Det vises til høringsbrevet, hvoretter høringsfristen er satt til 14. juli 2015.

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 8009 Dep Oslo Deloitte Advokatfirma AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tlf.: Fax: Deres ref: 14/1798 SL TV/HKT Deloitte Advokatfirma AS høringsinnspill til Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Det vises til høringsbrevet, hvoretter høringsfristen er satt til. 1 Innledning Finansdepartementet har i sitt høringsnotat foreslått at den skattemessige behandlingen av verdipapirfond endres, hvilket hovedsakelig begrunnes med et ønske om å unngå skattemessige tilpasninger for kombinasjonsfond og å motvirke en viss dobbeltbeskatning av renter, samt å forenklende dagens regler. Deloitte Advokatfirma AS har ingen vesentlige innvendinger mot at den skattemessige behandlingen av verdipapirfond endres ved å oppheve det nåværende skillet mellom aksjefond og obligasjonsfond. Vi har heller ingen vesentlige innvendinger mot den grunnleggende målsetting for de endrede regler om å søke likeartet skattemessig behandlingen av investeringer gjennom fond med en direkte investering. Dette fordrer imidlertid at reglene rent faktisk også innrettes på en slik måte at denne målsetting kan nås. Den grunnleggende målsettingen til departementet om likeartet beskatning av investering i fond i forhold til direkte investering innebærer en «transparent» tilnærming når det gjelder den skattemessige behandlingen. Når det samtidig foreslås at verdipapirfond opprettholdes som separate skattesubjekter, vil den «transparente» tilnærmingen reise en rekke kompliserte utfordringer som departementet i liten eller ingen grad berører i høringsnotatet. Vi vil komme nærmere inn på våre ulike kommentarer og innspill nedenfor. Deloitte Advokatfirma AS - Oslo Bergen Drammen Haugesund Kristiansand Stavanger Trondheim Tønsberg - M.N.A. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK Limited company, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu and its member firms. Registrert i Foretaksregisteret Org.nr:

2 Side 2 2 Overordnede kommentarer til departementets tilnærming De foreslåtte regler bygger på at et verdipapirfond er subjekt under fritaksmetoden, samtidig som andelshaverne enten ved utdeling eller ved realisasjon av andeler skal skattlegges på basis av en forholdsmessig fordeling mellom renteavkastning og aksjeavkastning. Mens personlige andelshavere, sett bort fra evt. skjermingsfradrag, vil beskattes for både renteinntekt og aksjeinntekter, vil andelshavere under fritaksmetoden kun beskattes for den andel som klassifiseres som renteinntekt. Verdipapirfondet vil på sin side få skattemessig fradrag for utdeling klassifisert som renteinntekt på andelshavernes hånd. For å skille mellom aksjeinntekter og renteinntekter, har departementet skilt mellom aksjer på den ene siden og andre verdipapirer på den andre siden. Det er i høringsnotatet presisert at kontanter og derivater ikke skal regnes som aksjer, men likestilles med andre verdipapirer som faller inn under kategorien «rentepapirer». Med bakgrunn i departementets målsetting om at andelshaverne skal undergis en samlet beskatning likeartet med direkte investering, så er det en rekke hensyn som må ivaretas på en skikkelig måte. Deloitte Advokatfirma AS er av den oppfatning at departementets forslag har flere elementer som innebærer et avvik fra den grunnleggende målsetting om at investeringer gjennom fond skal være likeartet med en direkte investering i underliggende verdipapirer Definisjon av «aksje» i forhold til skille mellom aksjeavkastning og renteavkastning Departementets definisjon av «aksje» vil etter vår oppfatning skape en uheldig asymmetrisk skattemessig behandling av verdipapirfondet på den ene side og dets andelshavere på den annen side. Basert på de foreslåtte regler, synes det klart at en rekke eiendeler som faller innenfor fritaksmetoden for verdipapirfondet vil gi opphav til renteavkastning for andelshaverne. Dette vil kunne gjelde så som: Derivater med underliggende objekt innenfor fritaksmetoden (opsjoner, tegningsretter, terminkontrakter mv) Direkte investeringer i aksjeindeks (f. eks OBX-indeksen) Andel i deltakerlignet selskap innenfor fritaksmetoden Investeringer i verdipapirfond Etter vår oppfatning vil de foreslåtte regler innebære at andelshavere i et verdipapirfond blir beskattes for renteinntekt for investeringer som i realiteten er innenfor fritaksmetoden for verdipapirfondet. Dette vil igjen medføre at de andelshavere som ellers kan påberope seg fritaksmetoden, så som norske aksjeselskaper eller verdipapirfond, vil bli undergitt høyere skatteplikt enn gjennom direkteinvestering. For å skape en bedre symmetri mellom beskatning av verdipapirfondet og andelshaverne, foreslår vi at man i stedet skiller mellom verdipapirer som er skattefrie for verdipapirfondet og verdipapirer som er skattepliktige for fondet. Mao. at andelen av verdipapirer som er skattefrie for fondet også regnes som «aksje» i den forholdsmessige fordelingen.

