selvtillit, fortsetter Røsberg. Avhengig av foreldrene De voksne i miljøet har en viktig plass. Foreldrene har alltid vært sterkt involvert. Reglene krever at foreldre eller foresatte er med barna på trening og løp til de er 16 år, påpeker klubblederen. Å ha den gode blandingen av barn og voksne i miljøet har vært en sosial og sammensveisende faktor. Vi er 100 prosent avhengig av foreldres hjelp. Når vi spør noen, er det alltid et JA å få, sier Kari Holland Mork, som etter en pause igjen er med i klubbens styre. Kleive Trial driver helårlig, og har egen treningshall til bruk vinterstid. Antall kjørere har variert gjennom de 22 årene. En del jenter har også vært med og gjort det godt. Men nå i høst er det bare gutter i trialklubben, rundt 30 i tallet, etter at jentene har tatt en pause for å gå på skole andre steder i landet. Trenerkrefter hentes lokalt, fra Skodje Trial på Sunnmøre og fra andre deler av landet. De fleste medlemmene kommer fra Kleive og Hjelset, men det er også mange som tar turen fra de omkringliggende kommuner; Vestnes, Aukra, Gjemnes, Fræna, Nesset og fra bysentrum. Det er til sammen åtte aktive klubber i fylket, i alle fogderier. 23

Svelefri stamveg Ferjefylket Møre og Romsdal er i ferd med å bli eit bru- og tunnelfylke. Når folk kan reise ferjefritt vil bygder og regionar bli knytt nærare saman. Her er nokre riksveginvesteringar og rassikringstiltak langs riksvegar som er under planlegging i perioden 2010-2019. 24 Måløy Nordøyvegen Nordøyvegen skal knyte øyane i kommunane Haram (Løvsøy, Haramsøy, Skuløy/ Flemsøy og Fjørtoft) og Sandøy (Harøy og Finnøy) til fastlandet. Prosjektet omfattar tre fjordkryssingar og opprusting/omlegging av noverande hovudvegar på øyane til tofelts riksvegstandard. Nordøyane vert i dag trafikkert av to riksvegferjer og hurtigbåt. Prosjektet er tenkt å vere delvis bompengefinansiert. Bytunnel Sula Ålesund Det er planlagt ein brukarfinansiert undersjøisk tunnel mellom Sula og Ålesund. I dag kan ein køyre bil mellom stadane via Blindheim-Spjelkavik eller ta passasjerbåt. Breisundsambandet Vanylvsfjorden Voksa Fiskå Åheim Runde Eit ferjefritt samband mellom Søre og Nordre Sunnmøre er under planlegging, og vil erstatte ferja mellom Sula-Hareid. Ein undersjøisk tunnel mellom Sula og Hareidlandet er éi mogleg løysing, men røyrbru blir også diskutert. Kvamsøya Kvivsvegen Nerlandsøy Skorpa Sandsøya Fosnavåg Larsnes Eidså Syvdsfjorden Dimna Myrvåg Syvde Eiksund Åram Årvika Koparneset Syvdeneset Lauvstad 61 654 Gurskøya 61 Kvivsvegen er ein ny parsell i Kyststamvegen mellom Hornindal i Sogn og Fjordane og Volda. Vegen vil knyte saman ein større buog arbeidsmarknadsregion 61 i regionen Søre Sunnmøre/Nordfjordeid, og opne for eit nytt aust/vest samband mellom Søre Sunnmøre og Austlandet via riksveg 15 Strynefjellet. Bygging av Kvivsvegen starta i januar år og skal vere ferdig i 2012. Vegen vil gå inn i E39 Kyststamvegen; Kristiansand Bergen Ålesund Trondheim. 15 Nordfjordeid Hareid Ulsteinvik 652 Dalsfjorden 653 Voldsfjorden Folkestad E39 Giske Godøya 61 Lepsøya Vigra Ålesund Sulafjorden Vartdalsfjorden Vartdal Rjåneset E39 Haramsøya Fjørtofta Skjeltene Søvik Flemsøya Brattvåg Magerholm Sulesund Solavågen Ørsneset Festøya Ikornes Hundeidvika Hovden Volda Austefjorden Bergen ULLA FYR 658 Valderøya Ellingsøya E39 Ørsta 15 Bomstasjon Toll-plaza 61 E136 Store Standal 651 655 Hjørundfjorden Steinshamn Grytafjorden Sæbø 659 Ellingsøyfjorden Finnøya Dryna Straumegjerde Skår Bjørke Trandal Grodås Lekneset Harøya Myklebust E39 E136 Stryn Vatne Ona Sykkylven Øye Sandøya Orta Skodje NORANGSDALEN 60 Møreaksen Møreaksen er eit planlagt ferjefritt samband mellom Ålesund og Kristiansund. Prosjektet har to alternative trasear, den eine består av bru mellom Aukra og Midsund, undersjøisk tunnel frå Nerås til Midsund, og bru frå 664 Midsund til Molde. 60 Bjørnsund Småge Aukra Otrøya Midsund Storfjorden Stranda Hellesylt 661 Sjøholt Bud Tresfjordbrua og E39 E39 Vågetunnelen E136 Elnesvåg Gossa Falkhytten Tomrefjorden Sunnylvsfjorden Dyrkorn Stordal Liabygda 650 Storfjordsambandet 655 668 15 Geir angerfjorden Hustad Hollingsholmen Eidsdal 662 Molde Vestnes Tresfjorden Linge Storfjorden er meir enn 500 meter djup og om lag 3,5 km brei, 60og blir i dag kryssa med ferje mellom Aursnes Magerholm. Eit samband mellom Aursnes Magerholm, Storfjordsambandet, er under planlegging 63 og vil erstatte ferja. Vikebukt I Vestnes er det i perioden 2010-2013 sett av midlar til utbygging av E 136 på den smale og utsette strekninga 650 Måndalstunnelen Våge. Bygging av ny bru over Tresfjorden, den såkalte Tresfjordbrua, er også prioritert, og prosjektet vil bli delvis finansiert med bompengar Valldal Geiranger 15 Norddal 63 Fa 66 663 6 Bo To Å S Fjør Tafjo