HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde avvik Bistand når leger vurderes tilsynsmessig og strafferettslig 2 UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV MEDISINSK VIRKSOMHET Risiko knyttet til utøvelse av medisin. Feil og uheldige hendelse er en del av yrkesutøvelsen hvordan forebygge? Det er en risiko for rettslig vurdering av hendelser. Det er viktig å ha aksept for innsyn, tilsyn og annen etterfølgende vurderinger 3 1
OM RETTSLIG ANSVAR Profesjonsansvaret og virksomhetenes ansvar Etterfølgende rettslig ansvar ved en handling eller unnlatelse: Tilsynsreaksjoner/profesjonsansvaret (individ/ virksomhet) Straff (individ/ virksomhet) Erstatning (NPE/ individ/ virksomhet) Arbeidsrettslige sanksjoner (individ) DET STATLIGE HELSETILSYN Statens helsetilsyn fører overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet (tilsynsloven 1) gir reaksjoner mot helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten er overordnet myndighet for Fylkesmannen Fylkesmannen fører tilsyn med helsepersonell og helsetjenesten i fylket TILSYN SKAL BIDRA TIL TILLIT, SIKKERHET OG KVALITET Tilsyn er myndighetenes utadrettede virksomhet for å påse at myndighetskravene (lov og forskrifter) etterleves Tilsynet skal medvirke til at: befolkningens behov for helsetjenester ivaretas, helsetjenestene drives på en faglig forsvarlig måte, svikt i tjenesteytingen forebygges og helsetjenesteressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte. Ref: Ot.prp. nr. 105 (2001-2002) 2
TILSYN Proaktivt: tilsyn med virksomhetenes ledelse og styring (internkontroll) for å sikre forsvarlige tjenester. Basert på risikovurderinger. Gjennomføres ofte som systemrevisjoner. Reaktivt: Vurdering av om en behandling eller praksis har vært / er forsvarlig / i samsvar med krav i lovgivningen (hendelsesbasert) Overvåking: Innhente, systematisere tilsynserfaring og tolke kunnskap om helse-, sosial- og barneverntjenestene i et tilsynsperspektiv TILSYNSSAKER Tilsynssaker starter på grunnlag av: Pasienter har rett til en vurdering Henvendelser fra helsepersonell, kontrollkommisjonen, arbeidsgivere, pasientombud, annen offentlig myndighet, apotek og andre Saker under etterforskning av politiet Eget initiativ Annet SAKSGANG I TILSYNSSAKER Fylkesmannen Utreder alle sakene Sluttbehandler mindre alvorlige saker Alvorlige saker oversendes Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn Opplyser saken mer hvis det er nødvednig Varsler reaksjon Avslutter saken med evt. reaksjon Statens helsepersonellnemnd Behandler klager på Statens helsetilsyns vedtak Vedtak kan etter dette bringes inn for domstolene 3
NOEN TALL Pr 27. oktober 2014 var det totalt 31 499 medlemmer. Antall tilsynssaker mot leger er stabilt på ca 1000 pr år Saker oversendt til Statens helsetilsyn er ca 150 pr år Ca 2/3 av sakene ender med reaksjon MULIGE UTFALL AV EN TILSYNSSAK Ingen merknader Pliktbrudd/veiledning Pålegg om å rette forholdene i virksomheter Tvangsmulkt i spesialisthelsetjenesten Advarsel til helsepersonell (hpl 56) Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning (hpl 57) Suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning (hpl 58) Begrensning av autorisasjon (hpl 59 og 59a) Tap av rekvireringsrett (hpl 63) Suspensjon av rekvireringsrett (hpl 64) HVA SKAL TIL FOR Å FÅ EN REAKSJON? Tilbakekall (i 2013 mistet 25 leger autorisasjonen) uegnet på grunn av rusmisbruk, rollesammenblanding (for eksempel innlede forhold til pasient), sykdom, alvorlig mangel på faglig kunnskap eller ferdigheter ikke retter seg etter en advarsel alvorlige straffbare forhold utenfor tjenesten 4
HVA SKAL TIL FOR Å FÅ EN REAKSJON? Advarsel (i 2013 fikk 64 leger advarsel) - alvorlige feil eller repeterende feil som er egnet til å medføre fare for sikkerheten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Mer info om enkeltsaker: http://www.helsetilsynet.no/ HELSETILSYNET FOKUSERER PÅ: Ledelse og styring av virksomheten Kravet om at driften skal være forsvarlig Plikten til å ha styringssystemer (internkontroll) Forsvarlige rammer for helsepersonell Mangler ved styring og organisering tillegges vekt når enkeltpersoners handlinger vurderes ET EKSEMPEL: KIRURGISAKEN VED NORDLANDSYKEHUSET HF Helse Nord RHF kritikkverdig at funksjonsfordelingen ikke ble fulgt opp Helseforetaket: manglende oppfølging av funksjonsfordelingen flere pasienter er blitt utsatt for en stor risiko for skade, brudd på forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven 2-2, jf. helsepersonelloven 16 ved at aktuelle type kirurgi ble tilbudt og utført ved helseforetaket. Ingen av legene ble gitt advarsel http://www.helsetilsynet.no/no/toppmeny/presse/nyhetsarkiv/kirurgisaken-nordlandssykehuset-hf-brudd-paspesialisthelsetjenesteloven--2-2/ 5
