OPPGAVETEKSTEN* Bjerketvedt, D., & Pedersen, A. (1996). Grunnleggende biologi og miljølære. [Oslo]: Landbruksforl. kapt 6 og 7 (lagt ut som pdf-fil)



Like dokumenter
for 1.-7., 1A og 1R Fornyet/Utsatt prøve (kull med start H-2010)

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Grammatikkundervisning Du skal svare på alle spørsmåla i oppgåva. Vekting bestemmer du sjølv.

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Forskerspiren i ungdomsskolen

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

SENSURVEILEDNING. SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Norsk individuell skriftlig eksamen utsatt prøve EMNEKODE OG NAVN* NO110

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Naturfag 1 (1.-7. trinn) ; Biologi 1 og teknologi 1

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Lokalt gitt eksamen Praktiske opplysninger til rektor

Mal for vurderingsbidrag

Naturfag barnetrinn 1-2

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Emnekode: LGU Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Naturfag 2 ( trinn) ;Biologi 2 og geofag 2

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Foreldrene betyr all verden!

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. TIP1003 Dokumentasjon og kvalitet HØST Privatister. Vg1 Teknikk og industriell produksjon

NY/UTSATT EKSAMEN NATURFAG 1, DEL 2

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Biologi 2 og geofag 2

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Studieplan 2012/2013

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Naturfag 2 ( trinn) ;Biologi 2 og geofag 2

Samfunn, religion, livssyn og etikk

EKSAMEN. Les gjennom alle oppgavene før du begynner. Husk at det ikke er gitt at oppgavene står sortert etter økende vanskelighetsgrad.

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Biologi 2 og geofag 2

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning

UKEPLAN FOR 6. KLASSE, UKE 9

Ekskursjon ved Rønvikjordene.

Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

Eksamen høst Fag: Produksjon og brønnvedlikehold. Fagkode: BRT Eksamensdato: Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? trinn 90 minutter

Fra nysgjerrigper til forskerspire

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. KJP2001 Produksjon og vedlikehold HØSTEN Privatister. VG2 Kjemiprosess

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Telle i kor steg på 120 frå 120

Emnenavn: Eksamenstid: 6 timer. Faglærer: Flere. Oppgavesettet består av 6 sider inklusiv denne forsiden og to vedlegg.

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Naturfag 1 Kode: 4NA130SR09 Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan , sak 20/09

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Teach First Norway Plan for H11 og V12

Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Dagens IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Faglærers bakgrunn

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Eksamensoppgave våren 2010 Ordinær og ny/utsatt eksamen Bokmål. Naturfag 1 med artsprøve. Eksamensdato: 27. Mai Studium/klasse: Naturfag 1

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Skriftlig eksamen. BLD2002 Produktutvikling. Våren Privatister/Privatistar. VG2 Blomsterdekoratør

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Eksamensoppgave i SØK Statistikk for økonomer

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1

NB! Vær oppmerksom på at både emnets innhold og pensumlitteratur kan være endret.

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Ungdomstrinn- satsing

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk. - Tavleundervisning Eleven skal :

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. PIN2001 Produksjon VÅREN Privatister. Industriteknologi Vg2

1. COACHMODELL: GROW PERSONLIG VERDIANALYSE EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver?

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Naturveiledning. Trondheim 12. november2013 Heidi Ydse Naturveileder Statens naturoppsyn

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Del 2 skal leveres inn etter 5 timer. verktøy som tillater kommunikasjon. framgangsmåte.

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Last ned Norske naturtyper - Hans Jan Bjerkely. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norske naturtyper Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

Læringsplan for 10. trinn uke

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene

Lesing, læring og vurdering

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt

Transkript:

EMNEKODE OG NAVN* Naturfag 1 for 1.-7., 1A og 1R SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Høst 2010 Semesteroppgave Skriftlig 3timer Hjelpemidler: et A4-ark med egne notater OPPGAVE 1. Biologi (60 %) Som kommende lærere er det viktig at dere er i stand til å komme med faglige begrunnelser og gode resonnement med bakgrunn i dagsaktuell informasjon kombinert med det dere tilegner dere fra pensumkildene. Tre arter som står på Rødlista for 2010 er: brunbjørn, jerv og fiskemåke. Ta for deg EN av artene og det økosystemet du finner det naturlig å plassere denne arten i. Gjør rede for mulige forklaringer på at denne arten er truet i Norge. I denne oppgaven er vi ikke ute etter EN fasit, men at du kan bruke begreper og bygge opp en argumentasjon med bakgrunn i sammenhenger i naturen innenfor det økosystemet du velger å plassere arten i. Her har du mulighet til å trekke inn momenter fra det du har lært i økologi, artslære og evolusjon. Bjerkely, Hans Jan (2008). Norske økosystemer : Økologi og mangfold. Oslo, Universitetsforlaget. Hele boka Bjerketvedt, D., & Pedersen, A. (1996). Grunnleggende biologi og miljølære. [Oslo]: Landbruksforl. kapt 6 og 7 (lagt ut som pdf-fil) 1. Campbell, N. A. et al. (2008). Biology. 8. utg. San Francisco, Pearson Benjamin Cummings. Kapt. 52, 53, 54, 55 og 56 dekker økologien meget grundig. Kapt. 26, 29, 30, 31, 32, 33 og 34 dekker systematikken meget grundig Fremstad & Lid (red.) 1998. "Jordbrukets kulturlandskap" s. 100-120 (delt ut) Kompendium om fugl: Hogstad, O. Norges fugler bind 1og bind 4. Utvalgte sider, lagt ut som pdf-fil Høyland, K. Livets hjul. Naturen 3/2005. s. 106-113. (lagt ut som pdf-fil.) Hågvar, E. 2. utgave. Det zoologiske mangfoldet. Universitetesforlaget. s. 1-39. (Utdelt som kopi)

