FYLKESMANNEN I TROMS Miljøvernavdelingen tlf. 77 64 22 00 fax 77 64 22 39 RAPPORT Nr. 64-1996 ISSN NR: 0801-9231 FORFATTERE/MEDARBEIDERE TILGJENGELIGHET Høringsutkast DATO: 24.01.96 SIDETALL: 118 OPPLAG: 250 Liv Mølster, Leon Johansson, Karl-Otto Jacobsen, Rolf Egil Haugerud & Bjørnulf Alvheim PROSJEKTUTFØRELSE Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen, naturforvaltningsseksjonen RESYMÉ Med grunnlag i registreringsarbeid, rapporter, publikasjoner o.l. som er blitt utarbeidet de siste 15 årene, er 40 områder i Troms tatt med i "Utkast til verneplan for kystregionen i Troms fylke". Av disse er 23 foreslått som naturreservat, 14 som landskapsvernområde, 1 som fuglefredningsområde, 1 som naturminne og et som utvidelse av en eksisterende nasjonalpark. Det er registrert 153 tidligere fredlyste egg- og dunvær i Troms fylke, og hvor det vanligvis ble praktisert ferdselsforbud i hekketiden. Denne verneplanen vil medføre at vern blir gjenopprettet i 35 av disse. I 11 av verneområdene er det foreslått ferdselsforbud på land i hekketiden for sjøfugl, mens for 13 områder er dette foreslått innenfor deler av verneområdet. I de resterende 16 blir det ikke foreslått ferdselsrestriksjoner. Den generelle tiden med ferdselsforbud er mellom 1. april og 31. juli, men i områder med hekkende sildemåse og storskarv, samt Sør-Fugløya, vil dette bli forlenget ut august måned på grunn av sen hekking. Denne rapporten tar for seg de 17 foreslåtte verneområdene som ligger i Kvænangen, Skjervøy, Lyngen, Karlsøy og Tromsø kommune. Den inneholder bl.a. områdebeskrivelse og verneverdiene i hvert enkelt område, samt eventuelle inngrep og interessekonflikter. Til hvert område er det også presentert kart med foreslåtte grenser og forslag til forskrifter. Det er i tillegg tatt med forslag til revisjon av forskriftene i 2 eksisterende verneområder. EMNEORD NORSK -Naturvern -Verneplan -Fauna -Botanikk -Geologi -Kulturminner EMNEORD ENGELSK -Nature Conservation -Protection plan -Fauna -Botany -Geology -Cultural Heritage RAPPORTNR. OG TITTEL Ben Schei Fylkesmiljøvernsjef Bjørn Fossli Johansen Seksjonsleder Rapport nr. 64-1996 UTKAST TIL VERNEPLAN FOR KYSTREGIONEN I TROMS FYLKE FAGLIG DEL I: NORD-TROMS
NR: 1 LOKALITETSNAVN: Skorpa-Nøklan KOMMUNE: Kvænangen AREAL (DEKAR): 15.250, hvorav 13.003 landareal, 202 ferskvann og 2.045 sjøareal KARTBLAD M 711: 1734 I KARTBLAD ØK: FT 276-5-2, FT 277-5-1, FT 277-5-2, FT 277-5-4, FT 278-5-2, FT 278-5-3, FT 278-5-4, FS 277-5-1, FS 277-5-2, FS 278-5-4; FST 277-278-20 UTM-KOORDINATER (MIDTPUNKT): EC 29 57 NATURGEOGRAFISK REGION: Troms submaritime bjørk-furuskogregion. Underregion: Lyngen - Alta-området. (44 b) BERØRTE EIENDOMMER: Nøklan: 40/1, 40/2, 40/3, 40/4, 40/5, 40/6, 40/7, 40/8, 40/9, 40/10, 40/11, 40/12, 40/13, 40/14, 40/15, 40/16. Skorpa: 41/1, 41/2, 41/3, 41/4, 41/5, 41/6, 41/7, 41/8, 41/9, 41/10, 41/11, 41/12, 41/13. Høyholman: 41/1, 41/2. KORT OMRÅDEBESKRIVELSE: Nøklan og Skorpa ligger omlag midt i Kvænangen, som to av 5 større øyer i dette fjordområdet. Sammen utgjør de et areal på omlag 12,8 km². Nøklan er ei langstrakt øy på ca. 5 km i NNV- SSØ-retning og med største bredde omlag 1100 m. Øya er noe innsnevra ved Nøkkeleidet. Høyeste topp på sørenden av øya er 146 moh. og på nordenden 138 moh. Terrenget er for det meste brattlendt med klipper