Du er her: Rettskilder Uttalelser Prinsipputtalelser Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 PRINSIPPUTTALELSER Publisert: 29.10.2013 Av gitt: 21.10.2013 Skattedirektoratet har i uttalelse til SFU 21. oktober 2013 vurdert om FCP-fond omfattes av fritaksmetoden. Investeringsfond og fritaksmetoden 1. Innledning Sentralskattekontoret har stilt spørsmål om utenlandske investeringsfond er omfattet av fritaksmetoden i skatteloven 2-38 som subjekt og objekt, og særlig i forhold til et luxembourgsk Fonds Commun de Placement (FCP). Skattedirektoratet vil nedenfor redegjøre for om et FCP er omfattet av fritaksmetoden. Dersom andre investeringsfond innenfor EØS er likartede et FCP, vil disse i utgangspunktet behandles på samme måte. Et FCP er basert på en avtale som regulerer forholdet mellom fond, forvalter, bank (depositar) og felles eiere. Fondet regnes ikke som en selskapsrettslig enhet i Luxembourg. Eierne anses av mydighetene i Luxembourg som "joint owners" og "beneficiaries" av inntekten, dvs. en type felles eiere med rett til avkastningen i fondet. Det kan være et UCITS-fond eller ikke et UCITSfond, og det kan være utdelende eller akkumulerende. Et FCP kan også være organisert som et paraplyfond med flere underfond normalt med separat ansvar. Investorene har et begrenset ansvar for sammenslutningens forpliktelser. Ansvaret er begrenset til investors innskudd. Et FCP er unntatt alminnelig skatteplikt i Luxembourg og anses ikke som et eget skattesubjekt. Fondet blir behandlet som en transparent enhet etter Luxembourgs rett og får ikke utstedt bostedsbekreftelse. Det er forvaltningsselskapet som styrer investeringene og ivaretar rettssubjektiviteten på vegne av fondet. 2. Skatteplikt på utbytte etter skatteloven 10-11 og 10-13 Vederlagsfrie overføringer fra norsk hjemmehørende selskap til aksjonær som ikke er hjemmehørende i Norge er skattepliktig hit som kildeskatt, se skatteloven 10-11, 10-13 og SSV 3-5. http://www.skatteetaten.no/no/radgiver/rettskilder/uttalelser/prinsipputtalelser/uttalelse-avgitt-til-sentralskattekontoret-for-utenlandssaker-i-brev-datert-21-1/5
I foreliggende tilfelle er det fondet som må anses som aksjonær, selv om forvaltningsselskapet står som formell eier av aksjene. Det er heller ikke naturlig å se eierne av fondet som direkte aksjonærer. Det vil derfor være investeringsfondet som må anses som rett skattesubjekt for kildeskatt på mottatt utbytte fra norske aksjeselskaper i henhold til skatteloven. Et FCP er ikke skattemessig hjemmehørende i Norge etter vår intern rett og er således omfattet av skatteloven 10-13. Det er fondet som kan søke om eventuell refusjon av trukket kildeskatt. 3. Fritaksmetoden generelt Skatteloven 2-38 første ledd angir hvilke skattesubjekter som er fritatt for skatt på inntekter fra aksjer og andre eierandeler. For å være et kvalifiserende subjekt kreves at et FCP er "hjemmehørende" i EØS og er "tilsvarende" et selskap mv som er listet opp i skatteloven 2-38 første ledd, se bestemmelsen første ledd bokstav i. Etter skatteloven 2-38 femte ledd kreves i tillegg at skattyter er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet i et EØS-land. Bestemmelsens annet ledd regulerer hvilke investeringsobjekter som er omfattet av fritaksmetoden. For å være et kvalifiserende objekt kreves også at et FCP tilsvarer selskap mv som nevnt i første ledd bokstav a til c, samt hjemmehørende i EØS eller et høyskatteland, se skatteloven 2-38 tredje ledd. Dersom FCP anses som etablert i et lavskatteland i EØS, må det anses reelt etablert og drive reell virksomhet der for å omfattes som objekt, se skatteloven 2-38 tredje ledd bokstav a. 4. Nærmere om vilkåret "tilsvarende" selskapstype