Rapport Klimalab Otta - 2013 -



Like dokumenter
Nullenergihus Froland kunnskap verdt å dele

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE 2009 OG ENOVA-MIDLER

M U L T I C O N S U L T

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

HADELAND Videregående Casestudie

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

RØA MILJØBOLIGER ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS.

Enovas støtte til innovative prosesser. Anders Solem, Seniorrådgiver

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Aktuelle støtteordninger for svømmehaller. Jan Peter Amundal, Seniorrådgiver Enova

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

Færder energifabrikk. Presentasjon dialogkonferanse Skagerak arena

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Aktuelle støtteordninger Prosjekter med Studentsamskipnadene. Jan Peter Amundal, Seniorrådgiver Enova

Lørenskog Vinterpark

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

Støtteprogram for kommunesektoren

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

SIMIEN Resultater årssimulering

Energibruk i boligplanleggingen Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Klima- og energifondet

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Faktahefte. Make the most of your energy!

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS

FERDIGSTILLELSE OG DRIFT VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE. Bernt Krogh - Prosjektleder

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Energikonferanse Dømmesmoen Energikonferansen Sør 2008 Passivhus Grimstad

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Tankene bak et intelligent bygg.

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Når målet er bygninger med lavt energiforbruk

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Drammen Eiendom KF. Hyggelig å være her. Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF.

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

Norges energidager oktober Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Monika Zandecka Ulimoen /5

Passivhus Framtidas byggestandard?

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Swecobygget Fantoft En Excellent opplevelse?

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Energibygget på Union Brygge Presentasjon av Trond Åsheim

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen

Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

TEK 15 - innspill fra Norconsult

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø

Hyggelig å være her. Termosen - Et energilagringsprosjekt.

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket Thor Arne Hallesen

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

PlussHus Steinkjer - forprosjekt

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

SIMIEN Resultater årssimulering

Energi- og klimaplanlegging

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Regulering av fjernvarme

Energikilder og energibærere i Bergen

Energisystemet i Os Kommune

Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska

Norsk bygningsfysikkdag , Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

K0, prosjektnummer , Altona skole og ressurssenter flytte til Soma skole

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Hyggelig å være her!

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

Transkript:

Rapport Klimalab Otta - 2013 -

Eiendom Vår ref.: 201206278-24 Lillehammer, 21. november 2013 Rapport Klimalab Otta 18.11.13 1. Bakgrunn Nord-Gudbrandsdal videregåande skule avdeling Otta ble utpekt til å være et 0- visjonsprosjekt av programmet Grønne energikommuner (GE). Programmetvarr en samarbeidsavtale mellom KS og Regjeringen ved Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet med prosjektperiode fra 2007 til 2010. Dette var en tilleggsavtale til programmet Livskraftige kommuner kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Bakgrunnen for programmet er at kommunene har virkemidler til å redusere Norges klimagassutslipp med 20 prosent. Formålet med 0- visjonsprosjektet er å utarbeide forslag til konkrete tiltak som reduserer utslipp av klimagasser. I tillegg til konkrete energiøkonomiseringstiltak, foreslår GE å bygge en klima- og energilaboratorium, som ikke er mulig å realisere med midler fra fylkeskommunen alene. De foreslåtte installasjonene er ikke lønnsomme investeringer med dagens lave energipriser, men har en viktig i pedagogisk funksjon. Klima- og energilaboratoriet er et ca 60m 2 netto tilbygg til skolens nordfasade og blir godt synlig fra omgivelsene, herunder fra Europaveg 6 som går forbi skolen. Laboratoriet skal forsynes med egenprodusert energi, og målet er at laboratoriets energibruk skal være 100 % fornybar. Laboratoriet skal inneholde installasjoner for å registrere miljø- og klimautvikling og ulike energimodeller som visualiserer og formidler alternative energiformer. Laboratoriet er unikt i norsk sammenheng, og formålet er å skape et undervisnings- og visningsrom for energi- og miljøforståelse gjennom bruk av moderne og spektakulære virkemidler. Resonnementet er at investering i økt kunnskap om miljøproblematikk hos framtidige elevkull ved Nord-Gudbrandsdal vgs og besøksskoler vil kunne høstes i form av reduserte utslipp når disse tar med lærdommen ut i arbeidsliv og studier. Det er en målsetting at klima- og energilaboratoriet skal fungere som en nasjonal pilot og være et besøkssted for skoleklasser fra hele landet. Det er verdt å understreke lokaliseringen i Nasjonalparkriket som profilerer seg på natur og miljø. En særlig interessant side ved energilaboratoriet er koblingen mot Klimapark 2469. Dette er et utendørs miljø- og forskningsprosjekt av nasjonal og internasjonal interesse. Datainformasjon og bilder fra klimaparken vil være tilgjengelig for undervisningsformål og overvåking i klima- og energilaboratoriet. Denne vil være kompletterende i forhold til Klimapark 2469 når det

