Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også ha funksjon som politikkutforming, for å utforme eller stadfeste politikk i ulike saker. Ei fråsegn kan vere retta både eksternt ut av organisasjonen, eller internt i organisasjonen, for å gje styret ei politisk plattform i ulike saker. Under denne saka blir landsmøtet bedne om å ta stilling til ulike fråsegner. Styret i Noregs Ungdomslag ønskjer å fremje ulike fråsegner, og desse ligg vedlagt sakspapira slik at utsendingane får høve til å drøfte desse i eige lag, før landsmøtet skal ta stilling til om dei skal vedtakast. Vidare har alle utsendingane rett til å levere forslag under landsmøtet, etter nærare fristar som blir gitt av ordstyrarane. Det er redaksjonskomiteen som innstiller på vedtak av dei ulike fråsegnene.
0 0. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga Landsmøtet i Noregs Ungdomslag ønskjer ein konstruktiv debatt om sidemål, og nye grep for å styrke nynorsk over heile landet. Tidlegare i år var det konfrontasjonar mellom styresmakter og målrørsla, etter at det vart kjent at Kristin Halvorsen, statsråd i Kunnskapsdepartementet for SV, ønskjer å prioritere hovudmålet sterkare i norskundervisninga. Mellom anna vil ho fjerne standpunktkarakteren i sidemål og droppe sidemålseksamen i ungdomsskolen. Landsmøtet i Noregs Ungdomslag meiner målrørsla generelt må opptre på ein sakleg og konstruktiv tone i høve til denne saka. Vi vil ikkje stille oss bak den aggressive og panikkarta reaksjonen frå resten av målrørsla etter dette framlegget. Noregs Ungdomslag er positive til å snu steinar og til å sjå på nye former for undervisning slik at ein sikrar at nynorsk vert styrka. Me treng saman å gjere grep for å få nynorsk til å bli ein like naturleg del av vår felles nasjonale identitet som bokmål. Det klarar me ikkje om me samlar oss i skyttargrava.
0. Kulturskulen rektor sin leikebinge I vart det lovfesta at alle kommunar skal ha eit kulturskuletilbod. Sidan den gang har kulturskulen hatt stor vekst, og er no eit svært viktig kulturtilbod over heile landet. Det gjer at kulturskulen har eit stort ansvar i samfunnet for å gje eit likt og rettferdig tilbod. Innhaldet i kulturskulen er rektor sitt ansvar. Ein stor del av undervisningstilbodet i kulturskulane er aktivitetar som tidlegare har vore drive av frivillige organisasjonar og lag. Som til dømes korpsopplæring eller feleundervisning. Det er problematisk om kulturskulen overkøyrer lokalsamfunnet, i staden for å spele på lag. Kulturskulen er pliktig til å samarbeide med lokale krefter, men innanfor regelverket er det stort skjønn, og det meste er lov. Kulturskoleutvalget la fram ein rapport i 00 med tittelen "Kulturskoleløftet Kulturskole for alle". Der diskuterte dei så vidt problemstillingar rundt samarbeid med frivillige lag og organsisasjonar. Utvalet kunne gått mykje lenger i diskusjonane og synleggjort endå meir viktigheita av slikt samarbeid. Landsmøtet i Noregs Ungdomslag meiner det er for tilfeldig korleis den enkelte rektor styrer kulturskulen overfor frivillige organisasjonar. Tida er overmoden for at Kulturskoleutvalget ser på denne problemstillingane. Landsmøtet vil ta initiativet overfor kulturskuleutvalet, om at dei aktivt jobbar for at kulturskulane finn betre og breiare samarbeidsformer med frivillige lag.
0. Ei klimamelding for ungdomshusa I juni legg regjeringa frem Klimameldinga. Gjennom meldinga skal ein nå måla frå klimaforliket i Stortinget i 00. Klimautsleppa skal kuttast med 0 prosent innan 00, og to tredjedelar av utsleppsreduksjonen skal skje nasjonalt. Om 0 ungdomshus tilknytt Noregs Ungdomslag blir meir energieffektive og vel klimavenlege løysningar, medverker ein til å nå måla i klimaforliket. Enova er etablert av Olje- og Energidepartementet for å fremje ei miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Noreg. Enova sine viktigaste verkemidel er rådgjeving og finansiering. Stønadsordningane er derimot tilpassa hushaldingar, næringsliv og offentlig verksemd, og ungdomshusa fell dermed utanfor. Landsmøtet i Noregs Ungdomslag krev at Enova sine støtteordningar blir utvida til også å gjelde frivillig drivne hus.