Ordlyden i skatteloven 2-38 gir ingen veiledning med hensyn til den nærmere avgrensning av hva som må anses som et "tilsvarende" selskap. Visse retningslinjer for skjønnet er imidlertid gitt i Ot. prp. nr 1 (2004-2005) punkt 6.5.2.1, hvor det understrekes at sammenligningen av norske og utenlandske selskaper skal skje etter en konkret helhetsvurdering. Etter forarbeidene kreves det ikke at den aktuelle utenlandske enhet som vurderes skal være underlagt identiske regler som norske, såfremt "lovgivningen i utlandet ikke på sentrale punkter gir anvisning på andre løsninger enn det som gjelder for den norsk e selsk apsformen som det sammenlignes med". Dette er senere fulgt opp i Finansdepartementets stortingsmelding om evaluering av skattereformen 2006, jf. Meld. St. 11 (2010-2011) kapittel 9.8.3. I den konkrete helhetsvurdering skal man i utgangspunktet se på den utenlandske enhetens selskapsrettslige, strukturelle og skatterettslige kjennetegn og vurdere disse opp mot tilsvarende kjennetegn ved de norske selskapene som kvalifiserer, jf. Finansdepartementets uttalelse gjengitt i Utv. 2011 s. 1494. Både i proposisjonen og i meldingen gis det klar anvisning på at sammenligningen må gjøres på grunnlag av en rettslig klassifisering av det utenlandske selskapet basert på norsk rett. Klassifiseringen må likevel baseres på de faktiske posisjoner de ulike parter har til det utenlandske fondet, jf. Utv. 2012 s. 1373 Statoil Holding. Det innebærer at selve faktumavklaringen med hensyn til f.eks. ansvaret for selskapets forpliktelser og deltakelse i overskudd og underskudd, skal skje med bakgrunn i luxembourgsk rett. Manglende skatteplikt til hjemstaten vil ikke være et relevant sammenligningskriterium, jf. Meld. St. 11 (2010-2011) kapittel 9.8.3. At det utenlandske selskapet er unntatt fra skatteplikt i sin hjemstat er følgelig ikke til hinder for å anses å tilsvare et norsk selskap. I utgangspunktet er de norske selskapene som er omfattet av fritaksmetoden, selvstendige skattesubjekter. Det innebærer at utenlandske selskaper må anses å være egne skattesubjekter vurdert etter norsk intern rett for at de skal kunne anses å tilsvare norske kvalifiserende selskaper. Det må ikke være et transparent selskap vurdert etter norsk rett, se http://www.skatteetaten.no/no/radgiver/rettskilder/uttalelser/prinsipputtalelser/uttalelse-avgitt-til-sentralskattekontoret-for-utenlandssaker-i-brev-datert-21-2/5
f.eks. Finansdepartementet i Utv. 2009 s. 1280. De norske reglene for hva som utgjør et selvstendig skattesubjekt, er igjen knyttet til enhetens selskapsrettslige karakteristika. Etter skatteloven 2-2 er det ansvarsforholdene i selskapet som er utslagsgivende for om det skal regnes som et eget skattesubjekt eller om inntektene skal beskattes løpende hos deltakerne. Normalt innebærer begrenset ansvar hos alle deltakere at selskapet blir behandlet som et selvstendig skattesubjekt, mens ubegrenset ansvar hos en eller flere deltakere fører til at selskapet deltakerlignes. I forhold til fritaksmetodens regler betyr dette at et utenlandsk selskap med en ansvarsform som etter norsk rett ville medført status som selvstendig skattesubjekt, kan oppfylle tilsvarende-kriteriet selv i de tilfeller hvor den annen stat behandler selskapet som en transparent enhet, jf. Finansdepartementets uttalelse i Utv. 2011 s. 1494. Også i Statoil Holding-dommen i Utv 2012 s 1373 legger Høyesterett til grunn at ansvarsforholdene i selskapet er et særdeles viktig moment i sammenligningsvurderingen, jf. særlig avsnittene 63 og 66: "...må denne [tilsvarende]-vurderingen ta utgangspunk t i den mer prinsipielle avk laring av grensen mellom ansvarlig selskap og