MØTEREFERAT Dato: 10.09.2015 Forvaltningsplan for Langsua møte med fjelloppsynet og SNO Møtet innkalt av Marit Vorkinn Referent Ulf Ullring Møtedato 27. august 2015 Møtetid 10:00 14:00 Møtested Fovaltningsknutepunktet for Langsua nasjonalpark, Gausdal kommunehus, møterom Langsua Møteledere Marit Vorkinn/Ulf Ullring Deltakere Even Røhnebæk (Gausdal fjellstyre), Truls Vesterås (Torpa fs), Reidar Gran (Øystre Slidre fs), Harald Bolstad (Fron fs), Kjølv Falklev (SNO), Marit Vorkinn (np-forvalter), Ulf Ullring (np-forvalter) 1. Marit innledet kort om forvaltningsplanarbeidet. - Ingen omkamp om vernebestemmelser (forskrifter)! - Naturmangfoldloven (nml) legger rammene. - Forvaltningsplanen kan ikke omfatte alt. Hovedoppgaver: 1. Beskrive status - Har mange utredninger, noen helt ferske 2. Definere overordna forvaltningsmål og sette bevaringsmål for viktige verneverdier. En kvalitativ og kvantitativ konkretisering. 3. Status for aktiviteter, behov og ønsker fra brukerne - Møter gjennomført og forestående med landbruket, fjellstyreoppsynet (nå), kommuneadm. (førstkommende uke), næringsliv generelt (i fjor), reiseliv og friluftsliv (i løpet av høsten) 4. Presisere og utdype forskriftene, særlig der det står nevnt at forvaltningsplanen skal være veiledende. 5. Forvaltningsmål/-tiltak skal konkretiseres, inkl. utarbeide besøksstrategi 6. Rutiner for saksbehandling skal utarbeides. Spesielt viktig er motorferdsel og bygg. Samarbeid med andre myndigheter og rettighetshavere. - Med en detaljert F-plan vil saksbehandling bli raskere og smidigere. My kan da delegeres npforvalterne. - Np-styret har ansvaret for forvaltningsplanen for alle verneområder unntatt Hynna, som er et Ramsar-våtmarks-reservat.
- Framdrift: - Innspill: Frist var 10. august. Samtlige innkomne innspill ligger på vår nettside. http://www.nasjonalparkstyre.no/langsua/planar-og-publikasjonar/forvaltningsplan/utarbeiding-avforvaltningsplan/innspill-til-forvaltningsplanen/ - Skrive planen: fram til februar 2016 - Faglig gjennomgang ved Miljødirektoratet - Høring: Aug./sept. 2016 - Ny faglig gjennomgang - Godkjenning Kommentar fra Reidar Gran: Unngå frister like etter ferietider da det er stressende. 2. Jakt: Områder for rypetaksering, treningsfeltjakthund og jaktprøver Marit innledet med oversikt over forskrifter for dette, samt viste kart over registrerte områder. Fram til forvaltningsplanen foreligger, må det søkes om disse aktivitetene (jfr. utdelt oversikt over forskriftene for treningsfelt) Det skal utarbeides et kart for både takseringslinjer, treningsfelt og jaktprøver når manglende opplysninger er oversendt fra fjellstyrene. Kartet vil bli sendt fjellstyrene for kvalitetssjekk. Når dette er ferdig, kan det søkes samlet for både taksering, treningsfelt og jaktprøver, med henvsining til kartet. Søknader bør omfatte både 2016 og 2017. Treningsfelt: Øystre Slidre: Feltet mellom Etne, Vesleåne og stølsvegen til Storeskag er et gammelt felt som nå er gjenopptatt, men kun som prøveområde pga. konflikter med sau. Skal nå vurderes på nytt. Øystre Slidre har også et gammelt treningsfelt rundt «Keisaren». Gausdal: Også treningsfelt i området avgrenset av Dokkampen, Dokkavassdraget og Snæresbekken. Også fuglehundtrening vinterstid. Kart på inatur. Torpa:. Har treningsfelt i Storlia (elghundtrening 25.8.