og berg. Bare lengst mot sør og i nordenden finnes det flate strender med åpen grasmark innenfor. Strandlinja er steinete eller med berg rett i sjøen, og få strandflater som tørrlegges ved fjære sjø. Ved toppen av nordenden finnes det eneste ferskvatnet på øya, ca. 50x75 m. På øya finnes det i alt ca. 10 gårder, hvor alle er nedlagt i dag. Nøklan er bevokst med bjørk og furu, men mange steder ligger kalk-/dolomittfjellet i dagen. Særlig har nordenden et imponerende landskap med store skråstilte heller av dolomitt. Vegetasjonen er prega av den kalkrike grunnen, med reinrosedominert kalkbjørkeskog med innslag av furu. Store deler av sørenden (sør for Brennberget) er åpen gammel kulturmark. Skorpa ligger 1.8 km NV for Nøklans nordende. Øyas største lengde er ca. 4.2 km og med høyeste topp 307 moh. Større åpne og gamle kulturmarker finnes bare ved Neset i SØ. Mot N og Ø er det slake skogbevokste lier, mens terrenget mot V-sida av øya er tildels bratt. Ved Moldvika i VNV finnes en nesten loddrett fjellvegg fra havnivå opp til ca. 75 moh. Skorpa har 10 ferskvatn, samt noen mindre tjern. Storvatnet på SV-sida har et areal på omlag 300x600 m. Bjørkeskog er dominerende skogstype, men det finnes også noe furuskog på øya. Skorpa har delvis samme berggrunn som Nøklan, med noe kalk-/dolomittberg i dagen. Skogen er stedvis tett og frodig, men det finnes også partier med fattig, tørr heivegetasjon og åpne myrer. Området ved Høyholman omfatter flere mindre holmer N for Nøklan og Ø for nordenden av Skorpa. Selve Høyholman er to markerte holmer med et samla areal på 380 daa. Den østligste, Sauholmen, er 57 moh. mens Værholmen er 49 moh. KORT FAGLIG BESKRIVELSE: Planteliv: Kalkskoger tildels med dominans av bjørk dekker halve Nøklan. Midt på øya, i vestskråningen, har kalkskogen tresjikt med rikelig av lavvokst furu. Skogbunnen har dominans av lyngarter, men er svært artsrik av kalkkrevende planter, både fjellarter og mer varmekrevende arter. Reinrose er vanlig i tillegg til orkideer og andre kalkelskende planter. Kalkblandingsskogen er nasjonalt verneverdig. Nøklan har kulturbetinget vegetasjon i sør og sentralt på øya, og interessante rasmarker dominert av reinrose ved Nøkkeleidet/- Nøkkelhamn. I nord er det fjellkreklinghei med innslag av kalkarter vekselvis med bare dolomittknauser med kalkarter. Skorpa har større variasjon i vegetasjonstyper, men ikke så stort areal av kalkbjørkeskoger. Det inngår et spekter av bjørkeskogstyper, fra tørre til frodige, med blåbærsmåbregnebjørkeskog som den arealmessig
viktigste, litt furuskog av lyngtype, litt myr, fra fattig til ekstremrik. Over skoggrensa er det fjellhei; reinrosehei bare i lavlandet. Skorpa og Nøklan ligger vegetasjonsmessig i den nordboreale sonen. De klimatiske forhold er likevel såvidt gunstige at floraen har mange mellomboreale innslag. Det gunstige klimaet sammen med den kalkrike berggrunnen preger vegetasjonen. Plantegeografisk ligger grensa for flere varmekjære arter like nord for Skorpa og Nøklan. På Skorpa er det registrert 254 arter av karplanter, hvorav gjeldkarve er nær sin nordgrense (Spildra). Krypsivaks er en art med svært begrenset utbredelse i Norden, og er nevnt i DN's rødliste som sjelden. Den finnes rikelig på Skorpa og Nøklan. Plantelivet på Høyholman er ikke registrert, men holmene har sitt navn på