gjelder pedagogikk, feltarbeid, overvåkning, læringsverktøy og koblinger mot nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer. Øvrige temaer som vil være aktuelle for undervisningssituasjoner vil være: 1) Sammenheng mellom energiforbruk og klima. 2) Sammenhengen mellom egen energiproduksjon og klima 3) Energigjenvinning 4) Sammenhengen mellom energiforbruk og ulike typer installasjoner 5) Forholdet mellom energiforbruk og bygningsfysikk 6) Driftsoptimalisering. Forholdet mellom driftsstrategi og energiforbruk. Gjennom økt fokus på miljø og klimautfordringer i elevenes læring er målet å skape forståelse, holdninger og verdier hos de unge om betydningen av miljøsatsing. Alle elever vil være målgruppen, og alle utdanningsprogram har naturfag der temaet Energi for framtida og bærekraftig utvikling er sentralt. For utdanningsprogram som naturbruk og fagene realfag, geofag og friluftsliv vil klima- og energilaboratoriet gi nye spennende pedagogiske muligheter. Ved bruk av laboratoriets moderne utstyr vil elevene kunne være aktive deltakere i reelle problemstillinger med innhenting av data om energi og alternative energiformer og overvåke lokal og global miljøproblematikk. Overføring av informasjon fra Klimapark 2469 til vil være en sentral del av den pedagogiske aktiviteten. Oppland fylkeskommune sendte i desember 2009 søknad om finansieringsstøtte til Kommunalog regionaldepartementet. Det ble søkt om 5,0 mill. kroner i støttebeløp. Husbanken ga, med hjemmel i midlertidige retningslinjer for kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet/boligsosialt kompetansetilskudd gitt av Kommunal- og regionaldepartementet, i april 2010 tilsagn om tilskudd på 1,0 mill. kroner til energi- og klimalaboratoriet. Fylkesutvalget vedtok i sak 108/09 å bevilge 3,75 mill. kroner til laboratoriebygget. Dette beløpet er senere prisstigningskorrigert til 4,0 mill. 2013-kroner. På grunn av den forsinkelsen som oppsto i prosjektet, søkte Oppland fylkeskommune i september 2012 om utsatt frist for ferdigstillelse til ut året 2013. Husbanken godkjente utsatt frist for ferdigstillelse med krav til sluttrapport innen 1.12.2013.

Gjennom den pedagogiske utviklingsprosessen der også Lillehammer Kunnskapspark var trukket inn, ble noe av den opprinnelige forutsetningen for laben justert. Opprinnelig var det tenkt en lab som skulle tilby grupper på ca 15 personer modeller, måleresultater etc knyttet til energi- og klimarelaterte forhold ved skolen og Klimapark 2469, som så kunne bearbeides i skolens ordinære undervisningsarealer. Endelig pedagogisk plattform forelå i januar 2013. Det ble i prosessen fokusert på viktigheten av å kunne romme en full klasse på 30 elever samtidig i laben, og at det kunne foregå både undervisning og databehandling i lab-rommet. Dette bidrar til at laboratoriet ikke hadde plass på tomta der det opprinnelig var tenkt, da byggets areal må økes til ca 90 m². Videre ville det, i henhold til de pedagogiske føringene for laboratoriet, være behov for tak- og veggflater som egner seg for projesering. Derfor er bygget tegnet med innvendig romhøyde på 6 meter. Det ble også viet betydelig oppmerksomhet på muligheten for at alle de videregående skolene i Oppland, samt andre interessenter, skulle ha virtuell tilgang til laboratoriet, og kunne trekke ut data/informasjon til bruk i energi- og klimarelaterte problemstillinger fra hvor som helst. Dette innebar en endret IKT-teknologisk løsning i forhold til opprinnelige planer. Etter flere alternative plasseringer, landet prosjektgruppen på en oppføring mot syd, inntil eksisterende A-blokk.

