Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS



Like dokumenter
Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Begrense tvang kort og godt

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

I grenselandet mellom frivillighet og tvang En kvalitativ studie i sykehjem

Bildebredden må være 23,4cm.

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Når pasienten ikke vil. Erik R. Hauge psykiater/nevrolog Olaviken poliklinikk 26. April 2013

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Ulovlig tvangs medisinering fortsetter

Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6.

Bruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt?

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

Etikk. geriatrikurs høsten Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven

Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS

Bruk av tvang i sykehjem

:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

Uformell tvang i sykehjem en måte å ivareta beboeres verdighet på? Førsteamanuensis Christine Øye

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Informert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger

Selvbestemmelse, makt og tvang

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Samtykkekompetanse innhold i begrepet?

Lier kommune Rådgivingsenheten

Nasjonal etikk-konferanse

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

Kan etisk refleksjon forebygge bruk av tvang?

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven.

Samtykkekompetanse og tvang i somatikken. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital, alderspsykiatrisk GERIT

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Rapport publisert Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten

Bruk av Global Positioning System, GPS. Prosjekt på Ryggeheimen sykehjem, 1/3 1/10 10 Av Siv Skaldstad og Elisabeth Refsnes

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Vurdering av samtykkekompetanse

mot voksne, barn og unge

- etiske dilemmaer i hverdagen

Rettssikkerhet ved bruk av tvang

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Vurdering av samtykkekompetanse

Transkript:

Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang?

Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for den norske legeforening 2005 45% av pasientene i skjermede enheter for demente og 37% av pasientene i ordinære somatiske avdelinger ble utsatt for minst ett tvangstiltak i løpet av en uke. Vanligst var bruk av tvang i forbindelse med ADL, mekaniske tvangstiltak og tvang i forbindelse med medisinsk undersøkelse eller behandling (særlig tilsetting av medisin i mat eller drikke). Mental svikt, stort behov for hjelp i ADL og episoder med aggressiv atferd var assosiert med bruk av tvang. I65% av tilfellene forelåingen skriftlig dokumentasjon av tvangsbruken.

Etiske utfordringer ved norske sykehjem 1. Etiske dilemma knyttet til livsforlengende behandling 2.Etiske dilemma knyttet til krenkelse av pasientenes autonomi og integritet 3.Etiske dilemma knyttet til mangel påressurser som påvirket kvaliteten på tjenestene 4.Etiske dilemma knyttet til uenighet med pårørende Såmange som 87% av respondentene svarte at økt kompetanse og kunnskap om etikk hos de ansatte ville bidra til bedre håndtering av etiske utfordringer påjobben. Og 82% svarte at mer tid til refleksjon og diskusjon ville vært nyttig for åløse etiske utfordringer påen bedre måte Kilde: Gjerberg, Førde, Pedersen og Bollig publisert i Social Science & Medicine Volume 71, Issue 4, August 2010

Er det sånn at bevisstløs bruk av tvang utløses av faktorer som kunnskapsløshet, frustrasjoner, frykt, manglende (tverrfaglig) samarbeid og manglende tid til refleksjon?

Relevante lover Psykisk helsevernloven: Tvungent psykisk helsevern, bruk av tvangsmidler, skjerming, tvungent ettervern Pasientrettighetsloven 4 A: Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetansen som motsetter seg helsehjelpen Lov om sosiale tjenester kapittel 4 A: Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Bestemmelsene i kapittel 4 A skal ogsåforebygge og begrense bruk av tvang. Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett Den klare hovedregelen er at frivillige tiltak skal forsøkes før det gis helsehjelp med tvang. Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter seg, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve dette. Adgangen til åyte helsehjelp som pasienten motsetter seg, er ikke ment åskulle løse ressurs-og bemanningsbehovi helsetjenesten

Lov om sosiale tjenester Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig. I vurderingen skal det legges særlig vekt påhvor inngripende tiltaket er for den enkelte tjenestemottaker. Tiltakene måikke gålenger enn det som er nødvendig for formålet, og måståi forhold til det formålet som skal ivaretas.

Samtykkekompetanse et sentralt begrep Når vet man ikke sitt eget beste?

Åvurdere samtykkekompetanse vil alltid inkludere skjønnsmessige og moralske overveielser Kilde: Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A, studiemateriell

Alminnelige misforståelser Pasienter som ikke følger legens råd har redusert samtykkekompetanse Pasienter som er tvangsinnlagt eller demente mangler samtykkekompetanse Når samtykkekompetanse mangler såmangler den for alle beslutninger Mangel på samtykkekompetanse er permanent Kilde: Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A, studiehefte

Men hva med den skjulte tvangen?

Konklusjon: Bruk av tvang, selv innenfor lovverkets rammer, innebærer stor grad av skjønnsmessige og etiske vurderinger. Autonomi, samtykkekompetanse, nødvendig helsehjelp, tillitsskapendetiltak, at tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen, helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet og sålangt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett

Tasta sykehjem i Stavanger Tverrfaglige refleksjonsgrupper møtes for å gjennomgåkapittel 4A-vedtak. Har ført til kreativitet og idémyldringpåandre, tillitsskapendetiltak og tvangsbruken har gått ned.

5 temaer 1. Tvang 2. Samtykkekompetanse 3. Tillitskapende arbeid Refleksjonskort fra Glemmensykehjem, Fredrikstad 4. Sentrale begreper -etisk språk 5. Case/situasjoner Til sammen ca 100 refleksjonskort Selges hos Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Personer med demens kan ha et svingende fungeringsnivå fra dag til dag. Hvilke utfordringer har dette for vurdering av personens samtykkekompetanse?

Hvordan kan vi ivareta pasientens autonomi når pasienten ønsker noe annet enn det vi tenker er bra for vedkommende?