grunn av utslått. Fra bilder ses at holmene virker snaue på avstand, med endel krypende einer, gras og kreklinghei mellom bare knatter. Små trær og busker av bjørk finnes på lune steder. Ballblom og enkelte urter finnes i den mest frodige grasenga. Kalkkrevende plantearter vokser ganske sikkert flere steder som følge av at berggrunnen er kalkrik. Geologi: Skorpa, Nøklan og Høyholman ligger ytterst på den kile av eokambriske bergarter som kan følges ut mot havet mellom Kvænangen-Alta-vinduets vulkaniske bergarter og de kambrosiluriske sedimentbergartene som dekker mesteparten av Troms. De sedimentære lagene på Skorpa og Nøklan er til dels omvandla til gneiser. Sedimentene er ca. 700 mill. år gamle og utgjøres for det meste av sandstein, men også kalkstein og dolomitt (en del omvandla til marmor) forekommer rikelig. Særlig på Nøklan er dolomittmarmor vanlig. Nøklan har stor geomorfologisk interesse på grunn av det særpregete dolomittlandskapet med spisse, vertikale dolomittrygger. Også på Høyholman finnes dolomittklipper. På vestsiden av Brennberget er det meget velutviklede gamle strandlinjer (abrasjonsterrasser) i fast fjell fra den tid stranda lå høyere på grunn av tyngden fra den store landisen. Fugleliv: Nøklan ble fredlyst som egg- og dunvær i 1880 og 1922, og var det helt fram til 1982. Det er blitt observert 45 fuglearter på øya under registreringene som er blitt gjennomført, hvor rødnebbterne, gråmåse og grågås har dominert faunabildet. Det hekket 650-800 par rødnebbterne i 1978, mens det ble registrert 300-400 par i 1995. Gråmåsebestanden var på hhv. 550 og 200-230 par i 1978 og 1995. Opptil 100 beitende grågås ble observert på Nøklan både i 1978 og 1995. Av andre arter kan det nevnes ærfugl (ca. 100 par), fiskemåse (60-80 par), svartbak (26 par, alle tall 1995) og teist (ca. 10 par i 1978). Skorpa ble fredlyst som egg- og dunvær i 1856, 1880 og 1922, og var det helt fram til 1982. Det er registrert hele 73 fuglearter på øya, hvorav flere sjeldne og truete. 44 arter er konstatert hekkende. I 1978 ble det funnet ca. 600 par rødnebbterne, ca. 95 par gråmåse og omlag 400 par krykkje fordelt i tre kolonier. Ternekoloniene flytter endel, og de hekker derfor ikke på Skorpa hvert år. Gråmåsebestanden har trolig vært stabil, og var i overkant av 100 par i 1993. De aller fleste gråmåsene hekker nå i det gamle fuglefjellet mellom Skorpeneset og Moldvika. Hekkebestanden av krykkje har gått jevnt tilbake siden 1978, og det ble i 1989 sett i underkant av 20 intakte reir i fuglefjellet. I 1993 var kolonien forsvunnet. I 1989 ble det talt 250-300 teist på Skorpa, noe som kan antyde en hekkebestand på 100-150 par. Bestanden av grågås har økt de senere årene, og i mai 1993 ble det talt 35-40 par her. Ærfuglbestanden ble samme året anslått å være rundt 50 par. Stor variasjon i biotoper med bl.a. flere ferskvatn og myrer, samt liten forstyrrelse legger grunnlaget for det rike fuglelivet. På Høyholman var rødnebbterna dominerende art med 200-300 par i 1995, men antallet varierer nok endel fra år til år. Forøvrig er det en variert sjøfuglbestand på holmene, selv om antallet er forholdsvis lavt. Av andre sjøfuglarter som ble registrert i 1995 kan man nevne 2-3 par grågås, 15-20 par ærfugl, 8 par svartbak, 7 par gråmåse, 10-15 par fiskemåse, 1 par tyvjo og 3-5 par teist. Tilsammen er 23 fuglearter blitt registrert her. Annet dyreliv: Firfisla har forekommet på Skorpa for mange tiår tilbake. Eldre mennesker husker at arten ikke var uvanlig for 60-70 år siden. Etter krigen vet man at firfisla er registrert i 1959 og 1980, og ved