3 Side 3 Etter vår oppfatning vil en slik løsning i prinsippet gi større grad av nøytral beskatning for andelshavere innenfor fritaksmetoden, og noe endret grunnlag for skjermingsfradrag for personlige andelshavere. 2.2 Fond i fond Det fremgår av høringsnotatet at man ved beregning av forholdet mellom «aksje» og «andre verdipapirer» i et verdipapirfond «se[r] bort i fra andeler i underliggende fond når den samlede verdien av slike andeler er mer beskjeden». Dernest at når verdien av andeler i underliggende fond utgjør mer enn 25 prosent ved inntektsårets begynnelse, medtas den forholdsmessige andelen av aksjer i det underliggende fondet ved beregningen. Det er uklart hva departementet mener med at man ved beregningen «ser bort fra andeler i underliggende fond», og vi ber departementet nærmere presisere hvordan andeler i underliggende fond skal påvirke forholdet mellom «aksjer» og «andre verdipapirer». Ettersom fondet som investor skal behandle inntekter fra sin andel i underfondet som andre andelshavere, bør dette prinsipielt også gjøre seg gjeldende i forhold til den forholdsmessige beregningen for å skape symmetri mellom beskatning på fondets hånd og andelshaverens hånd. Alternativt bør departementet vurdere om mer beskjedene investeringer i underliggende fond, skal behandles som enten som «aksje» eller «annet verdipapir» både i forhold til verdipapirfondet og dets andelshavere. F eks. ved at beskjedene andeler i underfond regnes som «aksje» eller «annet verdipapir» ut fra en hovedsakelighetsvurdering (50/50). For større investeringer i underliggende fond, bør underliggende fond regnes med i samme forhold som gjøres gjeldende for verdipapirfondet også på andelshavers nivå. 2.3 Definisjon av verdipapirfond i forhold til fritaksmetoden Vi savner også en klarere definisjon av verdipapirfondbegrepet i høringsnotatet. I forhold til norske verdipapirfond antar vi at dette er uproblematisk, men som følge av den relativt omfattende investeringsaktiviteten i utenlandske fond som foretas av norske skattytere, anbefales det at det foretas en definisjon av hva et verdipapirfond er og hvilke kriterier som skal være relevante i vurderingen av om en utenlandsk enhet faller innunder det foreslåtte regelverket eller ikke. Dette har betydning både i forhold til verdipapirfond som investerer i andre verdipapirfond, samt øvrige norske subjekter under fritaksmetoden som investerer i utenlandske fond.

