Instruks om vaksinasjon og malariaprofylakse

Instruks om vaksinasjon og malariaprofylakse Sjef Forsvarets sanitet fastsetter Instruks om vaksinasjon og malariaprofylakse til bruk i Forsvaret. Oslo, 2007-12-18 Dag Hjelle Brigader Sj FSAN

Instruks om vaksinasjon og malariaprofylakse Metadata KORTTITTEL: SIKKERHETSGRADERING: Instruks om vaksinasjon og malariaprofylakse UGRADERT IKRAFTTREDELSE: 2008-01-01 HJEMMEL: ANSVARLIG FAGMYNDIGHET: GJELDER FOR: FORRIGE VERSJON: Organisasjons- og instruksjonsmyndigheten Sjef FSAN Forsvaret Instruks for vaksinasjon og malariaprofylakse av 2007-01- 10 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 FORMÅL... 3 1.2 VIRKEOMRÅDE... 3 1.3 FRAVIKELSE... 3 1.4 AJOURHOLD... 3 2 Sykdomsforebyggende tiltak... 3 2.1 GENERELT... 3 2.2 MEDISINSKE TILTAK:... 3 2.3 ANDRE TILTAK... 3 3 Vaksinasjon... 3 3.1 GENERELT... 3 3.2 GJENNOMFØRING AV TILTAK... 3 4 Infeksjonsserologi... 4 5 Tuberkulose (TBC) kartlegging og oppfølging... 4 6 Konsekvenser ved ikke gjennomførte tiltak... 4 7 Informasjonstiltak... 4 8 Vedlegg:... 5 9 Ikrafttredelse... 5 2

1 Innledning 1.1 Formål Forsvarets personell i Norge og i internasjonal tjeneste er eksponert for en rekke sykdommer. Det er viktig at personell i Forsvaret gis vaksiner og medikamenter som er tilpasset de ulike tjenesteoppdrag. Dette er med på å sikre den enkeltes helse og ivareta den operativ evne, både vha individuell beskyttelse og ved gruppeimmunitet mot enkelte sykdommer. Det vil si at smittepresset minsker med øket antall vaksinerte i en gruppe. 1.2 Virkeområde Instruksen gjelder for militært og sivilt personell i Forsvaret. Reglene gjelder i Norge og ved internasjonale tjeneste. 1.3 Fravikelse Reglene i instruksen kan fravikes ved særlige omstendigheter. Beslutning om fravikelse fattes av Sjef FSAN eller den han bemyndiger. 1.4 Ajourhold Forsvarets sjefslege allmennhelsetjeneste har ansvar for årlig gjennomgang og initierer eventuelle revisjoner. 2 Sykdomsforebyggende tiltak 2.1 Generelt Det skal gjennomføres nødvendige tiltak, jf 2.2 og 2.3 for sykdomsbeskyttelse av alt personell. Aktiv kartlegging av infeksjonssykdommer og risiko for dette gjennomføres for alle aktuelle misjonsområder. Oppstart før deployering. 2.2 Medisinske tiltak: Vaksinasjon Medikamentell profylakse 2.3 Andre tiltak Påkledning og myggnett Bruk av repellenter (stinkmidler), insekticider (insektdrepende). Karantene. Se ytterligere informasjon i vedlegg c. 3 Vaksinasjon 3.1 Generelt Forsvarets personell skal gis den vaksinasjon som til enhver tid er fastsatt av FSAN, jamfør vedlegg A og B. Tiltaket skal tilpasses tjenesteoppdraget, operasjonsområdet og risikoen for eksponering av smittsomme sykdommer. 3.2 Gjennomføring av tiltak Det skal gjennomføres følgende vaksinasjon: 1) Basisvaksinasjon: Skal gis ved innrykk til førstegangstjeneste. Personell som klareres til internasjonal tjeneste. 3