Innhold (Hva bør være med i besvarelsen?) Mulige forklaringer på at arter er truet (kan leses ut av figurer vedlagt eksamensoppgave).: o Arealendinger fysiske inngrep, jordbruk og skogbruk o Forurensinger o Klimaendringer Beskrive den truete artens plass i næringskjeden Beskrive det valgte økosystemet: Typiske abiotiske faktorer, primærprodusenter, primærkonsumeneter, sekundærkonsumenter. o Trekke inn begreper og teori fra økologien: Organisasjonsnivå, komponenter i næringskjeden/nettet (produsenter ig primær, sekundær, tertiærkonsumenter), nisje, bæreevne Drøft hvordan arealendinger, forurensning og klimaendringer kan virke inn på disse faktorene,og hvordan dette evt. kan påvirke den rødlistede art. Eksempler på gode poeng: Forurensning: Predatorer på toppen av næringskjeden (for eksempel jerv vil være truet dersom giftinnhold skulle bli for stort) Klima: Endringer i Nordgrense/høydegrense for planter > endringer i fauna Arealendring: Hurtige endringer medfører at arter ikke rekker tilpasse seg. Lang evolusjonstid. Barrierer. Korridorer. (Metapopulasjoner: Kilde- og tappingsområder). Fragmentering/tap av bioptoper, redusert artsmangfold, innavl. Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng Det forventes at studenten velger et økosystem som er relevevant for den art som blir valgt. Brunbjørn Skog (evt. fjell dersom det begrunnes) Jerv fjell (evt. skog dersom det begrunnes) Fiskemåse Ferskvann eller saltvann eller Kulturlandskap (Bjerkely) Myr. Kulturlandskap. (Bjerketvedt) Våtmark. Navn: Jardar Cyvin

OPPGAVE 2. Geologi (20 %) Figuren under viser det geologiske kretsløpet (evt. bergartenes syklus). Sett inn navn på så mange bergartsgrupper og prosesser som du er i stand til på figuren, og forklar hvordan bergarter dannes, nedbrytes og omdannes. Legg vekt på god begrepsbruk når du forklarer prosessene og sammenhengen mellom dem. Bjerkely, Hans Jan (2008). Norske økosystemer : Økologi og mangfold. Oslo, Universitetsforlaget. Kap. 1 er relevant for denne oppgaven. Trømborg, Dagfinn (2006). Geologi og landformer i Norge. Oslo, Landbruksforlaget. Innhold De 9 sirklene og firkantene i figuren beskriver følgende: 1. Magma 2. Krystallisering (størkning) 3. Magmatisk bergart (=eruptiv=vulkansk) 4. Erosjon, nedbryting 5. Sedimentasjon (=avsetning) 6. Sedimentær bergart 7. Metamorfose 8. Metamorf bergart 9. Smeltning Her er det viktig at de tre hovedtypene bergarter identifiseres: Magmatiske, Metamorfe og Sedimentære, og de prosesser som er med å danne dem. Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng Dersom de ulike prosessene og bergartsgruppene (produktene) er godt beskrevet må dette gi god

uttelling selv om det skulle stå feilangivelse på noen av de små bildene i figuren, da det vil være mulig å feiltolke noen av dem. Figuren er derfor mer tenkt som en starter heller enn som en fasit til det som beskrives. Dersom det gis eksempler på ulike bergarter fra de 3 gruppene av bergarter bør dette gi et lite pluss, selv om det ikke eksplisitt spørres etter dette. Spesielt hvis slike eksempler kan settes i sammenheng med dannelsesprosessen for den aktuelle bergart (dannelse mer detaljert enn til bergartsgruppe). Navn: Jardar Cyvin OPPGAVE 3. Naturfagsdidaktikk (20 %) Hvorfor skal alle lære naturfag? Begrunn/legitimer, ved hjelp av samfunnsmessige vurderinger, hvorfor naturfag er et fag for alle elevene i norsk skole. Sjøberg, S. (2009). Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapt. 1 Sven Sjøberg. Hva er akademisk dannelse. Forskning 1/2010. s. 18-21 http://folk.uio.no/sveinsj/sjoberg_bostad_dannelse_forskning_1_2010.pdf Innhold o Hva bør være med i besvarelsen? En begrunnelse hvor det diskuteres over følgende punkter: Alle elever bør lære naturfag fordi: Dannelse Nytte - kunnskap som mål i seg selv Demokratiargumentet (ta stilling til samfunnsspørsmål) Kulturargumentet(naturvitenskapen som kulturprodukt) Glede, ansvar og respekt-argumentet kunnskap som nyttig Økonomiargumentet (samfunnsmessig og personlig) Nytteargumentet (mestre dagliglivet)

Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng Oppgaven forventes å tolkes på en slik måte at studenten gir en oversikt over ulike begrunnelser for at alle elever skal ha naturfag i norsk skole. Det forventes at de deler begrunnelsen etter 1) kunnskap som dannelse og 2) som nytte. Videre forventes det en diskusjon av ulike argumenter innenfor hver av disse måtene å se kunnskap på. Det vil i denne sammenhengen være relevant å kunne redegjøre for naturvitenskapens ulike dimensjoner; naturvitenskapen som produkt, prosess og som en del av samfunnet. Studentene har ikke fått dette tema forelest. Så deres besvarelse vil mest sannsynlig bygge på Sjøbergs bok Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk (pensumlitteratur). Navn: Eli Munkebye