Mellom nærvær og fravær bruken av permitteringer i norsk arbeidsliv
Permittering kan defineres som et påbud fra arbeidsgiver som innebærer at arbeidstakeren midlertidig blir fritatt fra arbeidsplikt samtidig som arbeidsgiver blir fritatt lønnsplikt. Å være permittert kan sees på som en hybrid tilstand mellom nærvær og fravær man er fortsatt er ansatt, men ikke i jobb.
" Og når folk spør meg hva permitteringer er, så pleier jeg å si at det er en oppsigelse hvor du fremdeles er ansatt! Tillitsvalgt
Om permitteringsordningen Historie tilbake til 1920-30 tallet. Institusjonell forankring i avtaleverket, Lov om lønnsplikt og rettspraksis. Er ment brukt ved midlertidig ordremangel eller driftsstans. Krav om saklig grunn. Mest brukt innen bygg og anlegg, fiskeri og industri, spesielt mye på Vestlandet og i Nord-Norge. Politisk omstridt ordning hyppige endringer i regelverket. 20.000-40.000 permitteringer pr. år. Mye statistikk, men lite kvalitativ kunnskap.
Permitteringsordningen i system STAT LO - NHO DOMSTOLENE NAV PARTSSAMARBEIDET DE ALMINNELIGE DOMSTOLENE ARBEIDSRETTEN BEDRIFTERS BRUK AV PERMITTERINGER PRODUKSJONS- BETINGELSER MARKEDS- BETINGELSER
Problemstillinger 1. Hvilke forhold påvirker bedriftenes bruk av permitteringer? Tradisjon/historiske føringer Bedriftsstørrelse, konserntilhørighet, bransje og lokalisering Kjennskap til ordningen (spredning) Fagorganisering/tariffavtaler Omdømmestyring Vurderinger av midlertidighet Økonomisk situasjon Andre faktorer 1.B Hvordan praktiseres partssamarbeidet i situasjoner hvor permitteringer blir vurdert og aktualisert? Metode: Bedriftsundersøkelse i form av intervjuer med ledelse og tillitsvalgte i ca. 30 bedrifter.
Problemstillinger (forts.) 2. Hvordan håndteres permitteringsperioden av den permitterte og hvordan følges den opp av de impliserte parter? - Kontakt mellom permittert og ledelse/tillitsvalgte - Kontakt med Aetat - Kompetansetiltak/andre tiltak - Mobilitet/aktiv arbeidssøking - Midlertidig arbeid i andre bedrifter - Individuell opplevelse og mestring Metode: Spørreundersøkelse blant et representativt utvalg av alle permitterte siste to år.
Problemstillinger (forts.) 3. Hva er hensikten med permitteringsinstituttet? - Hvordan oppsto ordningen og hvorfor? - Hvilke endringer har funnet sted og hvorfor? - Hva er ordningens institusjonelle forankring? Metode: Analyse av ulike skriftlige kilder + intervjuer med noen nøkkelinformanter.
Foreløpige funn Store variasjoner i praktiseringen, spesielt mellom bransjer Bransjer med gjengangere har en rutinebasert praksis knyttet til permitteringer andre bransjer er mer usikre kunnskaps- og holdningsmessig i bruk av instituttet I alle IT firmaene vi har intervjuet har eier permittert seg selv. Bedrifters bruk av permitteringer betyr ikke nødvendigvis rett til dagpenger hos NAV Eksempler på at permitteringer ikke har gitt rett til dagpenger. I et tilfelle betalte bedriften selv dagpenger. Ulik praksis & tolkninger blant NAV-kontorene
Tilbøyeligheten til å ville permittere bestemmes av: Stramt eller slakt arbeidsmarked Praksis i bransjen Kunnskap og erfaringer med permitteringer Omdømmefaktoren Lettere å permittere når andre i bransjen permitterer
Partssamarbeidet Tillitsvalgt fungerer som prosedyre vaktbikkjer i bedrifter uten tillitsvalgt gjør ledelsen som de vil Informantene viser til mangelfull støtte i lov&avtaleverk Styrkeforhold mellom partene og tidligere praksis betyr vel så mye for bedrifters permitteringspraksis som lov&avtaleverket Viktigste diskusjonstema i partsdrøftelsene er ikke om det skal permitteres, men. hvem skal ut og hvem/når skal de inn igjen
Hva med de permitterte? Survey i 2007 skal belyse konsekvenser for de permitterte. Liten eller ingen oppfølging av de permitterte Ingen har fått tilbud om jobb fra NAV Permitterte i noen bransjer, som bygg&anlegg tilpasser seg lettere å være permittert en stor andel påtar seg andre jobber i andre bransjer behøver permitterte mer støtte og oppfølging