4 Side Tidspunkt for beregning Departementet foreslår at tidspunktet for beregning av aksjeandelen i fondet skal ta utgangspunkt i forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse vedrørende ved utdelinger, mens man ved realisasjon bygger på gjennomsnittet av forholdet ved inntektsårets begynnelse i ervervs- og salgsåret. Aksjer eller derivater med aksje som underliggende objekt vil ha en større volatilitet enn rentebærende papirer, noe som innebærer at avkastningen til verdipapirfondet sjelden vil være representativ med verdiforholdet mellom «aksjer» og «andre verdipapirer» ved inntektsårets begynnelse. Samtidig vil gjerne et verdipapirfond ha en investeringsstrategi om å ha en relativt stabil andel av ulike aktiva over tid. Man kan for eksempel tenke seg at et verdipapirfond har som mål å være vektet med 50 % i «aksjer» og med 50 % i «andre verdipapirer». Forventet gjennomsnittlig årlig avkastning for fondet utgjør 7,5 %, fordelt med 10 % på «aksjer» og 5 % på rentebærende papirer. Selv om andelen av «aksjer» og «andre verdipapirer» er stabil hvert årsskiftet, vil en overvekt av avkastningen komme fra «aksjer». Dette innebærer at avkastningen ved utdeling eller realisasjon i eiertiden ikke er representativ med fordelingen mellom «aksjer» og «andre verdipapirer» pr årsskiftet. Dette vil være særlig uheldig for andelshavere som kan påberope seg fritaksmetoden, og vil innebære en høyere beskatning enn ved direkteinvesteringer. Tilsvarende problemstilling vil også gjøre seg gjeldende ved kjøp og salg innen samme år. Ovennevnte innebærer, ikke minst også sammenholdt med den snevre definisjonen av «aksje», at en vesentlig del av aksjeavkastning vil bli klassifisert som renteavkastning på andelshavere som er underlagt fritaksmetoden. Dette er meget uheldig, og departementet bør finne alternative løsninger for å avhjelpe denne asymmetriske behandlingen. Et alternativ kan være å oppstille en mulighet for de ulike verdipapirfondene å innberette faktisk avkastning på hhv. «aksjer» og «andre verdipapirer» som grunnlag for fordeling, og ved manglende dokumentasjon/innberetning en fordeling basert på verdiforholdet mellom hhv «aksje» og «andre verdipapirer» ved inntektsårets begynnelse. Evt. bør den forholdsmessige verdifordelingen ved utdeling og gevinst-/tapsberegning ved realisasjon undergis en særskilt vekting fastsatt på bakgrunn en årlig fastsatt faktor, slik at avkastningspotensialet på «aksjer» i forhold til «andre verdipapirer» ivaretas. 3 Særskilt om verdipapirfond som foretar utdelinger Departementet foreslår at aksjeandelen i fondet skal beregnes ut ifra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer i fondet ved inntektsårets begynnelse. Denne differensieringen skal gjøres sjablonmessig etter den foreslåtte bestemmelsen i tredje ledd.