2) Utvidet vaksinasjon Misjonsspesifikke vaksiner Vaksiner til personell på beredskap. I vedlegg A er det en utfyllende beskrivelse av vaksineregimene. 4 Infeksjonsserologi Det skal utføres serologi på serum (fra fullblod) tatt ved innrykk, ifm intops godkjenning og ved hjemkomst etter internasjonale oppdrag. Det skal testes på: HIV, hepatitt B og hepatitt C. 5 Tuberkulose (TBC) kartlegging og oppfølging Ved hjemkomst fra internasjonal tjeneste skal alle til helsekontroll. Ved denne kontrollen skal personellet spørres om risikoen for å ha vært utsatt for smitte, og om symptomer på sykdom. Helsepersonell skal opplyse den enkelte om symptomer på TBC og gis beskjed om å kontakte helsevesenet ved mistanke om TBC-sykdom i ettertid. Følgende personell skal undersøkes med spørsmål om de har Tuberkulose: A.) Personer som kommer fra eller har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i 1. helse- og sosialtjenesten 2. lærestillinger 3. andre stillinger knyttet til barneomsorg B.) Andre personer som mistenkes for å være smittet av tuberkulose, eller har vært i risiko for å bli det. Undersøkelsen omfatter en Mantoux-prøve og rtg thorax 6 Konsekvenser ved ikke gjennomførte tiltak Personell som av helsemessige årsaker ikke kan vaksineres eller innta profylaktiske medikamenter, vil ikke bli kjent skikket til internasjonale operasjoner. For unntak se punkt 1.3. 7 Informasjonstiltak Oppsettende avdeling/egen avdeling har ansvar for å informere alle som skal ut i internasjonal tjeneste, både i grupper og enkeltvis. Informasjonen som gis, skal i størst mulig grad være tilgjengelig skriftlig. Informasjonen skal inneholde opplysninger om stedsspesifikke sykdommer, smitterisiko og viktige forholdsregler ved forbygging av smitte. Spesielt gis informasjon om håndhygiene, vannhygiene og smitte via mat. Forsvarets personell skal etter vaksinasjon få med skriftlig dokumentasjon på den/de vaksiner de har mottatt. Dette kan gjøres ved enkel datautskrift. I vedlegg C er det gitt en utfyllende liste over emner som det skal informeres om. 4

8 Vedlegg: Vedlegg A: Vaksinasjonsregimet Vedlegg B: Medikamentell profylakse. Vedlegg C: Informasjon til store grupper om vaksiner, sykdomsfarer og kulturelle forhold på reisemålet Vedlegg D: INTOPS klarering av personer som er bærere av blodoverførte sykdommer 9 Ikrafttredelse Instruks om vaksinasjon og malariaprofylakse trer i kraft 2008-01-01. Samtidig settes Instruks for vaksinasjon og malariaprofylakse 2007-01-10 ut av kraft. 5

Vedlegg A - Vaksineregimet I) PÅLAGT BASISVAKSINASJON VED INNRYKK OG VED OPPTAK TIL BEFALSUTDANNING 4-komponent vaksine (mot difteri, tetanus, kikhoste og polio) MMR Til spesielle grupper: Sjøgående personell i kysteskadren og kystvakt, redningstjenesten, Narko Nord-Sør, Grensevakt mot Russland, sanitesoldater, Dykker,- brann og havaritjenesten og helsepersonell gis også: BCG vaksine gis til personer som ikke har arr eller dokumentasjon på gjennomført vaksine, og er Mantoux negative. Hepatitt A +B II) PÅLAGT BASISVAKSINASJON VED KLARERING TIL INTERNASJONAL TJENESTE 4-komponent vaksine (mot difteri, tetanus, kikhoste og polio) BCG vaksine gis til personer som ikke har arr eller ikke har dokumentasjon på gjennomført vaksine og er Mantoux negative. MMR (MMR skal kun gis til personer som er født mellom 1960-1969 og som ikke har blitt vaksinert ved innrykk) Hepatitt A+B III) VAKSINERING AV HV-PERSONELL VED OPPTAK TIL INNSATSSTYRKEN 4-komponent vaksine (mot difteri, tetanus, kikhoste og polio) Hepatitt A+B* *Hepatitt A+B gis til spesielle grupper SE Pkt 1 IV) SESONGAVHENGIG VAKSINE Når årets influensavaksine kommer: Bør det gis til alt Forsvarets personell som tjenestegjør i Norge Vaksinen er obligatorisk for personell som tjenestegjør ved enheter som skal i internasjonal tjeneste eller er på beredskap for dette. V) MISJONSSPESIFIKKE VAKSINER Se vaksinasjonsskjemaet nedenfor. VI) VAKSINER TIL PERSONELL PÅ BEREDSKAP 6

