Arbeidsinnvandring og lønnsutvikling



Like dokumenter
Arbeidsinnvandring og lønnsstruktur:

Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns og arbeidsvilkår

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum

Arbeidsinnvandring Varig gevinst?

Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed

Johannes Idsø og Torbjørn Årethun: Intervju: Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum: Dag Flater Hwang: Vincent de Gournay Andreas H.

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet?

Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet

Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

// Notat 2 // Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge

Prestationslöner och löneskillnader norska erfarenheter

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Nytt statsstøtteregelverk og tilpassede rutiner for årsplan og regnskapsrapportering. SFI Forum 18. juni 2015 Tron Espeli

Arbeidslivet etter pensjonsreformen

Er arbeidsinnvandring bra for arbeidsmarkedet?

Påvirker regionale forhold bedrifters verdiskapning og innovasjonsevne? Jarle Aarstad Senter for nyskaping Høgskolen i Bergen

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Diskriminering av ikke-vestlige innvandrere: Noen empiriske funn. Marianne Røed og Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning

Arbeidsincentiver og yrkesaktivitet etter pensjonsreformen

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Europeisk integrasjon anno 2013: Utfordringer og muligheter. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforums høstkonferanse 2013

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Utviklingstrekk i fremtidens arbeidsmarked

INNVANDRING OG SOSIAL MOBILITET. Maria Forthun Hoen, Simen Markussen and Knut Røed The Ragnar Frisch Centre for Economic Research

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi?

Saksframlegg Vår dato

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

Prisregulering og parallellimport av legemidler

Note 39 - Investments in owner interests

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

«Er det noen forskjell, da?»

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

Note 39 - Investments in owner interests

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Klassisk ANOVA/ lineær modell

Does Information About the Pension System Affect Knowledge and Retirement Plans? Evidence From a Survey Experiment

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.

Hvor stor betydning har legen for sykefraværet?

Eksamensoppgave i SØK3514 Anvendt økonometri

Bedre bruk av arbeidskraftressursene Knut Røed

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Omstilling Muligheter og utfordringar

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

SYKEFRAVÆR «SMITTER».

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Gjør registerdata AKU overflødig?

Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres?

Hvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 ( )

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum

Fri migrasjon i EU : Hva er effekten av arbeidsinnvandring?

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Forskernes digitale nærvær og identitet

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Langsiktige utfordringer i den norske arbeidsmarkedspolitikken

Sosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB

Innvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Returmigrasjon blant innvandrere i Norge: Oppsummering 1

Flyktninger og arbeidsmarked Oddbjørn Raaum (med Bernt Bratsberg og Knut Røed) Januarkonferansen Økonomisk Institutt, UiO 18.1.

GLOBAL FUTURE > T A L E N T E R - M A N G F O L D - F O R B I L D E R

Nye innbyggere nye utfordringer

Notater. Lars Østby. Bruk av velferdsordninger blant nyankomne innvandrere fra de nye EØS-landene i /52. Notater

CURRICULUM VITAE EDUCATION WORK EXPERIENCE SOME RELEVANT POSITIONS. Pål Schøne

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

August Utarbeidet for IMDi. Næringslivsundersøkelse Finnmark

Good luck or good policy?

Frekvens Volum Intensitet

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Ot.prp. nr. 17 ( )

SUMMIT POINTE. $15.00 psf NNN 1,300-3,561 SF COMMERCIAL FOR LEASE S. 144 th St. & W. Center Rd. Omaha, Nebraska * * CERTIFIED *

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

Elektriske kjøretøy i byområder

Vedlegg 2. Regresjoner

Arbeidsmarkedsmobilitet, sysselsetting og yrkesdeltakelse etter nasjonalitet * Lasse Sigbjørn Stambøl

LITT OM ARBEID. Produktivitetskommisjonens møte 21.September Stein Reegård

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Alvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest?

INDIAN HILLS PROFESSIONAL BUILDING

Voksenopplæring hva virker? Eksempel fra ny forskning: Voksne som tar fagbrev

Institutt for økonomi og administrasjon

HIGHPOINT LOT 3. $ $15.95 psf NNN 1,780-11,943 SF COMMERCIAL FOR LEASE N 203rd St. Elkhorn, Nebraska * * CERTIFIED *

Flere i arbeid, færre på trygd? Knut Røed Fra «Modul 5», i samarbeid med Elisabeth Fevang og Simen Markussen

Eksamensoppgave i SØK3514 / 8614 Anvendt økonometri

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Hva er internasjonal økonomi?