5 Side 5 Anvendelse av sjablongregelen vil representere et potensielt avvik mellom beskatning for verdipapirfondet som må forholde seg til de faktiske investeringer, og andelshaverne som kommer inn under sjablongreglene. For andelshavere som kan påberope seg fritaksmetoden, vil en utdeling i form av «renteavkastning» være nøytralt så lenge verdipapirfondet reduserer betalbar skatt gjennom fradraget ellers vil det ha samlet negativ effekt. For personlige andelshavere, sett bort fra skjermingsfradraget, vil utdeling i form av «renteavkastning» være nøytralt i det utdelingen uansett vil være skattepliktig - ellers vil det ha samlet positivt effekt ved at verdipapirfondet får fradrag for utdelingen. Departementets forslag om at utdelingene skal klassifiseres på bakgrunn av den forholdsmessige andelen ved inntektsårets begynnelse og ikke faktisk oppnådd avkastning, kan innebære at verdipapirfondet må utdele mer enn skattepliktig inntekt for å kunne redusere sin skattepliktige inntekt. For å sikre en nøytral beskatning sett ulike andelshavere og selve verdipapirfondet under ett, foreslås det at verdipapirfondet, innenfor rammen av forholdet mellom «aksjer» og «andre verdipapirer» selv bestemmer hvorvidt utdelingen først skal regnes som utdeling av «renteavkastning» eller om utdelingen skal baseres på den forholdsmessige beregning. Dette vil bidra til at beskatningen samlet sett blir mer nøytral for verdipapirfondet og andelshaverne. 4 Særskilt om verdipapir fond som ikke foretar utdeling For verdipapirfond som foretar utdelinger, vil det i prinsippet være mulig å foreta en utdeling som innebærer en skattemessig inntektsutjevning mellom skattepliktig inntekt på verdipapirfondets hånd og andelshavernes hånd. Dette ved at verdipapirfondet får fradrag for utdelinger som skattlegges som renteinntekt på andelshavernes hånd. En rekke verdipapirfond foretar imidlertid ikke utdelinger til sine andelshavere, og det vil med de foreslåtte regler gi opphav til dobbeltbeskatning ved at verdipapirfondet først skattlegges for sine inntekter samtidig andelshaverne vil beskattes for verdistigningen i eiertiden uten at verdipapirfondet gis fradrag for tilbakeholdt renteavkastning. Foruten at dette vil innebære ulik behandling mellom norske verdipapirfond som beholder kapitalen og verdipapirfond som utdeler kapitalen, noe vi oppfatter som uheldig, så vil det også innebære et brudd med målsettingen om likeartet beskatning av investering i fond i forhold til direkteinvesteringer. Vi anmoder derfor departementet om å se nærmere på denne problemstillingen. Et forslag kan være å innføre en «RISK-modell» hvor andelshaverne kan kreve regulering av inngangsverdien for sin relative andel av skattlagt kapital i verdipapirfondet, men vi ser at dette kan være utfordrende i forhold til investeringer i utenlandske verdipapirfond

6 Side 6 Et alternativ kan være å frita verdipapirfondet for skatteplikt på renteavkastning, og at dette i stedet beskattes på andelshaverens hånd gjennom utdeling eller realisasjon. I en slik situasjon vil verdipapirfondet ikke få fradrag for evt. utdeling av «renteinntekt». 5 Innrapportering Departementet foreslår i niende ledd at andelseier må innrapportere opplysninger som er nødvendige for å fastsette aksjeandel etter fjerde ledd, dersom fondet ikke har innrapportert dette selv. Utdelingen skal skattlegges som rente dersom tilfredsstillende dokumentasjon ikke foreligger. Dersom dokumentasjon kun mangler for andel i underliggende fond, anses andelen i fondet som andre verdipapirer enn aksjer. De foreslåtte reglene fremstår etter vår oppfatning som relativt tekniske og administrativt krevende å praktisere både for fondene og andelshaverne. Det kan imidlertid antas at norske fond relativt lett vil kunne tilfredsstille de krav som settes ved å implementere nye rutiner. For andelshavere i utenlandske fond vil regelverket imidlertid kreve at hver enkelt andelshaver har oversikt over fondets underliggende investeringer på et detaljnivå som tilfredsstiller norske skattemyndigheter. Dette er neppe informasjon som vil være lett tilgjengelig i alle utenlandske fond for alle typer investorer. Etter vår mening bør en være forsiktige med å påføre andelshaver/investor denne byrden. Vi tror for øvrig at et regelverk som foreslått, med meget tekniske avgrensninger samt de administrative byrdene som pålegges andelshavere i særlig i utenlandske fond, vil kunne medføre en hyppigere bruk av ulike investeringsalternativer i uregulerte markeder innen EØS som faller innenfor fritaksmetoden. 6 Alternativ metode Et alternativ til det foreslåtte regelverk, vil i stedet kunne være å bygge på en modell som i langt større grad begrenser skatteplikten for verdipapirfondet mens utdelings- og realisasjonsbeskatning etter den modell som departementet har skissert langt på vei opprettholdes. Vi er klar over at det kan ha sine komplikasjoner for evt. utenlandske investorer i norske verdipapirfond, men det vil være langt enklere å sikre korrekt beskatning av norske andelshavere. * * *

7 Side 7 Med vennlig hilsen Deloitte Advokatfirma AS Audun Partner / Advokat