0 0. Harry Potter på nynorsk? Satsing på omsett barne og ungdomslitteratur Interesse, glede og kunnskap om språk og litteratur blir for mange danna igjennom lesing i barne- og ungdomstida. God barne- og ungdomslitteratur bør vere eit viktig satsingsområde for alle forlaga og for skriftspråka ein har her i landet. Litteratur kan i større grad vere eit reelt alternativ til visuelle og lett tilgjengelege medium som TV og data. Det er i dag mykje god barne- og ungdomslitteratur å finne på nynorsk. Dette gjeld både nye utgjevingar og klassikarar, og av både norske og utanlandske forfattarar. Likevel er ikkje alle barn og unge like glad i å lese. Dei siste 0- åra er det gjeve ut ungdomsbøker som har vorte store internasjonale suksessar. Gode døme på dette er bøkene om trollmannlærlingen Harry Potter og soga om vampyrane i Twilight. Desse bøkene er gjevne ut i millionopplag og fått ei fan-skare over heile verda, også her i Noreg. Mykje truleg har populære utgjevingar som dette auka leselysten hjå barn og unge. Harry Potter- og Twilight-bøkene er i dag berre å finne på engelsk og omsett til bokmål. Desse og andre internasjonalt populære barne- og ungdomsbøker bør vere tilgjengelege også på nynorsk og samisk i gode, moderne og lettfattelige omsetjingar. Dette gjeld også andre barne- og ungdomsklassikarar. Gode omsetjingar på nynorsk bør vera eit reelt alternativ til bokmålsversjonen. Slik vil barn og ungdom ikkje berre få lese god litteratur på morsmålet sitt eller sitt eige skriftspråk, men også forhåpentlegvis opne auga for at god litteratur på alle norske språk kan vere eit godt alternativ. Landsmøtet i Noregs Ungdomslag ønskjer å oppmode alle forlag til å halde fram satsinga på god barne- og ungdomslitteratur. Vidare blir Samlaget og samiske forlag oppmoda om å gje ut omsette utgåver av Harry Potter og Twilight- soga utan at dette blir ein kuriositet.
0 0. Kulturhus for lokalkultur! Det finst mykje kultur i dette landet, og mange hus som skal vere spesielt tilrettelagte for kultur. Men det er dyrt å drive kulturhus, og difor dyrt å drive med kultur. Om ein søkjer på dyrt å leie kulturhus på Internett, kjem det opp alt for mange døme. Lokalt kulturliv er ofte bekymra når det skal byggjast nye kulturhus, og seier kva var det me sa der husa står tomme og går med underskot etter få år med drift. Lokale lag og foreiningar som ønskjer å halde framsyningane sine på offentleg eigde kulturhus, må ha svært god økonomi for å sleppe inn. Over heile landet finst det døme på store musikkforeiningar som er avhengige av kronerulling for å ha ei einaste framsyning om året. Det vert bygd mange nye hus, men brukarane er ikkje med i planlegginga. Frivillige grupper med amatørteatergrupper, konsertarrangørar, danseskular og musikkorps vert ikkje teke med i reknestykket til økonomane som får i oppdrag å rekne ut kor profitten skal takast frå. Kommunane må leggje til rette for at kulturhusa er tilgjengeleg for heile floraen av kulturliv i lokalsamfunna. Alle kommunar som bygg og driftar kulturhus lovar det same lokale aktørar skal sleppe til, og ein skal ha eit dynamisk kulturliv og opne dører i kulturhuset. Ein ser gong på gong at løfta vert brotne, at små lag og foreiningar ikkje kjem seg inn i kulturhusa og ut til eit breiare publikum enn kva dei får i ein sliten gymsal. Landsmøtet til Noregs Ungdomslag er òg bekymra. Vi støtter dei små, lokale aktørane sin rett til levelege leigepriser hos kulturhusa, og krev utleige til ein pris dei små korpsa, danseskulane, amatørteatergruppene og frivillige konsertarrangørar kan leve med!
0. Introduksjon til kva? Introduksjonsprogrammet for flyktningar i offentleg regi skal gjennom undervisning i norsk og samfunnsfag gje flyktningar ei moglegheit til mellom anna å skaffa seg arbeid og husvære. Dette skal ein oppnå gjennom meistring av det norske språket og få kunnskap om norske samfunnstilhøve. Hjelp til å knekke norske kulturkodar er derimot ikkje noko ein får gjennom å gå på kurs i offentleg regi. Dei frivillige organisasjonane og omfanget av dei er noko som særmerker landet vårt. Her finst store moglegheiter til å skaffe seg vener, nettverk og gode kontaktar for den som er ny i eit lokalsamfunn. Landsmøtet i Noregs Ungdomslag krev at denne rike floraen av lag i større grad må trekkjast inn i flyktningarbeidet. Vi vil utfordre opplæringssektoren til å nytte dei moglegheitene som finst innafor det frivillige arbeidet norske lag driv.
0. Gje ungdommen ein samlingsplass Gode, rusfrie samlingsplassar for ungdom er diverre mangelvare i ei rekkje norske kommunar. Sjølv om initiativet til ungdommen er til stades, vert det ikkje lagt godt nok til rette for at tilbod som ungdomsklubbar kjem i gong eller oppretthaldast. Noregs Ungdomslag er ein organisasjon som mellom anna driv gode ungdomsklubbar fleire stader i Noreg, og vi ser nytta av å ha ein fast møteplass der ungdom kan drive aktivitet og ha det sosialt. Ungdomsklubbar skapar trivsel og samhøyre, og medverkar til å gje ungdom positive fritidsaktivitetar. Landsmøtet i Noregs Ungdomslag ønskjer å sjå slike tilbod i alle kommunar i Noreg, og krev difor at alle kommunar skal kvalitetssikre eksisterande tilbod, samarbeide med aktuelle frivillige lag som driv ungdomsaktivitet, og sørgje for å opprette ungdomsklubbar der dette ikkje finst. Prioriter ungdommen!