Transkript:

Arbeidsinnvandring og lønnsutvikling Bernt Bratsberg Avslutningskonferanse for Arbeidslivsprogrammet 27. januar 2010 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Lønnseffekter av arbeidsmigrasjon Bygger på samarbeid med Oddbjørn Raaum, Immigration and Wages: Evidence from Construction Aktuelt tema i lys av EU-utvidelse, økt arbeidskraftsmobilitet og utforming av regelverk ifht personer fra utenfor EØS (jfr UDIs nedlagte statistikk) Ulike typer lønnseffekter Effekter på relative lønninger vs effekt på gjennomsnittslønn i hele samfunnet Kort og lang sikt (med evt. justeringer av realkapitalen) Vårt fokus; Direkte lønnseffekt (kort sikt) for arbeidstakere som opplever innvandring i sin del av arbeidsmarkedet.

Arbeidstillatelser 2003-2009 120 000 Nye EØS-land 100 000 "Gamle" EØS-land og land utenfor EØS 80 000 60 000 40 000 20 000 0 01.01 01.02 01.03 01.04 01.05 01.06 01.07 01.08 01.09 01.10 01.11 01.12 01.01 01.02 01.03 01.04 01.05 01.06 01.07 01.08 01.09 01.10 01.11 01.12 01.01 01.02 01.03 01.04 01.05 01.06 01.07 01.08 01.09 01.10 01.11 01.12 01.01 01.02 01.03 01.04 01.05 01.06 01.07 01.08 01.09 01.10 01.11 01.12 01.01 01.02 01.03 01.04 01.05 01.06 01.07 01.08 01.09 01.10 01.11 01.12 01.01 01.02 01.03 01.04 01.05 01.06 01.07 01.08 01.09 01.10 01.11 01.12 01.01 01.02 01.03 01.04 01.05 01.06 01.07 01.08 01.09 01.10 01.11 01.12 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 1. Antall gyldige arbeidstillatelser i Norge den første hver måned 1. januar 2003 til 1. juni 2009. Kilde:UDI

Arbeidsinnvandring betyr økt arbeidstilbud. Økonomisk teori: Økt tilbud av arbeidskraft, lønna går ned for at bedriftene skal være villige til å ansatte flere. Kompliserende: Ulik kompetanse hos arbeidskraften; noen grupper erstattes enkelt, andre ikke. Komplementariteter; En type arbeidskraft mer produktiv når bruken av en annen type øker. Institusjoner/ikke fullkommen konkurranse Lang sikt; tilpasning av realkapitalen Empirisk: Observerer ikke fall i lønninger ved stor arbeidsinnvandring. Ofte i tider med høy lønnsvekst vi opplever økning i antall arbeidsinnvandrere Effekt = forskjell i lønnsutvikling med og uten => behov for kunnskap om kontrafaktisk lønnsutvikling

Arbeidsinnvandring og lønnsutvikling Bakgrunn Metodeutfordringer Utenlandsk arbeidskraft i bygg og anlegg 1. Godt skjulte lønnseffekter av innvandring 2. Selektiv deltakelse, korrelert med arbeidsinnvandring 3. Lønnseffekter for nordmenn vs. tidligere arbeidsinnvandrere 4. Priseffekter

Metode Strategi: Sammenlikne deler av arbeidsmarkedet som opplever ulike tilbudssjokk. Sammenligning over tid. Lønnsvekst og arbeidstilbudssjokk fra innvandring over tid. Utfordringer for empirisk metode: I. Innvandrere søker og kommer inn der jobbmulighetene er gode (både tid og rom) II. Mobilitet i majoritetsbefolkningen, herunder seleksjon i strømmen ut (når innvanderne kommer inn)

Vår studie av arbeidsinnvandring og lønninger i Bygg og Anlegg a. Eksogen variasjon i innvandrerandel innen bransjer i bygg og anlegg b. Tar hensyn til og korrigerer for selektiv mobilitet blant norske bygningsarbeidere c. Ulike effekter avhengig av kompetanse? Er effektene for tidligere ankomne innvandrere sterkere? d. Priseffekter

a. Eksogen variasjon i innvandrerandel Bygg og anlegg en sektor med mange arbeidsinnvandrere Økning ujevn på tvers av bransjer/aktiviteter Eksempler Snekkere og malere vs. Elektrikere og rørleggerer Nasjonal sertifisering/autorisasjon/sertifikater: Elektrikere; Godkjenning DSB Anlegg: Sertifikater anleggsmaskiner Rørlegger: Bransjestandarder? Nøkkelantakelser: Tidsvariasjon i etterspørsel lik for alle bransjer/aktiviteter Ulike formelle krav til kompetanse/dokumentasjon medfører tidsutvikling i innvandrerandel som varierer mellom bransjer