Ved mer enn 30 dagers beredskap vaksineres etter misjonsspesifikt skjema, når oppdraget blir bekjentgjort. Ved inntil 30 dagers beredskap: Gulfeber Rabies til de grupper som er definert i tabell. Tyfoid Meningokokkmeningitt (ACWY) Kolera gir ved utreise. Malariaprofylakse gis ved utreise. Doksylin er førstevalg. Det kan bli gitt pålegg om å bruke andre malariamidler ved spesielle misjoner. VII FØRING AV VAKSINEREGISTER OG OPPDATERINGSRUTINER Alle vaksiner som settes skal føres inn i SANDOK. Tidligere vaksiner bør føres inn hvis de er kjent og det er mulig. Den enkelte må få utlevert dokumentasjon for gjennomført vaksinasjon. 7

VAKSINASJONER VED BEREDSKAP OG MISJONSSPESIFIKK OPPDRAG (Huskeliste) Vaksine Balkan Baltikum (Litauen Estland, Latvia) Difteri/Tetanus/ Pertussis/Polio Irak Tyrkia og Midt-østen området Afghanistan Sørøst Asia Sudan/ Senegal Ukjent deployering s-område X X X X X X X X MMR X X X X X X X X BCG(evt Mantoux-test) X X X X X X X X Hepatitt A+B X X X X X X X X Meningokokkmeningitt (ACWY) Influensa X X X X X X X X Japansk encefalitt Skogflått menigoencefalitt* X X Tyfoidfeber X X X X X X X Kolera X X X X X X X X Gul feber X X Rabies** X X X X X X X X Malariaprofylakse X X X X X X *Vedr skogflott menigoencefalitt X X

For vaksinering av sjøgående personell skal behovet for denne vaksinen vurderes på individuelt grunnlag. **Vedr Rabies Gis til utsatt personell. Med utsatt personell menes veterinærer, hundeførere, spesialstyrker og mannskaper som opererer langt fra basen eller kan bli avskåret fra denne. Ved tvil om type tjeneste og deployeringsområde, bør vaksinasjon drøftes ved ansvarlig lege. Ved mistanke om rabiessmitte, skal det gis posteksponeringsvaksinasjon. 9

Vedlegg B - Medikamentell profylakse Anvisninger om hvilke preparater Forsvarets personell skal bruke når de deltar i internasjonale operasjoner bygger på oppdaterte anbefalinger, blant annet i samarbeid med Senter for tropemedisin og importsykdommer ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus. Det må samtidig informeres om bruk av andre nødvendige forebyggende tiltak som er: bekledning bruk av myggnett myggmiddel. MALARIA Malariaprofylakse velges i forhold til hvor de skal og hvor lenge de skal være der. FML gir oppdatert informasjon om dette til alle militære legekontorer (nettsted under FSAN). Anslagsvis forekomst av ulike typer malaria i noen aktuelle områder (+++ betyr høy forekomst) Plasmodium vivax P.falciparum ikke resistent P.falciparum klorokinresistent Tid på året Irak + + + + 0 Hele året Nord-Afghanistan + + + + April oktober* Sør-Afghanistan + + + + April oktober* Nord-Sudan 0 + + + + Hele året Sør-Sudan 0 + + + + Hele året Senegal 0 + + + + Hele året *: Vedr malaria profylakse: Tiden for bruk av malariaprofylakse kan forlenges dersom smittepresset tilsier dette. Vurderes av lokal militær lege. Doxycyclin er det preparatet som skal brukes som førstevalg ved malariaprofylakse uansett operasjonsområde. Preparatet tas til måltid med rikelig drikke, og administreres slik: Tablett Før avreise Under opphold Etter opphold Doxycyclin (100mg) 1 tbl dagen før 1 tbl pr dag 1 tbl daglig i 4 uker