-14.9.) og fuglehundtrening i vestre del av statsallmenningen (1.1-31.3.). Ønsker fuglehundtrening i hele statsallmenningen om vinteren (fra 1. jan- 31. mars) Fron: Feltet ved Ågnsjøene er ikke aktivisert. Treningsfelt for elghund i Fredriksetermarka opp fra Breidsjøen/Espedalsvatnet. Kart på inatur/statskog har oversikt. Takseringslinjer: Alle: Høgskolen i Hedmark har dataanalysen for all taksering i området, også Espedalen bygdeallmenning. Truls Vesterås i Torpa fjellstyre koordinerer takseringsarbeidet for fjellstyrene, lite samarbeid med Espedalen bygdeallmenning. Jaktprøver: Øystre Slidre: Skal sende kart som viser områdeavgrensning for dette. Konflikter/skader?: Øystre Slidre: En forhistorie med skade på sau ved treningsfeltet ved Skaget gjør at dette området nå skal vurderes. Melding om skade på sau i området ved Titrebu i år. Undersøker nå om det har noe med fuglehundprøven (Bygdinprøva) å gjøre, eller om dette skyldes turfolk med løs hund. Generelt stort problem at folk ikke respekterer båndtvangen. Fron: En konflikt førte til endringer. Ok nå. Sau er nå bare i Snubbdalen, hvor det ikke er noen områder. Torpa: Helt fersk klage om skade i fjor. Ønske fra klager om å utsette treninga.
Gausdal: Bortsett fra Manstadlia, så ligger alle treningsfelt utenfor beiteområdene. Det ble reist spørsmål om båndtvang er et tema som bør vies særlig oppmerksomhet i forvaltningsplanen. 3. Motorferdsel Marit: Er ulovlig kjøring et problem? - Generelt ikke problem på barmark. Enkelttilfeller med hhv. traktor og ATV, og litt med snøskuter. - Uoversiktlig situasjon om vinteren ved Røssjøen NR pga. konflikter og flere kommunegrenser. - På kjøresporet til Haldorbu forekommer det kjøring uten søknad, og det bør tas opp med beitelaget. - Vinterstid har kjøringen økt, både egen kjøring ved rovdyrsporing, og landbrukets. Kjøring i forbindelse med vedhogst til gjeterbuer er noe helt nytt. Et reelt behov? Marit: Er det behov for å skilte «innkjøring forbudt» i flere områder? SNO: Spørsmålet er når tar veg slutt, både sommer og vinter? Gausdal: Skiltet mange steder. Så lenge elgjakta pågår er det veg, selv om det kommer snø. Det brøytes eller kjøres opp spor («påkjørte spor» = framkommelig med vanlig personbil uten firehjulstrekk). Øystre Slidre: Oppslag på alle tenkelige veger og andre kjørbare råk, og mener det er forebyggende. Reindriftens kjøring? - Reindriften (Fram beitelag) følger stort sett faste traséer inn og ut av terrenget, men sprer seg ut i terrenget der dyra går. - Reindriften kjører helt fritt utenom alle løyper, og rapporterer ikke kjøringen. Kjører ofte side om side. Folk reagerer på denne kjøringen og tror det er helt andre enn reindrifta. Bør snakke med dem. - Fjellstyrene har størst styringsmuligheter med reindriften, siden de leier ut beiteland. Marit: Når det gjelder kjørehjemmel for fjellstyrenes oppsyn så registrerer vi at det er uenighet om det. Vi har innhentet Miljødirektoratets syn på hva slag kjøring som kan tillates for oppsynshjemmelen i Fjellova. Dette er i følge dem oppsyn med politimyndighet, oppsyn for SNO og oppsyn etter bestemmelser i Fjellova, men omfatter ikke tilsyn med hytter. Til det trengs dispensasjon fra verneforskriften. Imidlertid