0.005.01.015 Average annual change in immigrant share 1998-2005 Forhåndsvisning: hovedideen Glass Road Site prep Rental Electr Sheet Roof Install Carpent Plumb Gen/frame Other prep Bridge/tunnel Paint Floor 0.1.2 Immigrant employment share 1998 Other compl Immigrant employment share in 1998 and average annual change over sample period Note: Scatter points are weighted by native employment

Forhåndsvisning: hovedresultatet Annual change native log wage.02.03.04.05 Installation Road Electrical Preparation Bridge/tunnel Plumbing Framing Rentals Other spec Sheet metal Glass Flooring Painting Other bldg compl Roofing Carpenter 0.005.01.015 Annual change immigrant share Drop leavers, new weights Within-activity annual change in immigration and native wage

1998-2005 Data Lønns- og trekkoppgaver, arbeidstakerregisteret Uttrekk av samtlige lønnstakere, inklusiv personer med D-nummer, i (fastlands) bedrifter i bygg og anlegg (2-siffer NACE kode 45 ) Beholder record for hovedjobb (basert på heltid, ansettelsesperiode, lønn) Individobservasjoner på årsbasis (ca 175.000 norske lønnstakere per år) Fra detaljert NACE kode, definere 16 delbransjer innen bygg og anlegg Beregne innvandrerandel innen delbransje (s) pr år (t); p st = M st /(M st +N st )

Immigrants (1000s) Natives (10,000s) 14 16 18 20 22 Immigrants Natives Percent Imm 8 9 10 11 Percent Immigrants 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Year Native and immigrant construction employment, 1998-2005

Empirisk analyse - Mål på lønnseffekt av innvandring fra - regresjon av ln(daglønn) på innvandrerandel i bransje, kontroll for individkjennetegn, bransje, observasjonsår og individ fast effekt 1 ln w ln ' x u 1 p st ist it s t i ist d ln dp w st ist 1 p st - Lønnssampel: Heltidsansatte, alder 18-66 - Balansert panel: valid lønnsobservasjon i samtlige år, samme bransje - Avgang: Ikke ansatt i bygg og anlegg i 2005, ute minst 4 år - Tilgang: Ikke ansatt i bygg og anlegg i 1998-2001, nykommere fra 2002

Regresjonsanalyse Table 1: Impact of immigration on the native log wage (1) (2) Coefficient of ln(1+m/n) -.103 -.724 (.162) (.202) Observations 918,082 918,082 Individuals 217,151 Fixed individual effects? No Yes Comment Full sample Note: Standard errors are reported in parentheses and are clustered within activity-by-year observations. Sample in columns (3) and (4) is restricted to individuals who are included in the wage sample all eight years and who remain employed in the same activity all eight years. Regressions control for age (third order polynomial), years of schooling, gender, activity, and year of observation.

ˆ.724 - Hva betyr? Regresjonsanalyse ˆ.724, p.1 d ln w/ dp.8 - Innvandrerandelen øker med ett prosentpoeng medfører 0,8 prosent lavere lønn d ln w/ d ln M.07 - Utenlandsk arbeidsstyrke øker med 10 prosent medfører 0,7 prosent lavere lønn

Regresjonsanalyse Table 1: Impact of immigration on the native log wage (1) (2) (3) (4) (5) (6) Coefficient of ln(1+m/n) -.103 -.724 -.554 -.570 (.162) (.202) (.175) (.183) Observations 918,082 918,082 296,152 296,152 Individuals 217,151 37,019 Fixed individual effects? Comment No Yes No Yes Full sample Balanced panel Same activity Note: Standard errors are reported in parentheses and are clustered within activity-by-year observations. Sample in columns (3) and (4) is restricted to individuals who are included in the wage sample all eight years and who remain employed in the same activity all eight years. Regressions control for age (third order polynomial), years of schooling, gender, activity, and year of observation.