Doxycyklin er et effektivt anti-malariapreparat, anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO) og i omfattende bruk blant militære og sivile. Fotosensibilisering kan være et problem, men ikke vesentlig større enn for andre antimalariapreparater. Doxcycycklin tåles vanligvis godt ved langtidsbruk. Uansett medikamentell profylakse er man ikke fullt beskyttet mot smitte. Det er derfor av største viktighet at personellet følger instruks for bekledning, bruk av myggmiddel og bruk av myggnett. Malarone kan gis ved kortere reiser (inntil 3 uker) hvor det etter vurdering vi gi tilstrekkelig beskyttelse. 11

Vedlegg C - Informasjon om vaksiner, sykdomsfarer og kulturelle forhold på reisemålet Oppsettende avdeling/egen avdeling har ansvar for å informere alle som skal ut i felles misjoner, enten i grupper eller enkeltvis. Informasjonen som gis må også være tilgjengelig skriftlig. Informasjonen skal inneholde opplysninger om stedsspesifikke sykdommer og smitterisiko og viktige forholdsregler om forbygging av smitte. Spesielt gis informasjon om håndhygiene, vannhygiene og smitte via mat. HUSKELISTE for informasjon Tropiske sykdommer som overføres av insekter og andre vektorer er de klart viktigste. Eksempler på slike sykdommer er parasittsykdommene malaria, leishmaniais, sovesyke, elefantsyke og elveblindhet; virusykdommer som gul feber, dengue feber og Rift Valley feber, samt flått- og lusoverførte sykdommer. Beskyttelse mot tropesykdommer går i første rekke ut på å beskytte seg mot bitt/stikk av insekter.: 1. De aller fleste myggarter som overfører sykdom er aktive og stikker i mørke, mellom solnedgang og soloppgang. Smitterisiko er mindre på dagtid. Beskyttelse er derfor viktigst om kvelden/natten. ( Obs: Dengue feber smittes også på dagtid) 2. Bruk av myggnett om natten er viktigste beskyttelsestiltak. Nettene må være finmasket nok for å hindre at de minste vektorene (sandmygg) kan vandre gjennom. Myggnettene bør være satt inn med det insektdrepende middelet permetrin. 3. Bekledning som er tykk nok til å forhindre at insekter stikker gjennom, og som dekker mest mulig av huden skal brukes. Nedbrettede ermer og god tetting mellom buksebein og støvler er viktig. Bekledning må brukes på de tider av døgnet da vektorene er aktive. 4. Insektrepellerende midler (DEET) må brukes på hud som ikke er tildekket av bekledning. Påføres huden jevnlig, hver 4 time som et minimum. 5. Det kan under visse forhold være aktuelt med områdebekjempelse av insekter med insektdrepende midler. 6. Mot malaria benyttes forebyggende behandling med medikamenter ( malariatabletter ) Malariatabletter er et supplement til de fysiske beskyttelsestiltak nevnt over. Utvidet informasjon Kontingentsjef kan få spesiell informasjon om medisinske farer og forholdsregler gitt av en fagperson i FML. 12

Vedlegg D - INTOPS klarering av personer som er bærere av smittsomme blodsykdommer. Det skal ikke lenger være et krav om å kunne være blodgiver, for å bli skikket for INTOPS. MSIS rapport 41/2006 gir en oversikt over sykdommer som ikke er forenlig med blodgiving. Det betyr: Personell med malaria som er blitt vellykket behandlet kan godkjennes til internasjonal tjeneste, likeså de med cutan Leishmaniasis. Personell som tidligere gjennomgått hepatitt A og B, og som ikke lenger er smittsom kan også godkjennes. Jfr. Tekst i P6, vil bli revidert etter 2007. 13