aksjeselskap som ligger til grunn for selskapsloven og ak sjeloven.... Det er på det rene at NHD ikke har et ubegrenset ansvar, og om HAH ikke kan anses som deltak er, vil k ommandittselsk apet etter norsk rett omfattes av definisjonen av et aksjeselskap". Høyesterett fremhever videre at det i den konkrete tilsvarende-vurderingen ikke bare skal ses hen til den generelle lovregulering i de to land, men også til de valg eierne har gjort innenfor de tillatte rammer og forholdet mellom de ulike involverte parter slik dette er etablert ved selskapsavtalen e.l. Under henvisning til EU-domstolens og EFTA-domstolens praksis understreker Høyesterett likevel en betydelig tilbakeholdenhet med hensyn til å trekke inn de styringsmessige og økonomiske realiteter for det aktuelle selskapet inn i tilsvarendevurderingen. Etter omstendighetene kan det være riktig å legge vekt på selskapets organisasjon og ledelse, uten at styring og kontroll derved skal tillegges betydelig vekt ved tilsvarende-vurderingen. I tillegg fremheves at det ved vurderingen av hvilken vekt de strukturelle, formelle ulikheter kan tillegges, ikke kan ses bort fra de bakenforliggende realiteter. 5. Nærmere om vilkåret hjemmehørende For at fritaksmetoden skal komme til anvendelse må det utenlanske selskapet anses skattemessig hjemmehørende i EØS, jf. skatteloven 2-38 første ledd bokstav i, femte ledd og tredje ledd. Med dette menes at selskapet anses skattemessig hjemmehørende i EØS i henhold til internretten der, og eventuelt i henhold til skatteavtale mellom dette landet og et tredjeland, jf. Utv. 2011 s. 1494 med videre henvisninger, samt Finansdepartementets brev av 16. oktober 2009 (Utv. 2009 s. 1280). 6. Formålsbetraktninger justerer tolkningen av fritaksmetoden Tilsvarende- og hjemmehørende-kriteriene sett i sammenheng innebærer at det utenlandske selskapet må ha status som selvstendig skattesubjekt både etter norsk og utenlandsk rett for at det skal omfattes av fritaksmetoden. Ifølge Finansdepartementet bør dette dobbeltkravet, som kommer på spissen i disse såkalte hybridtilfellene, tolkes i tråd med formålene bak de http://www.skatteetaten.no/no/radgiver/rettskilder/uttalelser/prinsipputtalelser/uttalelse-avgitt-til-sentralskattekontoret-for-utenlandssaker-i-brev-datert-21-3/5
begrensninger som er satt og med fritaksmetodens generelle formål om å hindre kjedebeskatning, jf. Utv. 2011 s. 1494. Ved utgående utbytte (subjektsiden) skal derfor hjemmehørende-kriteriet tolkes slik at man tar i betraktning eierne av hybridselskapet. Dersom samtlige av disse bakenforliggende eierne kvalifiserer under fritaksmetoden, dvs. utgjør egne skattesubjekter hjemmehørende innenfor EØS, bør utbyttet til det hybride selskapet omfattes av fritaksmetoden dersom selskapet er etablert i henhold til de selskapsrettslige regler i en EØS-stat. Ved inngående aksjeinntekter (objektsiden) tolkes hjemmehørendekriteriet slik at det anses tilstrekkelig at det utenlandske hybridselskapet er selskapsrettslig etablert i en EØS-stat, eller eventuelt i et normalskatteland utenfor EØS. Denne tolkningen av hjemmehørende-kriteriet må imidlertid gjelde på vilkår av at hybridselskapet ikke har aksjeinntekter eller andre typer inntekter fra lavskatteland utenfor EØS. 7. Konkret vurdering av et FCP i forhold til fritaksmetoden Det er på det rene at ingen av "joint owners" i et FCP har personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Investorene har et ansvar for fondets forpliktelser begrenset til investors innskudd. At selskapet behandles som transparent etter luxembourgsk rett er uten betydning i tilsvarende-vurderingen. Et FCP kan følgelig ikke likestilles med et norsk deltakerlignet