er det ok å kombinere oppdrag, f.eks. utføre frakt eller tilsyn med buer når man er på oppsynsoppdrag. Med forvaltningsplanen kommer 4-årige tillatelser, som enkelt kan fornyes for nye 4 år, så dette er neppe et praktisk problem. Gausdal: Vi har ingen rene tilsynsturer, dvs. alltid kombinert med oppsyn. Marit: Hvilke erfaringer har Gausdal fjellstyre med bruk av GPS-basert kjørelogg? Gausdal: Bra! Skrus automatisk på når skuteren starter. Suppleres med skrevet logg som beskriver oppdraget. Logger på samme måte sommerstid, fordi det er så praktisk. Øystre Slidre: Kan vi kreve dette for alle oppdragskjørere? Marit: Mdir sier at vi ikke kan sette vilkår om dette når vi gir dispensasjon, men vi kan tilby ordningen. 4. Tilrettelegging for friluftsliv og informasjon Marit: Har fjellstyrene langsiktige tiltaksplaner?? Viktig å få med mest mulig i f-planen, siden vedlikehold av det som kommer med i planen ikke trenger å omsøkes for nasjonalparken og landskapsvernområdene (i naturreservatene må det fortsatt søkes). Konsentrerer oss om merka stier og løyper. Kommunene blir kontaktet om skiløyper og hunde-kjøringsløyper. Men vi vil gjerne ha innspill på merka stier fra fjellstyrene.
Det ble delt ut et kart fra KU friluftsliv (fra verneplanprosessen, NB! med gamle verneområdegrenser) som viser hvilke merka stier som ble registrert da. Dette kartet er ufullstendig. Fjellstyrene bes tegne inn andre merka stier på dette kartet som de kjenner til og returnere til nasjonalparkforvalterne. Gausdal: Har tiltaksplan for stier og tilrettelegging. Fron: Kommunen (Sør-Fron) vedtok at de ikke trenger kommunal skiløypeplan. Øystre slidre: Kommunen har sti- og løypeplan. Det er planer om sykkelveger gjennom verneområdene og spørsmålet om sykkelveg på strekningen Skindro-Vinsterdemningen kommer sannsynligvis til å bli tema for møtet i administrativt kontaktutvalg 2. september. Ulf: Om fjellstyrer og nasjonalparkstyret samordner tilrettelegging og skjøtsel, så kan mer av dette skje med hjemmel i skjøtselsbestemmelsen i naturmangfoldloven. Slik skjøtsel, som en del av forvaltningsmyndighetens arbeid med å fremme verneformål og verneverdier, trenger ikke dispensasjon fra verneforskriften. Det gjelder også motorferdsel i forbindelse med slikt arbeid. Det skal imidlertid om mulig forankres i forvaltningsplan, skjøtselsplaner og tiltaksplaner. Marit: Informerte om nasjonalt arbeid med merkevarestrategi, med krav om besøksstrategi for alle nasjonalparker. En brukerundersøkelse ble igangsatt i sommer i Langsua. 15 kasser med spørreskjema er satt ut. Det vil bli gjort en etterundersøkelse med spørsmål til de som oppgir mailadressen på selvregistreringskortet. Tross svakheter, likevel beste metode i store områder med begrensa ferdsel. Standardisert metode som brukes også andre steder i landet, som dermed gir sammenlignbare resultater. Gir kunnskap til å målrette informasjon og tiltak. Vil bli mulig å komme med innspill sender ut informasjon om dette etter hvert. 