Regresjonsanalyse Table 1: Impact of immigration on the native log wage (1) (2) (3) (4) (5) (6) Coefficient of ln(1+m/n) -.103 -.724 -.554 -.570 -.032 -.569 (.162) (.202) (.175) (.183) (.175) (.180) Observations 918,082 918,082 296,152 296,152 843,567 840,747 Individuals 217,151 37,019 Fixed individual effects? Comment No Yes No Yes No No Full sample Balanced panel Same activity Drop entrants Drop leavers Note: Standard errors are reported in parentheses and are clustered within activity-by-year observations. Sample in columns (3) and (4) is restricted to individuals who are included in the wage sample all eight years and who remain employed in the same activity all eight years. Regressions control for age (third order polynomial), years of schooling, gender, activity, and year of observation.

Betydningen av selektiv avgang Install Full sample Drop leavers Annual change in native log wage.02.03.04.05.06 Road Site prep Gen/frame Rental Other Bridge/tunnel Sheet prep Plumb Electr Glass Floor Roof Paint Other compl Install Road Carpent Electr Site prep Plumb Bridge/tunnel Gen/frame Rental Other prep Sheet Glass Floor Paint Other compl Roof 0.005.01.015 0.005.01.015 Annual change in immigrant share Carpent Within-activity annual change in immigration and native wage

Selektiv avgang hvem er det som forlater næringen? Fokus på166.000 lønnstakere som er med i sampel før 2001 (og i live/ikke fylt 67 i 2005) 45.000 personer ikke ansatt i bygg og anlegg i 2005 (27%) Status i 2005: Trygd (36%); ny jobb i annen næring (50%); annet (14%) Analyse: Finner at særlig overgang til trygd er relatert til innvandrerandel i bransje

Lønnseffekter for innvandrere (substitusjon) 1. Hva med effekter på innvandrerlønninger (dem som kom før)? Teori: Større effekt for innvandrere enn for nordmenn, med mindre norsk og utenlandsk arbeidskraft er perfekte substitutter 2. Er effekten lik for ulike typer arbeidkraft? Her, skille arbeidskraft etter utdanningsnivå; lav, middels, høy

Lønnseffekter for nordmenn og innvandrere etter utdanning Natives Immigrants Percent of sample Wage Effect Percent of sample Wage Effect Low educ 30.9-1.053 43.3 -.909 (.170) (.248) Medium educ (completed secondary/ 48.8 -.639 35.9 -.714 vocational schooling) (.168) (.319) High educ 20.3 -.310 20.8 -.776 (.201) (.370)

Arbeidsmigrasjon og priser Gir lønnsdempende effekt utslag i lavere priser? 2 effekter på lønnskostnader: Effekt på lønn for arbeidskraft allerede i næringen Nyankomne arbeidsmigranter med lavere lønn SSBs byggekostnadsindeks, dissaggregert indeks samsvarer noenlunde med vår bransjeklassifisering

Electric Annual change in log price.02.03.04.05.06 Plumbing Road Site prep General/frame Concrete/other Painting 0.005.01.015 Annual change in immigrant employment share Carpenter Average change in immigrant share (1998-2005) and log cost index (1999-2006) by activity

Konklusjoner Betydelig negativ lønnseffekt av arbeidsinnvandring for norske arbeidstakere i bygg og anlegg. Ett prosentpoeng økning i andelen innvandrere fører til reduksjon i lønnsnivå på 0,8 prosent. Paneldata viktig! Lønnseffekten lett maskert av samtidig selektiv mobilitet/avgang blant arbeidstakere med norsk bakgrunn; 36% av dem som forlater næringen (før 2001 ) er på trygd i 2005 Jo høyere innvandrerandel, jo høyere andel på trygd. MEN; vi vet ikke om innvandrerne har dyttet norske arbeidstakere ut, eller om innvandrerne har fått innpass fordi andre har forlatt næringen (av andre grunner).

Konklusjoner forts. Effektene er ulike på tvers av grupper Lønnseffekter størst for arbeidstakere med kort eller mellomlang utdanning. Lønninger for norske ansatte med høyere utdanning er mindre påvirket Lønnseffekter for tidligere ankomne innvandrere like sterke som for norske arbeidstakere. Unntak; også høyt utdannede innvandrere opplever fall i lønnsnivå pga innvandring. Tolkning: Innvandrere og norske arbeidstakere kan erstatte hverandre ( perfekte substitutter ), med unntak for høyt utdannede.

Konklusjoner forts. Priseffekter: Utenlandsk arbeidskraft bidrar til lavere byggekostnader og priser i byggsektoren Forbrukerne har åpenbart fordeler av arbeidsinnvandring, noe som lett blir oversett i studier av lønnseffekter.

Slutt