selskap, sml. skatteloven 2-2 første og annet ledd. Vurdert etter norsk rett vil et FCP dermed anses å være et eget skattesubjekt. Det nærmere spørsmålet er da om et FCP er tilsvarende en av de norske selskapstypene som faller inn under 2-38 første ledd, jf. den samme bestemmelsen bokstav i, eller om det finnes ulikheter i styringsstrukturene i et FCP og et norsk kvalifiserende selskap som er så grunnleggende at et FCP ikke kan anses som et "tilsvarende" selskap. Skattedirektoratet legger til grunn at et FCP tilsvarer et norsk aksjefond, dersom det investerer i minst én aksje, jf. skatteloven 2-38 første ledd bokstav b. Det har samme kjennetegn som aksjefond, da ansvaret er begrenset til eiernes innskutte kapital. Videre er det juridisk representert ved et eget forvaltningsselskap som foretar den daglige forvaltning. Fondet skal drive med tilsvarende virksomhet ved at det systematisk og vedvarende investerer i ulike verdipapirer mv. Det er heller ikke naturlig å sammenligne det med et norsk sameie, siden sistnevnte ikke driver virksomhet. Fondet har også en depositobank for oppbevaringen av verdiene. I noen tilfeller kan et FCP være et paraplyfond med egne separate enheter. Skattedirektoratet forstår dette slik at dersom underfondet er en selvstendig formuesmasse løsrevet fra andre rettigheter og forpliktelser i strukturen, så er det den enkelte eier som tar den økonomiske risikoen knyttet til fondsandelene i underfondet og har de sentrale eierbeføyelsene knyttet til disse fondsandelene. Hvert underfond har egne styrer oppnevnt av forvaltningsselskapet med beslutningsmyndighet om investeringene. Om FCPet er et paraplyfond eller ikke, utgjør etter vår oppfatning dermed ikke noen avgjørende forskjell i forhold til sammenligningen under fritaksmetoden. Det er det enkelte underfondet som i så tilfelle må anses sammenlignbart. Vilkåret må da være at de ulike selvstendige enhetene i paraplyfondet må eie minst én aksje for å være omfattet. På denne generelle bakgrunn kan ikke Skattedirektoratet se at det foreligger formelle strukturelle ulikheter mellom et FCP og et norsk kvalifiserende selskap som kan tillegges vekt http://www.skatteetaten.no/no/radgiver/rettskilder/uttalelser/prinsipputtalelser/uttalelse-avgitt-til-sentralskattekontoret-for-utenlandssaker-i-brev-datert-21-4/5
ved tilsvarende-vurderingen. Ettersom et FCP anses å være et eget skattesubjekt etter norsk rett samtidig som det er transparent etter luxembourgsk rett, vil det i utgangspunktet ikke kunne vurderes som et kvalifiserende subjekt etter fritaksmetoden, da det ikke er hjemmehørende i Luxembourg. Enheten representerer imidlertid en type hybridselskaper som Finansdepartementet berører i Utv. 2011 s. 1494. Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at FCPet er omfattet av fritaksmetoden som subjekt, dersom samtlige eiere av fondet kvalifiserer under fritaksmetoden, dvs. utgjør egne skattesubjekter hjemmehørende innenfor EØS. Er også noen av de bakenforliggende eierselskapene å regne som transparente etter utenlandsk rett, må man gå ytterligere et skritt videre og vurdere om eierne bak disse selskapene er hjemmehørende innenfor EØS. Som objekt vil et FCP kunne være omfattet av fritaksmetoden, dersom fondet ikke har aksjeinntekter eller andre typer inntekter fra lavskatteland utenfor EØS. Fondet anses selskapsrettslig etablert i Luxembourg. 8. Reelt etablert og reell virksomhet Vilkårene om å være reelt etablert og drive reell virksomhet må vurderes konkret i forhold til det enkelte fond. http://www.skatteetaten.no/no/radgiver/rettskilder/uttalelser/prinsipputtalelser/uttalelse-avgitt-til-sentralskattekontoret-for-utenlandssaker-i-brev-datert-21-5/5