2. Pedagogisk plattform I 2011 gjennomførte Lillehammer Kunnskapspark på oppdrag for Oppland fylkeskommune, en prosess sammen med ansatte og elever ved Nord-Gudbrandsdal vg skole avd. Otta, der pedagogikk og opplevelse ble fokusert. Denne dannet deler av bakteppet for skolen, som skulle utarbeide den overordnede pedagogiske plattformen. Denne ble levert i januar 2013. Navnet på rapporten signaliserer ambisjonene for klimalaboratoriet; «Norges fineste naturfagsrom». Formålet med klimalaben er primært å gi elever i videregående økt kunnskap om energi- og klimaspørsmål og dermed større bevissthet om de store utfordringene vi står overfor lokalt, nasjonalt og globalt på dette området. Klimalaben skal både være et fremtidsretta klasserom for natur- og realfag, men også et nasjonalt opplevelsesrom og kunnskapsbase for skoleklasser, fagpersoner og beslutningstakere innenfor bygg, energi og samfunnsplanlegging. Bygget må derfor, som en konsekvens av ambisjoner om å være et nasjonalt senter for formidling av energi- og klimarelatert kunnskap, ha spesielle kvaliteter når det gjelder arkitektur, energiløsninger, innhold og aktiviteter. Energiløsningene skal være basert på varierte og fornybare energikilder og være et sentralt «forsknings-«og visningsobjekt. 3. Teknisk løsning Energiråd Innlandet utarbeidet på oppdrag for Oppland fylkeskommune en rapport om energi- og klimalaboratorium på Otta knyttet til energitekniske løsninger. Rapporten ble levert i mai 2011. Rapporten foreslår følgende hovedtrekk for laboratoriet: - Bygningskroppen etableres i passivhusstandard. - Mest mulig av energirelaterte elementer/komponenter skal visualiseres og presenteres. - Vannbåren varme i gulv. Direkte innsyn, glassløsning på del av gulv. - Tilgang til/info om skolens varmesentral. - Ventilasjon med varmegjenvinning. - Varmegjenvinning av gråvann. Energiproduserende elementer: - Solceller - Solfangere - Vindmølle/vindturbiner Energioppfølging/sentral driftsstyring: De sentrale driftselementene kobles opp mot eksisterende SD-anlegg, og styres i tråd med skolens system for øvrig. Anlegget skal presentere øyeblikksverdier og historiske data over energiforbruk og produksjon i de forskjellige delene av bygget. Følgende spesifikasjoner ønskes ivaretatt av anlegget:

Parameter Logging Styring Infotavle Total energiproduksjon Totalt energiforbruk Strømforbruk hvert el-fastpunkt Strømforbruk separat stikkontakt Strømforbruk installerte vifter, pumper og lignende Strømforbruk totalt Produksjon el fra vindmølle/solcelle Total elproduksjon Varmeproduksjon fra solfangere Varmetilførsel via fjernvarmeanlegget Temperatur ute Vindstyrke ute Luftfuktighet ute Luftmengde ventilasjon Vannforbruk tappevann Romtemperatur Lufttemperatur etter varmegjenvinning CO2-nivå luft Fuktighetsmålere i yttervegg kjerne og ytterkanter. Det er ønskelig å vurdere muligheten for bruk av rommet som et demonstrasjonsrom for termografering og tetthetskontroll, med mulighet for testing av ulike byggkvaliteter. 4. Endelig utforming Oppland fylkeskommune engasjerte Arkitekt Bengt G. Michalsen AS i Grimstad som arkitekt for utforming av laboratoriet. Hele laboratoriebygget blir utført som passivhus. Det ble valgt en enkel bygningskropp med en mezzaninetasje som dekker halve grunnarealet, med en enkel trapp mellom hovedplan og mezzaninetasje. Både hovedplan og mezzaninetasje er universelt tilgjengelig fra A-byggets plan 1 og 2. Vegger og tak blir oppført med modulsystem fra Mjøselement AS, som med 250 mm tykkelse oppnår en U-verdi på 0,09 W/m²K. Utvendig blir veggene kledt med utlektet panel. Utvendig mot syd bygges et tilbygg i fulle etasjehøyder, som skal benyttes til forsøk av forskjellige bygningstekniske konstruksjoner som kan byttes ut over tid. Det er inngått avtale med Sel kommune at vi kan foreta fasadeendringer uten at det utløser noen søknadsplikt iht plan- og bygningsloven. Energiforsyningen til bygget vil, i tillegg til å bli koblet til skolens fjernvarmeanlegg basert på bioenergi, knyttes mot lokal varmepumpe luft vann, solcellepaneler, solfangere, vindturbiner