Skjærnes ble arten sett i 1989. Lokaliteten Skorpa er den eneste kjente fra øyer i Troms. Ellers er arten funnet flere steder i Kvænangen, blant annet øverst på Baddereidet. Det ble tidligere holdt reinsdyr på Skorpa. Kulturminner: På Nøklan er det registrert 2 steinaldertufter i Ytterbukta, 5 hustufter og 1 nausttuft fra middelalder/nyere tid på Nøkkeleidet. På Nøkkeleidet skal det være mulig å finne tufter fra yngre steinalder ovenfor de nevnte tuftene. Det finnes en samisk offerplass på Nøkkeleidet. Nøklan har hatt bosetting langt tilbake i tid, men etter krigen ble det kun gjenreist 5-6 hus. Disse ble fraflyttet på 70-tallet. Øya har kulturhistorisk interesse. Skorpa har vært senter for aktiviteter i fjordområdet, bl.a. som kirkested. På Skorpa er det gjort løsfunn fra yngre steinalder (på Moan, 41/12). Av hustufter kjenner en fire på Sandøra (41/10), sannsynligvis fra middelalder/nyere tid. Samme sted er det funnet en nausttuft, muligens fra samme tid. I Hestevika (41/1,5,6) er det registrert en kirkegård (kristen gravplass) som sannsynligvis har sammenheng med Skorpa kapell som ble bygd i 1795. I tillegg er det gjort en del løsfunn på sørsiden av Skorpa fra mulig vikingtid til nyere tid. Skorpa er rik på kulturminner fra nyere tid. Med unntak av kirka, ble bebyggelsen på Skorpa brent under krigen, og dagens bygninger er følgelig etterkrigshus. Stedet har ny kai og her er fire kirkegårder, hvor det på den nest eldste er gjort omfattende restaureringsarbeid av graver og gjerde. Øya er fraflyttet. På Høyholman (Værholmen) er det registrert 7 hustufter fra yngre steinalder. På Skavholmen en hustuft fra trolig yngre steinalder. Kulturetaten har mangelfullt registreringsmateriale fra området, men ut fra generell kjennskap til øyene har Skorpa og Høyholman stor kulturhistorisk verdi. FORMÅL MED VERN: Formålet med vernet er å bevare to særpregete øyer og to holmer med dets plante- og dyreliv. Vernet omfatter en nasjonalt verneverdig kalkfuruskog med en kalkelskende flora. Området har stor betydning som hekkeområde for sjøfugl. Et rikt utvalg av kulturminner med kulturlandskap inngår i vernet. Ulikheter i sammensetning av naturtyper og Nøklans karakteristiske dolomittformasjoner, gjør øyområdet til en særpreget landskapsmessig og biologisk helhet. PÅVIRKNINGER/INNGREP: Tilsammen ca. 20 våningshus med uthus. Beiting av sau på Nøklan. Kaier og kraftlinjer. Kjerrevei fra Skorpevågen til Skjærnes. Det er noe forsøpling i et område i Skorpevågen. INTERESSEKONFLIKTER: Eventuelt hyttebygging. Det har kommet flere søknader om hytter. Dette kan delvis løses ved forvaltningsplaner som tillater en forsiktig og kulturrelatert hyttebygging/restaurering av uthus til hytter i tilknytning til eksisterende bebyggelse. KILDER/REFERANSER: Andersen 1971; Bentz 1978; Bjørklund 1985; Bjørndalen & Brandrud 1989a,b; Digre 1989; Engelskjøn & Skifte 1987; Fylkesmannen i Troms 1983; K.-O. Jacobsen pers. medd. 1995; Mehus 1982; Mikalsen 1993; Norderhaug et al. 1977; Strann 1982; Strann & Vader 1986a; Troms fylkeskommune, kulturetaten 1994.