5. Generelt samarbeid Marit: Hvordan skal vi samordne oss? Årlige kontaktmøter, hver høst før bestillingsdialogen? Evt. med befaringer? Når? Samstemthet om dette. Perioden før småviltjakta begynner, dvs. 1. halvdel av september er trolig best for et årlig møte. 6. Landbruk og vedhogst Ulf: Punktvis gjennomgang av viktige tema for landbruket Salteplasser og saltsteinkjøring Gausdal: Beitelaga får kjørt ut alt av Fjellstyret og Røde Kors. Røde Kors bruker det til å bli kjent i fjellet, og man kjører 3-4 skutere i lag. Fron og Øystre Slidre: Ikke involvert i dette. Gjerder og kveer Gausdal: Ja, involvert i kjøring av gjerdemateriell, unntatt for Bødal-Olstad vest beitelag. Gjelder også opprydding av gjerderester. Ei kve ved Fatkvolven er dårlig og må enten vedlikeholdes bedre eller fjernes. Det er gitt tilskudd til vedlikehold av gjerder. Øystre Slidre: Ikke involvert i vedlikehold av Haldorbuhamna. Men har bedt beitelaget om å rydde opp gamle gjerderester som forsøpler enkelte strekninger og utgjør en fare for skade på folk og dyr, f.eks. nede ved Fjelldokkvatnet. Årlig vedlikehold av gjerdet kan bli bedre, og utkjøring av gjerderester er mangelfull. Åteplassering for lisensjakt på jerv Øystre Slidre: Har ikke vært inne i bildet ved valg av åteplasser. Fron: Fjellstyret ga tillatelse i fjor; i år skal Statskog gjøre dette.
Gausdal: Fjellstyret er med på å velge dette, sammen med landbrukskontoret og nasjonalparkforvaltningen. Plassering av lokkefór Ingen involvert i dette. Kjøring for anlegg og vedlikehold av brønner, vassverk, vannledninger Ingen kommentarer. Etablering og vedlikehold av mikrokraftverk og jordkabel Ingen kommentarer. Nydyrking, høstingsfelt, natthamning og gjenopptaking av seter-/stølsdrift Ikke aktuell problemstilling nå innenfor verneområdene. Vedhogst, og kombinasjonen vedhogst/skjøtsel av kulturlandskap Gausdal: Mye vedhogst til hytter/buer, og blir ofte praktisert som kulturlandskapsskjøtsel. Øystre Slidre: Hogger bare ved til Fjelldokkbu. Resten kjøres inn fra bygda. Torpa: Hogger i dag utenfor verneområdene og kjører inn til hyttene. Fron: Hogst i området Westresetra til Raudskaret. 7. Rutiner for saksbehandling Marit delte ut ark med forslag til rutiner. Vil bli hovedpunkt på kommende møte med kommuneadministrasjonene. - Forslaget innebærer bl.a. prinsippet om at grunneiere og rettighetshavere skal spørres først (1. trinn). - Deretter at kommunen mottar søknadene og kan veilede videre hvilke andre myndigheter som også skal ha søknaden. - Kommunen oversender søknader som skal behandles av nasjonalparkstyret. - Endelig behandling i kommunen først etter positivt vedtak i nasjonalparkstyret. Det var positiv respons i møtet på dette forslaget til rutiner. 8. Eventuelt Øystre Slidre: Frist for innspill på stier? Marit: Så snart som mulig! Torpa: Stemmer det at det ikke er lov til å jakte den svartlistede arten mink i naturreservat? Ulf: Kan ikke svare på dette. Det bør finnes informasjon om dette hos Artsdatabanken, Miljødirektoratet og/eller Fylkesmannen. (Referentens kommentar: Saken er undersøkt med Fylkesmannen, og etter søknad kan det gis tillatelse til jakt på svartlistede arter under 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om «nødvendig tiltak i forbindelse med artsforvaltning» (se forskriftene). Torpa: Er manuell skjøtsel av gytebekker med tanke på lokal forynging helt utelukket i naturreservat? Ulf: Kan heller ikke svare på dette. Må avklares med Fylkesmannen eller Miljødirektoratet. Kanskje avhengig av de lokale forhold.