STRAFFEANSVAR Helsepersonell - helsepersonelloven 67 «forsettlig eller grovt uaktsomt» brudd på loven Virksomheter - straffeloven kapittel 3a. Straffansvar for foretak Tilsynsmyndigheten gir råd om etterforskning Helsetilsynet begjærer påtale 16 STRAFFEANSVAR FORTS. «grovt uaktsomt» markante avvik fra forsvarlig virksomhet de sterkt klanderverdige forhold terskelen for å anvende straff ved uhell under pasientbehandling høy Handlingens grovhet må vurderes både i forhold til enkelt helsepersonells ansvar og i forhold til virksomhetens ansvar (IK-2/2008) 17 MELDE-/ VARSLINGSBESTEMMELSER ETTER HELSELOVGIVNINGEN Spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Spesialisthelsetjenesteloven 3-3a Helsepersonelloven 17 Se også arbeidsmiljøloven 2-4 (behandles ikke her) 18 6
Spesialisthelsetjenesteloven 3-3a Varsel til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser Hvem: helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak Hva: dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko om hendelsen kan skyldes feil, forsømmelser eller uhell på systemog/eller individnivå uklart hva som har skjedd om saken er kompleks med flere involverte helsepersonell Når straks (senest påfølgende dag) 19 BAKGRUNN FOR PLIKTEN TIL Å VARSLE VED ALVORLIGE HENDELSER I SPESIALISTHELSETJENESTEN FORMÅLET MED ORDNINGEN Raskere og bedre opplyste hendelsesforløp og saksforhold Redusert saksbehandlingstid Dialog med de som er involvert og berørt 20 UTFALL AV VURDERING AV VARSLER Statens helsetilsyn har kontakt med Fylkesmannen ved varselvurdering og utrykning Utfall av vurdering av varsler Den tilsynsmessig oppfølging avsluttes Tilsynsmessig oppfølging hos fylkesmannen Utrykning/stedlig tilsyn 21 7
STEDLIG TILSYN dersom dette er nødvendig for at tilsynssaken skal bli tilstrekkelig opplyst Ved vurdering av om det er behov for å foreta stedlig tilsyn skal Statens helsetilsyn legge vekt på om det er grunn til å tro at det vil bli vanskelig å få en god og nøyaktig beskrivelse av hendelsen i ettertid hvis tilsynet ikke blir gjennomført eller utsettes vesentlig. Dersom Statens helsetilsyn vurderer det slik at det ikke er nødvendig å rykke ut, vil informasjonen i varselet bli fulgt opp på annen måte. 22 VARSEL OM ALVORLIGE HENDELSER I 2013 399 varsler, 43 % psykisk helsevern og 57 % somatiske Stedlig tilsyn ved ca 3 % (13 varsler) 9 % ba Helsetilsynet om en redegjørelse for oppfølgingen 44 % ble fulgt opp av Fylkesmanne 43 % ikke grunnlag for oppfølging (tall fra Statens helsetilsyn) MELDING TIL KUNNSKAPSSENTERET SPESIALISTHELSETJENESTELOVEN 3-3 Formål å forbedre pasientsikkerheten avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. Hvem foretaket Hendelser som skal meldes: betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde personidentifiserende opplysninger. 24 8
TILSYN ETTER MELDING TIL KUNNSKAPSSENTERET? Spesialisthelsetjenesteloven 3-3, femte og sjette ledd Kunnskapssenteret skal varsle Statens helsetilsyn ved mistanke om alvorlig systemsvikt 3-3 meldingen kan ikke i seg selv danne grunnlag for å: innlede sak mot helsepersonell fatte vedtak om reaksjon mot helsepersonell begjæring om påtale etter helsepersonelloven 67 annet ledd. 25 HELSEPERSONELLOVEN 17 OPPLYSNINGER OM FORHOLD SOM KAN MEDFØRE FARE FOR PASIENTER Hvem Hva plikt for helsepersonell forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Omfatter ikke opplysninger om pasienter som er helsepersonell kan alternativt ta opp risikoforhold internt via tjenestevei. Se også arbeidsmiljøloven 2-4. Arbeidsmiljøloven 2-5 gir varsleren beskyttelse mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver. 26 HVA HAR VÆRT VIKTIG FOR LEGEFORENINGEN? Trygghet for å gjøre feil. Tilsynets rolle må defineres som forebyggende/oppretting Pasientsikkerhetsperspektivet må være sentralt Styrking av systemtilnærming Tilsynssaker: forhold mellom helsepersonell/tjenesten på den ene side og tilsynet på den andre side Pasienter/pårørende skal ikke være part 27 9
1 AV 4 LEGER OPPLEVER Å BLI GRANSKET AV HELSETILSYNET LOKALT Sakene varierer i innhold. De fleste saker ender med at det ikke er påvist kritikkverdige forhold 28 MEDIAS ROLLE Stor oppmerksomhet om helsetjenesten Ønsker offentlighet om uønskede hendelser og feil. Fare for forhåndsdømming, jf Nordlandssykehussaken. Ble omtalt som en skandale før granskning var gjennomført. Stor belastning for alle involverte 29 LEGEFORENINGENS ROLLE Korrektiv overfor myndighetene. Høster erfaring fra enkeltsaker som benyttes Foreslår pasientsikkerhetstiltak Foreslår endringer i lovgivningen Gir bistand til leger. Legeforeningen har kontaktmøter med Helsetilsynet, Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet og flere 30 10
BISTAND FRA LEGEFORENINGEN Mottar mer enn 2000 saker. Mer enn 10 000 tel henvendelser Gir bistand til å håndtere saken. Ivareta prosessuelle rettigheter og kan bistå i utarbeidelsen av tilsvar. Bistand til å takle krisen. Avdramatiserer det å bli gransket. Egne støtteordninger Støtte fra tillitsvalgt 31 11