samt klargjøring for etablering av en mini vannturbin i Gudbrandsdalslågen, som renner forbi inntil skolen. I tillegg vil det bli etablert tre varmemagasiner nedgravd i grunnen ved siden av laboratoriet, bestående av ett vann-magasin, ett steinmagasin og ett betongmagasin, for å måle de enkelte magasiners varmelagringsegenskaper. Deler av fasaden på utbygget på laben vil bli benyttet til solceller og solfangere. Også på ferdig etablerte oppbygg på taker er det planer om energiproduksjon fra sol og/eller vind.

5. Framdrift Alle arbeidene blir utført med våre rammeavtalepartnere innen prosjektering og utførelse, basert på rammeavtalenes avtalte betingelser. Følgende aktører er kontrahert iht rammeavtalenes priser og vilkår: ARK Arkitekt Bengt G. Michalsen AS RIB Norconsult AS RIBr Norconsult AS RIE Norconsult AS RIB GK Norge AS Byggentreprenør Rudi og Skogum Bygg AS VVS-entreprenør GK Norge AS El-entreprenør Otto Moen Installasjon AS Uavhengig kontroll Solvang og Fredheim AS SHA-kooordinator Graff Bygg Consult Gravearbeidene startet 22.10.13. Fullførte grunnarbeider med ferdig isolert ringmur og betonggulv uke 47. Levering av vegg- og takelementer uke 47. Monteringstid vegg- og takelementer 8-10 dager. Tett bygg uke 50. Ferdig bygg inkl. tekniske anlegg uke 51, 20.12.13. Sluttfakturering av prosjektet følger Norsk Standards kontraktsbetingelser. Prosjektgruppa har vært bl.a. hos Siemens laboratorium The Crystal i London, der vi finner mange formidlingsløsninger som vil være aktuelle i Klimalaben på Otta. N-G vgs Otta er i arbeid med opplegg for formidlingsmetoder i laboratoriet, samt i prosess med fylkeskommunens IKTavdeling i forhold til formidlingsteknologi over internett til brukere ved de øvrige videregående skoler og andre interessenter. Instrumentering og utrustning av IT-løsninger samt formidlingsløsninger i laboratoriet vil bli fullført innen 20.4.2014, da laboratoriet skal tas i bruk. Det samme gjelder vindturbiner og vannturbiner. Vi er avhengige av NVE s utbedring av flomforebyggingen mot Lågen for å få effektuert løsningen med vannturbin. Prøvedriftsperioden skal pågå fra skolens og elevenes side til 20.8.14, da offisiell åpning er planlagt. 6. Økonomi Alle aktører i byggesaken med unntak av arkitekt, er rammeavtalepartnere med Oppland fylkeskommune, slik at det er rammeavtalenes priser og betingelser som er gjort gjeldende for byggesaken.

Byggebudsjett: kr. 5 000 000 Fakturert pr. 20.11.13: kr. 1 349 354 Bestilt, ikke fakturert: Mjøselement AS: Veggelementer, takelementer, limtre kr. 690 000 Nordan AS: Vinduer kr. 65 000 Rudi og Skogum Bygg AS: Bygg- og grunnarbeider kr. 1 326 400 GK Norge AS: Varme, sanitær, ventilasjon kr. 950 000 Otto Moen Installasjon AS: Elektrotekniske arbeider kr. 375 000 Norconsult AS: Prosjektering, gjenstående kr. 31 000 Graff Bygg Consult, SHA-koordinering kr. 25 000 Fredheim og Solvang AS, uavhengig kontroll kr. 15 000 Arkitekt Bengt G. Michalsen AS, gjenstående kr. 40 000 Normatic AS, toppsystem SD-anlegg kr. 67 000 B&T Låsservice AS, adgangskontroll kr. 60 000 kr. 3 644 400 SUM kr. 4 993 754 I investeringsrammene for Oppland fylkeskommune i 2014 er det satt av ytterligere 4,3 mill. kroner for fullfinansiering av formidlingsteknologien i laboratoriet, som skal være fullført innen 20.4.14.